Tarmfloraen og hjernen

I tarmen bor det billioner av bakterier, dette er kroppens tarmflora og bakteriene lever i symbiose med oss. Tarmfloraen består også av andre mikroorganismer som gjær og virus. Tarmfloraen påvirker blant annet atferd, kognitive funksjoner, metabolisme og immunforsvaret. Tarmfloraens innvirkning på kroppen er en av grunnene til at tarmen kalles den andre hjernen.

Mengde og type bakterier er forskjellig fra person til person, og kommer an på flere faktorer. Disse skal vi komme tilbake til. Tarmfloraens sammensetning er viktig, og det kan være en skjør balansegang. En ubalansert, dysfunksjonell tarmflora påvirker hjernens utvikling og funksjon1–6⁠, og er forbundet med flere sykdommer/plager som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni3–11⁠. I tillegg er flere somatiske sykdommer som gjerne opptrer oftere hos personer med psykisk sykdom forbundet med ubalansert tarmflora; spesielt irritabel tarm/IBS, men også autoimmune sykdommer og metabolsk syndrom3,4,10–12⁠.

Hvordan tarmfloraen påvirker hjernen og kroppen
Tarmfloraen utfører viktige funksjoner i kroppen, den hjelper til ved fordøyelse (spesielt av komplekse karbohydrater), beskytter oss mot patogener, og syntetiserer vitaminer og andre viktige stoffer som nevrotransmittere2,3,5,13⁠. Det er også voksende bevis for at tarmfloraen er viktig for utvikling av immunforsvaret1,3,5⁠, og immunforsvaret er igjen implisert i flere psykiske sykdommer14–41⁠.

Kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen går begge veier. Stress fører til aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet og HPA-aksen, som påvirker hele fordøyelseskanalen og dermed levevilkårene til mikroorgansismene som bor der4,5⁠. På sikt kan dette føre til ubalanse i tarmfloraen, integriteten til tarmveggen svekkes og molekyler fra tarmen lekker ut i blodbanen med følgende immunforsvaraktivering, og dårligere næringsopptak.

Motsatt kan tarmfloraen kommunisere med hjernen og kroppen gjennom produksjon av nevroaktive stoffer og hormoner, samt påvirkning av immunforsvaret4,5⁠. Denne toveiskommunikasjonen kalles tarm-hjerne-aksen. En ubalansert tarmflora kan i seg selv senke toleransen for stress, og det blir en vond sirkel5⁠.

Dette er en mulig medvirkende årsak til at barn som utsettes for omsorgssvikt, mobbing eller andre hendelser som setter kroppen i konstant alarmberedskap, får dårligere stresstoleranse og helse selv i voksen alder. I alle fall er en tøff barndom, eller andre traumatiske hendelse som barn eller voksen, forbundet med høyere markører for inflammasjon, større risiko for sykdom og HPA-akse dysfunksjon14,29,33,42–49⁠. Disse faktorene som kan påvirkes av tarmen. Stresset(traumet) påvirker tarmens funksjon, og i dagens samfunn er det lite som blir gjort for å rette opp i det. Slik kan ubalansen som har oppstått i tarmfloraen, med de følger det har, være med å opprettholde traumeresponsen selv etter traumet for lengst er over.

Det er selvfølgelig flere faktorer involvert, men tarmen er en oversett bidragsyter som påvirker flere av de kroppslige systemene som ikke virker helt som de skal ved psykdom.

Oppsummert har tarmfloraen flere viktige funksjoner:

  • Beskytter integriteten til tarmveggen.
  • Påvirker direkte og indirekte produksjon av nevrotransmittere og hormoner.
  • Beskytter mot patogener.
  • Er med på å regulere kroppens stress-respons.
  • Kan direkte kommunisere med hjernen via vagusnerven.

Hva påvirker tarmfloraen
Avslutningsvis, hva er det som påvirker tarmfloraen? Jeg har allerede nevnt stress som en faktor, men det er flere.

Det var før trodd at tarmen er steril ved fødsel, men nå er tanken at symbiotiske bakterier blir overført mellom mor og barn mens fosteret utvikles6,10⁠. Hvilke bakteriekulturer moren har spiller dermed en rolle. Videre koloniseres tarmfloraen av hvordan barnet blir født (vaginalt eller keisersnitt), hvilke bakterier som finnes i miljøet rundt, morens kosthold (overførsel av bakterier fra morsmelk til babyens tarmsystem) og antibiotikabruk6,50⁠.

I ettertid er det ikke mulig å gjøre noe med disse faktorene, de kan også ha vært umulige å unngå. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk kan endres, og så ta det derfra. Dette er ingen rask løsning, om man har hatt angst i flere år er den ikke nødvendigvis borte på et øyeblikk, men med en mer balansert tarmflora følger også bedre kognitiv funksjon som gjør det lettere å komme ut av dårlige tankemønstre og jobbe med problemene. For noen kan det da gå raskt å få en bedring i situasjonen.

Tarmfloraen hjelper oss å fordøye mat, men dette betyr også at den livnærer seg av maten vi spiser. Kosthold kan dermed påvirke sammensetningen av bakteriekulturene i tarmen. Probiotisk mat er mat som inneholder gunstige bakteriekulturer, og har vært en del av tradisjonelle matkulturer i generasjoner51,52⁠. Prosessen som gjør maten probiotisk kalles fermentering/gjæring, og ble nok brukt av våre forfedre mest som en metode for å øke matens holdbarhet, i alle fall til å begynne med. De fant også ut at fermentert mat var svært næringsrik og kunne virke positivt på helsen, selv om de kanskje ikke visste nøyaktig hva som gjorde den så bra for kroppen. Eksempler på slik mat er surkål, kimchi, kefir og yoghurt. I dag begynner slik mat å komme på moten igjen, noe som gjør det enklere å finne oppskrifter eller et kurs i fermentering i nærheten av der du bor.

Andre matvarer er prebiotiske. Disse inneholder sukkerarter som bakteriene lever av, og gir gode vekstvilkår for bakteriene. Spesielt er det enkelte sukkerarter, såkalte FODMAPs (fermentable oglio-, di-, mono-saccharides and polyols), som gir god næring til bakteriene. Som navnet tilsier er de fermenterbare, og det er dette som skjer i tarmen. Enkelte sliter med å fordøye FODMAPs, og det kan skyldes en ubalansert tarmflora53⁠. Symptomer som oppblåst mage, forstoppelse, diare og vondt i magen er ikke uvanlige, og de samme symptomene er vanlige ved enkelte psykiske sykdommer. Kanskje spesielt autister, men også ved schizofreni, angst og depresjon er det observert mageplager oftere enn hos friske12,54–56⁠. Siden tarmfloraen både påvirker og blir påvirket av stressnivået i kroppen blir dette en høna-eller-egget situasjon. Gjennom aktivering av det autonome sympatiske nervesystem (fight or flight), reduserer bevegelsene i muskulaturen rundt tarmen, som gjør at maten ikke blir transportert like effektivt gjennom tarmkanalen. I tillegg vil blodtilførselen ut til muskler i armer og ben prioriteres over mage-og-tarm. I sum endrer dette miljøet i tarmen slik at bakteriefloraen påvirkes. Ubalansen blir så opprettholdt av et kosthold med mye FODMAPs, selv om FODMAPs ikke var et problem før stresset kom (barn kan som nevnt ”arve” stress og tarmflora fra mor). Etter dette er et faktum, kan tarmen bli skadelidende og bli lekk (vi snakker her om å lekke ørsmå molekyler, ikke store biter med mat eller lignende), og det kan være en grunn til at antistoffer mot enkelte proteiner (hovedsaklig gluten og kasein, fra henholdsvis korn og meierivarer) er observert ved psykisk sykdom16,38,57–63⁠.

Antibiotika tar livet av så vel gode bakterier som sykdomsfremkallende bakterier, og antibiotikabruk påvirker dermed også bakteriene i tarmen. «Gamle venner» teorien går ut på at vi ved å være for renslige ødelegger symbiosen mellom oss og bakteriene, og dette fører til flere av sykdommene som er på fremvekst i vesten. Som psykiatriske sykdommer, metabolsk syndrom og autoimmune sykdommer.

Kilder:
Continue reading