Stress – For hele kroppen?

Når vi blir stresset reagerer kroppen lynraskt, det periferie sympatiske nervesystemet settes i gang og kroppen går i fight-or-flight modus. Det overordnede systemet for dette er noe som blir kalt HPA-aksen. HPA står for hypothalamus – pituitary – adrenal, på norsk hypotalamus – hypofysen – binyrene. HPA aksen styrer ikke bare nervesystemet, men er også ansvarlig for regulering av humøret, seksualitet, fordøyelse og energibalansen. Med andre ord, store deler av organismen kalt menneske.

Hvordan disse tre organene kan styre så mye;
Hypotalamus styrer både kroppens autonome nervesystem og kroppens hormonsystem, hypofysen er en kjertel som henger under hypotalamus og som styrer resten av det endokrine systemet (som består av alle hormonproduserende vev og kjertler som skjoldbruskjertelen, bukspyttkjertelen og kjønnskjertlene), til sist er det binyrene, som produserer hormoner (og derfor er en del av det endokrine systemet og blir overstyrt av hypofysen, som styres av hypotalamus).

Stressutløser > Hypotalamus > Hypofysen > Binyrene > Hypotalamus > Hypofysen > Binyrene > Hypotalamus
En evig runddans.

Det hele er, på overflaten i alle fall, ganske enkelt. Som respons på stress sender hypotalamus et signal til hypofysen, som sender et signal til binyrene, som begynner å produsere sine hormoner, som stimulerer hypotalamus og hypofysen igjen. Stressresponsen i kroppen kan opprettholdes av seg selv, selv etter den utløsende faktoren kanskje er borte. Det er her det kanskje kan bli litt vanskeligere, det er nemlig ikke så enkelt at en stressutløser bare er “borte”. Kanskje var det aldri en hendelse til å begynne med, i alle fall ikke en av de hendelsene som gjorde at systemet ble utviklet i løpet av menneskets evolusjon. Dette systemet skulle jo helst redde oss fra potensielt livsfarlige situasjoner, akutt stressede situasjoner som ville løse seg forholdsvis raskt. Ikke dagens stressede hverdag.

En av tankefellene ved flere psykiske sykdommer er å, til stadighet, tenke over problemene sine igjen og igjen. Å uroe seg over noe som har skjedd, eller noe som kommer til å skje. Det er slett ikke bare psykisk syke som gjør dette, men igjen, denne bloggen skal i hovedsak se på hvilke systemer i kroppen som fremprovoserer psykisk sykdom. Disse tankene alene er nok til å øke stressnivået i kroppen og dermed stimulere HPA aksen. Stimulans av HPA aksen vil påvirke fordøyelsen negativt, lik en dårlig fordøyelse vil legge kroppen under press (næringsmangel, inflammasjon). Derfor er det viktig å rette på kostholdet for å gi kroppen en sjanse til å helbrede seg selv. Les mer om kosthold her.

Litt mer in-depth, så fungerer det slik;
Hypotalamus blir stimulert (en hendelse, negative tanker), og sender et signal CRH (corticotropin releasing hormone) ned til hypofysen. Hypofysen svarer ved å utskille ACTH (adrenacorticotropic hormone) som er et aktiveringshormon for binyrene (adrenals). Binyrene skiller da ut sine hormoner, som kortisol og adrenalin. Kortisol vil da stimulere både hypotalamus og hypofysen, kortisol er “stresshormonet”. Adrenalin er “fight or flight” hormonet og er det som øker pulsen, senker fordøyelsen osv..

Adrenalin henger faktisk sammen med dopamin, da det er dopamin kroppen danner adrenalin fra. Prosessen er slik:
Tyrosin > DOPA >Dopamin >Noradrenalin > Adrenalin

Men sammenhengen mellom dopamin og stress er for senere.

Hva som påvirkes av de forskjellige delene av HPA;
Først er det hypotalamus. Hypotalamus tar imot en mengde signaler, og sender dem videre så resten av kroppen reagerer. Hypotalamus opprettholder kroppens homeostase, som betyr noe sånt som “likevekt”. Med det menes at hypotalamus, ved å sørge for stimuli til de rette organer, regulerer følgende systemer;

  • Kretsløpet
  • Kroppstemperatur
  • pH verdiene
  • Vannbalansen
  • Hormonproduksjon
  • Søvnrytme

Hypotalamus og hypofysen er de to styrende kjertlene for kroppens hormonproduksjon. Hypofysen er en kjertel på størrelse med en ert som befinner under hypotalamus, de to kjertlene er bundet sammen av et nettverk av nerver og deler blodårer. Den er delt i to deler, kalt “den fremre lappen” og baklappen. Baklappen til hypofysen utskiller to hormoner, begge produsert i hypotalamus og sendt dit for lagring før bruk;

  • ADH (Anti Diuretic Hormone, på norsk: Antidiuretisk hormon) – Dette hormonet styrer kroppens salt-og-væskebalanse, ved å kontrollere nyrenes evne til å holde på, eller gi slipp på, vann. 
  • OT (Oxytocin) – Oxytocin stimulerer fødselsveene og melkeproduksjon hos kvinner. Og er også hormonet som gjør oss forelsket, og kan styre hvor tette bånd vi knytter med andre.

Den fremre lappen derimot produserer flere hormoner selv, som stimulerer andre kjertler til å produsere sine hormoner;

  • TSH (Thyreoideastimulerende hormon) – Stimulerer skjoldbruskkjertelen, som styrer stoffskiftet vårt. Som igjen spiller inn på metabolismen, som er cellenes energibruk.
  • FSH (Follikelstimulerende hormon) – Stimulerer follikelutviklingen hos kvinner (i eggstokkene) og menn (spermier).
  • LH (Luteinisernede hormon) – Stimulerer kjønnshormoner, testosteron hos menn og østrogen hos kvinner.
  • ACTH (adrenacorticotrophic hormone) – Stimulerer binyrene til å produsere sine hormoner.
  • GH (Somatotropin) – Dette er et av kroppens veksthormon som stimulerer til vekst i hele kroppen.

Som du ser er det mer til hypofysen enn bare stimulering av binyrene. Men binyrene spiller en rolle når det kommer til stress, da binyrene produserer to av kroppens stresshormoner. Både kortisol og adrenalin produseres i binyrene. Kortisol i blodbanen gir et signal til hypotalamus at kroppen er stresset og at det derfor er hensiktsmessig å sette den i stressmodus. Som fører til produksjon av mer kortisol i binyrene. Slik er ringen sluttet.

Dette er en finjustert mekanikk som kroppen opprettholder. Hormonene påvirker hele kroppen og spiller inn på alle prosesser, de er livsviktige. Stress er en påvirkning på hele systemet, og det å stresse ned og la kroppen rejustere seg selv er alfa og omega for god helse.

Ved hjelp av riktig kosthold, søvn, trening og andre aktiviteter som fremmer en tilstand av ro kan kroppen finne igjen balansen, som vil øke toleransen for stress ved at kroppen ikke lenger slåss mot “seg selv” (inflammert pga. kosthold, f.eks.), men kun trenger å reagere på ytre stressfaktorer.

Kilder:

Store Norske Leksikon

http://www.yourhormones.info/

Advertisements

4 thoughts on “Stress – For hele kroppen?

  1. Pingback: Stress – Sløver hjernen « En samling

  2. Pingback: Barnets stress, den voksnes sykdom? | En samling

  3. Pingback: Stresset hjerne – Sykt menneske | En samling

  4. Pingback: Mer om arv og miljø | En samling

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s