Stress – Det perifere nervesystem

Det er mye å skrive om stress og hvordan det påvirker helsa, så det kommer sikkert flere poster.

Vi har to nervesystemer i kroppen, det sentrale som er hjernen og ryggmargen, og det perifere som er hjerne- og ryggmargsnerver. Disse er igjen delt i to, i det somatiske og det autonome nervesystem. Det somatiske er det “viljestyrte” mens det autonome er reaksjoner vi ikke styrer.

Det perifere nervesystemet er delt i to autonome deler, det sympatiske og det parasympatiske.

Det autonome perifere nervesystem.

Vår respons på stress er fra det sympatiske nervesystemet, fight or flight. Enten så slåss vi for å løse problemet, eller så løper vi det vi er god for så problemet er langt bak oss. Done deal, ikke mer å tenke på. For å hjelpe oss med dette må kroppen klargjøre seg;

  • Pulsen øker
  • Fordøyelsen nedprioriteres
  • Adrenalin produeres
  • Urinblæren slapper av > vi må på do
  • Redusert blodtilførsel til kjønnsorganene

Uviktige funksjoner blir altså nedprioritert, så kroppen kan fokusere på å redde seg selv. Blodet går til musklene og blir ikke “kastet bort” på fordøyelse og kjønnsorganer. Urinblæra slapper av så vi må på do, urolig mage og diare er heller ikke uvanlig. Dette kan redde oss i en livstruende situasjon, men i dagens samfunn er det ikke disse livstruende situasjonene, som “enkelt” løses ved at vi vinner (eller taper) ovenfor en trussel, eller vi flykter og kommer unna.

Etter krisen er over, tar det parasympatiske nervesystemet over, og roer ned kroppen. Tilbake til tilstanden før krisen, tilbake til ro. Men dette skjer jo bare om kroppen mener krisen er over. I dag er det mye som kan skape en kronisk stressrespons, da vil aldri det parasympatiske nervesystemet få gjort jobben sin. Vi er ikke skapt for å være under stress i lengre perioder av gangen, kroppen tåler ikke belastningen (det er en belastning). Kanskje ikke så rart at stress kan være en utløsende faktor for flere sykdommer og episoder.

Stress og fordøyelse
Så vi vet at aktivering av det sympatiske nervesystemet nedprioriterer fordøyelsen, men er dette så viktig? Selvfølgelig. Mindre blod går til musklene i fordøyelsestrakten, og mindre fordøyelsesenzymer blir produsert. Disse enzymene bryter maten fra magesekken ned til næringsstoffene som, når de er brutt ned, kan føres inn i blodet og videre dit kroppen trenger dem. Med færre enzymer, blir maten dårligere fordøyd. Om disse ikke-helt-nedbrutte partiklene kommer ut i blodbanen (som skjer) fører det til inflammasjon. I tillegg skaper det grobunn for dårlige tarmbakterier, som sliter på tarmen. Som skaper en inflammasjon, som øker kroppens stressrespons, som forverrer fordøyelsen. En evig runddans, hva som kom først er kanskje ikke så viktig når man står i det. Da er det bare å løse det. For inflammasjon som starter i tarmen sprer seg til resten av kroppen, da alt henger sammen. Cytokinene som produseres som respons på inflammasjon, går til hjernen og skaper kaos.

Ved økt stress går det mindre informasjon mellom vagusnerven og hjernen, vagusnerven går til alle våre indre organer. Ikke rart den er kalt ‘Den vandrende nerve’. Særlig går dette utover tarmen, som skrevet tidligere for vagusnerven 80% av sin informasjon fra tarmen. Igjen blir det en vond sirkel hvor mindre informasjon går fra tarmen og til vagusnerven og videre derifra.

Advertisements

7 thoughts on “Stress – Det perifere nervesystem

  1. Veldig interessant blog! Er ikke begeistret for medisiner, men her er det sikkert bedre råd enn “pusheren” på legekontoret kan tilby. Jeg opplever en del kaos både her og der, og kroppen sliter nok med informasjonsstrømmen for tiden. Tror jeg sliter med en forhistorisk “dial up connection” i en fiberoptisk verden. Det gjelder både hodet og tarmene. Virker ikke som noen av delene er en prioritert oppgave for nervesystemet. Det opplever jeg som et veldig usympatisk system. Gleder meg til sommeren. Håper det blir en rolig, avslappende sesong.

  2. Pingback: Stress – For hele kroppen? « En samling

  3. Pingback: Stresset hjerne – Sykt menneske | En samling

  4. Pingback: Stress og hjernens utvikling |

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s