Tungmetall – hjernen og kroppen

Autisme, ADHD, depresjon, (paranoid) schizofreni. Alle disse tilstandene har, i varierende grad, et skjevt kobber/sink forhold*. Kobber er et tungmetall, som i for store konsentrasjoner er skadelig for oss (5). Dette gjelder forøvrig flere tungmetaller, som kvikksølv.

Schizofreni
Hos paranoid schizofrene er det målt høye nivåer av kobber (1,2, 3, Walsh Institute). Dette fører til økt oksidativt stress i hjernen, fordi høye nivåer av kobber vanligvis betyr lave nivåer av sink. Mineralet sink er en viktig del av forsvaret vårt mot de frie radikalene som dannes av oksidativt stress. Når det oksidative stresset er høyt, påvirkes signalstoffet dopamin (4), som gjør at oksidative stress spiller en rolle i Dopamin/psykose hypotesen:

The dopamine hypothesis of schizophrenia or the dopamine hypothesis of psychosis is a theory that argues that the unusual behaviour and experiences associated with schizophrenia (sometimes extended to psychosis in general) can be fully or largely explained by changes in dopamine function in the brain. -ScienceDaily

Husk at dopamin finnes i den delen av hjernen som styrer virkelighetsoppfatningen. Et lavt nivå av sink vil også senke nivået av dopamin som syntetiseres i hjernen, da sink er en viktig bestanddel i denne prosessen.

Autisme/Aspergers
Innenfor autismespekteret er det funnet for høye nivåer av kobber, kvikksølv, aluminimum (8), disse fører til skade på nervecellene i hjernen. Høyere nivå av tungmetall ga verre sykdomsbilde (8). To ting som er forbundet med autismespekteret, som regulerer/reguleres av kobber er inflammasjon og oksidativt stress (7). Autisme-barn viser også lave verdier av andre viktige mineraler som sink, jern og magnesium (6). Barn som ble behandlet med sink og B6 viste en bedring av symptomer som øyekontakt, fokus, anfall, hyperaktivitet og lyd-sensitivtet (6), dette gjaldt autisme og ikke aspergers.

ADHD
Ved ADHD er det vist lavt sinknivå, og hos noen et forhøyet kobbernivå*. Forhøyet kobber er koblet til hyperkativitet. I sin bok, Nutritient Power, skriver William J. Walsh, på side 124:

A total of 75.4% of test subjects exhibited elevated serum copper and depressed plasma zinc. Behaviorial disorders associated with this imbalance include episodic rage disorder, attention-deficit disorder, and hyperactivity.

Videre skriver han om tungmetall:

Elevated levels of lead, cadmium, or other toxic metals were exhibited by 17.9% of the BD (behavior disorder) persons. Toxic metal overlads have been associated with behavioral disorders and academic underachievement.

Et kosthold for/mot ADHD ville være å kutte ut korn og meierivarer, for å senke inflammasjon i kroppen samt øke næringsopptak av blant annet sink. Samtidig trengs det antioksidanter for å hjelpe kroppen å skille ut tungmetallet.

Depresjon 
Et lavt sinknivå vil føre til et skjevt kobber/sink forhold, lavt sinknivå er forbundet med et lavt stemningsleie (1). Sink er nødvendig for å syntetisere serotonin, et signalstoff som er viktig for humøret. I tillegg er det disse frie radikalene, da, som gir økt oksidativt stress. Høyt oksidativt stress og inflammasjon er sett hos depressive pasienter (10) gir økt selvmordsfare (9, 11). Dette påvirker glutamat-nivået i hjernen, og glutamat er, lik som kobber, skadelig i store doser.

Så hva kan man gjøre med alt dette? En ting er jo å sørge for at kroppen har mulighet til å ta til seg nok sink. Et viktig steg på veien vil være å begrense inntaket av fytinsyre, en høyst reaktiv syre som binder seg til sink og hindrer kroppen i å ta det til seg (12). Fytinsyre finnes i alt av korn, frø, nøtter og bønner/linser, og i skallet på ris. Å få kobber/sinknivået på rett kjøl vil senke oksidativt stress og lar kroppen syntetisere de signalstoffene den trenger i hjernen, som serotonin og dopamin. Noe annet som skjer når en kutter ut flere av disse råvarene er at inflammasjon i kroppen senkes, og dermed vil det oksidative stress synke enda mer. andre råvarer som fører til inflammasjon er meierivarer. En annen viktig ting å tenke på er å få i seg nok antioksidanter, så kroppen kan skille ut tungmetallene lettere.

Leveren
Det organet i kroppen som skal filtrere bort tungmetaller og annet rusk er leveren, men om leveren ikke fungerer 100% samles heller disse stoffene seg og blir værende i kroppen, i stedet for å bli skilt ut. Det er derfor viktig å ta hensyn til leveren (det har alle godt av, forsåvidt). Et kosthold bestående av korn, meierivarer og lett-produkter, margarin og andre omega-6-kilder som fører til økt inflammasjon, stjeler næring som både hjernen og leveren trenger. Spis naturlig mat; Kjøtt fra fe, fugl, fisk, får og grønnsaker!

Leveren har to “faser” den bruker til å bearbeide det som filtreres gjennom den, fase 1 og fase 2. Dette bildet viser en grei liste på hvilke næringsstoffer som trengs i de to fasene for at de skal fungere:

fra butternutrition

Folsyre, b-vitaminer, A-vitamin, antioksidanter (C & E -vitamin, og en som ikke står på listen selv: glutation), kalsium. Det kan kanskje virke litt vanskelig dette, men mange av stoffene finner du i samme matvare. Jeg vil egentlig anbefale dem som tåler det å spise (økologiske) egg 🙂 Med plommen, det er viktig. Det er i plommen alt det gode og viktige sitter. Tåler du ikke egg, spiser du lever. Det er et kinesisk ordtak som sier ‘Spis det du vil lege‘, så er det leveren du sliter med, spis lever! Det er veldig næringsrikt og godt. Kjøtt er rikt på B-vitaminer. Og så er det selvfølgelig kjøttkraft, så kroppen får tilgang på glutation.

Fase 1 bryter ned avfallsstoffene (div. miljøgifter, medisiner, alkohol o.l.), men om fase 2 ikke kan starte (næringsmangel) vil disse stoffene lagres i kroppen, i stedet for å bli skilt ut som de skal. Det blir som en flaskehals, mer og mer press på fase 1, men bare en liten del kommer over i fase 2. Om det pågår lenge blir det vanskeligere for leveren å fungere. Leveren bestemmer til en viss grad energinivået til kroppen, så en dårlig fungerende lever vil gjøre at du føler deg slapp, utmattet og energiløs.

Et kosthold basert på steinalderdietten løser mange av disse problemene, helt uten at det er vanskelig eller krever sære matvarer 🙂

*Det er forskjellige grupper på hver av disse lidelsene, noen har helt greie kobber/sink forhold, men kanskje ikke B6? For mye/lite metylering, eller noe annet. Walsh Institute skriver på sine hjemmesider litt om forskjellige næringsmangler innenfor de forskjellige tilstandene (de har seks undergrupper på depresjon f.eks., hvor forhøyet kobbernivå er en av dem), så dette er ikke en cure-all greie, men noe hver og en kunne fått sjekket ut og fått behandling ut i fra!

Copper and zinc levels in hair of both schizophrenic and depressed patients.
2 Zinc, manganese, calcium, copper and cadmium level in scalp hair samples of schizophrenic patients.
3 Plasma manganese, selenium, copper and iron concentrations in patients with schizophrenia.
4 Complexity of dopamine metabolism.
Role of copper in human neurological disorders.
6 The role of zinc and copper in autism spectrum disorders.
7 A review of research trends in physiological abnormalities in autism spectrum disorders: immune dysregulation, inflammation, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and envirnmental toxicant exposures.
8 Toxic Metals and Essential Elements in Hair and Severity of Symptoms among Children with Autism.
9 Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts.
10 CRP, IL-6 and depression: A systematic review and meta-analysis of longitudal studies.
11 Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality.
12 Adaption in human zinc absorption as influenced by dietary zinc and bioavailability.

Advertisements

Still on the same page

Jeg føler at jeg burde skrive mer her nå, det har vært lite oppdateringer og det er mye, mye igjen av temaet. Kobber/sink balanse er noe jeg tenker mye på for tiden, og noe jeg ønsker å skrive om, men hjernen funker ikke helt slik den skal. Så er det metylering, særlig i forhold til psykoser er dette interessant. Ja, og energinivåer. Leveren spiller en stor rolle i det hele, og den igjen påvirker kobber/sink balansen.

Jeg var egentlig ganske irritert – igjen – over at jeg ikke kommer meg fort nok, men igjen innså jeg at jeg har gått gjennom noe uten å bli deprimert. Jeg knakk sammen og en mengde frustrasjon slet seg løs på en ukonstruktiv måte – vanligvis trener jeg bort slik “overskuddsenergi” og jeg er igjen tilbake på treningssenteret i styrkesalen så det går bedre med den saken. Det gikk over fort og det skjedde ikke noe – som jo er fint i seg selv.

Så er det også sjeldent jeg har klart å holde meg til et prosjekt over lengre tid, det har alltid kommet “noe” i veien, gjerne en depresjon eller noe slikt. Det er nytt for meg å ikke være syk ever so often. Jeg går på en måte bare å venter på at noe skal skje, og så skjer det ikke. Rare greier.

Godt er det – men merkelig. Og jeg er tydeligvis ikke kommet helt på godfot med det. Får se hvordan det går – i morgen blir det styrketrening og tur med valpen 🙂 Ja, og lesing av en del forskningspapirer til en post jeg vil skrive.

Det virker kanskje ikke særlig friskt, men det er milevis fra hvordan jeg var i fjor på denne tiden!

Sammenbrudd og pannekaker

Jeg har gått gjennom en god del stress i de to siste ukene, og er enda ikke helt ute av det. Jeg merker det på kroppen; jeg er rastløs, ukonsentrert, glemsom, irritabel. Og ikke minst sliten. Alle disse tingene styres av dopaminet i hjernen, og for å lette på skadene må altså kroppen få hjelp til å både produsere nok dopamin og å slappe av. For min del er det kraftig ‘brainfog’ som er problemet nå, jeg sliter med å lese lange tekster og å få med meg innhold i både tekst og tale. Det er slitsomt

For at dopamin skal syntetiseres trengs

  • Aminosyren tyrosin (kroppen kan omdanne aminoyren fenylalanin til tyrosin)
  • Vitamin B6
  • Sink

En annen ting som er viktig for dopamin er antioksidanter. Dopamin er følsomt for oksidativt stress. Antioksidanter finnes i grønnsaker og den sterkeste av de alle (glutation) finnes i god, enkel kjøttkraft. Et annet viktig mineral for stressmestring, som finnes i kraft, er magnesium. Ved stress skiller kroppen ut magnesium med urinen og det er derfor viktig å få i seg mer magnesium i perioder med stress. Kroppen trenger påfyll. Kraft inneholder også andre viktige aminosyrer og andre sporstoffer, blandt annet inneholder den glycin som – ved siden av å være bestanddel av glutation – sammen med prolin danner kollagen, et protein som er viktig for leddhelse og for huden (som er bygget opp av kollagen). Og det har en positiv innvirkning på leveren, som videre har med energinivå og rensing av avfallsstoffer, noe som er viktige funksjoner for god helse.

Noen linker til oppskrifter på kjøttkraft (jeg spiser suppe til frokost/lunsj om dagene – kraft fra oksehaler og margbein, tilsatt hvitløk, gresskarsquash og evt. kjøtt fra oksehalene eller kjøttdeig/karbonadedeig);
http://wellnessmama.com/5888/how-to-make-bone-broth-tutorial/
http://www.mindbodygreen.com/0-9890/10-benefits-of-bone-broth-gut-healing-recipe.html
http://www.westonaprice.org/food-features/broth-is-beautiful
Disse har alle grønnsaker i – men det er ikke nødvendig. Alt som trengs er egentlig bein og vann. Gjerne litt eplecidereddik, for syren gjør at bena slipper fra seg mer næring (mineraler). Som jeg sikkert har nevnt før, oksehaler setter en veldig god kjøttsmak på krafta!

Vitamin D og B12 er også viktig for kognitive funksjoner.

Bananpannekaker

3 egg | 3 eggs
1 mellomstor banan | 1 medium banana
1 toppa ss kokosmel | 1 big Tbsp coconut flour

Del bananen i mindre biter og kjør først egg og banan i en foodprocessor til det blir nogenlunde jevnt, ha i kokosmelet og miks til alt er rørt ut i en røre uten klumper (om du vil ha store bananbiter i pannekakene går jo det også 😉 ) Jeg syns de er best når røra er litt flytende, men ha i litt ekstra kokosmel om den blir for tynn, husk at kokosmel er veldig drygt så du trenger ikke mye! Jeg smakssetter disse med kanel og muskat, men det går på øyemål. Har i såpass mye at det temmer banansmaken. Stekes i det fett som tåles, her ble det kokosolje. De har en herlig sprø kant og er lette å snu (kan også være ganske store uten at det blir vanskelig), stekes på lav varme.

Pulse the eggs and the banana in a foodprocessor until well blended, add the coconut flour and let it mix until it forms a runny batter. I add cinnamon and nutmeg, enough to lower the taste of the banana. They have a crisp edge and are easy to flip. Cook on low heat in good fat. I used coconut oil.

Som sagt – min hjerne er ganske sliten nå, egentlig skulle jeg skrevet om sink-og-kobber-ubalanse og innvirkningen det kan ha på hjernen, men det får bli til en annen gang. Nå jobber jeg med å være zen og ikke la meg påvirke av livet og ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det går ikke alltid like bra, men jeg får hjelp:

Lewis Black

The role of diet in cognitive decline.