Stresset hjerne – Sykt menneske

Jeg har omtalt stress ganske mye her på bloggen, kanskje ikke i særlig positive ordlag. Stress i seg selv er jo hverken positivt eller negativt, stress er bare en belastning. Problemet er mye stress over lengre tid.


Når vi er stresset skjer det en hel del ting i kroppen. La oss her begynne med litt hjernekjemi; nevrotransmittere og reseptorer. En nevrotransmitter er et signal som sendes gjennom hjernens nevroner til en reseptor som reagerer på det spesifikke signalet. Siden dette skal handle om stress, er det logisk å bruke nevrotransmitteren glutamat og reseptoren NMDA som eksempler.

https://i1.wp.com/i.imgur.com/zTppaqI.jpg

NDMA-reseptoren er viktig for å regulere stressnivået vårt, faktisk er det den mest oppkvikkende reseptoren vi har. I praksis betyr det at jo mer den blir stimulert, jo mer overvåkne og “på” blir vi. I korte perioder kan dette være praktisk – er du truet på livet er det nødvendig at hjernen er skjerpet og legger merke til alle detaljer som kanskje kan skille mellom liv-og-død. Det som derimot ikke er greit, er når NMDA-reseptoren blir stimulert unødvendig. Da er kroppen i konstant beredskap – en tilstand som tærer på både kropp og sinn. Overstimulering av NMDA-reseptoren er forbundet med celledød og økt oksidativt stress. Les litt om hvordan oksidativt stress påvirker psyken her:

Som vist på bildet sitter det en magnesiumblokkering på den ene NMDA-reseptoren. Magnesiumblokken passer på at reseptoren ikke blir overarbeidet. Når vi opplever stress, forsvinner magnesiumet og NMDA er åpen for å bli truffet av glutamat.

Det er ikke /helt/ slik det foregår.

Forskning viser at høye verdier av glutamat er vanlig hos schizofrene, OCD’ere, depressive, suicidale, autister, ADHD’ere, kort sagt: ved mange tilstander forbundet med hjernens funksjon.

Forskning viser også at glutamat produseres i større mengder når kroppen er betent/inflammert. Som påvirkes av kostholdet. Les mer om kosthold og inflammasjon her.

Uten årsak

Vi har alle forskjellige tålegrenser for stress – men når det blir for mye kan det resultatet bli psykisk sykdom.

Flere som blir psykisk syk sier det “bare skjer”. Angst kommer uten noen synlig årsak, depresjoner kommer og går. Hos psykisk syke er kroppens immunforsvar i arbeid 24/7. Kroppen er i alarmberedskap hele tiden, fordi maten vi spiser skader oss. Dette ligger til grunn for en mengde psykiske problemer. “Jeg har ingen grunn til å føle meg deppa…” Nei, kanskje ikke. Kanskje er livet egentlig ganske greit, og du kan ikke forstå hvorfor du føler deg så jævlig. Samtidig fylles hjernen din med nervegift og tungmetaller, på grunn av maten vi normalt spiser. Kostholdet påvirker selvfølgelig også mangesiumnivået i kroppen, og dermed også hvor beskyttet NMDA er fra å bli overstimulert. Etter vi har vært stresset er det en nødvendighet å tilføre kroppen magnesium så den kan sette på plass blokkeringene igjen. Om det er lite magnesium å finne, kan stressresponsen var mye lenger enn nødvendig.

Grunnen til at jeg skriver om kostholdet først, er fordi flere psykisk syke forteller de ikke har noen direkte årsak bak sykdommen. Selv har jeg traumene mine, som forklarer litt/mye alt ettersom, men for mange er det bare ikke tilfellet at livet i seg selv er ille. Men, for de av oss det gjelder: Når vi blir stresset i hverdagen aktiverer vi det sympatiske nervesystemet. Slikt stress kan komme av dårlige forhold på skole/jobb, tidsklemma, sykdom i nær omgangskrets, søvnmangel, dårlig kosthold, “triggere” ift. traume, dårlige minner o.l.. Kort sagt er det mye som kan stresse oss, mye av det unødvendig. Derfor kan det være lurt å jobbe med stressreduksjon. For eksempel å jobbe med søvnkvalitet.

Om nervesystemet er overaktivt over lengre tid får det konsekvenser, både for hjernen, men også for mage-og-tarmsystemet vårt. Særlig for hvordan vi fordøyer mat:

  • Mindre blod til fordøyelsessystemet
  • Produseres færre enzymer som bryter ned maten
  • Bakteriefloraen i tarmen endres – som fører til lekk tarm (som gjør at immunforsvaret må lage et forsvar mot bakterier og ufordøyd mat som kommer ut i blodbanen – dette forsvaret “angriper” også hjernen > psykisk sykdom)

At det er så mye stress i livet vårt, er tragisk. Fra ende til annen. Noen er tilogmed stresset før de blir født, fordi mor er stresset under svangerskapet. Disse barna kan håndtere stress dårligere senere i livet – med de følger det har. Dette er et samfunnsproblem!