Barnets stress, den voksnes sykdom?

Stress fører til nedsatt fordøyelse fører til økt zonulin produksjon fører til lekk tarm fører til oksidativt stress påvirker metylering påvirker oksidativt stress fører til (psykisk) sykdom

Så skjer dette hos et barn, hvor hjernen ikke er ferdig utviklet. Barn som vokser opp i et miljø hvor de opplever mye stress får forandringer i hjernen. Ta sosialt stress; mobbing/dårlig hjemmemiljø/dårlig skolemiljø/mistrivsel i barnehage o.l., dette kan skape varige forandringer i barns hjerner hvis det foregår over tid. En annen viktig ting er følelsen av å bli oversett/ignorert.

Hjalmar 23. Nov 2013

Overnevnte, om det skjer i tilstrekkelig grad, er faktisk skadelig for barnets utvikling av selvfølelse (“jeg er ikke viktig nok til at mamma/pappa ser bort fra pcn. Jeg er ikke viktig i det hele tatt”) Å bli ignorert er ganske ille for et barn (og voksne forsåvidt).

Noe jeg begynte å tenke på da jeg så den, i alle fall for meg, provoserende reklamen med mannen som skal på fotballkamp og velger å bli hjemme pga. babyen på stuegulvet. Reklamen er for “TV i alle rom”. Så i stedet for å være interaktiv med ungen, skal han ha delvis oppmerksomhet mot barnet og halveis følge med på fotballkamp på skjermen? Unger merker når de ikke blir prioritert. Og igjen, engangstilfeller er greie de, men når det blir en gjenganger sliter det på psyken.

Forenklet adferdspsykologi: Du gjør det som får deg til å føle deg bra, skygger unna negative opplevelser. Om du for eksempel ber om hjelp, men blir oversett (eller ledd av, hånet, kjeftet på o.l.) er sjansen mindre for at du senere vil be om hjelp. Du har lært det ikke nytter. Det samme kan skje om du faktisk får hjelp, men det ikke fungerer likevel.

Jeg bruker det å be om hjelp som eksempel fordi å be om hjelp med et psykisk problem for mange kan være vanskelig. Hvis du har fortalt noen at du sliter, men stadig får høre at du bare må “ta deg sammen”, vil du tvile på hvordan du selv opplever situasjonen. For om det er så enkelt, og alt du trenger å gjøre er å “ta deg sammen” hvorfor klarer du det ikke?

Tilbake til stress og barn. Foreldres stress påvirker barn. Mors stress påvirker fosteret under graviditet (stresshormonet kortisol produseres, og det setter i gang en mengde funksjoner, som også påvirker fosteret), og vi vet jo at kosthold påvirker stress i kroppen (mødre med antistoffer mot gluten/melk hadde 33% større sjanse for å få barn med psykoselidelser senere i livet). Og siden store deler av dagen blir brukt på skolebenken, er det ikke rart at også lærere påvirker barn.

Hvordan vi oppfatter oss selv er gjerne en speiling av hvordan andre har oppfattet oss/oppfatter oss, vi blir mao påvirket av miljøet. Om du får betegnelsen urokråke i tidlig alder, og lærer at den eneste måten du får oppmerksomhet på er ved å utagere, vil du selvfølgelig fortsette med det. Du vet ikke bedre. Andre trekker inn i seg selv og bruker dagdrømming som et skjold mot verden utenfor.

Stress i barndommen kan skape problemer langt inn i voksenlivet. For eksempel det oksidative stresset som oppstår ved en matintoleranse (som kanskje tilogmed starter hos mor) som følger individet fra fosterstadiet til psykosen blir et faktum i tenårene.

Eller de barna som er redde og engstelige (kanskje på grunn av dårlig skolemiljø, hvor de hver dag gruer seg til å gå? Eller en dårlig hjemmesituasjon? Det er flere årsaker) som går med konstant forhøyet kortisolnivå (dette er et stresshormon, som også er vist forhøyet hos barn i barnehage), de vil etterhvert få forandringer på hjernen slik at kroppen raskere reagerer på stress i en senere situasjon. Som når de er voksne. Fordi forhøyet kortisolnivå aktiverer det det sympatiske nervesystemet (fight, flight or freeze), og det vil føre til at amygdala, den delen av hjernen som tolker farer, blir overstimulert og mer reaktiv senere i livet (google “Stress and the developing brain” det ligger en gratis pdf fra Harvard University som er fin å lese om noen er interesserte).

Her er en studie på angst/depresjon og amygdala. De friske, ikke depressive, forsøkspersonene reagerte på fryktstimuli med økt aktivitet i amygdala, før den roet seg ned når faren var over. De psykisk syke derimot brukte mer tid på å roe ned.

Det jeg prøver å få frem er at stress i barndommen kan gjøre individet mer utsatt for stress senere i livet. Fordi hjernen er koblet slik at den er veldig reaktiv på nettopp stress. Og hvordan barn lærer å håndtere stress vil også følge dem inn i voksenlivet. Tillærte adferdsmønstre fester seg, og går gjerne i arv. I tillegg er det jo det jeg har terpet på lenge, at stress påvirker fordøyelsen og det medfører jo enda mer problemer.

Stress fører til nedsatt fordøyelse fører til økt zonulin produksjon fører til lekk tarm fører til oksidativt stress påvirker metylering påvirker oksidativt stress fører til (psykisk) sykdom

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s