Næringsfattig mat kan gjøre barn engstelige og aggressive

Bergensavisene har i dag hvert sitt oppslag;

Småbarn som spiste usunn mat i sine første fem leveår, eller ikke spiste nok næringsrik mat som for eksempel grønnsaker, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til atferdsproblemer. Studien viser at det ikke bare er usunn mat som knyttes til psykiske plager, men også det å spise lite av sunne matvarer.
Barn får angst av usunn mat
 bt.no (Min utheving)

Sjokolade, pizza og vafler er blant produktene som ble definert som usunne, mens den sunnere kategorien omfatter blant annet fiskeprodukter, grønnsaker og brød med kjøttpålegg. Resultatene antyder blant annet at barn som spiste usunt, eller for lite næringsrik mat som grønnsaker de første fem årene, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til atferdsproblemer.
Små barn kan bli aggressive av usunn mat ba.no (Min utheving, og brød defineres ikke som sunt i min verden så det er strøket av “sunn” lista)

Jeg liker ikke begrepene sunn og usunn, særlig ikke i avisene. Her er for eksempel brød gitt ett sunnhets-stempel, mens fett er fyfy. Noe lavkarbo-propaganda har jeg ikke tenkt å begi meg ut på, men det hele dreier seg om type fett. Et høyt inntak av omega6-fettsyrer vil være negativt (kan motvirkes av omega3, en grei ratio mellom de to er 4:1, men totalen burde uansett være så lav som mulig!), mens fett som ikke påvirker omega-balansen er gunstig.

Hvis vi fokuseres på næringsinnhold, og det er det som er det vesentlige i teksten, kan ikke brødet defineres som sunt på noe vis. Brød inneholder fytinsyre som binder seg til fire viktige mineraler for god helse: sink, magnesium, jern og kalsium. Da blir brødet med ett mer næringsfattig, og verre blir det for så lenge fytinsyre er i tarmen, vil den binde seg til disse mineralene om de kommer fra brødet eller ei. Så spiser du brød til middagen (som forhåpentligvis er næringsrik) kan du få i deg mindre næring enn du tror.

A range of compounds with negative nutritional impact – ‘anti-nutrients’ – are found in most plant foods. The contents of anti-nutrients in processed foods depend on the ingredients and processing. Anti-nutrients in complementary foods for children can have a negative impact on nutritional status.

The aim of this study was to screen complementary foods from developing countries for the anti-nutritional compounds, phytate, polyphenols, inhibitors of trypsin and chymotrypsin, and lectins. Commercial products based on whole grain cereals were included as a ‘worst-case’ scenario for anti-nutrient exposure in Europe. Contents of minerals (iron, zinc and calcium), in which absorption or utilisation is affected by anti-nutrients, were analysed. Thirty-six products representing foods used in food aid programmes, local blended foods, fortified instant porridges and ‘baby foods’ were analysed. The content of minerals indicated that the fortification of a number of products did not meet the declared levels of iron, zinc and calcium. (1)

Fullkorn som worst-case-scenario? Det sier ikke frokostblandings-reklamevideoene.

Complementary foods are often based on mixtures of cereal grains and legume seeds. Common legumes, such as soybean, mung bean, black bean, lentils and chick pea, increase the protein content and improve the protein quality of cereal-based complementary foods. Both legumes and cereals, however, are rich in phytic acid, which is a potent inhibitor of mineral and trace element absorption.

Iron absorption in adult human subjects from legume soups made from soybeans, black beans, lentils, mung beans or split peas is low. The low iron absorption is mainly due to the presence of phytic acid although some legume proteins per se, such as soy, are also inhibitors of iron absorption.

Although the influence of phytic acid on zinc absorption in infants is uncertain, phytic acid does inhibit zinc absorption in adults in a remarkably similar way to its influence on iron absorption. (2)

Igjen, de samme stoffene finnes i brød, særlig i grovbrød (det er nemlig i kornet fytinsyren oppholder seg). Næringsrikt? I think not.

Phytate concentrations were highest in complementary foods based on unrefined cereals and legumes (approximately 600 mg/100 g dry weight), followed by refined cereals (approximately 100 mg/100 g dry weight) and then starchy roots and tubers (< 20 mg/100 g dry weight); mineral concentrations followed the same trend.

Desirable molar ratios for phytate:iron, phytate:zinc, and phytate:calcium were achieved for 25%, 70%, and 57%, respectively, of the complementary foods presented, often through enrichment with animal-source foods and/or fortification with minerals. Dephytinization, either in the household or commercially, can potentially enhance mineral absorption in high-phytate complementary foods, although probably not enough to overcome the shortfalls in iron, zinc, and calcium content of plant-based complementary foods used in low-income countries. Instead, to ensure the World Health Organization estimated needs for these minerals from plant-based complementary foods for breastfed infants are met, dephytinization must be combined with enrichment with animal-source foods and/or fortification with appropriate levels and forms of mineralfortificants. (3)

Bare 25% av barnematen som var basert på fullkorn klarte å ha nok mineraler til kroppen. Og de mineralene var ofte tilsatte!

Så for alle dere som tåler gluten, det er flere grunnet til å ikke spise korn! 🙂 Husk at næringsmangel også kan gjøre voksne engstelige og aggressive, og mineralene som påvirkes av fytinsyre er særs viktige for den psykiske helsen. Særlig sink og magnesium.

Stress påvirker humøret – ta deg en pille

En ny studie, testet på mus, viser en måte stress påvirker psyken på. Forskere i Ohio har nemlig funnet ut:

The findings, in a mouse model, offer a new explanation of how stress can lead to mood disorders and identify a subset of immune cells, called monocytes, that could be targeted by drugs for treatment of mood disorders.

Stress-Induced Recruitment of Bone Marrow-Derived Monocytes to the Brain Promotes Anxiety-Like Behaviour Min uthevning av sitat.

Altså, stress kan være direkte årsak til en ustabil psykisk syke, det er dokumentert flere steder. Det er viktig å roe ned og slappe av, gi hjernen og kroppen tid til å komme seg, så de sammen kan takle hverdagen. Dette løses ikke med medisin. Det er rene vanvidd. Alvorlig talt, det er alt for stor tiltro til psykofarmaka. Mens bivirkninger settes i skyggen snakkes det om opptrappingsplaner og individuelle medisin-cocktails.

Patients with major depressive disorder (MDD), both adult and pediatric, may experience worsening of their depression and/or the emergence of suicidal ideation and behavior (suicidality) or unusual changes in behavior, whether or not they are taking antidepressant medications and this risk may persist until significant remission occurs. Suicide is a known risk of depression and certain other psychiatric disorders and these disorders themselves are the strongest predictors of suicide. There has been a longstanding concern, however, that antidepressants may have a role in inducing worsening of depression and the emergence of suicidality in certain patients during the early phases of treatment. Pooled analyses of short-term placebo-controlled trials of antidepressant drugs (SSRIs and others) showed that these drugs increase the risk of suicidal thinking and behavior (suicidality) in children, adolescents and young adults (ages 18 to 24) with major depressive disorder (MDD) and other psychiatric disorders. Short-term studies did not show an increase in the risk of suicidality with antidepressants compared to placebo in adults beyond age 24; there was a reduction with antidepressants compared to placebo in adults aged 65 and older.

fra FDAs Lexapro (som har samme virkestoff som Cipralex i Norge) hefte.

Ja, det stemmer. Flere selvmordstanker, særlig for barn under 18 år. Og når det gjelder dem, barna; det er ikke gjort så mye forskning på dem og deres medisinbruks effekt/bivirkninger. Det er nemlig uetisk. Det er derimot ikke uetisk å gi tildels sterke medisiner til de samme barna på bakgrunn av “egen erfaring”.  Egen erfaring som ikke på noen måte kan bevises eller etterprøves er ikke verdt stort i denne sammenheng. Ifølge reseptregisteret økte bruken av antidepressiva i gruppen 15-19 år med 11,11% fra 2011 til 2012. Dette er den gruppen som er mest utsatt. I aldersgruppen 20-24 år var økningen 6,10%.

“Jeg mener vi kan akseptere flere selvmordstanker så lenge behandlingen med antidepressiva faktisk fører til færre reelle selvmord” sier Nils Håvard Dahl

HER, legg merke til at arrangementet han sier det på er støttet av GlaxoSmithKleine, som i ifg. Statista er 6. største farmasøytiske selskap på verdensbasis i 2012. Hvis du ser gjennom det lokale apoteket ditt kan du jo sjekke hvor mye av varene deres som kommer fra nettopp GlaxoSmithKleine, du vil bli overasket. Jeg forstår helt ærlig ikke hva Nils Håvard Dahl sier her, er det greit å ha det så jævlig at du ønsker å dø? For det er det jeg leser. Så lenge du er under “behandling” kan du altså ha det jævlig, fordi det “hjelper”. Hvorfor ikke flere på AD tar livet av seg kan jo komme av forhåpentligvis bedre oppfølging. For å få medisinen må en jo på et punkt ha bedt om hjelp. Så er det dem som får AD etter et kort møte med fastlegen og that’s it, hva med dem? Hvilken oppfølgning får de, er det disse som tar livet av seg når de blir “stadig verre” uten å oppleve at medisinen virker?

I Kina undersøkes det nå om farmasiselskaper har betalt helsepersonell for å skrive ut produktene deres. Det første firmaet i søkelyset var Glaxosmithkleine.

Stress er livsstilsavhengig, å ignorere kroppens behov og ta en pille for å løse problemet lar det bare gro seg sterkere. for ikke å snakke om de potensielt negative effektene det vil ha å skru av deler av immunforsvaret, slik forskerne fra Ohio foreslår.

Men, litt glad er jeg jo. De skriver at det er immunforsvaret som aktiveres – en inflammasjon som går til hjernen. En slik inflammasjon kan dempes av et gluten-og-kaseinfritt kosthold! 🙂

Gluten, (oksidativt) stress & dissosiering

Wow, følelsen av at hjernen “slår seg på” etter en dårlig periode er ganske god. Nå når jeg har begynt å tenke litt etter på hva som gikk galt, slo det meg at jeg har fått i meg gluten de to siste ukene før ting ble virkelig ille. Ikke mye, men det er ikke alltid det skal mye til, liten tua kan velte stort lass og så videre.

Oppvaskbørsten som har blitt brukt til å rengjøre kasserollene jeg har laget mat i, var samtidig brukt til å vaske en plastbolle med vaffelrøre laget på hvetemel. Kjøkkenet har vært glutenfritt så lenge at jeg tenkte ikke videre over det, om det er tilfeldig eller ikke får jeg sikkert ikke vite, men at jeg tilfeldigvis ble dårlig da hvetemelet kom på kjøkkenet? Hmm.

Nåja, det fikk meg til å tenke på noe. Gluten og dissosiering? Dissosiering blir gjerne utløst av noe, et stress (PTSD for eksempel). Slikt stress setter i gang flere prosesser i kroppen, særlig det at magnesium skilles ut er viktig for hjernen, lite magnesium får stresset vokse seg større. Men altså, dissosiering. I alle fall når jeg dissosierer skjer følgende:

  • Jeg mister kontakten med verden, blir virkelighetsfjern.
  • Tankene flyter utover, klarer ikke konsentrere meg eller tenke.
  • Jeg husker ikke det jeg sa/gjorde øyeblikket før.
  • Jeg blir sløvet motorisk.

Alt dette; virkelighetsoppfatning, konsentrasjon/fokus, hukommelse og motorikk styres jo av dopamin.

Nylig fant noen forskere ut at migrene med aura skyldtes oksidativt stress, et av flere aurasymptomer er nettopp dissosiering. Sakset fra NRK.no:

Hodepinesykdommen migrene kan også ha sammenheng med andre og enda mer alvorlige sykdommer.

Det finnes to hovedtyper migrene: med og uten aura (synsforstyrrelser og «lynglimt»).

Folk som har migrene med aura, har dobbelt så stor risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt som andre migrenepasienter. Det gjelder også unge mennesker som ellers er friske.

Hittil har ekspertene ikke forstått årsakene til denne forskjellen. Nå har de fått nye ledespor til å forstå sammenhengen.

– Vi har funnet ut at det er delvis ulik biologisk basis for migrene med og uten aura. Det viser seg at gener som kan knyttes til sykdommen blir påvirket av forholdet mellom antioksidanter og frie radikaler, forteller Bendik Winsvold.

– Dette forholdet kalles oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i cellene. Det er mulig at dette kan forklare forskjellene mellom de to typene migrene når det gjelder risikoen for hjerte/karsykdom. Dette er svært interessant, sier han.

De skriver selvfølgelig bare om hjerte/karsykdommer, men psykiske lidelser, dels alvorlige, har komorbiditet med migrene med aura (1). Fra artikkelen:

Though not easily comparable due to differences in methodology to reach diagnosis (i.e. psychiatric interviews and scales), population based studies generally indicate an increased risk of affective and anxiety disorders in patients with migraine, compared to non-migrainous subjects. There would also be a trend towards an association of migraine with bipolar disorder.

With respect to migraine subtypes, comorbidity (e.g. suicide attempts, bipolar disorder) mainly involves migraine with aura rather than the form without aura.

At selvmordsfare er økt når hjernen er inflammert (som igjen påvirker dopamin) har jeg nevnt tidligere og sammenhengen mellom inflammasjon og dopamin tar jeg ikke nå. Men det er her gluten kommer inn i bildet (kroppen). Mange som slutter å spise gluten (og kasein) spiser seg fri for migrene (jeg er en av dem), om man i tillegg kutter ned på umettet/ustabile fettsyrer som lettere oksiderer (og dermed skaper frie radikaler/oksidativt stress), vil man da kunne hjelpe på dissosiering (ved traume må selvsagt en form for terapi påberegnes, enten alene eller sammen med behandler)? Jeg har trodd at det var kunnskapen og innsikten i egen kropp som hadde hjulpet meg gjennom det meste av dissosieringen, samt å redusere stress, men kanskje kostholdet har hjulpet mer enn jeg hadde trodd.

Gjennom kostholdet har jeg fokusert på magnesium, fordi en reaksjon ved stress er at kroppen skiller ut magnesium. Det er viktig å fylle opp disse lagrene igjen, så reaksjonen ikke blir kronisk. (bedre opptak av magnesium ved å kutte ut fytinsyre som finnes i korn, bønner, erter, frø og nøtter. Samt diverse annet. Men disse er de som det anbefales at man kutter ut.), men kanskje har antioksidantene hatt en god innvirkning de og. Særlig vil jeg trekke frem et korn-og-melkefritt kosthold for å bygge opp tarmen > mindre inflammasjon og bedre næringsopptak, og ikke minst kjøtt-og-beinkraft som inneholder den sterkeste antioksidanten kroppen har, glutation. Ikke nok med det, kraft inneholder magnesium og kalsium som hjelper mot stress!

Dette er spennende saker. 🙂

1) Migraine and psychiatric comorbidity: a review of clinical findings
Fabio Antonaci, Giuseppe Nappi, Federica Galli, Gian Camillo Manzoni, Paolo Calabresi, Alfredo Costa

Tomhet

Jeg lever i en skyggedal for tiden, de to siste ukene har vært en smule belastende. Jeg er red for at noen jeg er svært glad i skal dø, og det går inn på meg. Som mestringsstrategi har hjernen falt tilbake på dissosiering, og jeg gli litt inn og ut av virkeligheten alt ettersom. Det er ikke så fryktelig ille, jeg vet hvem jeg er stort sett hele tiden, og jeg kjenner igjen familie og venner. Alt ok.

Men når jeg ser på hendene mine og lurer på hvem det er sine, og hvorfor de gjør som jeg vil, når de ikke er mine, blir jeg bekymret for helsa mi. Dissosiering er en elendig og lite konstruktiv mestringsstrategi for meg her og nå – selv om det sikkert en gang var fordelsaktig (ellers hadde jeg vel ikke lært det). Det hele bunner ned i stress/belastning. Jeg har ingen ønsker om å gå i en begravelse i nærmeste fremtid, tanken stresser meg > hjernen kobler ut. Med opp-og-nedturer i formen til vedkommende har det blitt en del “åh, dette går bra” til “ikke lenge igjen”. Å forholde seg til en tilstand er på en måte litt lettere å godta, så en slipper å gå i gjennom karusellen en gang til. Jeg tenker nok ikke helt klart siden det er kanskje den viktigste personen i livet mitt.

Så for å holde dissosen mest på avstand, siden den først er her, har jeg jo lært meg noen teknikker:

  • Musikk! Musikk gir meg noe annet å fokusere på enn at verden og menneskene rundt meg er flate todimensjonale kulisser i noe jeg ikke forstår eller er deltager i.
  • Trening – bruker jeg musklene kjenner jeg de er der. Her kan det blir for mye, overdriver jeg blir jeg veldig forvirret og “borte”.
  • Få i meg nok antioksidanter – alt dette stresset går ut over dopaminet i hjernen som finnes i den prefrontale cortex som har noe med virkelighetsoppfattelsen å gjøre.
  • Omega3, magnesium og sink.
  • Fokusere på meg, for å finne meg igjen. Favorittklær, favorittmat, hobbyer o.l.
  • Ikke oppsøke situasjoner jeg vet jeg blir verre av – for eksempel er det ekkelt å gå på store butikker når jeg mister meg selv i en menneskemengde og blir et tomt skall. Musikk på øret hjelper om jeg må, men helst ikke.

Verden er innimellom laget av papp, og jeg tror jeg kan falle gjennom. Da havner jeg i et grått tomrom, og det forteller jeg ikke er deprimert, for da hadde tomrommet vært svart. En pappverden med pappfigurer, flatt og ikke-virkelig.

Plagsomt.