Lenge siden sist

Her har det vært stille en stund, jeg har drevet med masse andre ting enn å lese forskning og har ikke hatt så mye å skrive. I sommer har jeg vært mye på tur i Lofoten, ikke så mye som opprinnelig planlagt pga syk hund, men sånn blir det av og til. Jo friskere jeg er, jo mindre tid har jeg brukt foran skjermen. I tillegg har jeg flyttet til ny by og begynt å studere. Som betyr jeg har klart målet mitt: Jeg har kommet inn på universitetet! Tålegrensen min for belastning er blitt mye høyere, og enn så lenge satser jeg på å fullføre på normert tid, så jeg føler meg egentlig ganske fornøyd med det jeg har oppnådd.

Da jeg startet bloggen var jeg syk og på vei mot å bli frisk, og det var en grei måte å sortere tankene rundt det jeg leste. Ettersom forståelsen min har økt, kan jeg lese om hvordan traumer påvirker gener som regulerer HPA-aksens funksjon, og fordype meg i slike detaljer som jeg syns er morsomme, men som det ikke er så mye å skrive om. Den rent praktiske verdien er heller ikke nødvendigvis så stor, det handler jo fremdeles om epigenetikk, som jo er reversibelt (som hos disse personene med angst som hadde hypometylert MAOA-gen. De som hadde effekt av behandling, kognitiv atferdsterapi, hadde endret genene sine. Fra å produsere for mye MAOA, til å produsere likt med kontrollgruppen). På sikt ønsker jeg å få skrevet en bedre forklaring av hvordan lekk-tarm pga kronisk stress og kosthold kan opprettholde destruktive mestringsstrategier, angst, depresjoner og/eller psykoser, for ikke å nevne den kognitive svikten som ofte følger disse tilstandene. Kanskje ikke overraskende tar dette tid. Akkurat nå ser jeg for meg en ny blogg, men jeg har ikke bestemt meg for hva det blir enda. Først må jeg finne ut hvor tung studiebelastningen blir. Det skjer i alle fall mye på forskningsfeltet, og jeg håper jeg får være en del av det om ikke så alt for mange år!

 

 

 

Advertisements