Matintoleranse – Bare tøv?

Siden VG nå har en artikkelserie på matintoleransetesting kunne det jo være greit å skrive mine tanker rundt dette. Jeg har ikke utdanning innen helse, ikke engang innenfor ernæring. Så dette kommer fra noen som er helt ukvalifisert, kun basert på selvstudier i løpet av tre år. Og i løpet av de tre årene har jeg gått fra å være periodevis dissosiativ, deprimert, utmattet, med kogntive problemer og generelt en dårlig helsetilstand. Nå var det nok arv og miljø (NB! Kosthold er en del av miljøet) som utløste hele elendigheten, men selv når alt var “på stell” fortsatte den nedatgående spiralen, noe hadde skjedd i kroppen som opprettholdt symptomene. Det viste seg at problemet lå i tarmen, den var nemlig lekk.

Jeg tror ikke hver og en av oss er spesielle snøflak, klart det er individuelle forskjeller, men det er også likheter. Som at flere psykiske sykdommer henger sammen med forhøyede betennelsesnivåer. Joda, det uttrykkes på forskjellig vis (via forskjellige symptomer), men det som ligger til bunn, betennelsen, er det samme. Selv om det heller ikke trenger å stemme 100%. Ubalanser i tarmfloraen går igjen, selvfølgelig er det også her variasjoner. Tarmfloraen kan påvirke immunforsvaret og forverre/være årsak til betennelser, tarmen er en viktig (men akk så undervurdert) del av immunforsvaret. Det er for lett å se seg blind på de små detaljene og gå glipp av det store bildet. Matintoleranse er egentlig bare en liten brikke i spillet, men alikevel kan det være nødvendig å ta visse hensyn da enkelte matvarer påvirker kroppen på en ugunstig måte. Spesielt når en er i faresonen for diverse sykdommer og plager. Ikke nødvendigvis for alltid, men bare for å gi kroppen en liten pause så den får hentet seg inn igjen.

Først og fremst – testing for allergi og/eller intoleranser (nei, det er ikke det samme) er ikke nødvendigvis så rett frem at det bare er å ta en blodprøve. Flere ting påvirker nemlig hvordan kroppen reagerer på mat.

  • Hvor ofte matvaren blir spist
    Om du ikke har spist gluten på et år, er det ingen grunn til å sjekke etter antistoffer mot gluten. Antistoffer dannes som respons på inntak, om matvaren ikke er spist på en stund slutter kroppen å produsere antistoffer mot den matvaren (men kan begynne igjen senere ved behov, alt ettersom).
  • Stress
    Stress påvirker tarmens permeabilitet. Dette betyr i praksis at molekyler og andre stoffer som befinner seg i tarmen kan “lekke” ut i blodbanen. Der skal de selvfølgelig ikke være, og immunforsvaret aktiveres. Hadde tarmen vært i bedre stand hadde ikke disse molekylene aktivert immunforsvaret og det hadde ikke vært noen respons. Noen kan reagere på “alt”, men så når tarmen har blitt bedre viser det seg at synderen kanskje var en eller to matvarer, eller rett og slett stress.

Slike tester er ikke til å stole på, selv en med cøliaki kan få negativt prøvesvar og ikke oppdage cøliakien før det er tatt en biopsi fra tarmen. Det handler om hva det faktisk blir testet for, det er eksempelvis flere deler av glutenproteinet som kan være problematisk, og andre deler av kornet likeså. Om det da kun testes for “standard” antistoffer er det lett å si at korn ikke er problemet, men det kan altså være feil. Den eneste sikre måten å teste for intoleranse er faktisk å unngå den matvaren i minst 30 dager, og så prøve å spise litt og se hvordan kroppen tar det.

Næringsmangler ved en elimineringsdiett
Jeg er i noen tilfeller naiv, for jeg liker å tenke at om noen skulle ønske å gå på en eliminasjonsdiett (eller ha et tvingende behov for å gjøre det, enten de vil eller ei), at de faktisk setter seg litt inn i det. Ja, en eliminasjonsdiett kan være næringsfattig, men det kan et “vanlig” kosthold være også.

Om man bytter ut grovbrød med glutenfritt fra butikken da går det gjerne galt. Glutenfri melsorter inneholder ikke like mye næring som grovmel (som egentlig ikke er så næringsrikt det heller, men det er en annen diskusjon). Det er viktig å tenke på næringsinnholdet i matvarene, og få i seg nok variasjon til å dekke dagsbehovet. Mørkegrønne bladgrønnsaker er for eksempel en god kilde til flere mineraler og vitaminer, grønnsaker generelt inneholder i grunn mye godt for kroppen. Sjømat er også rikt på mye godt, og fet fisk er en av de få kildene til d-vitamin i kostholdet (det er makrellsesong nå, løp og kjøp!). Storfe, småfe og fjærkre er heller ikke ille, og spesielt er innmat rene næringsbomben. Lever er noe av det mest næringsrike en kan spise!

Jeg følger altså en elimineringsdiett som kalles Autoimmun Protokoll (AIP), i korte trekk er det disse matvarene som ungås:

  • Korn, meieriprodukter, belgfrukter, frø, nøtter, egg, søtvieplanter (nightshades)

Det kan være restriktivt, ja. Enig i det. Men næringsmangler er å ta det litt lang. Av det jeg spiser til vanlig (og jeg er kresen):

  • Frukt&grønt: Brokkoli, blomkål, asparges, søtpotet, kokebanan, banan, epler, grønnkål, spinat, bladbete, rødbete, ananas, dadler, gulrot, pastinakk, persillerot, kålrabi, salat, sikkert noe jeg har glemt.
  • Proteiner: Fisk, storfe, småfe, fjærkre.

Så jeg får nok i meg de næringsstoffene jeg trenger. Jeg følger filosofien at hele dyret skal brukes, så jeg koker kraft av bena og spiser innmat.

Matintoleranse eller FODMAPs?
Dette er en diskusjon jeg skulle ønske hadde blitt begravet, men det skjer vel neppe. FODMAPs er i vinden, og sier du du ikke spiser gluten er det sikkert noen som har hørt at du egentlig tåler gluten, det du ikke tåler er FODMAPs! FODMAPs står for “Fermentable Olio-, Di-, Mono-saccharides and Polyols”, og er en gruppe sukkerarter som, om de ikke fordøyes skikkelig eller tarmfloraen er i orden, kan påvirke tarmfloraen og føre til en mengde symptomer. Som luft i magen, løs mage, hard mage, kvalme, smerter og så videre. Dette påvirker, ikke overaskende, også psyken.

Grunnen til gluten/FODMAPs debatten er en liten studie gjort på en gruppe IBS-pasienter i 2013. Forskerne ville finne ut om pasientene reagerte på glutenproteinet i hvete, eller om det var noe annet. Dette “annet” viste seg å være sukkerarten fruktan, en FODMAP. Laktose i melk er også en FODMAP. Kunne det være at gluten/kaseinfri dietten egentlig dreide seg om fruktan og laktose? Det er selvfølgelig et godt spørsmål, og relevant for flere, men slik det fremstilles skulle man tro de hadde gjort sjokkerende funn. Det har de ikke. FODMAPs og IBS var kjent allerede på 70-tallet, og studien deres hadde kun 37 deltagere. Og sist men ikke minst; ikke alle som spiser glutenfritt gjør det pga IBS-symptomer, så studien blir smått irrelevant om det du egentlig sliter med er schizofreni. Her kan du lese om glutenintoleranse og hvorfor det faktisk er noe å ta hensyn til.

Men jeg er som sagt ikke utdannet innen dette. Jeg har bare en egeninteresse av å holde meg frisk. At jeg bruker kostholdet i det arbeidet betyr ikke at jeg er en godtroende fjott, det er forskning på området og det kommer stadig mer. Så klart skal man være skeptisk (dette inkluderer selvfølgelig denne bloggen), men før man kritiserer noe så burde man sette seg inn i det. Jeg er ikke noe videre fan av slike matvaretester fordi de er såpass uberegnelige (kan være), men det er jo ikke det det handler om. Det handler om lekk tarm (og da kan man reagere på litt av hvert), ubalansert tarmflora og næringsmangler.

Her er en fin bloggpost av legen og Paleo-advokaten Chris Kresser: Why we get sick, and how to get well.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s