Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse som ibefatter høyt blodtrykk, insulinresistens, dårlige kolesterolnivåer og fedme. Disse faktorene er med på å øke risiko for hjerte-kar sykdommer og en tdlig død. Psykisk syke har kortere forventet levetid enn friske, og nettopp metabolsk syndrom er sett på som en – av flere – årsaker (1).

Likevel blir ikke alltid psykisk syke som sliter med disse tingene tatt på alvor (og det er høye tall, som 30% schizofrene samtidig har metabolsk syndrom), de kan være vanskelige å behandle, og i tillegg bruker de medisiner som gjerne forverrer hele greia (1, 12). Men det er mulig å bedre metabolsk syndrom og lette symptomene på psykisk sykdom samtidig, gjennom å se hele mennesket, ikke ved å dele det psykiske og det somatiske hver for seg. Årsakene bak metabolsk syndrom og psykisk sykdom har nemlig mye felles. (5, 6, 7)

Omega 6, insulinresistens og psykisk sykdom
Et høyt inntak av pro-inflammatorisk vegetabilske oljer med mye omega-6 ser ut til å forverre metabolsk syndrom (les her), gjennom å øke insulinresistens og forverre kolesterolverdiene. Dette er forbundet med økt oksidativt stress (3, 4), og oksidativt stress påvirker nivået av ulike nevrotransmittere (serotonin, dopamin, glutamat o.l.) som igjen forårsaker psykisk sykdom (5, 6, 7, 8, 9, 10).

Insulinresistens kan både forårsake oksidativt stress, eller forverres av oksidativt stress. Det er litt høna eller egget, men for å bryte den onde sirkelen må kroppen bli mer insulinsensitiv. Ubalanse i kolesterolnivået påvirker kroppen likedan.

Metabolsk syndrom < > Oksidativt stress > Psykisk sykdom

Et paleo-kosthold har vist seg å kunne hjelpe på disse risikofaktorene, både ved å gjøre kroppen mer insulinsensitiv, og ved å rette opp i fettsyrebalansen, som påvirker kolesterolet. Takket være dens høye næringsinnhold og anti-inflammatoriske egenskaper (2, og her er mer informasjon).

Les om andre måter et paleo-kosthold kan bedre den psykiske helsen her og her.

Psykofarmaka har vist seg å kunne føre til vektøkning, som jo er å påvirke metabolismen. Samtidig har alvorlig psykisk syke beklageligvis ofte en livsstil med et elendig kosthold og lite mosjon. Noe som ikke er rart, da forstyrrelsene i nevrotransmitterne som forårsaker symptomene på psykisk sykdom også kan ødelegge energi og overskudd i hverdagen. I tillegg til belastningen det er å forholde seg til verden når hjernen ikke fungerer.

Med overvekt kommer gjerne velmente råd om trening, som beklageligvis kan gjøre vondt verre, da en kropp i ubalanse ikke nødvendigvis tåler belastning tung fysisk anstrengelse er – men det er et tema for en egen post og alt for mye å gå inn på her. En liten artikkel om dette her.

Kilder:
1) Metabolic syndrome in people with schizophrenia: a review. World psychiatry, Vol. 8, No. 1. (February 2009), pp. 15-22 by Marc DE Hert, Vincent Schreurs, Davy Vancampfort, Ruud VAN Winkel

2) Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet European Journal of Clinical Nutrition, Vol. 63, No. 8. (11 February 2009), pp. 947-955, doi:10.1038/ejcn.2009.4 by L. A. Frassetto, M. Schloetter, M. Mietus-Synder, R. C. Morris, A. Sebastian

3) Oxidative damages in erythrocytes of patients with metabolic syndrome. Molecular and cellular biochemistry, Vol. 378, No. 1-2. (June 2013), pp. 267-273, doi:10.1007/s11010-013-1617-7 by A. Ziobro, P. Duchnowicz, A. Mulik, M. Koter-Michalak, M. Broncel

4) Is Oxidative Stress the Pathogenic Mechanism Underlying Insulin Resistance, Diabetes, and Cardiovascular Disease? The Common Soil Hypothesis Revisited Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, Vol. 24, No. 5. (1 May 2004), pp. 816-823, doi:10.1161/01.atv.0000122852.22604.78 by Antonio Ceriello, Enrico Motz

5) Metabolic syndrome: a brain disease. Canadian journal of physiology and pharmacology, Vol. 90, No. 9. (September 2012), pp. 1171-1183, doi:10.1139/y2012-122 by Ram B. Singh, Siddharth Gupta, Parinita Dherange, et al.

6) Can bipolar disorder be viewed as a multi-system inflammatory disease? Journal of affective disorders, Vol. 141, No. 1. (1 December 2012), pp. 1-10, doi:10.1016/j.jad.2011.12.049 by Marion Leboyer, Isabella Soreca, Jan Scott, et al.

7) Neuroinflammation and psychiatric illness. Journal of neuroinflammation, Vol. 10 (01 April 2013), 43, doi:10.1186/1742-2094-10-43 by Souhel Najjar, Daniel M. Pearlman, Kenneth Alper, Amanda Najjar, Orrin Devinsky

8) N-3 polyunsaturated fatty acids in psychiatric diseases: mechanisms and clinical data. by M. Zeman, R. Jirak, M. Vecka, J. Raboch, A. Zak

9) Healthy intakes of n−3 and n−6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity The American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 83, No. 6. (01 June 2006), pp. S1483-1493S by Joseph R. Hibbeln, Levi R. G. Nieminen, Tanya L. Blasbalg, Jessica A. Riggs, William E. M. Lands

10) Elevated immune-inflammatory signaling in mood disorders: a new therapeutic target? Expert review of neurotherapeutics, Vol. 12, No. 9. (September 2012), pp. 1143-1161, doi:10.1586/ern.12.98 by Robert K. McNamara, Francis E. Lotrich

11) Leukocyte telomere length in major depression: correlations with chronicity, inflammation and oxidative stress–preliminary findings. PloS one, Vol. 6, No. 3. (2011), doi:10.1371/journal.pone.0017837 by Owen M. Wolkowitz, Synthia H. Mellon, Elissa S. Epel, et al.

12) Metabolic syndrome in bipolar disorder: a review with a focus on bipolar depression. The Journal of clinical psychiatry, Vol. 75, No. 1. (January 2014), pp. 46-61 by Susan L. McElroy, Paul E. Keck

13) Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts. Journal of affective disorders, Vol. 150, No. 3. (25 September 2013), pp. 923-930 by Heber Odebrecht O. Vargas, Sandra Odebrecht Vargas O. Nunes, Marcia Pizzo de Castro, et al.

Advertisements

Mer om arv og miljø

Først og fremst, arv er et veldig stort tema, og denne posten vil på ingen måte rekke over alt.

Når det er sagt, arv er også et veldig interessant tema. Vi vet nå at gener kan påvirkes av miljøet (epigenetikk), som betyr at vi faktisk har litt kontroll på DNAet vårt. Slike miljøpåvirkninger kan være:

  • Miljø; Mengde-og-type miljøgifter, for lite/for mye bakterier
  • Sosialt stress; Mobbing, ensomhet, følelsen av å “ikke strekke til”, psykisk vold, tilknytning
  • Fysisk stress; Søvnmangel, for høyt aktivitetsnivå og for lite restutisjon, dehydrering, næringsmangel, fysisk vold
  • Næring; Balansen mellom Omega3/Omega6, matintoleranser som gluten og kasein, mangel på vitaminer og mineraler

Med en gang kan man se at flere av disse “stressorene” er kjente risikofaktorer når det kommer til psykisk helse. Også interessant er at slike tilpasninger til miljøet (for det er det det er) går i arv. Om man ser på det med evolusjonist-briller er det jo ikke overaskende, avkom som allerede er tilpasset miljøet de formodentlig skal vokse opp i har en fordel.

HPA-Aksen
En kjapp gjennomgang av kroppens forsvarssystem mot stress, nemlig aktivering av Fight/Flight/Freeze responsen fra det det sympatiske nervesystemet. Når vi blir stresset sendes det ut kjemiske signaler som setter kroppen i beredsskapsmodus, dette involverer HPA-aksen.

https://i2.wp.com/i.imgur.com/Aznw3J7.jpg

Enten skal du kjempe for livet, løpe det du er god for, og om ingenting annet virker overkommelig – frys og håp på det beste. Dette er situasjoner som ikke er ment å vare for evig – enten overlever du eller så dør du. Når faren er over tar det parasympatiske nervesystemet over og roer ned kroppen. Når dette ikke skjer (stressoren er konstant tilstede, som tidsklemma), begynner det å tære på kroppen å være i konstant beredskap. Blant annet produseres det pro-inflammatoriske stoffer som bryter ned kroppen. De samme stoffene overføres fra mor til foster, og påvirker fosterutviklingen.

Vi lærer som kjent av erfaring, og når fosteret utvikles og får denne beskjeden om at verden er farlig og full av stressorer, utvikler den seg deretter. I fight/flight modus gjelder det å være på vakt, ikke å tenke kompliserte tanker. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert, skrus de kognitive funksjonene av. Loven om læring sier at om et individ opplever stress – når ikke læring inn. Tenk så mye et barn skal lære fra det er født og til det blir voksen? De verste tilfellene er vel kanskje kraftige autister, som ikke en gang tåler øyekontakt. Et kronisk høyt stressnivå hindrer hippocampus å utvikle seg, den delen av hjernen som styrer kognitive funksjoner.

Dette kan føre til dårlig regulering av følelser, nedsatt impulskontroll, dårligere konsentrasjon og hukommelse. For ikke å snakke om psykoser, tvangstanker/handlinger og andre symptomer vi klassifiserer som psykisk sykdom.

Barn født med mødre som har høyt innhold av antistoffer mot gluten har større sjanse til å få en psykoselidelse senere i livet, ha ADHD eller ligge på ASD-spekteret.

Mødre som under svangerskapet opplevde vold føder barn som lettere får angst.

Foreldre som selv har vokst opp med mye stress, får barn som viser de samme stressymptomene, selv om stressorene ikke er til stede i deres miljø. Om det ikke var tydelig betyr det at også fars tidligere livshistorie/miljø påvirker barns gener.

På toppen av kransekaka er det faktisk en mulighet for at kostholdet til dine besteforeldre påvirker din helse. Vi vet at kostholdet påvirker epigenetikken, så det er ikke umulig.

Og nå idag, med press fra alle kanter, er det lett å bli stresset. I tillegg er nordmenn giftigst i verden, vi er proppfulle av miljøgifter. Maten vi spiser er ikke nødvendigvis bra for oss – og heller ikke for dem som kommer etter virker det som. Hvordan påvirker det helsen til neste generasjon? Økningen av psykisk sykdom hos unge er ikke et godt tegn (og helsestatus i befolkningen generelt).

Men alt er ikke tapt, heldigvis. Det viser seg også at det er mulig å forbedre sin egen situasjon, selv om man har et dårlig utgangspunkt. Det kan nok ikke reparere alt hos alle, men det kan gjøre hverdagen bedre 🙂 Jeg snakker selvfølgelig om metylering, som er en underliggende årsak til de epigenetiske forandringene som går i arv. På bloggen har jeg skrevet en del om hvordan metylering påvirkes av livsstil og spesielt kosthold.

Tross alt er vi jo fortsatt tilpasningsdyktige, men miljøet (derunder kostholdet) er en medvirkende faktor som kan opprettholde (eller være årsaken til) en stressrespons slik at den blir kronisk. Det viktigste når metylering skal normaliseres er å få ned nivået av frie radikaler/oksidativt stress i kroppen. Det beste da er et paleo-inspirert kosthold uten korn og meierivarer – og ved sterke/vedvarende helseplager kan det være lurt å ha et autoimmunt-paleokosthold (AIP), for å raskere få bygget opp kroppen (og hjernen!) igjen.

Kilder:

Stress and the developing hippocampus: a double-edged sword? Molecular neurobiology, Vol. 27, No. 2. (April 2003), pp. 121-136, doi:10.1385/mn:27:2:121 by Kristen L. Brunson, Yuncai Chen, Sarit Avishai-Eliner, Tallie Z. Baram

Transgenerational impact of intimate partner violence on methylation in the promoter of the glucocorticoid receptor Translational Psychiatry, Vol. 1, No. 7. (01 July 2011), e21, doi:10.1038/tp.2011.21 by K. M. Radtke, M. Ruf, H. M. Gunter, et al.

Epigenetic inheritance in mammals: evidence for the impact of adverse environmental effects. Neurobiology of disease, Vol. 39, No. 1. (27 July 2010), pp. 61-65, doi:10.1016/j.nbd.2009.11.012 by Tamara B. Franklin, Isabelle M. Mansuy

Transgenerational Effects of Posttraumatic Stress Disorder in Babies of Mothers Exposed to the World Trade Center Attacks during Pregnancy The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Vol. 90, No. 7. (01 July 2005), pp. 4115-4118, doi:10.1210/jc.2005-0550 by Rachel Yehuda, Stephanie M. Engel, Sarah R. Brand, et al.

http://phenomena.nationalgeographic.com/2013/11/15/mice-inherit-the-fears-of-their-fathers/