Prosessen metylering og din helse

Metylering skjer flere millioner ganger i sekundet, og i alle celler i hele kroppen. Noe med så stort omfang utfører selvfølgelig en viktig funksjon, men hva er egentlig metylering?

I bunn og grunn er metylering en biokjemisk prosess der en metylgruppe blir donert fra et molekyl (en metyldonor) til et annet. Slik endres kjemiske strukturer og molekylene får nye funksjoner. En metylgruppe kan også festes til DNAet og forandre hvordan genene våre uttrykkes! Så enkelt, men likevel så komplisert. 

Metylering påvirker, og påvirkes av, flere prosesser i kroppen.

For nå skal vi bare se på et produkt av metylsirkelen, nemlig antioksidanten glutation. Dette er kroppens sterkeste antioksidant1⁠. Ikke bare det, glutation påvirker aktiviteten til nevrotransmittere, immunforsvaret, er avgjørende for at leveren skal kunne gjøre jobben sin (skille ut avfallsstoffer), kroppens energinivå, DNA-reparasjon og vedlikehold, og sikkert noe jeg har glemt. Heldigvis for oss trenger vi ikke tenke særlig over glutation, kroppen produserer det av seg selv. Men; dårlig kosthold, stress, traumer, giftstoffer, aldring, sykdom mm kan påvirke kroppens evne til å gjøre dette. Systemet blir rett og slett overbelastet. Glutationmangel, eller feil i prosessen som danner glutation i kroppen, henger sammen med flere forskjellige psykiske sykdommer (og fysiske, som psykisk syke gjerne også sliter med)1–4⁠.

Antioksidanter og oksidativt stress
Men før vi kan se på hvorfor antioksidanten glutation er så viktig, er det et par ting det er greit å være klar over:

  • Når vi forbrenner mat til energi blir det samtidig produsert frie radikaler, det samme skjer når vi bruker energien. Frie radikaler er naturlige.
  • Frie radikaler er reaktive atomer eller molekyler (de har ikke et fullt elektronskall) som skaper ubalanse i kroppen, normalt sett vil disse nøytralisert av antioksidanter. Om det skulle være for mange frie radikaler/for få antioksidanter oppstår det som kalles oksidativt stress. Litt flåsete forklart er det at kroppen «ruster», den brytes ned.
  • Oksidativt stress er en del av aldringsprosessen hos dyr (også mennesket), flere studier har vist en sammenheng mellom økt oksidativt stress og sykdom3,5–25⁠. Kroppene til syke er rett og slett «eldre» enn det de skal være, de er «slitt ut» og maskineriet begynner å hoste og harke, lenge før tiden. Psykososialt stress er også belastende, kronisk stress legger et stort press på kroppens systemer, som kan føre til overproduksjon av frie radikaler. Spesielt hjernen er følsom for oksidativt stress.

Glutation er en viktig del av kroppens forsvar som motvirker skadene frie radikaler kan påføre. Glutation består av tre aminosyrer(proteiner): Glycin, glutamat og cystein. I tillegg til å beskytte kroppen mot frie radikaler, er glutation også viktig for å skille ut tungmetaller. Hovedproduksjonen av glutation produseres i leveren.

Cystein regnes som den såkalte «rate limiting substrate». Det betyr, under normale forhold, at det er nivået av cystein som regulerer hvor mye glutation kroppen kan produsere. Cystein er en ikke-essensiell aminosyre, for kroppen kan danne den selv av den essensielle aminosyren metionin, det er likevel viktig å få i seg nok av begge. Cystein og metionin inneholder svovel, som er viktig for glutations funksjon. Nå kommer vi inn på hvordan glutation blir dannet og gjenvunnet, det er nemlig ikke bare proteiner som er viktige, men også vitaminer og sporstoffer.

Fra metionin til glutation

Figure 5.

Metylsirkelen. Bildet er hentet herfra.

Dette kan virke litt innviklet, men er mest ment for å illustrere hvordan enkelte ting henger sammen. Sirkelen, med metionin øverst og homocystein på bunn er metylsirkelen. Metionin omgjøres til metyldonoren SAMe, gir fra seg metylgruppen (og danner nye kjemiske forbindelser, jeg skal skrive mer som SAMe senere) og ender til slutt opp som homocystein. Homocystein kan remetyleres (tilføres en metylgruppe), og bli til metionin. Sirkelen kan dermed starte på nytt.

For at homocystein skal remetyleres trengs det en metyldonor, og i dette tilfellet er det folat og/eller kolin som står for jobben. Om det er lite folat tilgjengelig, øker bruken av kolin, og omvendt. I tillegg trengs vitamin B12. Mangel på noen av disse viktige stoffene kan føre til at metylsirkelen ikke får fullføre. Om homocystein ikke remetyleres, kan det hope seg opp i kroppen. Dette er observert ved en rekke psykiske sykdommer; affektive lidelser, autisme, schizofreni og traumelidelser26–37⁠. Samtidig ses gjerne lave nivåer av folat og vitamin B12 (men det finnes også unntak) som jo er viktig for at homocystein skal remetyleres, og også er viktig for andre funksjoner i kroppen som kan påvirke psyken. I tillegg er høye nivåer av homocystein forbundet med økt risiko for hjerte-og-kar sykdommer og alzheimers.

Homocysteine omgjøres til cystein ved hjelp av enzymet CBS og vitamin B6, og kan da videre danne glutation sammen med glutamat og glycin.

En ting jeg ikke har nevnt, men som er viktig, er at det selvfølgelig ikke bare er miljø (kosthold og stressorer) som påvirker kroppens evne til å produsere glutation, det er også arvelige faktorer som kan påvirke metylsirkelen. Endringer på genene som koder for enzymene som trengs f.eks4⁠., å ha slike genvarianter trenger ikke bety katastrofe, men det kan bli viktigere å se på andre aspekter i livet som negativt påvirker metylsirkelen. Som røyking og alkoholinntak28.

Da håper jeg jeg har fått forklart litt om glutation, og hvorfor det er så viktig for kroppen! Her er noen tips til hvordan hjelpe kroppen holde glutation-produksjonen i gang:

  • Spis grønnsaker! Særlig mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og bladbete, men også brokkoli, blomkål mm inneholder både vitaminer og sporstoffer kroppen trenger for å bekjempe frie radikaler.
  • Spis lever! Et kinesisk ordtak går visst slik: «Spis det du vil helbrede», og siden leveren er det organet hvor glutation gjør mye av jobben sin, er det ikke rart det også inneholder næringsstoffene som trengs for å danne glutation. Som cystein og metionin, b-vitaminer og flere sporstoffer.
  • Følg et næringstett kosthold som demper betennelse (sjekk ut et paleo-kosthold).
  • Få nok søvn. Søvnmangel legger unødvendig stress på kroppen, som gjør det vanskeligere for glutation å gjøre jobben sin.
  • Fysisk aktivitet øker kroppens produksjon av glutation*.

Det er også tilskudd en kan ta, ikke av glutation direkte (det er vanskelig for kroppen å ta opp), men heller av bestandelene. Som N-acetylcysteine (NAC), dette har blitt forsket på ved angstlidelser, autisme, affektive lidelser og schizofreni med god effekt, både alene og sammen med medisiner38–40⁠. Tilskudd av folat, B12 og B6 kan også være gunstig om det er der problemet ligger. Selv liker jeg best å bruke kostholdet, men i perioder med mye stress hadde jeg sikkert hatt god nytte av tilskudd, for å gi kroppen litt ekstra hjelp. NB! Det er også mulig å metylere for mye, kalt overmetylering, så ikke ta masse tilskudd uten at du vet hva du gjør!

Som vanlig vil jeg tilføye at det er flere mulige årsaker til de samme symptomene, så ikke alle med samme diagnose har samme underliggende problematikk. Jeg skriver ikke så mye om utmattelse her på bloggen, men metylsirkelen påvirker – som jeg nevnte innledningsvis – kroppens energiproduksjon (du kan se Kreb’s sirkel, som står for produksjonen av cellenes energi ATP oppe i venstre hjørne på den første illustrasjonen). Nå har jeg fokusert på psykiske sykdommer i dette tilfellet, men hvordan metylsirkelen fungerer, og hvilke næringsstoffer som trengs, er jo det samme.

* Aktivitet øker også forbrenningen og produksjonen av frie radikaler, så om systemet ikke fungerer som det skal kan for mye aktivitet faktisk være negativt. Hva som er «for mye» vil variere. Eksempelvis kunne for hard trening gjøre meg dissosiativ da jeg var på mitt verste, og selv da jeg begynte å bli bedre i hverdagen kunne mye trening sette meg tilbake (pga mye arbeid med traumer har jeg tatt det veldig med ro med trening i det siste, i hovedsak går jeg på fjellturer med hunden, noen kroppsvektøvelser og innimellom litt styrketrening, men jeg må regulere det etter hvor mye belastning jeg utsetter meg for ellers). Søvn og restitusjon er utrolig viktig for oss som er syke!

Kilder:

1. Wu, G., Fang, Y.-Z., Yang, S., Lupton, J. R. & Turner, N. D. Glutathione Metabolism and Its Implications for Health. J. Nutr. 134, 489–492 (2004).

2. Gysin, R. et al. Impaired glutathione synthesis in schizophrenia: convergent genetic and functional evidence. Proc. Natl. Acad. Sci. U. S. A. 104, 16621–6 (2007).

3. Siwek, M. et al. Oxidative stress markers in affective disorders. Pharmacol. Reports 65, 1558–1571 (2013).

4. Demily, C. & Sedel, F. Psychiatric manifestations of treatable hereditary metabolic disorders in adults. Ann. Gen. Psychiatry 13, 27 (2014).

5. Vargas, H. O. O. et al. Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts. J. Affect. Disord. 150, 923–930 (2013).

6. Ceriello, A. & Motz, E. Is Oxidative Stress the Pathogenic Mechanism Underlying Insulin Resistance, Diabetes, and Cardiovascular Disease? The Common Soil Hypothesis Revisited. Arterioscler. Thromb. Vasc. Biol. 24, 816–823 (2004).

7. Sas, K., Robotka, H., Toldi, J. & Vécsei, L. Mitochondria, metabolic disturbances, oxidative stress and the kynurenine system, with focus on neurodegenerative disorders. J. Neurol. Sci. 257, 221–239 (2007).

8. Wilson, C. B. et al. Inflammation and oxidative stress are elevated in the brain, blood, and adrenal glands during the progression of post-traumatic stress disorder in a predator exposure animal model. PLoS One 8, (2013).

9. James, S. J. et al. Metabolic biomarkers of increased oxidative stress and impaired methylation capacity in children with autism. Am. J. Clin. Nutr. 80, 1611–1617 (2004).

10. Rains, J. L. & Jain, S. K. Oxidative stress, insulin signaling, and diabetes. Free Radic. Biol. Med. 50, 567–575 (2011).

11. Maes, M. The cytokine hypothesis of depression: inflammation, oxidative & nitrosative stress (IO&NS) and leaky gut as new targets for adjunctive treatments in depression. Neuro Endocrinol. Lett. 29, 287–291 (2008).

12. Heberling, C. A., Dhurjati, P. S. & Sasser, M. Hypothesis for a systems connectivity model of Autism Spectrum Disorder pathogenesis: links to gut bacteria, oxidative stress, and intestinal permeability. Med. Hypotheses 80, 264–270 (2013).

13. Reyazuddin, M., Azmi, S. A., Islam, N. & Rizvi, A. Oxidative stress and level of antioxidant enzymes in drug-naive schizophrenics. Indian J. Psychiatry 56, 344–349 (2014).

14. Salim, S. et al. Oxidative stress: a potential recipe for anxiety, hypertension and insulin resistance. Brain Res. 1359, 178–185 (2010).

15. Nunomura, A., Tamaoki, T. & Motohashi, N. [Role of oxidative stress in the pathophysiology of neuropsychiatric disorders]. Seishin Shinkeigaku Zasshi 116, 842–858 (2014).

16. Ziobro, A., Duchnowicz, P., Mulik, A., Koter-Michalak, M. & Broncel, M. Oxidative damages in erythrocytes of patients with metabolic syndrome. Mol. Cell. Biochem. 378, 267–273 (2013).

17. Mattson, M. P. Glutamate and neurotrophic factors in neuronal plasticity and disease. Ann. N. Y. Acad. Sci. 1144, 97–112 (2008).

18. Vávrová, L. et al. Altered activities of antioxidant enzymes in patients with metabolic syndrome. Obes. Facts 6, 39–47 (2013).

19. Berk, M. et al. So depression is an inflammatory disease, but where does the inflammation come from? BMC Med. 11, 200+ (2013).

20. Meyer, U. Developmental neuroinflammation and schizophrenia. Prog. Neuro-Psychopharmacology Biol. Psychiatry 42, 20–34 (2013).

21. Pandya, C. D., Howell, K. R. & Pillai, A. Antioxidants as potential therapeutics for neuropsychiatric disorders. Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry 46, 214–223 (2013).

22. Leonard, B. in Immunology and Psychiatry (eds. Müller, N., Myint, A.-M. & Schwarz, M. J.) 8, 229–241 (Springer International Publishing, 2015).

23. Raffa, M., Atig, F., Mhalla, A., Kerkeni, A. & Mechri, A. Decreased glutathione levels and impaired antioxidant enzyme activities in drug-naive first-episode schizophrenic patients. BMC Psychiatry 11, (2011).

24. Gawryluk, J. W., Wang, J.-F. F., Andreazza, A. C., Shao, L. & Young, L. T. Decreased levels of glutathione, the major brain antioxidant, in post-mortem prefrontal cortex from patients with psychiatric disorders. Int. J. Neuropsychopharmacol. 14, 123–130 (2011).

25. Miller, A. H., Maletic, V. & Raison, C. L. Inflammation and its discontents: the role of cytokines in the pathophysiology of major depression. Biol. Psychiatry 65, 732–741 (2009).

26. Almeida, O. P. et al. Contribution of the MTHFR gene to the causal pathway for depression, anxiety and cognitive impairment in later life. Neurobiol. Aging 26, 251–257 (2005).

27. Mattson, M. P. & Shea, T. B. Folate and homocysteine metabolism in neural plasticity and neurodegenerative disorders. Trends Neurosci. 26, 137–46 (2003).

28. Bottiglieri, T. Homocysteine and folate metabolism in depression. Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry 29, 1103–12 (2005).

29. Purvina, S. et al. P.2.b.004 Interconnectedness of homocysteine and affective disorders. Eur. Neuropsychopharmacol. 20, S355–S356 (2010).

30. Haidemenos, A. et al. Plasma homocysteine, folate and B12 in chronic schizophrenia. Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry 31, 1289–96 (2007).

31. Akanji, A. O., Ohaeri, J. U., Al-Shammri, S. A. & Fatania, H. R. Associations of blood homocysteine concentrations in Arab schizophrenic patients. Clin. Biochem. 40, 1026–31 (2007).

32. Sachdev, P. S. Homocysteine and brain atrophy. Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry 29, 1152–61 (2005).

33. Smythies, J. R., Gottfries, C. G. & Regland, B. Disturbances of one-carbon metabolism in neuropsychiatric disorders: a review. Biol. Psychiatry 41, 230–3 (1997).

34. Coşar, A., Ipçioğlu, O. M., Ozcan, O. & Gültepe, M. Folate and homocysteine metabolisms and their roles in the biochemical basis of neuropsychiatry. Turkish J. Med. Sci. 44, 1–9 (2014).

35. Permoda-Osip, A., Kisielewski, J., Dorszewska, J. & Rybakowski, J. [Homocysteine and cognitive functions in bipolar depression]. Psychiatr. Pol. 48, 1117–26

36. Han, Y. et al. Abnormal transsulfuration metabolism and reduced antioxidant capacity in Chinese children with autism spectrum disorders. Int. J. Dev. Neurosci. 46, 27–32 (2015).

37. De Vries, G.-J. et al. Altered one-carbon metabolism in posttraumatic stress disorder. J. Affect. Disord. 184, 277–285 (2015).

38. Deepmala et al. Clinical Trials of N-acetylcysteine in Psychiatry and Neurology: A Systematic Review. Neurosci. Biobehav. Rev. 55, 294–321 (2015).

39. Oliver, G. et al. N-acetyl cysteine in the treatment of obsessive compulsive and related disorders: a systematic review. Clin. Psychopharmacol. Neurosci. 13, 12–24 (2015).

40. Dean, O., Giorlando, F. & Berk, M. N-acetylcysteine in psychiatry: current therapeutic evidence and potential mechanisms of action. J. Psychiatry Neurosci. 36, 78–86 (2011).

Advertisements

4 thoughts on “Prosessen metylering og din helse

  1. Pingback: B12-mangel førte til psykose | Sinnsstemninger

  2. Pingback: Kosthold som del av behandling | Sinnsstemninger

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s