Skogen

For nte gang treffer knyttneven min den ru barken på treet. Jeg har mistet tellingen. Hver gang den treffer svir det litt mer, under den tynne hansken begynner knokene å hovne opp. De er sikkert røde, huden er muligens slitt av.  

Det gjør vondt, herlig vondt.Sånn vondt at jeg ikke kjenner det i hodet. Det er bare hånden som betyr noe, mot treet. Igjen.

Jeg presser begge knyttnevene mot stammen, lar pannen hvile over dem, står slik og tenker. Eller kanskje ikke, jeg vil ikke tenke. Jeg vil ha det stille. Fokusere på at knyttneven gjør vondt. Barken mot pannen. Jeg vil slå enda en gang, bytte hånd for venstrehånden dunker i takt med hjerteslagene mine. Den høyre er fin, den høyre tåler mer juling.

Men jeg orker ikke bevege meg mer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s