Selvmord, sol og allergier

Noe som gjerne går igjen om våren er at alle er så fordømt glade. Ikke bare mennesker, men hele verden ser ut til å ønske den varme tiden velkommen. Blomstene spirer, biene surrer rundt, fuglene kvitrer. Det er liv overalt. Bare ikke hos den deprimerte, som er helt utenfor dette fellesskapet. For dem som hadde håpet at nyåret skulle by på forandring, er tiden inne for å bli skuffet. Og “alle andre” ler og smiler, griller ute og har det gøy. Det er tungt. Det er en slags uskreven regel om at solskinnsdager betyr at man være lykkelig. Vinterstid er det langt mer akseptert å isolere seg innendørs.

Det var den sosiale biten, men det skjer flere ting om våren som kan påvirke psyken (på godt og vondt!).

Lys, varme og selvmord
Vi er avhengige av sola, lys og varme fra sola gjør planeten levelig for oss. Sola gir energi. Denne energien brukes av planter og dyr til å leve livet.

Et symptom på depresjon er apati:

Apati, psykologisk og psykiatrisk begrep som betyr mangel på sjelelige følelser (affekter). Som regel ledsaget av interesseløshet. Sees særlig ved svære depressive og schizofrene tilstander.
– fra Store Norske Leksikon

I tillegg kommer generell energiløshet. Apati har den fordelen at selv om man kanskje ønsker å ta livet av seg, har man ikke alltid ork til å gjennomføre (dette varierer selvsagt). Av personlig preferanse er apatiske depresjoner langt å foretrekke over agiterte depresjoner (agitasjon: bevegelse, uro, oppegging).

Sollys har en antidepressiv effekt (1), men som med andre antidepressiva er det noen fallgruver. Spesielt den første tiden øker sjansen for selvmord. Det er en tendens til at selvmordsraten øker om våren/tidlig på sommeren, i Norge skjer dette i mai(2). En teori er at man fremdeles “sitter fast” i det depressive tankemønsteret og antidepressivaen (i dette tilfellet sola) gir energi til å fullføre handlingen (3). Det er ikke enighet i om det er den totale mengden sollys over en måned, eller mengden sollys over et strekk av dager som er utslagsgivende. Det kan virke som om den første perioden med sollys er verst, før den antidepressive effekten slår inn etter noen uker. (4, 5,  6)

Sollys øker nivået av serotonin i hjernen, som påvirker følelser og humør, men også energinivå. For lite serotonin er oftest implisert i depressive tilstander, angst og tvangslidelser, mens for mye kan føre til psykoser og lavere impulskontroll (dette kan være medvirkende årsak til at bipolare blir (hypo)maniske på vårparten). Det er naturlige variasjoner i serotoninnivået i mennesker i løpet av året, med mindre i mørketiden og mer når sola kommer frem. Lave nivåer serotonin er ikke ensbetydende med depresjon, det er mer komplisert enn som så. Den antidepressive effekten av sollys er ikke nødvendigvis årsaken til flere selvmord på vårparten av året, men det påvirker i alle fall humøret på et vis.

Pollen
En annen ting som skjer om våren er nemlig at pollen dukker opp. Det er noen studier som mener det er en sammenheng mellom pollen i lufta og økt selvmordsrate (7, 8). Ikke alle er enige i dette. Grunnen til at det i det hele tatt blir forsket på er fordi flere studier har vist en sammenheng mellom betennelse i kroppen (som kan komme av allergi, f.eks. pollen, eller matvareallergi) depresjon og selvmordsrisiko (for ikke å nevne andre psykiske sykdommer som bipolar lidelse og schizofreni, angstlidelser mm)(9).

Det er ikke enkelt. Det er et sammensatt problem.

Trenger du noen å snakke med?
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Kirkenes SOS: 22400040
Sidetmedord.no

Kilder:
1) How to increase serotonin in the human brain without drugs. Journal of psychiatry & neuroscience : JPN, Vol. 32, No. 6. (November 2007), pp. 394-399 by Simon N. Young

2) A role of sunshine in the triggering of suicide. Epidemiology (Cambridge, Mass.), Vol. 13, No. 1. (January 2002), pp. 106-109 by Eleni Petridou, Fotios C. Papadopoulos, Constantine E. Frangakis, Alkistis Skalkidou, Dimitrios Trichopoulos

3) Sunshine and suicide: Bright light may lead to serotonin-driven behavioural activation without improvement in depressive cognitive deficits Medical Hypotheses, Vol. 66, No. 4. (January 2006), 867,doi:10.1016/j.mehy.2005.11.012 by Leo Sher

4) Direct effect of sunshine on suicide. JAMA psychiatry, Vol. 71, No. 11. (November 2014), pp. 1231-1237 by Benjamin Vyssoki, Nestor D. Kapusta, Nicole Praschak-Rieder, Georg Dorffner, Matthaeus Willeit

5) Effects of sunshine on suicide rates Comprehensive Psychiatry, Vol. 53, No. 5. (July 2012), pp. 535-539, doi:10.1016/j.comppsych.2011.06.003 by Benjamin Vyssoki, Nicole Praschak-Rieder, Gernot Sonneck, et al.

6) Exploring lag and duration effect of sunshine in triggering suicide Journal of Affective Disorders, Vol. 88, No. 3. (November 2005), pp. 287-297, doi:10.1016/j.jad.2005.08.010 by Fotios C. Papadopoulos, Constantine E. Frangakis, Alkistis Skalkidou, et al.

7) Tree pollen peaks are associated with increased nonviolent suicide in women Molecular Psychiatry, Vol. 10, No. 3. (14 December 2004), pp. 232-235, doi:10.1038/sj.mp.4001620 by T. T. Postolache, J. W. Stiller, R. Herrell, et al.

8) Suicide risk in relation to air pollen counts: a study based on data from Danish registers BMJ Open, Vol. 3, No. 5. (01 January 2013), e002462, doi:10.1136/bmjopen-2012-002462 by Ping Qin, Berit L. Waltoft, Preben B. Mortensen, Teodor T. Postolache

9) The influence of inflammatory cytokines in physiopathology of suicidal behavior Journal of Affective Disorders, Vol. 172 (February 2015), pp. 219-230, doi:10.1016/j.jad.2014.09.057 by V. A. L. Miná, S. F. Lacerda-Pinheiro, L. C. Maia, et al.

Advertisements

Magnesiummangel – en skjult årsak til angst og depresjoner

Magnesium er et mineral som er deltagende i over 300 forskjellige prosesser i kroppen – flere av dem i nervesystemet. Mangel av dette mineralet er forbundet med symptomer som:

  • Angst
  • (Alvorlig) Depresjon
  • Selvmordsideasjon
  • Irritasjon
  • Overfølsomhet
  • Søvnvansker
  • Utmattelse
  • Leamus
  • Kognitive problemer
  • Metabolsk syndrom
  • Lavere stresstoleranse

(1, 2, 3) Dette er symptomer som ofte finnes ved psykisk sykdom. Forskning viser at magnesiuminntaket i verden går ned (1). En årsak kan være at en større del av kostholdet består av prosessert mat, en annen kan være mindre magnesium i råvarer på grunn av magnesiummangel i jorda (dette krangles det litt om). I alle fall er lavt inntak av magnesium forbundet med depressive tilstander (4, 5). Ikke alle studier er enige (6), men jeg skal komme tilbake til en del faktorer som påvirker dette.

Magnesium og stress
Som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen er flere psykiske sykdommer (og selvfølgelig symptomer på disse) forbundet med stress, særlig en overaktivering av kroppens stress-system HPA-aksen. Når HPA-aksen er aktivert skiller kroppen ut magnesium (7, 8). Lite magnesium vil i sin tur føre til økt aktivering av HPA-aksen, det er en vond sirkel og måten å stoppe den på er å stresse ned og få i seg nok magnesium. Det er viktig at kroppen får påfyll av magnesium i perioder med stress, nettopp fordi mye bli skilt ut. Det er altså en vond sirkel der magnesiummangel fører til stress som fører til magnesiummangel. En dysfunksjonell HPA-akse er forbundet med de fleste av symptomene jeg nevnte innledningsvis.

Magnesiummangel > Stress > Magnesiummangel

Dette kan være en medvirkende årsak til at psykisk syke ikke klarer stresse ned.

NB! Ved lave nivåer magnesium, kan høye nivåer av kalsium forverre psykisk helsetilstand! Dette på grunn av måten magnesium og kalsium påvirker nervesystemet (1). Kalsiumtilskudd er derfor ikke lurt om man mistenker at magnesiummangel er årsak til de plagsomme symptomene.

Årsaker til magnesiummangel
Stress kan føre til magnesiummangel, men det er flere faktorer som kan spille inn. Magnesium får vi i hovedsak fra kostholdet, også inkludert drikkevann (Norge har lavt nivå av magnesium i drikkevannet). Huden kan også ta opp magnesium.

Enkelte studier hevder at mennesker med depresjon inntar mindre magnesium gjennom kosten enn andre, andre hevder magnesiuminntaket ikke spiller noen rolle. Et høyt inntak av magnesium gjennom kosten spiller liten rolle om kroppen ikke klarer å ta opp magnesiumet og/eller bruke det. Da kan det se ut som man får i seg nok, men det er egentlig ikke tilfellet. Nå er det jo slik at det er flere årsaker til depresjon (og andre psykiske sykdommer), og magnesiummangel er bare en brikke i puslespillet. Magnsiummangel og “treatment resisitant depression” (TRD) henger sammen, og depresjonen som ikke kunne behandles med psykofarmaka (som er slett behandling, i min mening) gikk over med magnesiumtilskudd.

  • Matvarer som på papiret inneholder mye magnesium, kan inneholde anti-næringsstoffer som hindrer opptak av enkelte mineraler. Magnesiumopptak kan hindres av fytinsyre(10, 11) og oxalatsyre(10, 12). Disse finnes i henholdsvis korn/frø/nøtter* og enkelte grønnsaker, som spinat**.
  • Magnesium jobber ikke alene, men trenger hjelp fra andre stoffer for å gjøre jobben sin i kroppen. Som B-vitaminer.

Magnesiumtilskudd til psykisk syke
Studiene gjort på magnesium og psykisk syke, som ikke går ut på å sjekke mangler, er å gi tilskudd. Hos deprimerte har det gitt effekt (1, 7). Barn med ADHD har hatt effekt av magnesium og vitamin-B6 tilskudd (B6 er viktig for opptak av magnesium, og også for flere nevrotransmittere)(13, 14). Magnesium kan også være nyttig for autister (de opplever tross alt mye stress, så det er jo ikke rart)(14). Det er ikke gjort så fryktelig mange studier på dette viset enda (og det beste hadde jo vært om de så på helhetlig kosthold og livsstil), men det er spennende saker. Mens vi venter på mer forskning ønsker jeg å sitere fra (15):

Due to its safety and efficacy, physicians should prescribe magnesium for TRD without further delay, even though much more clinical research is needed to confirm and extend this important line of research.

Det er få bivirkninger med å ta magnesium, ved store doser kan det føre til løs mage. Det er mindre enn bivirkningslista på medisinene jeg har tatt i alle fall. I en studie var magnesium like effektivt som anti-depressiva (1). Men, om man spiser næringsrik mat og jobber med å redusere stress, er det ikke sikkert man trenger å ta så mye tilskudd at dette vil være et problem. Magnesiumtilskudd er anbefalt for de aller fleste av oss, ikke bare de som er syke. Personlig bruker jeg magnesiumspray og anbefalt dose på den.

Selv om magnesiumnivået ikke er årsak til psykdommen du har, er det ingen grunn til å ha lave nivåer magnesium. Det er stressende for kroppen, og det stresset kan forverre symptomer. For ikke å snakke om hvordan stress påvirker læreevnen, som spesielt er viktig å tenke på for oss med traumer; vi trenger å reprogrammere hjernen slik at triggere ikke er triggere mer (men magnesium for traumer er bare forsket på hos gnagere, dog med god effekt). Dette handler om nevroplastisitet. Det er hardt arbeid, så det er godt at det kan gjøres lettere med enkle grep 🙂

*Spiring og fermentering kan bryte ned fytinsyre og gjøre næringen mer tilgjengelig for kroppen. Korn inneholder i tillegg til fytinsyre tungtfordøyelige proteiner (gluten) og fermenterbare sukkerarter (FODMAPS), og er derfor ikke anbefalt å spise.
**Grønnsaker som spinat inneholder masse andre gode stoffer.

Kilder:

Continue reading

Derfor kan du bli deprimert av betennelse – NRK

NRK har en sak i dag, Derfor kan du bli deprimert av betennelse, og den handler altså om hvordan betennelse kan gjøre deg deprimert. Jeg vet ikke hva forskerne på NTNU har funnet ut, at immunforsvaret påvirker psyken er jo ikke nytt (signalstoffene cytokiner f.eks.), men jeg er glad likevel. Bra det kommer i media!

Dette kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer påvirkes av psykisk stress. Det kan også forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.
– sitat NRK artikkelen

Dette stemmer jo også omvendt, noe de dessverre ikke nevner med et ord.

Hun (Solveig Klæbo Reitan) mener vi står overfor et slags paradigmeskifte innen feltet, for den nye kunnskapen innebærer en betydelig utvidelse av mulighetene for å gi behandling.

– Tidligere har ikke leger skjønt sammenhengen, og da har det ikke blitt tatt så alvorlig heller. Dette vil få betydning for hvordan vi ser på kroppen og hvordan vi skjønner pasientene og hva de sliter med, mener Klæbo Reitan.

Dette vil også få betydning for fysiske lidelser som blant annet infeksjoner, kroniske tarmsykdommer, revmatiske sykdommer og hudsykdommer hvor immunsystemet er enten for svakt eller skyter feil.

– Hvis vi husker at psyken påvirker kroppen, kan vi bidra også til bedre behandling av mange lidelser, mener forskeren.

Gode nyheter, at det blir tatt på alvor, men jeg er litt bekymret for det siste hun sier. At psyken påvirker kroppen er det ikke tvil om (jeg har vel skrevet en del om det nå, for mye stress og belastninger er ikke bra!), det som bekymrer meg med en slik uttalelse er at det blir mer fokus på “positiv tenking” og lignende, “Tenker du rett blir du ikke syk! Det er din feil du lider, du vil bare ikke bli frisk!”. Forhåpentligvis er det ikke det hun mener. Det andre negative er jo det evinnelige maset om at man kan nå lage nye medisiner. Hva med naturlige måter å få ned betennelse på? Tarmen spiller en viktig rolle (også for hjernens tilpasningsevne så den lettere kan komme seg ut av kjipe tankemønstre). Begynne på et glutenfritt kosthold kanskje, med litt restriksjon på melk? Og selvfølgelig passe på å ikke spise for mye pro-betennelse fett (PUFAs). Bare en tanke.

Men! Et steg av gangen. Og dette er en god begynnelse, få betennelse inn som en mulighet, så se på hvordan bli kvitt den uten medisiner (i alle fall med et minimum).