Forskning på schizofreni og kosttilskudd

Denne studien lå i innboksen min for ikke lenge siden: Nutritional interventions for the adjunctive treatment of schizophrenia: a brief review. Det er et lite overblikk over studier gjort på schizofreni og kost(tilskudd)hold i løpet av de senere år. Flere av studiene baserer seg på behandling av psykofarmaka, med et tillegg av ernæringsterapi. Også kjent som ortomolekylær medisin.

Bortsett fra at jeg mener næringsstoffer burde komme fra mat og ikke tabletter (les om effekten av et glutenfritt kosthold lenger ned!), og at medisin ikke burde være førstevalget til behandling, blir jeg alltid glad når jeg ser studier som denne. Små skritt i riktig retning, selv om det ikke akkurat er ny kunnskap (les boken ‘Power Nutrition’ av Walsh, som gjennomgår de samme tingene, men ikke kun knyttet til schizofreni).

Oksidativt stress over hele linja

There is an increasing body of evidence demonstrating the occurrence of oxidative stress in those with schizophrenia.

På grunn av dette er mye av terapien fokusert på å få ned det oksidatve stresset vha. tilskudd av antioksidanter.

Glutation og biotilgjengelighet
Glutation er kroppens sterkeste antioksidant, og studier har vist at schizofrene har mangler av denne i hjernen. Tilskudd av glutation har vist seg å ikke ha særlig god effekt, da det har dårlig biotilgjengelighet. Altså, kroppen klarer ikke ta det opp og bruke det som egenprodusert glutation. Dette er ganske viktig, for kroppen er ikke så enkel at det bare er å tilføre det som mangler uten forståelse for hvordan f.eks. næringsopptak fungerer.

Glutation er et tripeptid som er dannet av tre aminosyrer; glycin, glutamin og cystein. Det viktige her er cysteinet, da cystein er “the rate limiting substrate”, den det er minst av som styrer hvor mye glutation kan produseres. Tilskudd av cystein (NAC) har vist seg gunstig i å stimulere kroppens egen produksjon av glutation og har gitt gode resultater på symptomer.

In a case study of a 24-year old woman with chronic and worsening paranoid-type schizophrenia that was generally unresponsive to anti-psychotic treatment, the
addition of NAC supplementation improved the patient’s symptomatology in seven days. In addition to the schizophrenia-specific symptoms, improvements were observed in spontaneity, social skills and family relations by both the patient and family members.
Det er viktig å vite hva som forårsaker en psykose, og ikke gå ut i fra at antipsykotika er den eneste måten å hjelpe psykisk syke.

En god måte å få i seg cystein på naturlig er kyllingkraft. Kraft generelt har anti-inflammatoriske egenskaper og bedrer næringsopptak, som er viktig for hjernefunksjon.

Antiinflammatoriske omega-3 fettsyrer har også vist en forebyggende effekt på schizofrene. Personer med psykose har gjerne høye glutamat-nivåer og andre markører på inflammasjon, å jobbe forebyggende med kosthold og livsstil syns i alle fall jeg burde være en prioritet heller enn “brannslukking” med innlegelser og medisinering. Og ikke minst: Gi folk kontroll over egen sykdom og håp om at fremtiden kan være symptomfri!

B-vitaminer og metylering
B-vitaminer er viktige for kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til å tenke klart, de finnes i store mengder i leveren og hjelper den med sin viktige jobb (å skylle ut giftstoffer), de trengs for å danne nevrotransmittere og la nervesystemet kommunisere slik det skal. Kort sagt, de er svært viktige.

Dessverre er flere kilder til b-vitamin gått ut av kostholdet. For eksempel er det enkelte organismer i jord som danner b-vitamin, og før når grønnsaker ikke ble like vasket som i dag fikk vi i oss disse naturlig. Og ikke minst innmat. Lever er den beste kilden til b-vitamin, men det er ikke mat som blir mye spist i dag (dessverre!).

On-topic, mangel på folsyre (B9) hos schizofrene enn hos friske. Denne gruppen schizofrene (Walsh nevner et par grupper med forskjellige næringsmangler og behov) er gjerne undermetylerte, da folsyre er viktig for dannelsen av metyldonoren SAMe. Tilskudd av B-vitamin har for disse gitt en positiv effekt på symptomer. Metylasjon har jeg skrevet om her.

Her er en viktig ting å huske – Noen schizofrene mangler kanskje b-vitamin, mens andre mangler sink og har for mye kobber. Det er flere årsaker til psykiske lidelser (men i bunn ligger oksidativt stress og inflammasjon), det er derfor viktig å ikke forkaste slike ting som b-vitaminmangel fordi det ikke gjelder alle som har den lidelsen. Selvfølgelig er det også viktig å ikke se seg blind på mangel på enkeltstoffer, men se hele bildet av hvordan kroppen henger sammen. Et menneske er ikke en diagnose!

Early work by Dohan found clinical improvements in 62% of male patients who received a milk- and cereal-free diet. The patients on this diet were moved from a locked in-patient setting to an open ward after an average of seven days; in comparison, only 36% of the men on a high-cereal diet were fit to be moved to a less secure setting in this timeframe. A follow-up study replicated these results and also found that those on the milk- and cereal-free diets moved from the locked to the open ward twice as quickly as the patient who consumed high cereal foods.
Dette er jo fantastisk – hvorfor brukes det ikke i behandling i dag? Studiene til Dohan det her snakkes om ble gjort på slutten 60-tallet!

Jeg har litt problemer med studier med glutenfri dietter, da det ikke tas hensyn til (så vidt jeg har sett) at det er flere såkalte “glutenfri” matvarer som alikevel inneholder proteiner som er så like gluten at det er mulig å reagere på dem. For ikke å snakke om andre matvarer som kan fremprovosere en respons – særlig jo sykere en person er. Noen trenger kanskje mer kostholdsforandringer enn bare å kutte ut gluten. Det handler om å vite hvorfor glutenet ikke er bra for hjernen.

Både NAC, omega3, B-vitaminer og glutenfrie dietter har vist positive helseeffekter ikke bare for schizofrene. Noen ganger syns jeg det blir litt for mye inndeling i psykiatrien, ting som oksidativt stress går igjen i stort sett alle psykdommer. Et anti-inflammatorisk kosthold kan derfor hjelpe mange å redusere symptomer og å gjøre hverdagen bedre.

Advertisements

4 thoughts on “Forskning på schizofreni og kosttilskudd

  1. Du kan så utrolig mye. All denne kunnskapen du har ang mat og psykisk helse, det er så viktig! Jeg skulle bsre ønske at det var en måte og spre denne kunnskapen mer! Det er så altfor mange som undervurderer kraften av hva mat kan gjøre med en, og kaster heller i seg en haug med piller som gir unødvendig mye bivirkninger, og i stedet, så kunne de i mange settinger endret kosthold og fått det bedre!

    Jeg grøsser ved tanken på at de setter små barn på Ritalin, når de i mange tilfeller kunne tatt bort gluten og melk fra kostholdet, og mange barn, hadde blitt symptomfrie!
    Hvordan skal man klare å nå frem til flere? Hmm…

    Jeg synes bloggen din er veldig bra og opplysende.

    • Ja, nettopp! Jeg får vondt inni meg ved tanken på hvor mange som bruker medisiner unødvendig, med de bivirkningene det har. Kostholdet er kanskje restriktivt i starten, men når man blir bedre tåler man mer. Hva er ett-to år for bedre helse? Når man kan vente i månedsvis på virking av medisin (som Lamictal), så finne ut hvilken dosering som passer best, og om man trenger mer enn en type er det jo enda mer justering og utprøvning.

      Barn på medisiner, det er forferdelig. Et symptom på at samfunnet ikke fremmer god helse. Så mye stress i livet fra dag en, et kosthold som ikke gir kroppen det den trenger for å takle det – og når symptomene kommer er det medisiner som er svaret (etter alt for lang tid for mange, å gå med angst over lengre tid som seksåring kan påvirke stressystemet når barnet blir voksen. Babyer har det enda verre, siden hjernen utvikler seg så fort). Jeg blir bare trist 😦

      På dyr vet vi at repetiv adferd er et resultat av stress, på mennesker blir det diagnostisert som autisme. Noen ganger er barna stresset fra fødselen av, fordi mor har hatt høye nivåer av stresshormoner, lavt næringsinntak, inflammasjon, metabolsk syndrom osv. Eller de har arvet noe fra far som også gir videre sitt stress og epigenetiske uttrykk. Og det gjelder jo ikke bare autisme, men også psykoselidelser og depresjoner. Det er et samfunnsproblem som må tas på alvor når vi ser at andelen unge som sliter øker. En ting er at det er mye press på oss, men det andre er at vi ikke tåler så mye som før heller, og vi ikke lærer å sette grenser for oss selv (her mener jeg barnehager gjør litt feil, med tanke på den forskningsartikkelen som kom ut tidligere i år som viste at sinne ikke var en “godkjent” følelse i norske barnehager.) Vi trenger sinne for å overleve, følelsen som forteller oss at vi blir utnyttet eller urettferdig behandlet. Om man som barn lærer at det å være sint er “feil” mister vi en del av språket vårt, en viktig del som forteller oss når vi blir utnyttet og/eller urettferdig behandlet – i stedet biter vi det i oss fordi vi ikke kan reagere. Vi vet ikke lenger hvordan. Der skulle sinne-følelsen ha vært, i stedet tar folk på seg masse oppgaver og blir utrolig stresset av det. Som igjen overføres til neste generasjon. Vond sirkel 😦

      Men maten er viktig. Særlig når vi skal tilpasse oss et nytt miljø, noe hjernen egentlig er ganske flink til. Men når den er inflammert klarer den det ikke, og det medvirker jo til at problemer vedvarer (eksmepelvis min asperger som gjør at sosiale koder har vært litt gresk for meg, det har jeg begynt å plukke opp i det siste. Noe jeg ikke var i stand til tidligere). Hjernen er ganske fantastisk 🙂

      Takk for det!

      • Har det kommet ut at sint ikke er en godkjent følelse i barnehager? Sånt blir jeg provosert av!
        Det å få lov til å bli sint, er VIKTIG! Jeg blir både oppgitt og lei meg på barna sine vegne.

        Når jeg jobber med barn, så er jeg veldig tydelig på at de har lov å være sinte og at jeg forstår dem! Man kan ikke styre følelser, men man kan styre hvordan man handler utifra følelsene en har. Og det at b.hager ikke godkjenner denne følelsen kan bli problematisk for barn også senere i livet, da følelser er noe vi ikke kan kontrollere.. *frustrert på norske barnehager*

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s