Nevroplastisitet og tarmen

Hva er nevroplastisitet?
Hjernen utvikler seg og gror nye nervebaner som respons på stimuli fra miljøet. Det vi ser, hører, føler, opplever setter sine spor i hjernen. Dette kalles nevroplastisitet, og gjør oss svært tilpasningsdyktige. Men, noen ganger tolker hjernen miljøet feil, og tilpasningen kan dermed bli skadelig. Som ved angst: man kan begynne å unngå ting man egentlig vet er ufarlige (men man har tilpasset seg den subjektive angsten, som er høyst reell). Eller ved depresjon, når man ser alt i et negativt lys og gjør sine observasjoner ut i fra det (en liten feil kan bli en katastrofe av dimensjoner). En som hallusinerer kan bli påvirket av sine hallusinasjoner osv.

Gut-brain-axis
Før vi går videre er det viktig å forstå et enkelt læringsprinsipp: Stress forstyrrer læreevnen.

Tarmsystemet kalles ‘den andre hjernen’, og studier har vist at det som skjer i tarmen påvirker flere systemer i kroppen, som HPA-aksen og immunforsvaret (tarmen er egentlig en viktig, men undervurdert, del av immunforsvaret!). Videre er disse to forbundet med kroppens hormonsystem.

Det er flere ting som skjer i tarmen; den skal ta til seg viktige næringsstoffer fra maten vi spiser, men samtidig holde både mat, toksiner og andre stoffer som finnes i tarmsystemet avstengt fra resten av kretsløpet vårt. Gjennom hele tarmen finner vi bakterier som lever i symbiose med oss, disse hjelper til med å bryte ned mat, beskytte oss mot patogener, i noen tilfeller synteserer de viktige vitaminer og enzymer, og sikkert mye vi ikke vet om. Flere studier har koblet en ubalanse i tarmfloraen med autisme, psykose, angst, depresjon, affektive lidelser, kognitiv svikt, ja hele bøtteballeten.

Lekk tarm
Tarmfloraen kan altså påvirke kroppens stressystemer, men det går også andre veien: Stress påvirker tarmfloraen. Som når man er nervøs og har “sommerfugler i magen”.

Stress påvirker også tarmveggens permeabilitet (hvor lett noe trenger gjennom den); som jeg skrev tidligere, tarmen er en viktig del av immunforsvaret. Når tarmens permeabilitet svekkes, “lekker” bakterier og annet innhold – som gluten og kasein peptider – ut i blodbanen. Da må immunforsvaret rydde opp. Om “lekkasjen” ikke blir tatt hensyn til (redusere stress, tilføre kroppen næringstoffer som hjelper den å bygge seg selv opp igjen), vil det føre til en kronisk tilstand av betennelse i kroppen (inflammasjon).

Cytokiner, en del av immunforsvaret, påvirker atferd og humør, kogntive funksjoner som hukommelse og læring og de påvirker også motorikk og energinivå.Sett i ly av evolusjonen, gir dette mening: ved sykdom skal kroppen holde seg i ro så den kan bruke energien til å bekjempe infeksjonen!

GABA, glutamat og dopamin
GABA og glutamat påvirker hjernens vekst og utvikling. Og er da selvfølgelig en del av det som gjør hjernen plastisk. Dopamin er kjent for å være viktig for motivasjon og læring. Vi trenger dem alle sammen, men i riktig balanse. Noe som involverer HPA-aksen fordi den er viktig i å regulere kroppens forskjellige systemer. Når HPA-aksen ikke fungerer, for eksempel på grunn av lekk tarm, klarer den ikke å gjøre jobben sin rett. Dette påvirker kroppens hormonsystem, energinivå, søvn, ganske mye i grunn. Disse tingene igjen påvirker psykisk helse. Grovt sett kan det sies at glutamat aktiverer HPA-aksen, mens GABA skrur den ned.

Forekomsten av cytokiner i hjernen øker nivået av glutamat, og i høye konsentrasjoner fører glutamat til celledød. Høye nivåer av glutamat er også koblet til læringsvansker, og observert hos personer som sliter med angst og traumer. Det kan forklares så enkelt at hjernen er pre-occupied med andre ting og har ikke kapasitet til å lære noe nytt, heller ikke å danne seg en ny referanseramme til en triggersituasjon (lære seg at det er trygt, og at det er ingen grunn til å dissosiere f.eks.)

HPA-akse dysfunksjon kan også føre til avhengighet, mulig på grunn av dens effekt på dopamin. Husk at når HPA-aksen er aktiv, er det sympatiske nervesystemet aktivt og kroppen er da i beredskapsmodus. Dette kan slå ut i destruktive mestringsstrategier som selvskading eller andre tvangspregede atferdsmønstre. Slike mestringsstrategier gir en virkelighetsflukt som gir ro i sjelen – i alle fall et øyeblikk.

Dette forsterkes av det faktum at de kognitive funksjonene til hjernen ikke er på topp, og det er vanskeligere å tenke rasjonelt hva man egentlig trenger å gjøre i en situasjon.

Men det er ikke bare lekk tarms effekt på immunforsvaret som er viktig: mangel på viktige næringsstoffer påvirker også hvordan hjernen fungerer. Og korrekt næringsopptak er avhengig av at tarmen er i godt hold.

Så, take-awayen her er: Ta vare på tarmen din! Og det er aldri for sent å gjøre noe med det, vi er som sagt tilpasningsdyktige bare vi får muligheten 🙂 Spis litt fermenterte grønnsaker (hjemmelagd!), fulle av probiotka og sørg for at kroppen får all den næringen den trenger for å holde seg frisk. Glutamat øker også av oksidativt stress, så at anti-inflammatorisk kosthold anbefales på det sterkeste.

Kilder:
The brain on stress: vulnerability and plasticity of the prefrontal cortex over the life course. Neuron, Vol. 79, No. 1. (10 July 2013), pp. 16-29, doi:10.1016/j.neuron.2013.06.028 by Bruce S. McEwen, John H. Morrison

Gut feelings: the emerging biology of gut-brain communication. Nature reviews. Neuroscience, Vol. 12, No. 8. (13 August 2011), pp. 453-466, doi:10.1038/nrn3071 by Emeran A. Mayer

Genomics of schizophrenia: time to consider the gut microbiome. Molecular Psychiatry, Vol. 19, No. 12. (07 October 2014), pp. 1252-1257, doi:10.1038/mp.2014.93 by T. G. Dinan, Y. E. Borre, J. F. Cryan

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Stress and the gut: pathophysiology, clinical consequences, diagnostic approach and treatment options. Journal of physiology and pharmacology : an official journal of the Polish Physiological Society, Vol. 62, No. 6. (December 2011), pp. 591-599 by Peter C. Konturek, T. Brzozowski, S. J. Konturek

Cytokine targets in the brain: impact on neurotransmitters and neurocircuits. Depression and anxiety, Vol. 30, No. 4. (April 2013), pp. 297-306 by Andrew H. Miller, Ebrahim Haroon, Charles L. Raison, Jennifer C. Felger

Glutamate and neurotrophic factors in neuronal plasticity and disease. Annals of the New York Academy of Sciences, Vol. 1144, No. 1. (November 2008), pp. 97-112, doi:10.1196/annals.1418.005 by Mark P. Mattson

Post-traumatic stress disorder: the neurobiological impact of psychological trauma. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 13, No. 3. (2011), pp. 263-278 by Jonathan E. Sherin, Charles B. Nemeroff

Advertisements