Tarm-Hjerne-Aksen

Tarmen blir kalt «den andre hjernen» på grunn av dens innflytelse på resten av kroppen. Ved å fordøye maten vi spiser får kroppen den næringen den trenger for å fungere, i tillegg til at tarmen er en viktig del av kroppens immunforsvar. I sum gjør dette tarmens helse i stand til å påvirke hjernen på flere måter.

Men først er det greit å vite hvordan fordøyelsen foregår. Eller hopp rett til hvordan tarm-hjerne-aksen fungerer.

Inni, men utenfor
Fordøyelseskanalen er som en tube som går gjennom kroppen, fra munnen til endetarmen. Alt som befinner seg i denne tuben er «utenfor» kroppen, men samtidig inne i den. Gjennom fordøyelsen brytes maten ned til opptakbar næring og avfallsstoffer.

Det starter i munnen, her foregår både kjemisk og mekanisk fordøyelse. Spyttkjertlene produserer spytt som blandes med maten mens den tygges. Dette har flere funksjoner: spyttet gjør maten enklere å svelge, inneholder antibakterielle stoffer og ikke minst inneholder spytt enzymet amylase. Amylase bryter ned karbohydrater (sukker og stivelse).

Fra munnen går ferden videre ned spiserøret og inn i magesekken. Her blir maten knadd og blandet med magesyre, som har lav PH-verdi. Magesyren bryter ytterligere ned maten og tar hånd om flere mikroorganismer i samme slengen. De tåler ikke det lave PH-nivået. Syren gjør etterhvert amylase-enzymet (som bryter ned karbohydrater) fra spyttet inaktiv, men magesyren inneholder andre enzymer som bryter ned proteiner og fett, disse kalles henholdsvis proteaser og lipaser. Magesyren gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for fordøyelse i tarmen, og enkelte vitaminer er avhengige av magesyre for å kunne bli tatt opp, som vitamin B12.

Fra magesekken går maten inn i tolvfingertarmen (duodenum), i små porsjoner, kalt chyme. Chyme har lav ph-verdi, fordi det er mat blandet med magesyre. Den første delen av tynntarmen beskytter seg selv med et basisk slimskjold. I tillegg blandes chyme med bukspytt, som inneholder nøytraliserende stoffer. Bukspytt inneholder også fordøyelsesenzymer; proteaser, amylase og lipaser. I tillegg blandes chyme med galle fra galleblæren. Galle spalter fettdråper til mindre fettdråper som gjør lipasenes jobb enklere.

Tynntarmen består av tre deler, den første er altså duodenum, så er det jejunum og til sist ileum. Det er i tynntarmen mesteparten av næringsopptaket skjer, ved hjelp av enzymene fra bukspyttet og tarmjuice.

Innsiden av tynntarmen er buktet, for å få et større overflateareal så mer næring kan tas opp. Tarmveggen har utspring, kalt vilier (eller på norsk: tarmtotter), som ytterligere øker overflatearealet. Disse viliene består av epitelceller som også har små utspring, mikrovilier. Det er disse epitelcellene med sine mikrovilier som er innsiden av tarmen og som står for næringsopptaket. De er dekket av et beskyttende slimlag. Denne «tarmveggen» består i hovedsak av epitelceller, men også endokrine celler som produsere hormoner (som 5-HT, forgjengeren til nevrotransmitteren Serotonin) og «varslerceller» fra immunforsvaret, dendritter, sitter i tarmveggen. Dendrittene har følere inn i tarmen og om de finner noe galt (som mikroorganismer eller proteiner som ikke tåles), gir de beskjed til resten av immunforsvaret.

Muskler på utsiden av tarmen, som strammes og slapper av, presser maten gjennom fordøyelsessystemet.

Epitelcellene er bundet sammen med noe som kalles tight junctions. De danner en barriere som holder maten og andre organismer som befinner seg i tarmen utenfor kroppen, samtidig som viktige næringsstoffer slipper gjennom. For større molekyler som ikke kan fraktes gjennom cellene, kan tight-junctionsene åpne seg og på den måten slippe gjennom næringsstoffer. Denne prosessen er nøye kontrollert, blant annet av nivået av enzymet zonulin1–3⁠. For det er ikke helt trygt å åpne tarmen på denne måten, det tiltenkte molekylet kan få selskap av andre ting som befinner seg i tarmen, som bakterier og ufordøyde proteiner eller annen mat. Da aktiveres immunforsvaret for å bli kvitt inntrengerne. Dette er ikke verdens undergang om det skjer i blant, men kronisk kan det skape betennelsestilstander i kroppen som ikke er forenelig med god helse. Tarmen «lekker». Proteiner i korn (gluten) øker kroppens produksjon av zonulin og fører til lekk tarm 2,4⁠, lekk tarm er forbundet med ADHD, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni5–11⁠, glutenintoleranse likeså. Når tarmen først er lekk er det lett å reagere på flere matvarer, for eksempel melk. Antistoffer mot melk er hos bipolare forbundet med høyere risiko for mani, og hos schizofrene forbundet med psykose12–17

Videre går maten gjennom tykktarmen, hvor mye av væsken blir absorbert og så ut.

Tarmfloraen, et mikrobiom inni oss
Tarmen er full av bakterier som lever i symbiose med oss. Disse bakteriene, tarmfloraen, påvirker oss på flere måter.

Eksempelvis har flere studier vist en sammenheng mellom antall og typen bakterier i tarmen og tilstander som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon, schizofreni og ADHD17–29⁠, en ganske bredt spekter av atferd som blir påvirket med andre ord.

Tarm-Hjerne-Aksen

Når den sympatiske delen av det autonome nervesystemet (ANS) aktiveres av stress, bremser kroppen produksjon av fordøyelsesnezymer (spytt, magesyre, bukspytt), i tillegg vil også musklene som dytter maten gjennom tarmen roe ned. Dette gjør at mat som inntas blir dårligere fordøyd, som betyr mindre næringsstoffer til kroppen. Noe annet som skjer når fordøyelsen slakkes ned, er at tarmfloraen kan havne i ubalanse som igjen kan påvirke psyken23,30,31. Stress påvirker miljøet i tarmen, som kan gjøre at enkelte bakteriekolonier svekkes, og andre blir sterkere. En ubalanse i dette fine systemet påvirker altså helsen. Det kan i tillegg føre til lekk tarm, som jeg nevnte tidligere. Da kan innholdet i tarmen (ikke store biter, men små molekyler av mat, bakterier og hva ellers måtte befinne seg der) komme ut i blodet hvor det blir møtt av kroppens immunforsvar. Som en B-Celle, B-celler når de oppdager «inntrengere» sender ut små signalstoffer kalt cytokiner for å varsle resten av immunforsvaret (og hjernen!) at noe er på gang. Overproduksjon av slike signalstoffer påvirker hjernen, og er funnet hos depressive, schizofrene, bipolare og autister30,32–38⁠. Betennelse er også vanlig hos folk som sliter med (komplekse) traumer39–41, og mange av disse har også sykdommer av både fysisk og psykisk art. Lekk tarm og ubalansert tarmflora er viktig å se på her på grunn av at traumer påvirker kroppens stressystem som videre påvirker tarmen som igjen påvirker hjernen. En vond sirkel.

Men det er ikke bare bakterier og lekk tarm som er viktige her: faktisk er næringsmangler vanlige ved flere tilstander som bipolar lidelse, schizofreni, autisme, ADHD, depresjon og angst42–50⁠. I tillegg er det jo vanlig med symptomer som kognitiv svikt og utmattelse. Psykiske sykdommer har sterk komorbiditet med autoimmune sykdommer, og disse er også forbundet med næringsmangler og betennelse i kroppen (det kan du lese mer om i boken «The Paleo Approach»).

Kroppen trenger nemlig næringsstoffer for å fungere optimalt. Mangel på næringsstoffer burde ikke defineres ved «symptom på mangelssykdom» (tenk skjørbuk), men heller som «fravær av helsebringende virkning som kan redusere risken for sykdom»51⁠ . For meg er dette helt åpenbart, i dag er «minstekravet» for å få i seg nok av et næringsstoff det absolutt laveste nivået kroppen trenger for å unngå å bli syk. Det er ikke det samme som å være frisk!

Sist, men ikke minst: Vagusnerven. Vagusnerven kalles også den «vandrende nerve» og strekker seg fra hodet og ned til tåspissene. 80% av vagusnerven består av afferente nerver og disse sender informasjon vagusnerven innhenter til hjernen, mye av informasjonen kommer fra tarmen og tarmfloraen. Dette kan ytterligere påvirke kroppens stressystem og immunforsvar.20,52,53

Sum sumarium: Det er mange måter tarmen påvirker hjernen og atferd på, ikke rart at personer med magetrøbbel oftere sliter med depresjoner og angst!54

Kilder:

Continue reading

Advertisements

Selvmord, sol og allergier

Noe som gjerne går igjen om våren er at alle er så fordømt glade. Ikke bare mennesker, men hele verden ser ut til å ønske den varme tiden velkommen. Blomstene spirer, biene surrer rundt, fuglene kvitrer. Det er liv overalt. Bare ikke hos den deprimerte, som er helt utenfor dette fellesskapet. For dem som hadde håpet at nyåret skulle by på forandring, er tiden inne for å bli skuffet. Og “alle andre” ler og smiler, griller ute og har det gøy. Det er tungt. Det er en slags uskreven regel om at solskinnsdager betyr at man være lykkelig. Vinterstid er det langt mer akseptert å isolere seg innendørs.

Det var den sosiale biten, men det skjer flere ting om våren som kan påvirke psyken (på godt og vondt!).

Lys, varme og selvmord
Vi er avhengige av sola, lys og varme fra sola gjør planeten levelig for oss. Sola gir energi. Denne energien brukes av planter og dyr til å leve livet.

Et symptom på depresjon er apati:

Apati, psykologisk og psykiatrisk begrep som betyr mangel på sjelelige følelser (affekter). Som regel ledsaget av interesseløshet. Sees særlig ved svære depressive og schizofrene tilstander.
– fra Store Norske Leksikon

I tillegg kommer generell energiløshet. Apati har den fordelen at selv om man kanskje ønsker å ta livet av seg, har man ikke alltid ork til å gjennomføre (dette varierer selvsagt). Av personlig preferanse er apatiske depresjoner langt å foretrekke over agiterte depresjoner (agitasjon: bevegelse, uro, oppegging).

Sollys har en antidepressiv effekt (1), men som med andre antidepressiva er det noen fallgruver. Spesielt den første tiden øker sjansen for selvmord. Det er en tendens til at selvmordsraten øker om våren/tidlig på sommeren, i Norge skjer dette i mai(2). En teori er at man fremdeles “sitter fast” i det depressive tankemønsteret og antidepressivaen (i dette tilfellet sola) gir energi til å fullføre handlingen (3). Det er ikke enighet i om det er den totale mengden sollys over en måned, eller mengden sollys over et strekk av dager som er utslagsgivende. Det kan virke som om den første perioden med sollys er verst, før den antidepressive effekten slår inn etter noen uker. (4, 5,  6)

Sollys øker nivået av serotonin i hjernen, som påvirker følelser og humør, men også energinivå. For lite serotonin er oftest implisert i depressive tilstander, angst og tvangslidelser, mens for mye kan føre til psykoser og lavere impulskontroll (dette kan være medvirkende årsak til at bipolare blir (hypo)maniske på vårparten). Det er naturlige variasjoner i serotoninnivået i mennesker i løpet av året, med mindre i mørketiden og mer når sola kommer frem. Lave nivåer serotonin er ikke ensbetydende med depresjon, det er mer komplisert enn som så. Den antidepressive effekten av sollys er ikke nødvendigvis årsaken til flere selvmord på vårparten av året, men det påvirker i alle fall humøret på et vis.

Pollen
En annen ting som skjer om våren er nemlig at pollen dukker opp. Det er noen studier som mener det er en sammenheng mellom pollen i lufta og økt selvmordsrate (7, 8). Ikke alle er enige i dette. Grunnen til at det i det hele tatt blir forsket på er fordi flere studier har vist en sammenheng mellom betennelse i kroppen (som kan komme av allergi, f.eks. pollen, eller matvareallergi) depresjon og selvmordsrisiko (for ikke å nevne andre psykiske sykdommer som bipolar lidelse og schizofreni, angstlidelser mm)(9).

Det er ikke enkelt. Det er et sammensatt problem.

Trenger du noen å snakke med?
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Kirkenes SOS: 22400040
Sidetmedord.no

Kilder:
1) How to increase serotonin in the human brain without drugs. Journal of psychiatry & neuroscience : JPN, Vol. 32, No. 6. (November 2007), pp. 394-399 by Simon N. Young

2) A role of sunshine in the triggering of suicide. Epidemiology (Cambridge, Mass.), Vol. 13, No. 1. (January 2002), pp. 106-109 by Eleni Petridou, Fotios C. Papadopoulos, Constantine E. Frangakis, Alkistis Skalkidou, Dimitrios Trichopoulos

3) Sunshine and suicide: Bright light may lead to serotonin-driven behavioural activation without improvement in depressive cognitive deficits Medical Hypotheses, Vol. 66, No. 4. (January 2006), 867,doi:10.1016/j.mehy.2005.11.012 by Leo Sher

4) Direct effect of sunshine on suicide. JAMA psychiatry, Vol. 71, No. 11. (November 2014), pp. 1231-1237 by Benjamin Vyssoki, Nestor D. Kapusta, Nicole Praschak-Rieder, Georg Dorffner, Matthaeus Willeit

5) Effects of sunshine on suicide rates Comprehensive Psychiatry, Vol. 53, No. 5. (July 2012), pp. 535-539, doi:10.1016/j.comppsych.2011.06.003 by Benjamin Vyssoki, Nicole Praschak-Rieder, Gernot Sonneck, et al.

6) Exploring lag and duration effect of sunshine in triggering suicide Journal of Affective Disorders, Vol. 88, No. 3. (November 2005), pp. 287-297, doi:10.1016/j.jad.2005.08.010 by Fotios C. Papadopoulos, Constantine E. Frangakis, Alkistis Skalkidou, et al.

7) Tree pollen peaks are associated with increased nonviolent suicide in women Molecular Psychiatry, Vol. 10, No. 3. (14 December 2004), pp. 232-235, doi:10.1038/sj.mp.4001620 by T. T. Postolache, J. W. Stiller, R. Herrell, et al.

8) Suicide risk in relation to air pollen counts: a study based on data from Danish registers BMJ Open, Vol. 3, No. 5. (01 January 2013), e002462, doi:10.1136/bmjopen-2012-002462 by Ping Qin, Berit L. Waltoft, Preben B. Mortensen, Teodor T. Postolache

9) The influence of inflammatory cytokines in physiopathology of suicidal behavior Journal of Affective Disorders, Vol. 172 (February 2015), pp. 219-230, doi:10.1016/j.jad.2014.09.057 by V. A. L. Miná, S. F. Lacerda-Pinheiro, L. C. Maia, et al.

Flinke piker og tapte gutter

Det er kanskje en overvekt av kvinner som er “flinke piker”, men tenk litt på dette: I gjennomsnitt er det seks menn i alderen 20-30 år som tar livet sitt i Norge hver måned. Det totalte antallet selvmord i Norge ligger på ca 500-600 i året. Tre av fire er menn.

Forskere ved FHI foretok dybdeintervjuer av etterlatte etter selvmord blant “tilsynelatende velykkede unge menn“, og resultatet:

Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

Det høres unektelig ut som et flink-pike problem? Disse mennene som jobber for å være perfekte og mislykkes, gjør kort prosess når de treffer veggen – de går ikke til legen og ber om en sykemelding.

Eller kanskje de ender opp som rusmisbrukere, uteliggere eller en annen marginal gruppe hvor menn er overrepresentert. De klarer ikke leve opp til “krava” og faller utenfor samfunnet. Disse mennene blir ikke intervjuet når avisene trenger en mann til å be kvinner “Gi litt faen!” Hvorfor glemmes de? Skal vi snakke om flinke piker må vi snakke om tapte gutter, som i stedet for å prøve å være perfekte innså det ikke gikk an og tok livet av seg, ble avhengig av rus eller endte i kriminalstatistikken.

Mestring gone wrong
Behovet for å være perfekt bunner i angst. Angst for å mislykkes, angst for å bli forlatt (for ingen kan vel være glad i deg om du ikke kan alt, eller?), angst for å ikke være verdt noe.For å kompensere for all angsten, brukes det en mengde energi på å fremstå som vellykket, ha et sosialt nettverk, og skaffe seg bekreftelse på selvverd gjennom andre. Slik døyves angsten, men bare for en stund – så er det på’an igjen. Det slutter ikke. Denne mestringsstrategien fungerer til det ikke er mer energi igjen; Da møter man den berømmelige veggen.

I slike situasjoner oppstår det en sterk følelse av skam og av å være fanget i sitt eget sinne. Dette utvikler seg til uutholdelige tanker som den sårbare personen ikke er i stand til å regulere eller håndtere og fører til en følelse av å ikke være verd å leve. Den tidligere strategien, som innebar kompensasjon ved stadig å øke sine prestasjoner, fungerer ikke lengre, og selvmordet blir en vei ut av en situasjon med uutholdelig psykisk smerte, forklarer Rasmussen.

Ja, slik er det. Jeg har hatt det likedan de gangene jeg har vært suicidal. Disse følelsene er ikke kjønnsspesifike.

Studien Betydningen av maladaptiv perfeksjonisme ved selvmord, som er fra i år, inneholder dybdeintervjuer til familiene til seks menn som tok selvmord. Noen sitater:

Mennene var mellom 20 og 60 år og deres liv hadde vært preget av en maladaptiv form for perfeksjonisme. Enten de var unge eller eldre, hadde de tidlig kommet inn på et spor der de var konstant opptatt av å innfri høye krav og holde frem en presentasjon av seg selv som kompetent og vellykket.

En sterk lengsel etter anerkjennelse hadde fulgt dem gjennom oppveksten, og denne synes å ha blitt kompensert med et sterkt behov for å leve opp til høye standarder og oppnå suksess. Det som var viktig for disse mennene, var hvordan de ble vurdert av andre, og mer vellykkede – eller i deres øyne mer kompetente – menn.

Kan vi begynne å se på samfunnsproblemet at vi læres opp til at det å gjøre feil betyr at vi er dømt til å mislykkes resten av livet? Det er ikke et kvinneproblem, det er ikke et mannsproblem, det gjelder hele samfunnet. Det uttrykkes kanskje litt forskjellig, men begge kjønn rammes av perfeksjonismejaget.

Og ofte starter det i barndommen. Som barn skal vi lære at det er trygt å gjøre feil og å spørre om hjelp – om det ikke skjer prøver vi å være feilfrie (en umulig oppgave) og tør ikke stole på at andre mennesker kan hjelpe oss med viktige problemer som plager oss. Slike følelser stresser flokkdyr som mennesker – og jeg trenger vel ikke minne på at stress er årsaken bak mange psykiske plager, og forekomsten av slike skyter i været i Norge i dag.

Jeg leste her om dagen hvordan insulinresistens påvirket bipolar lidelse. Tidligere har jeg nevnt at traumer kan påvirke genene våre slik at en bipolar lidelse oppstår. Disse to henger litt sammen, da traumer påvirker insulinfølsomheten*, tilogmed traumer mor opplever under svangerskapet kan påvirke insulinfølsomheten senere i livet (og også andre epigenetiske faktorer).

Mye bipolart, men husk at i en bipolar diagnose ligger både depresjoner og psykoser. Og at miljøfaktorer som påvirker epigenetikken til bipolare også er risikofaktorer for andre sykdommer som schizofreni.  En annen ting som går igjen er at disse gruppene er i større grad utsatt for å få livsstilssykdommer som fører til en tidlig død. Igjen fordi dette henger sammen.

Som damen i artikkelen sier: Det kan verke som at med ein gang nokon har ein psykisk liding, så gløymer helseapparatet at ein også har ein kropp.

Insulinresistens er en faktor i et hav av sykdommer, og det påvirker som sagt også hvordan psykisk sykdom utarter seg. Å ta stilling til dette under behandling kan hjelpe folk til et bedre liv! Insulin påvirkes av – surprise – kostholdet. Og aktivitetsnivå.

Vi er nødt til å se helheten. Og den maler et bilde av en kropp i ubalanse; næringsmangler, inflammasjon og ikke rent få dekstruktive mestringsstrategier (tenk selvskading) går igjen over hele linja. Det blir feil å fokusere på enkeltproblemer når kroppen er så mye mer komplisert enn det.

Kosthold, søvn, aktivitet – tre ting som er viktige for god helse.

*Jeg finner ikke studien jeg tenkte på som kilde til dette

Glutamat | GABA

Glutamat og GABA er de nevrotransmitterne det finnes mest av i nervesystemet, omtrent 50% av alle nevroner styres av glutamat, for GABA er tallet 45%. Glutamat er den sterkeste excitatory nevrotransmitteren vi har, som betyr den girer oss opp. GABA er den sterkeste inhibitory nevrotransmitteren, roer oss ned, og dannes av glutamat gjennom prosessen kalt glutamic decarboxylase. Disse to er dermed koblet sammen.

Funksjon
Kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og fokus styres av mengden glutamat i hjernen. Svekkelse eller mangel på en eller flere kognitive funksjoner er med i symptombildet til psykisk syke[i].

          Utvikling
Nevroplastisitet, hjernens evne til å tilpasse seg et miljø og lære av erfaring, er avhengig av glutamat. I rette mengder stimulerer glutamat til cellevekst og vedlikehold av celler, men i store konsentrasjoner fører det til celledød. Nevronene dannes og må forflytte seg til den delen av hjernen hvor de skal slå seg ned og videre utvikle nervebaner – dette kalles migrasjon. Denne migreringen styres av GABA[ii]. Nivået av GABA reguleres gjennom glutamic decarboxylase, og er en av flere prosesser for å kontrollere at nivået av glutamat ikke blir for høyt.

          Læring
Etter denne grovjobben, hvor nevronene har migrert til sine plasser, begynner finarbeidet. For at nervebanene skal vokse videre må de stimuleres, stimuliet kommer fra miljøet rundt oss, og oversettes til elektriske impulser i hjernen. Slik vokser nervebanene som blir brukt, mens de andre, uviktige, visner hen. I følge læringsteorien, er det umulig å ta imot læring ved høye nivåer av stress – og høye nivåer av stress er ledsaget av høye nivåer glutamat.

Miljøfaktorer
Det første miljøet er mors kropp – men før det kan vi se på genmaterialet. Fedre med høy alder (40+) får oftere barn med schizofreni, bipolar lidelse (som jeg misliker det ordet!), autisme med mer[iii]. Videre har mødre med antistoffer i blodet (infeksjoner, matintoleranser) også økt risiko for å få barn med slike sykdommer[iv]. Dette handler jo om hvordan vi tilpasser oss miljøet vi er i, et foster deler blod med mor og påvirkes, ikke overraskende, av hennes helsetilstand (men som jeg nevnte, far er ikke uviktig her).

Andre faktorer som påvirker immunforsvaret er søvnmangel[v], kosthold (spesielt et høyt inntak av omega6 kontra omega3, allergener som gluten) og rett og slett stress generelt. Som tidsklemma. Barn som tidlig utsettes for høye nivåer av stress (og tidlig er det vel om de ikke har rukket å bli født før de er fulle av stresshormoner) blir mer følsomme for stress senere i livet. Hvilket er skremmende når 1 av 3 ungdommer sier de er kronisk stresset, og tallet ikke er bedre for voksne. Dette øker også nivået av frie radikaler (oksidativt stress), som påvirker glutamat. Høye glutamatnivåer er forbundet med de fleste psykiske sykdommer, og det kan jo virke som vi er påvirket i Norge når så mange unge får alvorlige psykiske helseproblemer.

Kilder:
[i] Mattson, M. P. Glutamate and Neurotrophic Factors in Neuronal Plasticity and Disease. Annals of the New York Academy of Sciences, 97-112.
[ii] Deidda G, Bozarth IF, Cancedda L. Modulation of GABAergic transmission in development and neurodevelopmental disorders: investigating physiology and pathology to gain therapeutic perspectives. Front Cell Neurosci. 2014;8:119.
[iii]Frans, E. M., S. Sandin, A. Reichenberg, P. Lichtenstein, N. Langstrom, and C. M. Hultman. “Advancing Paternal Age and Bipolar Disorder.” Archives of General Psychiatry 65.9 (2008): 1034-1040. Print. Schurhoff, Franck, Alexandre Hubert, Andrei Szoke, Alexandre Meary, and Marion Leboyer. “Influence Of Paternal Age In Schizophrenia.” Schizophrenia Research 117.2-3 (2010): 429-429. Print. McGrath JJ, Petersen L, Agerbo E, Mors O, Mortensen P, Pedersen C. A Comprehensive Assessment of Parental Age and Psychiatric Disorders. JAMA Psychiatry. 2014;71(3):301-309. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.4081.
[iv]Blomström A, Karlsson H, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to infectious agents and risk for non-affective psychoses in the offspring–a matched case-control study. Schizophr Res. 2012;140(1-3):25-30. Karlsson H, Blomström Å, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to dietary antigens and risk for nonaffective psychosis in offspring. Am J Psychiatry. 2012;169(6):625-32.
[v]Tobaldini E, Cogliati C, Fiorelli EM, et al. One night on-call: sleep deprivation affects cardiac autonomic control and inflammation in physicians. Eur J Intern Med. 2013;24(7):664-70. Increased sympathetic and decreased parasympathetic cardiovascular modulation in normal humans with acute sleep deprivation Journal of Applied Physiology, Vol. 98, No. 6. (01 June 2005), pp. 2024-2032,

Hiatus

Jeg er syk. Først tenkte jeg jeg “bare” var sliten, mye å gjøre osv. Helt vanlig å bli sliten da. Så begynte jeg å bli ekstra irritabel, hukommelsen begynte å svikte og konsentrasjonen er nærmest ikke-eksisterende. Humøret er halveis i depresjonen og kroppen er totalt utslitt. Overfølsom for både lyd og andre sensory inputs, og bare glad for at dissosiasjonen ikke er tilstede.

Alt som skjer når jeg får i meg gluten. Bloggen er derfor i pausemodus til jeg får hjernen min tilbake, den virker til å ha tatt ferie.

Tarmen vår – Veien til god helse?

Jeg har en gammel post om dette temaet, men føler den kunne trenge en litt bedre presentasjon. Det handler nemlig om tarmen vår, den viktigste bidragsyteren til god – psykisk og fysisk – helse.

Hode-og-kropp forbindelsen
Hodet sitter over halsen, og innenfor helsevesenet virker det noen ganger som det er en slags grense mellom det som sitter over og under snippen. Hjernen er et organ, den er en del av kroppen. Den er ikke avskilt.

Vagusnerven – den vandrende nerve – er den lengste nerven vi har i kroppen. Den går gjennom hele kroppen, fra hodet og ut i tærne. Vagusnerven sender informasjon mellom hjernen og kroppen, men visste du at 80% av all informasjon fra vagusnerven til hjernen kommer fra tarmen? Det er ikke uten grunn tarmen blir omtalt som ‘den andre hjernen’. I tarmen blir det også produsert flere nevrotransmittere, de samme som finnes i hjernen. Mesteparten av kroppens serotonin, du vet, stoffet som gjør oss glad og regulerer humøret (blandt annet), finnes i tarmen. En annen viktig nevrotransmiter i tarmen er GABA.

Stress og fordøyelsen
Har du kjent det i magen når du er nervøs – har du kjent forbindelsen mellom hjernen og tarmen. Når kroppen er under stress nedprioriteres fordøyelsen for at energi skal brukes til andre ting, som å flykte (tenk deg at det kroniske stresset vi utsettes for i dag ikke eksisterer og det bare var ved enkelte anledninger dette slo inn – da er det veldig fornuftig energibruk). Når fordøyelsen nedprioriteres dannes det færre enzymer som bryter ned mat – da blir ikke maten fordøyd ordentlig og hva som kan skje kan du lese lenger ned. Igjen påvirker hodet resten av kroppen. Flere som sliter med fordøyelsen/mage-og-tarm sliter også med psyken og omvendt.

Tungt fordøyelige proteiner
Tarmen beskytter oss slik at maten vi spiser ikke kommer ut i blodet hvor den ikke hører hjemme, men samtidig gjør den så vi kan ta til oss livsviktig næring. Næring som trengs for at vi skal fungere optimalt.

Hva er det som ødelegger for tarmen, og dermed fører til ringvirkningene nevnt over? Kostholdet. Det er spesielt et par tungtfordøyelige proteiner som kan skape rifter i tarmveggen som er problemet*. Disse proteinene vil så, i ufordøyd tilstand, komme ut i blodbanen (ikke bare dem, men også andre små partikler). Da starter kroppens immunforsvar opp, men siden disse proteinene er veldig lik kroppens egne celler kan det bli til at kroppen rett og slett “angriper seg selv”. Dette virker fremprovoserende på forskjellige autoimmune sykdommer, men det dirigerer også forandringer i hjernen. Slike forandringene kan gi utslag som diverse psykiske problemer.

Proteinene er:

  • Gluten | fra korn
  • Kasein | fra meieriprodukter
  • Lektiner | finnes i flere ting, men mengden varierer; korn, nøtter, frø, søtviegrønnsaker, kjøtt, grønnsaker (ikke i nevneverdig rekkefølge)

Disse proteinene er allerede vanskelige for kroppen å bryte ned, tenk deg da at du er under stress (og er du syk, enten psykisk eller fysisk er kroppen din i en stresset situasjon), noe som forverrer det hele ytterligere. Stress vil også påvirke hvor mye informasjon som blir sendt gjennom vagusnerven til hjernen negativt.

Hos rotter er det vist at gluten begrenser kroppens opptak av tryptofan, som er basen serotonin dannes av. Det samme er gjentatt i en svært liten studie på mennesker (som hadde mange mangler, men det er et fin studieområde spørr du meg!).

Når tarmen ikke virker som den skal, vil heller ikke næringsopptaket bli slik som det skal, men det vil jeg ikke gå nærmere inn på her – det er et mye som må nevnes.

Steinalder/Paleo
Dette kostholdet demper inflammasjonsresponsen i kroppen ved å eliminere gluten og kasein. Nivået av lektiner holdes også lavt, men hvor ille lektiner er kommer an på hver enkelt (jeg som spiser AIP er veldig forsiktig med grønnsaker, spiser ikke nøtter eller frø).

I tillegg oppfordres det, og særlig til dem som sliter med helseplager, å koke gelatinholdig kraft. Dette fordi kraft inneholder stoffer som leger tarmen og demper stress. Det samme gjelder probiotisk mat som sauerkraut.

Alt i alt er det viktig at tarmen er ved god helse, og et steg på veien for å hjelpe tarmen er å kutte ut gluten og kasein. Dette vil i sin tur hjelpe på det mentale 🙂

*Det er litt forskjellig hvordan dette skjer, gluten vil f.eks. feste seg på tarmtottene og skape irritasjon, mens lektiner løser opp den beskyttende slimhinnen langs tarmveggen og dermed blottgjør den for skadelige påvirkninger.

Næringsfattig mat kan gjøre barn engstelige og aggressive

Bergensavisene har i dag hvert sitt oppslag;

Småbarn som spiste usunn mat i sine første fem leveår, eller ikke spiste nok næringsrik mat som for eksempel grønnsaker, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til atferdsproblemer. Studien viser at det ikke bare er usunn mat som knyttes til psykiske plager, men også det å spise lite av sunne matvarer.
Barn får angst av usunn mat
 bt.no (Min utheving)

Sjokolade, pizza og vafler er blant produktene som ble definert som usunne, mens den sunnere kategorien omfatter blant annet fiskeprodukter, grønnsaker og brød med kjøttpålegg. Resultatene antyder blant annet at barn som spiste usunt, eller for lite næringsrik mat som grønnsaker de første fem årene, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til atferdsproblemer.
Små barn kan bli aggressive av usunn mat ba.no (Min utheving, og brød defineres ikke som sunt i min verden så det er strøket av “sunn” lista)

Jeg liker ikke begrepene sunn og usunn, særlig ikke i avisene. Her er for eksempel brød gitt ett sunnhets-stempel, mens fett er fyfy. Noe lavkarbo-propaganda har jeg ikke tenkt å begi meg ut på, men det hele dreier seg om type fett. Et høyt inntak av omega6-fettsyrer vil være negativt (kan motvirkes av omega3, en grei ratio mellom de to er 4:1, men totalen burde uansett være så lav som mulig!), mens fett som ikke påvirker omega-balansen er gunstig.

Hvis vi fokuseres på næringsinnhold, og det er det som er det vesentlige i teksten, kan ikke brødet defineres som sunt på noe vis. Brød inneholder fytinsyre som binder seg til fire viktige mineraler for god helse: sink, magnesium, jern og kalsium. Da blir brødet med ett mer næringsfattig, og verre blir det for så lenge fytinsyre er i tarmen, vil den binde seg til disse mineralene om de kommer fra brødet eller ei. Så spiser du brød til middagen (som forhåpentligvis er næringsrik) kan du få i deg mindre næring enn du tror.

A range of compounds with negative nutritional impact – ‘anti-nutrients’ – are found in most plant foods. The contents of anti-nutrients in processed foods depend on the ingredients and processing. Anti-nutrients in complementary foods for children can have a negative impact on nutritional status.

The aim of this study was to screen complementary foods from developing countries for the anti-nutritional compounds, phytate, polyphenols, inhibitors of trypsin and chymotrypsin, and lectins. Commercial products based on whole grain cereals were included as a ‘worst-case’ scenario for anti-nutrient exposure in Europe. Contents of minerals (iron, zinc and calcium), in which absorption or utilisation is affected by anti-nutrients, were analysed. Thirty-six products representing foods used in food aid programmes, local blended foods, fortified instant porridges and ‘baby foods’ were analysed. The content of minerals indicated that the fortification of a number of products did not meet the declared levels of iron, zinc and calcium. (1)

Fullkorn som worst-case-scenario? Det sier ikke frokostblandings-reklamevideoene.

Complementary foods are often based on mixtures of cereal grains and legume seeds. Common legumes, such as soybean, mung bean, black bean, lentils and chick pea, increase the protein content and improve the protein quality of cereal-based complementary foods. Both legumes and cereals, however, are rich in phytic acid, which is a potent inhibitor of mineral and trace element absorption.

Iron absorption in adult human subjects from legume soups made from soybeans, black beans, lentils, mung beans or split peas is low. The low iron absorption is mainly due to the presence of phytic acid although some legume proteins per se, such as soy, are also inhibitors of iron absorption.

Although the influence of phytic acid on zinc absorption in infants is uncertain, phytic acid does inhibit zinc absorption in adults in a remarkably similar way to its influence on iron absorption. (2)

Igjen, de samme stoffene finnes i brød, særlig i grovbrød (det er nemlig i kornet fytinsyren oppholder seg). Næringsrikt? I think not.

Phytate concentrations were highest in complementary foods based on unrefined cereals and legumes (approximately 600 mg/100 g dry weight), followed by refined cereals (approximately 100 mg/100 g dry weight) and then starchy roots and tubers (< 20 mg/100 g dry weight); mineral concentrations followed the same trend.

Desirable molar ratios for phytate:iron, phytate:zinc, and phytate:calcium were achieved for 25%, 70%, and 57%, respectively, of the complementary foods presented, often through enrichment with animal-source foods and/or fortification with minerals. Dephytinization, either in the household or commercially, can potentially enhance mineral absorption in high-phytate complementary foods, although probably not enough to overcome the shortfalls in iron, zinc, and calcium content of plant-based complementary foods used in low-income countries. Instead, to ensure the World Health Organization estimated needs for these minerals from plant-based complementary foods for breastfed infants are met, dephytinization must be combined with enrichment with animal-source foods and/or fortification with appropriate levels and forms of mineralfortificants. (3)

Bare 25% av barnematen som var basert på fullkorn klarte å ha nok mineraler til kroppen. Og de mineralene var ofte tilsatte!

Så for alle dere som tåler gluten, det er flere grunnet til å ikke spise korn! 🙂 Husk at næringsmangel også kan gjøre voksne engstelige og aggressive, og mineralene som påvirkes av fytinsyre er særs viktige for den psykiske helsen. Særlig sink og magnesium.

Tungmetall – hjernen og kroppen

Autisme, ADHD, depresjon, (paranoid) schizofreni. Alle disse tilstandene har, i varierende grad, et skjevt kobber/sink forhold*. Kobber er et tungmetall, som i for store konsentrasjoner er skadelig for oss (5). Dette gjelder forøvrig flere tungmetaller, som kvikksølv.

Schizofreni
Hos paranoid schizofrene er det målt høye nivåer av kobber (1,2, 3, Walsh Institute). Dette fører til økt oksidativt stress i hjernen, fordi høye nivåer av kobber vanligvis betyr lave nivåer av sink. Mineralet sink er en viktig del av forsvaret vårt mot de frie radikalene som dannes av oksidativt stress. Når det oksidative stresset er høyt, påvirkes signalstoffet dopamin (4), som gjør at oksidative stress spiller en rolle i Dopamin/psykose hypotesen:

The dopamine hypothesis of schizophrenia or the dopamine hypothesis of psychosis is a theory that argues that the unusual behaviour and experiences associated with schizophrenia (sometimes extended to psychosis in general) can be fully or largely explained by changes in dopamine function in the brain. -ScienceDaily

Husk at dopamin finnes i den delen av hjernen som styrer virkelighetsoppfatningen. Et lavt nivå av sink vil også senke nivået av dopamin som syntetiseres i hjernen, da sink er en viktig bestanddel i denne prosessen.

Autisme/Aspergers
Innenfor autismespekteret er det funnet for høye nivåer av kobber, kvikksølv, aluminimum (8), disse fører til skade på nervecellene i hjernen. Høyere nivå av tungmetall ga verre sykdomsbilde (8). To ting som er forbundet med autismespekteret, som regulerer/reguleres av kobber er inflammasjon og oksidativt stress (7). Autisme-barn viser også lave verdier av andre viktige mineraler som sink, jern og magnesium (6). Barn som ble behandlet med sink og B6 viste en bedring av symptomer som øyekontakt, fokus, anfall, hyperaktivitet og lyd-sensitivtet (6), dette gjaldt autisme og ikke aspergers.

ADHD
Ved ADHD er det vist lavt sinknivå, og hos noen et forhøyet kobbernivå*. Forhøyet kobber er koblet til hyperkativitet. I sin bok, Nutritient Power, skriver William J. Walsh, på side 124:

A total of 75.4% of test subjects exhibited elevated serum copper and depressed plasma zinc. Behaviorial disorders associated with this imbalance include episodic rage disorder, attention-deficit disorder, and hyperactivity.

Videre skriver han om tungmetall:

Elevated levels of lead, cadmium, or other toxic metals were exhibited by 17.9% of the BD (behavior disorder) persons. Toxic metal overlads have been associated with behavioral disorders and academic underachievement.

Et kosthold for/mot ADHD ville være å kutte ut korn og meierivarer, for å senke inflammasjon i kroppen samt øke næringsopptak av blant annet sink. Samtidig trengs det antioksidanter for å hjelpe kroppen å skille ut tungmetallet.

Depresjon 
Et lavt sinknivå vil føre til et skjevt kobber/sink forhold, lavt sinknivå er forbundet med et lavt stemningsleie (1). Sink er nødvendig for å syntetisere serotonin, et signalstoff som er viktig for humøret. I tillegg er det disse frie radikalene, da, som gir økt oksidativt stress. Høyt oksidativt stress og inflammasjon er sett hos depressive pasienter (10) gir økt selvmordsfare (9, 11). Dette påvirker glutamat-nivået i hjernen, og glutamat er, lik som kobber, skadelig i store doser.

Så hva kan man gjøre med alt dette? En ting er jo å sørge for at kroppen har mulighet til å ta til seg nok sink. Et viktig steg på veien vil være å begrense inntaket av fytinsyre, en høyst reaktiv syre som binder seg til sink og hindrer kroppen i å ta det til seg (12). Fytinsyre finnes i alt av korn, frø, nøtter og bønner/linser, og i skallet på ris. Å få kobber/sinknivået på rett kjøl vil senke oksidativt stress og lar kroppen syntetisere de signalstoffene den trenger i hjernen, som serotonin og dopamin. Noe annet som skjer når en kutter ut flere av disse råvarene er at inflammasjon i kroppen senkes, og dermed vil det oksidative stress synke enda mer. andre råvarer som fører til inflammasjon er meierivarer. En annen viktig ting å tenke på er å få i seg nok antioksidanter, så kroppen kan skille ut tungmetallene lettere.

Leveren
Det organet i kroppen som skal filtrere bort tungmetaller og annet rusk er leveren, men om leveren ikke fungerer 100% samles heller disse stoffene seg og blir værende i kroppen, i stedet for å bli skilt ut. Det er derfor viktig å ta hensyn til leveren (det har alle godt av, forsåvidt). Et kosthold bestående av korn, meierivarer og lett-produkter, margarin og andre omega-6-kilder som fører til økt inflammasjon, stjeler næring som både hjernen og leveren trenger. Spis naturlig mat; Kjøtt fra fe, fugl, fisk, får og grønnsaker!

Leveren har to “faser” den bruker til å bearbeide det som filtreres gjennom den, fase 1 og fase 2. Dette bildet viser en grei liste på hvilke næringsstoffer som trengs i de to fasene for at de skal fungere:

fra butternutrition

Folsyre, b-vitaminer, A-vitamin, antioksidanter (C & E -vitamin, og en som ikke står på listen selv: glutation), kalsium. Det kan kanskje virke litt vanskelig dette, men mange av stoffene finner du i samme matvare. Jeg vil egentlig anbefale dem som tåler det å spise (økologiske) egg 🙂 Med plommen, det er viktig. Det er i plommen alt det gode og viktige sitter. Tåler du ikke egg, spiser du lever. Det er et kinesisk ordtak som sier ‘Spis det du vil lege‘, så er det leveren du sliter med, spis lever! Det er veldig næringsrikt og godt. Kjøtt er rikt på B-vitaminer. Og så er det selvfølgelig kjøttkraft, så kroppen får tilgang på glutation.

Fase 1 bryter ned avfallsstoffene (div. miljøgifter, medisiner, alkohol o.l.), men om fase 2 ikke kan starte (næringsmangel) vil disse stoffene lagres i kroppen, i stedet for å bli skilt ut som de skal. Det blir som en flaskehals, mer og mer press på fase 1, men bare en liten del kommer over i fase 2. Om det pågår lenge blir det vanskeligere for leveren å fungere. Leveren bestemmer til en viss grad energinivået til kroppen, så en dårlig fungerende lever vil gjøre at du føler deg slapp, utmattet og energiløs.

Et kosthold basert på steinalderdietten løser mange av disse problemene, helt uten at det er vanskelig eller krever sære matvarer 🙂

*Det er forskjellige grupper på hver av disse lidelsene, noen har helt greie kobber/sink forhold, men kanskje ikke B6? For mye/lite metylering, eller noe annet. Walsh Institute skriver på sine hjemmesider litt om forskjellige næringsmangler innenfor de forskjellige tilstandene (de har seks undergrupper på depresjon f.eks., hvor forhøyet kobbernivå er en av dem), så dette er ikke en cure-all greie, men noe hver og en kunne fått sjekket ut og fått behandling ut i fra!

Copper and zinc levels in hair of both schizophrenic and depressed patients.
2 Zinc, manganese, calcium, copper and cadmium level in scalp hair samples of schizophrenic patients.
3 Plasma manganese, selenium, copper and iron concentrations in patients with schizophrenia.
4 Complexity of dopamine metabolism.
Role of copper in human neurological disorders.
6 The role of zinc and copper in autism spectrum disorders.
7 A review of research trends in physiological abnormalities in autism spectrum disorders: immune dysregulation, inflammation, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and envirnmental toxicant exposures.
8 Toxic Metals and Essential Elements in Hair and Severity of Symptoms among Children with Autism.
9 Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts.
10 CRP, IL-6 and depression: A systematic review and meta-analysis of longitudal studies.
11 Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality.
12 Adaption in human zinc absorption as influenced by dietary zinc and bioavailability.

Sammenbrudd og pannekaker

Jeg har gått gjennom en god del stress i de to siste ukene, og er enda ikke helt ute av det. Jeg merker det på kroppen; jeg er rastløs, ukonsentrert, glemsom, irritabel. Og ikke minst sliten. Alle disse tingene styres av dopaminet i hjernen, og for å lette på skadene må altså kroppen få hjelp til å både produsere nok dopamin og å slappe av. For min del er det kraftig ‘brainfog’ som er problemet nå, jeg sliter med å lese lange tekster og å få med meg innhold i både tekst og tale. Det er slitsomt

For at dopamin skal syntetiseres trengs

  • Aminosyren tyrosin (kroppen kan omdanne aminoyren fenylalanin til tyrosin)
  • Vitamin B6
  • Sink

En annen ting som er viktig for dopamin er antioksidanter. Dopamin er følsomt for oksidativt stress. Antioksidanter finnes i grønnsaker og den sterkeste av de alle (glutation) finnes i god, enkel kjøttkraft. Et annet viktig mineral for stressmestring, som finnes i kraft, er magnesium. Ved stress skiller kroppen ut magnesium med urinen og det er derfor viktig å få i seg mer magnesium i perioder med stress. Kroppen trenger påfyll. Kraft inneholder også andre viktige aminosyrer og andre sporstoffer, blandt annet inneholder den glycin som – ved siden av å være bestanddel av glutation – sammen med prolin danner kollagen, et protein som er viktig for leddhelse og for huden (som er bygget opp av kollagen). Og det har en positiv innvirkning på leveren, som videre har med energinivå og rensing av avfallsstoffer, noe som er viktige funksjoner for god helse.

Noen linker til oppskrifter på kjøttkraft (jeg spiser suppe til frokost/lunsj om dagene – kraft fra oksehaler og margbein, tilsatt hvitløk, gresskarsquash og evt. kjøtt fra oksehalene eller kjøttdeig/karbonadedeig);
http://wellnessmama.com/5888/how-to-make-bone-broth-tutorial/
http://www.mindbodygreen.com/0-9890/10-benefits-of-bone-broth-gut-healing-recipe.html
http://www.westonaprice.org/food-features/broth-is-beautiful
Disse har alle grønnsaker i – men det er ikke nødvendig. Alt som trengs er egentlig bein og vann. Gjerne litt eplecidereddik, for syren gjør at bena slipper fra seg mer næring (mineraler). Som jeg sikkert har nevnt før, oksehaler setter en veldig god kjøttsmak på krafta!

Vitamin D og B12 er også viktig for kognitive funksjoner.

Bananpannekaker

3 egg | 3 eggs
1 mellomstor banan | 1 medium banana
1 toppa ss kokosmel | 1 big Tbsp coconut flour

Del bananen i mindre biter og kjør først egg og banan i en foodprocessor til det blir nogenlunde jevnt, ha i kokosmelet og miks til alt er rørt ut i en røre uten klumper (om du vil ha store bananbiter i pannekakene går jo det også 😉 ) Jeg syns de er best når røra er litt flytende, men ha i litt ekstra kokosmel om den blir for tynn, husk at kokosmel er veldig drygt så du trenger ikke mye! Jeg smakssetter disse med kanel og muskat, men det går på øyemål. Har i såpass mye at det temmer banansmaken. Stekes i det fett som tåles, her ble det kokosolje. De har en herlig sprø kant og er lette å snu (kan også være ganske store uten at det blir vanskelig), stekes på lav varme.

Pulse the eggs and the banana in a foodprocessor until well blended, add the coconut flour and let it mix until it forms a runny batter. I add cinnamon and nutmeg, enough to lower the taste of the banana. They have a crisp edge and are easy to flip. Cook on low heat in good fat. I used coconut oil.

Som sagt – min hjerne er ganske sliten nå, egentlig skulle jeg skrevet om sink-og-kobber-ubalanse og innvirkningen det kan ha på hjernen, men det får bli til en annen gang. Nå jobber jeg med å være zen og ikke la meg påvirke av livet og ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det går ikke alltid like bra, men jeg får hjelp:

Lewis Black

The role of diet in cognitive decline.