Look into my eyes – Sanseinntrykk

Temaet øyekontakt er ganske spennende, sånn spesielt fordi jeg liker å lese om adferd og hvorfor vi gjør som vi gjør. Mangel på øyekontakt blir av mange oppfattet som frekt (jeg har aldri skjønt hvorfor), eller som et signal om at vedkommende ikke følger med i samtalen. Øyekontakt (eller mangel på sådan) sier mye om hva vi føler. Kort sagt, øyekontakt er ganske viktig.

Øynene og nervesystemet
Nå skulle jeg egentlig skrive om hvordan deprimerte ser på gulvet/veien foran seg og ikke forholder seg til omverdenen, hvordan autister ikke alltid har øyekontakt fordi de prøver å høre etter – og øyekontakt er et forstyrrende element, hvorfor blikket både kan flakke over alt eller låse seg fast ved angst, og det er sikkert flere eksempler jeg ikke kommer på nå. Men jeg tenkte det kanskje var bedre å skrive mer om årsakene bak adferden ikke adferden i seg selv.

Som jeg har nevnt nå ganske ofte, så ligger det stress i bunn på de fleste psykiske sykdommer. Hva øynene har med det å gjøre? Alt vi ser blir satt i sammenheng av hjernen – noe som selvfølgelig krever enn viss aktivitet. Det kan være direkte slitsomt å følge med på alt som skjer rundt oss, og psykisk syke har rett og slett ikke energien. Så ved å stirre i bakken kan vi unngå litt av den belastningen – og det gir oss litt mer ro i en ellers kaotisk hjernekjemi. Nå er det ikke alltid at løsningen blir å låse øynene fast i bakken – andre ganger er det faktisk nødvendig å se rundt seg konstant. Ved angst, kan det være nødvendig å ha et visst overblikk over en situasjon, for å være sikker på at det ikke er noe farlig som dukker opp. Men her vil ikke blikket feste seg til noe for lenge. Når jeg har opplevd slike perioder hvor jeg må “se alt”, har det nærmest gjort direkte vondt å feste blikket på noe. Jeg kjenner det i hele kroppen, og det er såpass ekkelt at jeg heller lar blikket flakke.

Jeg har brukt å si at hjernen har vært overarbeidet og jeg ikke orker å se på noe, og derfor ser jeg kun på enkle ting. En blank vegg, eller noe jeg ikke trenger å følge med på (som en TV), jeg kan fokusere på en tegning til alt annet er glemt osv.. Sannheten er faktisk ikke så langt unna 🙂

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1a/1204_Optic_Nerve_vs_Optic_Tract.jpg

Øynene er koblet til hjernen gjennom synsnerven.

Øyekontakt med et annet menneske er kanskje noe av det mest intense for hjernen å ta inn over seg – det er mye informasjon i et ansikt som nå skal leses av og forstås. Om man er mentalt utslitt, eller sløvet av psykiske problemer, blir det for mye informasjon å ta inn – og vi velger det bort. Så når inflammsjon/betennelse er et faktum, og depresjonen (eller et annet psykisk problem) begynner å vises, tar hjernen afære og begynner å prioritere hvor energien skal gå. For depressive “spares” hjernen å ta inn over seg synsinntrykk ved at personen ikke orker å se. Som bonus: I alle fall jeg har flere ganger opplevd når jeg har vært depressiv at det er ekstra tungt å se ting eller personer som jeg bryr meg om, og kjenne at jeg ikke føler noe som helst. Den ekstra erkjennelsen av hvor tomt alt er slipper jeg ved å bare ikke se.

Å ha sosial angst gir høye stressnivåer (aktivering av fight/flight) i sosiale settinger, i tillegg til den belastningen det da er å se noen i øynene, er det også en viss mulighet for å bli “gjennomskuet”. Øynene er tross alt vinduer til sjelen, og å se noen i øynene kan føles som å gi vekk en bit av seg selv man ikke vil andre skal ha eller vite om. Da ungås også øyekontakt.

Autisme
Autister er kanskje i en særstilling når det kommer til dette med øyekontakt med andre, men som nevnt er det veldig slitsomt å holde øyekontakt. Autister har høye nivåer av inflammasjon/betennelse, gjerne litt for mye tungmetaller i blodet, og generelt et høyt stressnivå. Det er ikke rart de ikke vil se noen i øynene/opplever det meget ubehagelig. Personlig har jeg sjeldent et problem med øyekontakt, jeg trenger å se på personen jeg snakker med så jeg vet jeg får med meg det de sier. Mens andre kanskje trenger å se bort fra samtalepartneren, fordi ved å fjerne påkjenningen “å se på noen”, kan de fokusere energien på å bruke ørene. Smart bruk av ressurser, vil jeg si 😉

Men, det er selvfølgelig bedre å få ned stressnivået (og inflammasjonen), for å få mer energi til å bruke øynene. Til å faktisk se verden. Om det er en ting jeg savner fra depresjonene, så er det følelsen når depresjonen begynner å gå over, og verden kommer til live. Plutselig er det liv rundt meg likevel – og verden er vakker. Det er en veldig god følelse å kunne sette pris på det man ser, uten å bli utslitt eller nedstemt! Å se bort er bare en tilpasning – årsaken er det høye stressnivået/inflammasjonen som ligger til bunn.

Det er et par studier på autisme og en gluten-/kasein-fri diett, og det reporteres om blant annet bedre øyekontakt fra barna som har gått på dietten (så er det studier som viser null effekt overhodet, men slik er det vel alltid). ScienceDaily hadde en artikkel om det ‘Gluten-free, casein-free diet might help some childen with autism, research suggests‘. Det vanskelige med slike studier er å vite om dietten blir holdt, det skal ikke mye gluten til før det er helt fånyttes å forsøke, fordi kroppen da alltid har litt gluten i systemet. Jeg tåler svært lite gluten før jeg får symptomer (de kan variere litt alt ettersom; asperger “meltdowns” fordi noe ikke fungerer slik det skal, depresjon, innimellom hypomani), og det tar alt fra noen dager til et par uker før jeg er helt i orden igjen etterpå. Når folk da heller ikke vet om alle proteiner som kan lure kroppen til å tro de er gluten, fordi de er bygd opp på samme måte (les mer her), er det ikke rart det kan være vanskelig.

Kilder:
OpenStax College. Basic Structure and Function of the Nervous System, OpenStax-CNX Web site. http://cnx.org/content/m46500/1.6/

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s