Hvordan steinalderkost bedrer psykisk helse – Næringsrikt

Det fine med paleo/steinalder er at fokuset ikke ligger på hvor mange kalorier du skal ha i deg hver dag, men på å få i seg ren og næringsrik mat. Mat som kroppen kan ta seg nytte av og bruke på en fornuftig og hensiktsmessig måte.

For at kroppen skal kunne nyttegjøre seg av maten vi spiser er det viktig at tarmen er ved god helse. For det er i tarmen det viktige opptaket av maten skjer, ved hjelp av tarmtotter som dekker innsiden av tynntarmen blir næringsstoffene tatt opp i blodet og ført dit de skal. Det er viktig å holde tarmen ved god helse så den kan utføre jobben sin. Et steinalderkosthold eliminerer flere matvarer som skader tarmen, disse matvarene inneholder proteiner som er vanskelige å bryte ned (fordøye) og de skaper en del problemer. Noen av disse proteinene er gluten (korn), kasein (melkeprotein), lektin (finnes i korn, bønner/linser, nøtter, frø), et “standard” paleo kosthold er å kutte ut korn, melk og bønner/linser, og samtidig begrense inntaket av frø og nøtter.

I tillegg er det viktig å spise mat som inneholder mye vitaminer, av den sorten som kroppen lett tar til seg. Lever og eggeplommer er to av de beste kildene vi har til de fleste vitaminer, bortsett fra vitamin C og D. Kraft kokt på oksehaler og/eller kraftbein/margbein, eller kokt på kylling eller fiskebein, er legende for tarmen og inneholder viktige aminosyrer som er bra for helsa, i tillegg til lettopptakelige mineraler. Grønnsaker i alle farger inneholder vitaminer og mineraler, men er litt vanskeligere å fordøye enn kraft og lever/eggeplommer. Dette betyr ikke at grønnsaker er negative på noen måte, bare at de ikke trenger å være eneste kilde til vitaminer og mineraler.

Kjøtt fra fe/fugl/fisk/får inneholder viktige proteiner (aminosyrer) som trengs i dannelsen av nevrotransmitterne i hjernen. Det er viktig å ha nok av disse aminosyrene, samt B-vitaminer og sink/magnesium/jern/C-vitamin for å danne nok signalstoff i hjernen. Selv følger jeg retningslinjene for dem som trener styrke (som jeg også gjør) og ligger opp mot 2g protein pr kilo kroppsvekt.

B-vitaminer finnes i fullt monn i eggeplommer, lever, kjøtt og grønnsaker. Det samme gjør flere sporstoffer, som magnesium/sink/jern/kalsium. Det er ingen grunn til å spise fullkorn for å få i seg disse viktige vitaminene!

Skallet på kornet (hvor mye skall bestemmer hvor grovt melet er, jo grovere jo mer skall) inneholder fytinsyre. Fytinsyre binder seg til magnesium/sink/jern/kalsium og hindrer kroppen å ta det til seg. Slik kan man jo lure på, hvor mye næring får vi egentlig i oss av fullkorn? Nok? Kanskje for en som ikke sliter psykisk (eller fysisk, for den del), men å miste noen av disse stoffene kan ha dårlig effekt på psyken! Derfor kan det være et viktig grep i behandling av psykdom å legge om kostholdet.

Magnesiummangel – Depresjon, angst, uro
Sinkmangel – Depresjon, angst, virkelighetsforstyrrelse
Kalsiummangel – Angst

Fytinsyre finnes også i skallet på frø og nøtter, dette er matvarer som burde begrenses (om ikke kuttes helt, spesielt i begynnelsen).

En annen ting er fett, steinalder begrenser inntaket av skadelig omega6, ved å utelukke margarin og andre vegetabilske oljer som er svært raffinerte, enda en grunn til at frø og nøtter burde begrenses (omega6 innhold). Det er vitaminer som er såkalt fettløselige, de trenger nok fett for at kroppen skal kunne bruke dem. Disse vitaminene er A, D, E og K. Animalsk fett er ikke farlig, forklaringen på Mark’s Daily Apple er bedre enn det jeg kunne skrevet på lite plass. Personlig syns jeg det er lettest å tenke slik: Ville vi utviklet oss til å spise og livnære oss på noe som ville fått oss til å falle død om? (vi har tross alt vært jegere, en gang i tiden) Hvorfor det skal være så stor frykt for noe som er naturlig (fett på dyr som er blir priset høyt lenge), mens kjemiske produkter som margarin er godtatt som trygt.

En god stekeolje er kokosolje. Andefett/baconfett kan samles etter steking og brukes igjen. Disse tre tåler høy varme, noe f.eks. olivenolje ikke gjør (olivenolje er også høy i omega6).

Å starte med basic paleo (å kutte ut korn, meieriprodukter og bønner/linser) er et fint sted å starte, om bedring ikke ses etter to uker kan det være nødvendig med mer diettweaking – jeg har vært innom det før.

Jeg har sikkert glemt noe nå – det er litt stress her etter famileøkning. Det har kommet en valp i hus 😀

Advertisements

Å mestre stress

Nå har jeg skrevet en del om hva stress gjør med oss, jeg har ikke gått gjennom alt (for joda, det er mer), men det kunne være greit å skrive litt om stressmestring også. Dette er et work in progress for min del, da stress fremdeles kan få overtaket over meg med alle de følger det har (mitt vedkommende: tankekjør, uro, irritasjon, negativ innstilling til alt og alle, håpløshet, kort lunte, suicidal).

Dette er min liste, hvilke strategier som funker for deg må du finne ut. Ikke alle har like god effekt, ikke alle virker i en gitt setting, og noen ganger er det bare å forebygge så best man kan og tørke opp når begeret har runnet over.

Søvn
Søvn er viktig. Som i, utrolig viktig. Åtte-ni timer. Hvile er viktig for kroppens funksjoner, og selvfølgelig hjernen. Restitusjon. Søvn hjelper til med å opprettholde riktig balanse av hormoner i kroppen.

Musikk
Musikk har to funksjoner: Det gir en mulighet til å flytte fokus fra situasjon x til å bare lytte (kan være vanskelig), og det treffer hva det enn er som spinner rundt inne i hodet og roer det ned. For meg er det forskjellige sanger til forskjellige tankekjør, sinnsstemninger eller hvilken situasjon jeg er i som krever bakgrunnsstøy.

Favorittsangen når stemningen er lav, er ikke den samme som når jeg er høy. Da kan sangen ha forandret innhold og mening og i stedet for å roe ned er den irriterende plagsom. Siden jeg neppe er et eget tilfelle vil jeg påstå at hvilke toner/melodier/tekster som virker for den enkelte er høyst individuelt.

Aktivitet
Fysisk aktivitet gir et utløp for stress, og dermed reduseres stressfølelsen. MEN, og det er et men her, tung fysisk aktivitet i en periode med mye stress kan gjøre vondt verre. Forklaringen for dette er at fysisk belastning er nettopp det, en belastning, lik stress er en belastning på kroppens system. Så i de verste periodene, i stedet for å slite seg ut fysiskt kanskje ta en rask gåtur? Det gir mindre belastning men frigjør allikevel gode hormoner som kan forbedre og lette sinnet.

Sosialt samvær
Det er et hormon som frigjøres når mennesker er i kontakt med hverandre, oxytocin. Dette gjør at vi føler oss bedre, i alle fall i teorien. Jeg er litt usikker på om det virker like bra for dem av oss som ikke er så glad i andre mennesker tett på, men det er noe jeg vil finne ut.

Gladnyheten er at oxytocin også stimuleres av kontakt med dyr, så hunder, katter, hester, marsvin for alt jeg vet (hvorfor ikke, alle dyr har jo en beroliggende effekt på dem som liker dem) kan være gode følgesvenner 🙂

Kosthold
Og selvfølgelig, kosthold. Spesielt vil magnesium være viktig i perioder med stress – fordi stress får kroppen til å skille ut magnesium. Også er det viktig å passe på å få i seg nok omega3, lite omega 6 og flere antioksidanter.

Da er det selvfølgelig fornuftig å følge et steinalderkosthold som øker opptak av magnesium, kutter omega6 og inneholder plenty antioksidanter. Start med å kutte kornprodukter (brød/pasta/kornblandinger++), meieriprodukter, bønner/linser. Vær forsiktig med korn og frø, og spis fet fisk og kjøtt, samt mye grønnsaker.