Ernæringspsykologi

Et begrep jeg syns burde eksistere på norsk er ernæringspsykologi. Og det skulle innebære hvordan kosthold og ernæringsstatus påvirker mental helse. Selvfølgelig skulle det ikke kun fokuseres på kosthold, men også på andre livstilfaktorer som døgnrytme, aktivitetsnivå, sosial tilhørighet og for dem det gjelder hjelp til å mestre traumehistorien sin. Slike livsstilfaktorer påvirker forsåvidt hvor godt kroppen klarer å ta til seg næring, så de er på en måte “bakt inn” i begrepet på grunn av det, men jeg tenkte jeg skulle nevne dem likevel.

På engelsk finnes begrepet nutritional psychology, men jeg river meg i håret av at flere fokuserer på tilskudd og ikke på ordentlig mat. Tilskudd kan være vel og greit, spesielt i perioder, men det beste er selvfølgelig å ha et kosthold og en livsstil som motvirker psykiske problemer.

Her er abstraktet til en forskningsartikkel som nylig ble publisert:

We live in a transformational moment for understanding the etiology of mental disorders. The previous leap in understanding occurred 60 years ago, which led us to incorporate psychopharmacology into our curricula to address the chemical basis of neurotransmitter function, especially as explained through the then-popular catecholamine hypothesis. The current revolution is broader, consisting of the rapidly accumulating knowledge of how inflammation, microbiome imbalance (gut dysbiosis), oxidative stress, and impaired mitochondrial output affect brain function. Suitable interventions for fighting inflammation, restoring normal gut function, reducing oxidative stress, and improving mitochondrial metabolism incorporate lifestyle variables, including nutrients and probiotics. This article invites readers to stay abreast of this emerging model of the biological basis of mental illness, given that it has particular relevance for those readers interested in alleviating the suffering of individuals with mental disorders. This overview describes the basis for a new field in mental health: nutritional psychiatry/psychology.

The Emerging Field of Nutritional Mental Health Clinical Psychological Science (02 February 2015), 2167702614555413, doi:10.1177/2167702614555413 by Bonnie J. Kaplan, Julia J. Rucklidge, Amy Romijn, Kevin McLeod

Spennende saker! 🙂

Tenk om det kunne bli gjort studier på autoimmune kosthold – inkludert fermenterte grønnsaker (for de probiotiske bakteriene) – og psykisk sykdom? Utover de få studiene gjort med gluten- og kasein-fritt for schizofrene.

Advertisements

Misunnelig på dødsannonsene

Jeg er smått hekta på soundtracket til musikalen “Next to Normal” for tiden. Den handler om hvordan et traume påvirker en hel familie. Eller, det er min tolkning i alle fall 🙂

Musikalen handler om dette ekteparet – Dan og Diana – som mistet sin 18mnd gamle sønn Gabriel da de var i 20-årene. Dan lever i fornektelse og nekter å snakke om sønnen, Diana prøver, men begynner å hallusinere at han lever i stedet. Verre blir det når Dianas forhold til den døde sønnen er bedre enn det hun har med sin levende datter.

Her har Diana, med oppmuntring fra sønnen, kastet de nye medisinene i dass (uten å gjøre dette til en diskusjon for eller mot medisinering: De virket ikke). Dan sier det er greit, det er bare å prøve igjen. Ringe doktoren og bestille time “I know this is hard”.

Og, siden det er en musikal, synger Diana svaret sitt med sangen “You Don’t Know” som jeg syns beskriver det å leve med (uoppklarte) traumer ganske bra:

Do you wake up in the morning
And need help to lift your head?
Do you read obituaries
And feel jealous of the dead?
It’s like living on a cliffside
Not knowing when you’ll dive…
Do you know,
Do you know
What it’s like to die alive?

When a world that once had color
Fades to white and grey and black…
When tomorrow terrifies you
But you’ll die if you look back.

You don’t know,
I know you don’t know.
You say that you’re hurting—
It sure doesn’t show.
You don’t know…
It lays me so low
When you say let go
And I say
You don’t know…

The sensation that you’re screaming
But you never make a sound,
Or the feeling that you’re falling
But you never hit the ground—
It just keeps on rushing at you
Day by day by day by day…
You don’t know
You don’t know
What it’s like to live that way.

Like a refugee, a fugitive
Forever on the run…
If it gets me, it will kill me—
But I don’t know what I’ve done.

Den neste sangen heter “I Am The One”, og viser hvor vanskelig det er for Diana og Dan å forholde seg til hverandre og hennes psykoser. I sangen dukker hallusinasjonen av Gabriel opp, og synger sammen med faren. Når Dan spørr Diana hva han må gjøre, svarer Gabriel “Se meg”. For min del handler det om at Dan må annerkjenne at Diana sliter med tapet av sønnen, i stedet for å presse henne til å glemme. Dianas problemer er knyttet til traumet, og ble ikke bedre av hverken medisiner eller ECT.

En hver kraft (Dans fornektelse) møtes av en like stor motkraft (Dianas psykoser).

Og Gabriel sier det selv i sin egen sang “I’m Alive”:

I’m alive
I’m right behind you.
You say forget,
But I remind you.
You can try to hide,
You know that I will find you.
‘Cause if you won’t grieve me
You won’t leave me behind…

Nå er det jo selvfølgelig ikke alle psykoser som gir like mye “mening” som Gabriel, men likevel. Jeg liker musikalen, jeg! Den har også gått i Norge, og den norske versjonen av “I Am The One” er ikke så verst:

Psykisk syke klarer ikke stresse ned!

Forskning.no har hatt noen fine artikler de siste dagene, som denne: Deprimerte klarer ikke stresse ned.

Når vi blir stresset, øker utskillelsen av hormonet kortisol fra binyrene. Dette er et av kroppens stresshormon. Når den stressede situasjonen er over, går kortisolnivået raskt ned. Dette skjer ikke hos alvorlig deprimerte, noe som fører til kronisk høye nivåer av kortisol. Nå er ikke dette kun relevant for deprimerte, men også for enkelte personer med traumer (som forsåvidt kan være årsak til både angst, depresjoner og andre psykiske problemer), autister og ADHD.

Hva er stress?
Definisjonen av stress fra MeSH er noe slikt som “Miljømessige faktorer (stressorer) som påvirker funksjonen til en organisme (menneske). Langvarig stress kan påvirke kroppens homeostase*, og føre til patologiske tilstander (sykdom).

*Kroppen regulerer en mengde forskjellige prosesser, som kroppstemperatur og hormonbalanse, som skal holdes på et visst nivå. Når balansen overholdes, kalles det homeostase.

Slike miljøfaktorer kan være alt fra mobbing til ensomhet (sosiale), til fysiske faktorer som overvekt, for mye aktivitet (eller for lite), manglende søvn/dårlig søvn – til andre belastninger som følelsen å aldri strekke til, å ikke ha nok tid, press på jobb eller skole. Noe annet, som jeg personlig føler er litt underkommunisert, er næringsmangler og ubalanse i tarmens bakterieflora. Næringsmangler er vanlig ved psykiske sykdommer som schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, angstlidelser, autisme, ADHD, og er også viktig å tenke på for personer med traumereaksjoner, nettopp fordi næringsmangler kan forverre eksempelvis angst. Tarmfloraen kan påvirke hjernen, og ubalanse i bakteriene i tarmen er observert ved schizofreni, autisme, depresjon og angstlidelser. Og begge spiller en rolle ved sykdommer som ofte er komorbide ved psykiske lidelser. Som hjerte/kar-sykdommer og diabetes (+ andre autoimmune sykdommer).

Tankekart laget med text2mindmap

Vel, som vist er det mange faktorer som kan spille en rolle når det kommer til det totale stresset som påvirker et menneske. Dette er jo bare en brøkdel.

HPA-aksen, en vond sirkel
Kortisol er altså et stresshormon, men utskillelsen av kortisol er bare en del av kroppens overordnede stressystem, HPA-aksen.

https://embryology.med.unsw.edu.au/embryology/images/4/4f/HPA_axis.jpg

Bilde hentet herifra

HPA-aksen består av tre deler; hypotalamus og hypofysen som befinner seg i hjernen, og binyrene som er små kjertler som sitter oppå nyrene (vi har to nyrer og to binyrer). HPA-aksen er en del av det som gjør oss i stand til å tilpasse oss miljøet vi lever i.

En stressor (se ovenfor) får hypotalamus i hjernen til å skille ut hormonet CRH, dette får hypofysen til å skille ut hormonet ACTH, og ACTH får binyrene til å skille ut stresshormonet kortisol. Kortisolnivået får hypotalamus til å skille ut enda mer CRH, og hele greia starter på nytt. En HPA-akse som ikke fungerer (enten overaktiv eller underaktiv) er forbundet med psykoserisiko, depresjon og angstlidelser. I tillegg er den koblet til autisme og ADHD.

Kosthold og livsstil
Som jeg nevnte tidligere er det et par stressorer jeg føler er underkommuniserte. Næringsmangler og en ubalansert tarmflora. Begge disse kan utsette kroppen for stress (husk, stress er en belastning. Det er en belastning for kroppen å mangle viktige næringsstoffer. Tarmfloraen medvirker til næringsopptak, og også andre funksjoner).

Tarmen kan direkte påvirke stressresponsen til kroppen. Det blir en slik vond sirkel hvor tarmen påvirker hjernen, og hjernen påvirker tarmen (gjennom det sympatiske nervesystemet).

Tarmen < > Hjernen

Når vi blir stresset skjer det nemlig en nedprioritering av fordøyelsen. Det produserer færre fordøyelsesenzymer, og blodet går fra mageområdet og ut i musklene (det sympatiske nervesystemet er “kjemp eller flykt” systemet til kroppen, og da klargjør kroppen seg for enten eller). Den nedsatte fordøyelsen kan forverre/være årsaken til:

  • Proteinintoleranse (gluten er den mest vanlige, men også kasein), som fører til lekk tarm, som videre påvirker immunforsvaret (som i sin tur påvirker hjernen).
  • FODMAPS intoleranse. FODMAPS er sukkerarter som mater bakterier i tarmen, og kan føre til ubalanse. Irritabel tarm/IBS er ikke uvanlig hos schizofrene, depressive og autister.
  • Næringsmangler (magnesium, b-vitaminer, sink, omega-3, diverse ubalanser). Næringsopptaket påvirkes av både proteinintoleranser og ubalansert tarmflora. Enkelte matvarer, som korn, er “anti-næringsstoffer” som ikke tilfører kroppen spesielt mye næring. Som i tillegg kan bidra til både lekk tarm og ubalansert tarmflora (på grunn av gluten og FODMAPS innhold). Det er viktig å ha fokus på næringstette matvarer.

Og det kan ta tid å rette opp slikt som dette, det skjer ikke automatisk med en gang stresset er borte.

Viktige matvarer i så måte:

  • Kjøttkraft: inneholder magnesium og viktige aminosyrer som opprettholder en god tarm- og hjerne-funksjon.
  • Innmat: Noe av det mest næringsrike som kan spises. Lever er den beste kilden til b-vitaminer og inneholder mye A-vitamin, antioksidanter og sporstoffer. Hjerte, nyrer, brissel er også næringsrike.
  • Grønnsaker: Grønnkål, brokkoli, spinat, er alle kilder til sporstoffer som magnesium.
  • Fermentert mat: Surkål, (vann)kefir, syltede grønnsaker, kvass, kimchi, kombucha – det er mye å velge i. Inneholder probiotikse bakterier, og gode næringsstoffer.

Selvfølgelig må man likevel huske på slike ting som nok søvn, hverdagsaktivitet og den beskyttende effekten av venner og sosial kontakt.

Kilder:

Effects of early and recent adverse experiences on adrenal response to psychosocial stress in depressed adolescents. Biological psychiatry, Vol. 64, No. 6. (15 September 2008), pp. 521-526, doi:10.1016/j.biopsych.2008.05.012 by Uma Rao, Constance Hammen, Luis R. Ortiz, Li-Ann A. Chen, Russell E. Poland

Pituitary-adrenal and autonomic responses to stress in women after sexual and physical abuse in childhood. JAMA, Vol. 284, No. 5. (2 August 2000), pp. 592-597, doi:10.1001/jama.284.5.592 by C. Heim, D. J. Newport, S. Heit, et al.

Enhanced cortisol response to stress in children in autism. Journal of autism and developmental disorders, Vol. 42, No. 1. (22 January 2012), pp. 75-81, doi:10.1007/s10803-011-1214-0 by Eve G. Spratt, Joyce S. Nicholas, Kathleen T. Brady, et al.

Does the cortisol response to stress mediate the link between expressed emotion and oppositional behavior in Attention-Deficit/Hyperactivity-Disorder (ADHD)? Behavioral and brain functions : BBF, Vol. 6 (15 July 2010), 45, doi:10.1186/1744-9081-6-45 by Hanna Christiansen, Robert D. Oades, Lamprini Psychogiou, Berthold P. Hauffa, Edmund J. Sonuga-Barke

Walsh, W. (2012). Nutrient power: Heal your biochemistry and heal your brain. New York, NY: Skyhorse Pub.

Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research (14 July 2014) by Emily G. Severance, Robert H. Yolken, William W. Eaton

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Microbiota, immunoregulatory old friends and psychiatric disorders. Advances in experimental medicine and biology, Vol. 817 (2014), pp. 319-356 by Graham A. Rook, Charles L. Raison, Christopher A. Lowry

The gut microbiome: a new frontier in autism research. Current psychiatry reports In Current Psychiatry Reports, Vol. 15, No. 2. (February 2013), pp. 1-9, doi:10.1007/s11920-012-0337-0 by Jennifer G. Mulle, William G. Sharp, Joseph F. Cubells

Much ado about much: Stress, dynamic biomarkers and HPA axis dysregulation along the trajectory to psychosis. Schizophrenia research (22 January 2015) by Jai L. Shah, Ashok K. Malla

The stress response and the hypothalamic‐pituitary‐adrenal axis: from molecule to melancholia QJM, Vol. 93, No. 6. (01 June 2000), pp. 323-333, doi:10.1093/qjmed/93.6.323 by O’Connor, O’Halloran, F. Shanahan

Metabolic syndrome, activity of the hypothalamic-pituitary-adrenal axis and inflammatory mediators in depressive disorder. Acta clinica Croatica, Vol. 53, No. 1. (March 2014), pp. 55-71 by Marko Martinac, Davor Pehar, Dalibor Karlović, et al.

The function of hypothalamus–pituitary–adrenal axis in children with ADHD Brain Research, Vol. 1368 (22 January 2011), pp. 159-162, doi:10.1016/j.brainres.2010.10.045 by Liang Ma, Yan-Hui Chen, Hui Chen, Yan-Yan Liu, Yan-Xia Wang

Early psychosocial adversity and cortisol levels in children with attention-deficit/hyperactivity disorder. European child & adolescent psychiatry, Vol. 22, No. 7. (9 July 2013), pp. 425-432, doi:10.1007/s00787-013-0383-0 by Johan Isaksson, Kent W. Nilsson, Frank Lindblad

Rapid recovery from major depression using magnesium treatment Medical Hypotheses, Vol. 67, No. 2. (January 2006), pp. 362-370, doi:10.1016/j.mehy.2006.01.047 by George A. Eby, Karen L. Eby

Comorbidity of irritable bowel syndrome in psychiatric patients: a review. American journal of therapeutics, Vol. 10, No. 1. (b 2003), pp. 61-67 by Amir Garakani, Terrance Win, Subhdeep Virk, et al.

Fermented foods, microbiota, and mental health: ancient practice meets nutritional psychiatry. Journal of physiological anthropology, Vol. 33, No. 1. (2014), 2, doi:10.1186/1880-6805-33-2 by Eva M. Selhub, Alan C. Logan, Alison C. Bested