Kosthold som del av behandling

Eksponeringsterapi består av å utsette seg selv for det «farlige» stimuliet, slik at det nøytraliseres. Noen ganger er det umulig å eksponere seg for det virkelig farlige, fordi verden er overveldende og det eneste fokuset det er mulig å ha er stabilisering. Eksponeringsterapi fungerer ikke med mindre man føler seg trygg og kjenner på mestringsfølelsen. Dette spiller også en rolle for kognitiv atferdsterapi.

På mitt verste har jeg knapt klart å komme meg utenfor døren uten å «knekke sammen», det var ikke sjans til å jobbe med noe som helst fordi jeg var så reaktiv. Når stressnivået er så høyt, er det umulig å lære at verden egentlig er trygg. Da reagerer man også på ting som man egentlig ikke har noen grunn til å reagere på. Når jeg ser tilbake på de årene kjenner jeg ikke igjen den jenta, jeg var virkelig syk.

Som jeg selv sa det:

”Jeg er syk, for helvete! Forstår du ikke det?!” Tårene renner ned kinnene mine. ”Kan du ikke bare innse at det er slik det kommer til å være?”
Speilbildet ser tilbake på meg uten å svare. Røde øyne, våte kinn, og håret står alle veier. Den ene hånda, den venstre, er hoven etter jeg slo den inn i stueveggen. Jeg trenger å ha vondt, trenger å kjenne noe. Jeg knuger hendene på kanten av vasken, og venstrehånden banker. Det er diffust og langt borte, som om den ikke er min. Hånden ser rød og aggressiv ut mot den hvite vasken.
Smerten blir mer og mer fremmed, og hjertet mitt synker. Forsvinner. Jeg ser i speilet igjen, og jeg vet ikke hvem som ser tilbake på meg. Alt er så langt borte. Dette er ikke lenger meg.

Det skulle ikke mye til før jeg ble passiv tilskuer i mitt eget liv. Før jeg i det hele tatt kunne jobbe med de virkelige problemene, triggerne, måtte jeg få ned stressnivået. Ellers var det ikke sjans til å lære at noe var trygt. Studier har vist at personer som sliter psykisk gjerne har lettere for å bli stresset, men også vanskeligere for å stresse ned. Da er det enkelt at kroppen går inn i konstant stressmodus, fordi den rekker aldri å roe seg helt ned før det skjer noe nytt. Kroppens stressystem er det sympatiske nervesystemet, det påvirker alle organer i kroppen, og stress påvirker spesielt både læreevne og hukommelse. Det blir altså vanskelig å a) lære at verden er trygg b) huske at verden er trygg*. Det er nettopp disse to tingene som er viktig ved eksponeringsterapi, og det er flere livsstilsgrep som kan tas for å forbedre læreevne og hukommelse (som sammen danner grunnlaget for hjernens tilpasningsevne, nevroplastisitet). 

Sympatiske nervesystem og kostholdet
Det sympatiske nervesystemet påvirker fordøyelsen på flere måter;

  • Det produseres mindre magesyre og fordøyelsesenzymer.
  • Mindre bevegelser i tarmen, maten blir ikke fraktet gjennom tarmkanalen, ubalansert tarmflora.
  • Blodet går fra magen og ut i musklene.

Les om tarm-hjerne forbindelsen her. Til sammen fører dette til en ubalansert tarmflora, dårligere næringsopptak og lekk tarm, som er knyttet til økt angst og dårligere læreevne. Og selvfølgelig lavere toleransegrad for stress. Det motsatte av det som trengs for at eksponeringsterapi skal ha effekt**. Når tarmen blir lekk kan toksiner, små partikler av mat og bakterier krysse fra tarmen og inn i blodet, dette gjør at immunforsvaret må rydde opp og kroppens betennelsesnivå øker. Dette påvirker såklart hjernen.

Det er viktig å dempe denne betennelsesreaksjonen, og første steg er å spise anti-betennelsesmat som fet fisk og grønnsaker, men også å kutte ut på pro-betennelsesmat som vegetabilske oljer/margarin (omega6) og korn. Melk er et grensetilfelle, men i starten lurt å kutte ut mens kroppen bygger seg opp.

I tillegg til dette, når det sympatiske nervesystemet er aktivt, skiller kroppen ut magnesium. Kronisk lave nivåer av magnesium kan føre til angst og depresjoner. Det gjør rett og slett hjernen mer lettskremt, og gjør det vanskeligere å håndtere for eksempel triggere. Derfor er det viktig i perioder med stress å få i seg nok magnesium. Både gjennom kostholdet, men kanskje også fra tilskudd. Kalium er et annet viktig næringsstoff i så måte, og skilles også ut i perioder med mye stress. B-vitaminer spiller en viktig rolle for kognitive funksjoner, læring og hukommelse, som svekkes om stresset pågår over lengre tid. I tillegg trengs flere av dem for at prosessen metylering skal fungere, og den er viktig for å danne kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Høyt stressnivå legger press på kroppens antioksidantsystem, som fungerer som vaskehjelp og rydder opp kaoset stresset setter i kroppen. Dette fører til oksidativt stress, som er ganske vanlig ved psykiske lidelser, og påvirker – som alt annet jeg har nevnt – kognitive funksjoner.

Kroppen trenger disse næringsstoffene, og de kan tilføres gjennom kostholdet.

Toleranse
Jeg har hørt begrepet «toleransevindu» flere ganger, men jeg foretrekker heller et toleransetak. Dette taket er hvor mye belastning kroppen og hjernen klarer å håndtere uten å ty til mestringsstrategier eller forsvarsstrategier. Vi utsettes for belastning hele tiden; søvnmangel / smerte / bekymringer er alle forskjellige typer belastninger som kan ligge i bakgrunnen og gi et større behov for å skjerme oss selv. Det er ikke alle belastninger vi kan unngå, og det er heller ikke målet for mennesker er i stand til å tåle mye, men vi kan redusere effekten av dem som påvirker oss negativt.

Kosthold påvirker søvn, og flere som sliter med smerte har kroniske betennelser å takke for det – nevnte jeg at kosthold kan påvirke betennelsesstatusen i kroppen? Bekymringer kan være reelle, men også ruminering på grunn av – nettopp – høye stressnivåer. Det er selvfølgelig ikke slik at kosthold løser alle problemer, men et godt og næringsrikt kosthold gjør det lettere å fungere i hverdagen – uansett hva den består av. Er min påstand.

Nå har jeg ikke forskning som har gjort studier på dette sammensatt, men egen erfaring er høyere tålegrense for stress, at jeg kommer meg lettere om jeg blir trigget (og det skal mye mer til for at det skal skje), og bedre tilpasningsevne (med det mener jeg at jeg tilpasser meg slik verden jeg lever i nå er, en jeg liker, i stedet for å leve i fortiden). Jeg bruker dette aktivt selv, men det betyr ikke at jeg ikke noen ganger går skikkelig på trynet. Poenget er at det blir enklere å komme seg igjen og fortsette videre.

*Bytt ut verden med det du har angst for.

**Det er selvfølgelig slik at eksponeringsterapi virker også uten å bry seg om kosthold, men ved f.eks. kompliserte traumer hvor det er så mange triggere og så mye “feilkoblinger” i mangel på bedre ord, mener jeg kosthold kan være til god hjelp.

Omega-3 mot psykose

Abstraktet fra forskningsartikkelen (som er åpent tilgjengelig, noe jeg elsker) ‘Longer-term outcome in the prevention of psychotic disorders by the Vienna omega-3 study‘:

Long-chain omega-3 polyunsaturated fatty acids (PUFAs) are essential for neural development and function. As key components of brain tissue, omega-3 PUFAs play critical roles in brain development and function, and a lack of these fatty acids has been implicated in a number of mental health conditions over the lifespan, including schizophrenia. We have previously shown that a 12-week intervention with omega-3 PUFAs reduced the risk of progression to psychotic disorder in young people with subthreshold psychotic states for a 12-month period compared with placebo. We have now completed a longer-term follow-up of this randomized, double-blind, placebo-controlled trial, at a median of 6.7 years. Here we show that brief intervention with omega-3 PUFAs reduced both the risk of progression to psychotic disorder and psychiatric morbidity in general in this study. The majority of the individuals from the omega-3 group did not show severe functional impairment and no longer experienced attenuated psychotic symptoms at follow-up.

Forskning.no skrev om det i dag. Dette handler om forebyggende tiltak mot psykiske helseproblemer, noe jeg er helt for. Dessverre er systemet i dag heller lagt opp slik at du må bli alvorlig syk før noe kan gjøres, og da skal det helst “fikses” med medisiner som ikke gjør noe med den underliggende årsaken. Kosthold burde være en del av slik forebygging, og om sykdom alt har materialisert seg burde kostholdet være en viktig del av behandlingen.

Jeg har følt meg elendig i det siste, men det går bedre nå. En uke med god søvn og mat, og verden fortoner seg helt annerledes. 🙂

Magnesiummangel – en skjult årsak til angst og depresjoner

Magnesium er et mineral som er deltagende i over 300 forskjellige prosesser i kroppen – flere av dem i nervesystemet. Mangel av dette mineralet er forbundet med symptomer som:

  • Angst
  • (Alvorlig) Depresjon
  • Selvmordsideasjon
  • Irritasjon
  • Overfølsomhet
  • Søvnvansker
  • Utmattelse
  • Leamus
  • Kognitive problemer
  • Metabolsk syndrom
  • Lavere stresstoleranse

(1, 2, 3) Dette er symptomer som ofte finnes ved psykisk sykdom. Forskning viser at magnesiuminntaket i verden går ned (1). En årsak kan være at en større del av kostholdet består av prosessert mat, en annen kan være mindre magnesium i råvarer på grunn av magnesiummangel i jorda (dette krangles det litt om). I alle fall er lavt inntak av magnesium forbundet med depressive tilstander (4, 5). Ikke alle studier er enige (6), men jeg skal komme tilbake til en del faktorer som påvirker dette.

Magnesium og stress
Som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen er flere psykiske sykdommer (og selvfølgelig symptomer på disse) forbundet med stress, særlig en overaktivering av kroppens stress-system HPA-aksen. Når HPA-aksen er aktivert skiller kroppen ut magnesium (7, 8). Lite magnesium vil i sin tur føre til økt aktivering av HPA-aksen, det er en vond sirkel og måten å stoppe den på er å stresse ned og få i seg nok magnesium. Det er viktig at kroppen får påfyll av magnesium i perioder med stress, nettopp fordi mye bli skilt ut. Det er altså en vond sirkel der magnesiummangel fører til stress som fører til magnesiummangel. En dysfunksjonell HPA-akse er forbundet med de fleste av symptomene jeg nevnte innledningsvis.

Magnesiummangel > Stress > Magnesiummangel

Dette kan være en medvirkende årsak til at psykisk syke ikke klarer stresse ned.

NB! Ved lave nivåer magnesium, kan høye nivåer av kalsium forverre psykisk helsetilstand! Dette på grunn av måten magnesium og kalsium påvirker nervesystemet (1). Kalsiumtilskudd er derfor ikke lurt om man mistenker at magnesiummangel er årsak til de plagsomme symptomene.

Årsaker til magnesiummangel
Stress kan føre til magnesiummangel, men det er flere faktorer som kan spille inn. Magnesium får vi i hovedsak fra kostholdet, også inkludert drikkevann (Norge har lavt nivå av magnesium i drikkevannet). Huden kan også ta opp magnesium.

Enkelte studier hevder at mennesker med depresjon inntar mindre magnesium gjennom kosten enn andre, andre hevder magnesiuminntaket ikke spiller noen rolle. Et høyt inntak av magnesium gjennom kosten spiller liten rolle om kroppen ikke klarer å ta opp magnesiumet og/eller bruke det. Da kan det se ut som man får i seg nok, men det er egentlig ikke tilfellet. Nå er det jo slik at det er flere årsaker til depresjon (og andre psykiske sykdommer), og magnesiummangel er bare en brikke i puslespillet. Magnsiummangel og “treatment resisitant depression” (TRD) henger sammen, og depresjonen som ikke kunne behandles med psykofarmaka (som er slett behandling, i min mening) gikk over med magnesiumtilskudd.

  • Matvarer som på papiret inneholder mye magnesium, kan inneholde anti-næringsstoffer som hindrer opptak av enkelte mineraler. Magnesiumopptak kan hindres av fytinsyre(10, 11) og oxalatsyre(10, 12). Disse finnes i henholdsvis korn/frø/nøtter* og enkelte grønnsaker, som spinat**.
  • Magnesium jobber ikke alene, men trenger hjelp fra andre stoffer for å gjøre jobben sin i kroppen. Som B-vitaminer.

Magnesiumtilskudd til psykisk syke
Studiene gjort på magnesium og psykisk syke, som ikke går ut på å sjekke mangler, er å gi tilskudd. Hos deprimerte har det gitt effekt (1, 7). Barn med ADHD har hatt effekt av magnesium og vitamin-B6 tilskudd (B6 er viktig for opptak av magnesium, og også for flere nevrotransmittere)(13, 14). Magnesium kan også være nyttig for autister (de opplever tross alt mye stress, så det er jo ikke rart)(14). Det er ikke gjort så fryktelig mange studier på dette viset enda (og det beste hadde jo vært om de så på helhetlig kosthold og livsstil), men det er spennende saker. Mens vi venter på mer forskning ønsker jeg å sitere fra (15):

Due to its safety and efficacy, physicians should prescribe magnesium for TRD without further delay, even though much more clinical research is needed to confirm and extend this important line of research.

Det er få bivirkninger med å ta magnesium, ved store doser kan det føre til løs mage. Det er mindre enn bivirkningslista på medisinene jeg har tatt i alle fall. I en studie var magnesium like effektivt som anti-depressiva (1). Men, om man spiser næringsrik mat og jobber med å redusere stress, er det ikke sikkert man trenger å ta så mye tilskudd at dette vil være et problem. Magnesiumtilskudd er anbefalt for de aller fleste av oss, ikke bare de som er syke. Personlig bruker jeg magnesiumspray og anbefalt dose på den.

Selv om magnesiumnivået ikke er årsak til psykdommen du har, er det ingen grunn til å ha lave nivåer magnesium. Det er stressende for kroppen, og det stresset kan forverre symptomer. For ikke å snakke om hvordan stress påvirker læreevnen, som spesielt er viktig å tenke på for oss med traumer; vi trenger å reprogrammere hjernen slik at triggere ikke er triggere mer (men magnesium for traumer er bare forsket på hos gnagere, dog med god effekt). Dette handler om nevroplastisitet. Det er hardt arbeid, så det er godt at det kan gjøres lettere med enkle grep 🙂

*Spiring og fermentering kan bryte ned fytinsyre og gjøre næringen mer tilgjengelig for kroppen. Korn inneholder i tillegg til fytinsyre tungtfordøyelige proteiner (gluten) og fermenterbare sukkerarter (FODMAPS), og er derfor ikke anbefalt å spise.
**Grønnsaker som spinat inneholder masse andre gode stoffer.

Kilder:

Continue reading

Nevroplastisitet og tarmen

Hva er nevroplastisitet?
Hjernen utvikler seg og gror nye nervebaner som respons på stimuli fra miljøet. Det vi ser, hører, føler, opplever setter sine spor i hjernen. Dette kalles nevroplastisitet, og gjør oss svært tilpasningsdyktige. Men, noen ganger tolker hjernen miljøet feil, og tilpasningen kan dermed bli skadelig. Som ved angst: man kan begynne å unngå ting man egentlig vet er ufarlige (men man har tilpasset seg den subjektive angsten, som er høyst reell). Eller ved depresjon, når man ser alt i et negativt lys og gjør sine observasjoner ut i fra det (en liten feil kan bli en katastrofe av dimensjoner). En som hallusinerer kan bli påvirket av sine hallusinasjoner osv.

Gut-brain-axis
Før vi går videre er det viktig å forstå et enkelt læringsprinsipp: Stress forstyrrer læreevnen.

Tarmsystemet kalles ‘den andre hjernen’, og studier har vist at det som skjer i tarmen påvirker flere systemer i kroppen, som HPA-aksen og immunforsvaret (tarmen er egentlig en viktig, men undervurdert, del av immunforsvaret!). Videre er disse to forbundet med kroppens hormonsystem.

Det er flere ting som skjer i tarmen; den skal ta til seg viktige næringsstoffer fra maten vi spiser, men samtidig holde både mat, toksiner og andre stoffer som finnes i tarmsystemet avstengt fra resten av kretsløpet vårt. Gjennom hele tarmen finner vi bakterier som lever i symbiose med oss, disse hjelper til med å bryte ned mat, beskytte oss mot patogener, i noen tilfeller synteserer de viktige vitaminer og enzymer, og sikkert mye vi ikke vet om. Flere studier har koblet en ubalanse i tarmfloraen med autisme, psykose, angst, depresjon, affektive lidelser, kognitiv svikt, ja hele bøtteballeten.

Lekk tarm
Tarmfloraen kan altså påvirke kroppens stressystemer, men det går også andre veien: Stress påvirker tarmfloraen. Som når man er nervøs og har “sommerfugler i magen”.

Stress påvirker også tarmveggens permeabilitet (hvor lett noe trenger gjennom den); som jeg skrev tidligere, tarmen er en viktig del av immunforsvaret. Når tarmens permeabilitet svekkes, “lekker” bakterier og annet innhold – som gluten og kasein peptider – ut i blodbanen. Da må immunforsvaret rydde opp. Om “lekkasjen” ikke blir tatt hensyn til (redusere stress, tilføre kroppen næringstoffer som hjelper den å bygge seg selv opp igjen), vil det føre til en kronisk tilstand av betennelse i kroppen (inflammasjon).

Cytokiner, en del av immunforsvaret, påvirker atferd og humør, kogntive funksjoner som hukommelse og læring og de påvirker også motorikk og energinivå.Sett i ly av evolusjonen, gir dette mening: ved sykdom skal kroppen holde seg i ro så den kan bruke energien til å bekjempe infeksjonen!

GABA, glutamat og dopamin
GABA og glutamat påvirker hjernens vekst og utvikling. Og er da selvfølgelig en del av det som gjør hjernen plastisk. Dopamin er kjent for å være viktig for motivasjon og læring. Vi trenger dem alle sammen, men i riktig balanse. Noe som involverer HPA-aksen fordi den er viktig i å regulere kroppens forskjellige systemer. Når HPA-aksen ikke fungerer, for eksempel på grunn av lekk tarm, klarer den ikke å gjøre jobben sin rett. Dette påvirker kroppens hormonsystem, energinivå, søvn, ganske mye i grunn. Disse tingene igjen påvirker psykisk helse. Grovt sett kan det sies at glutamat aktiverer HPA-aksen, mens GABA skrur den ned.

Forekomsten av cytokiner i hjernen øker nivået av glutamat, og i høye konsentrasjoner fører glutamat til celledød. Høye nivåer av glutamat er også koblet til læringsvansker, og observert hos personer som sliter med angst og traumer. Det kan forklares så enkelt at hjernen er pre-occupied med andre ting og har ikke kapasitet til å lære noe nytt, heller ikke å danne seg en ny referanseramme til en triggersituasjon (lære seg at det er trygt, og at det er ingen grunn til å dissosiere f.eks.)

HPA-akse dysfunksjon kan også føre til avhengighet, mulig på grunn av dens effekt på dopamin. Husk at når HPA-aksen er aktiv, er det sympatiske nervesystemet aktivt og kroppen er da i beredskapsmodus. Dette kan slå ut i destruktive mestringsstrategier som selvskading eller andre tvangspregede atferdsmønstre. Slike mestringsstrategier gir en virkelighetsflukt som gir ro i sjelen – i alle fall et øyeblikk.

Dette forsterkes av det faktum at de kognitive funksjonene til hjernen ikke er på topp, og det er vanskeligere å tenke rasjonelt hva man egentlig trenger å gjøre i en situasjon.

Men det er ikke bare lekk tarms effekt på immunforsvaret som er viktig: mangel på viktige næringsstoffer påvirker også hvordan hjernen fungerer. Og korrekt næringsopptak er avhengig av at tarmen er i godt hold.

Så, take-awayen her er: Ta vare på tarmen din! Og det er aldri for sent å gjøre noe med det, vi er som sagt tilpasningsdyktige bare vi får muligheten 🙂 Spis litt fermenterte grønnsaker (hjemmelagd!), fulle av probiotka og sørg for at kroppen får all den næringen den trenger for å holde seg frisk. Glutamat øker også av oksidativt stress, så at anti-inflammatorisk kosthold anbefales på det sterkeste.

Kilder:
The brain on stress: vulnerability and plasticity of the prefrontal cortex over the life course. Neuron, Vol. 79, No. 1. (10 July 2013), pp. 16-29, doi:10.1016/j.neuron.2013.06.028 by Bruce S. McEwen, John H. Morrison

Gut feelings: the emerging biology of gut-brain communication. Nature reviews. Neuroscience, Vol. 12, No. 8. (13 August 2011), pp. 453-466, doi:10.1038/nrn3071 by Emeran A. Mayer

Genomics of schizophrenia: time to consider the gut microbiome. Molecular Psychiatry, Vol. 19, No. 12. (07 October 2014), pp. 1252-1257, doi:10.1038/mp.2014.93 by T. G. Dinan, Y. E. Borre, J. F. Cryan

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Stress and the gut: pathophysiology, clinical consequences, diagnostic approach and treatment options. Journal of physiology and pharmacology : an official journal of the Polish Physiological Society, Vol. 62, No. 6. (December 2011), pp. 591-599 by Peter C. Konturek, T. Brzozowski, S. J. Konturek

Cytokine targets in the brain: impact on neurotransmitters and neurocircuits. Depression and anxiety, Vol. 30, No. 4. (April 2013), pp. 297-306 by Andrew H. Miller, Ebrahim Haroon, Charles L. Raison, Jennifer C. Felger

Glutamate and neurotrophic factors in neuronal plasticity and disease. Annals of the New York Academy of Sciences, Vol. 1144, No. 1. (November 2008), pp. 97-112, doi:10.1196/annals.1418.005 by Mark P. Mattson

Post-traumatic stress disorder: the neurobiological impact of psychological trauma. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 13, No. 3. (2011), pp. 263-278 by Jonathan E. Sherin, Charles B. Nemeroff

Jeg leste her om dagen hvordan insulinresistens påvirket bipolar lidelse. Tidligere har jeg nevnt at traumer kan påvirke genene våre slik at en bipolar lidelse oppstår. Disse to henger litt sammen, da traumer påvirker insulinfølsomheten*, tilogmed traumer mor opplever under svangerskapet kan påvirke insulinfølsomheten senere i livet (og også andre epigenetiske faktorer).

Mye bipolart, men husk at i en bipolar diagnose ligger både depresjoner og psykoser. Og at miljøfaktorer som påvirker epigenetikken til bipolare også er risikofaktorer for andre sykdommer som schizofreni.  En annen ting som går igjen er at disse gruppene er i større grad utsatt for å få livsstilssykdommer som fører til en tidlig død. Igjen fordi dette henger sammen.

Som damen i artikkelen sier: Det kan verke som at med ein gang nokon har ein psykisk liding, så gløymer helseapparatet at ein også har ein kropp.

Insulinresistens er en faktor i et hav av sykdommer, og det påvirker som sagt også hvordan psykisk sykdom utarter seg. Å ta stilling til dette under behandling kan hjelpe folk til et bedre liv! Insulin påvirkes av – surprise – kostholdet. Og aktivitetsnivå.

Vi er nødt til å se helheten. Og den maler et bilde av en kropp i ubalanse; næringsmangler, inflammasjon og ikke rent få dekstruktive mestringsstrategier (tenk selvskading) går igjen over hele linja. Det blir feil å fokusere på enkeltproblemer når kroppen er så mye mer komplisert enn det.

Kosthold, søvn, aktivitet – tre ting som er viktige for god helse.

*Jeg finner ikke studien jeg tenkte på som kilde til dette

Forskning på schizofreni og kosttilskudd

Denne studien lå i innboksen min for ikke lenge siden: Nutritional interventions for the adjunctive treatment of schizophrenia: a brief review. Det er et lite overblikk over studier gjort på schizofreni og kost(tilskudd)hold i løpet av de senere år. Flere av studiene baserer seg på behandling av psykofarmaka, med et tillegg av ernæringsterapi. Også kjent som ortomolekylær medisin.

Bortsett fra at jeg mener næringsstoffer burde komme fra mat og ikke tabletter (les om effekten av et glutenfritt kosthold lenger ned!), og at medisin ikke burde være førstevalget til behandling, blir jeg alltid glad når jeg ser studier som denne. Små skritt i riktig retning, selv om det ikke akkurat er ny kunnskap (les boken ‘Power Nutrition’ av Walsh, som gjennomgår de samme tingene, men ikke kun knyttet til schizofreni).

Oksidativt stress over hele linja

There is an increasing body of evidence demonstrating the occurrence of oxidative stress in those with schizophrenia.

På grunn av dette er mye av terapien fokusert på å få ned det oksidatve stresset vha. tilskudd av antioksidanter.

Glutation og biotilgjengelighet
Glutation er kroppens sterkeste antioksidant, og studier har vist at schizofrene har mangler av denne i hjernen. Tilskudd av glutation har vist seg å ikke ha særlig god effekt, da det har dårlig biotilgjengelighet. Altså, kroppen klarer ikke ta det opp og bruke det som egenprodusert glutation. Dette er ganske viktig, for kroppen er ikke så enkel at det bare er å tilføre det som mangler uten forståelse for hvordan f.eks. næringsopptak fungerer.

Glutation er et tripeptid som er dannet av tre aminosyrer; glycin, glutamin og cystein. Det viktige her er cysteinet, da cystein er “the rate limiting substrate”, den det er minst av som styrer hvor mye glutation kan produseres. Tilskudd av cystein (NAC) har vist seg gunstig i å stimulere kroppens egen produksjon av glutation og har gitt gode resultater på symptomer.

In a case study of a 24-year old woman with chronic and worsening paranoid-type schizophrenia that was generally unresponsive to anti-psychotic treatment, the
addition of NAC supplementation improved the patient’s symptomatology in seven days. In addition to the schizophrenia-specific symptoms, improvements were observed in spontaneity, social skills and family relations by both the patient and family members.
Det er viktig å vite hva som forårsaker en psykose, og ikke gå ut i fra at antipsykotika er den eneste måten å hjelpe psykisk syke.

En god måte å få i seg cystein på naturlig er kyllingkraft. Kraft generelt har anti-inflammatoriske egenskaper og bedrer næringsopptak, som er viktig for hjernefunksjon.

Antiinflammatoriske omega-3 fettsyrer har også vist en forebyggende effekt på schizofrene. Personer med psykose har gjerne høye glutamat-nivåer og andre markører på inflammasjon, å jobbe forebyggende med kosthold og livsstil syns i alle fall jeg burde være en prioritet heller enn “brannslukking” med innlegelser og medisinering. Og ikke minst: Gi folk kontroll over egen sykdom og håp om at fremtiden kan være symptomfri!

B-vitaminer og metylering
B-vitaminer er viktige for kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til å tenke klart, de finnes i store mengder i leveren og hjelper den med sin viktige jobb (å skylle ut giftstoffer), de trengs for å danne nevrotransmittere og la nervesystemet kommunisere slik det skal. Kort sagt, de er svært viktige.

Dessverre er flere kilder til b-vitamin gått ut av kostholdet. For eksempel er det enkelte organismer i jord som danner b-vitamin, og før når grønnsaker ikke ble like vasket som i dag fikk vi i oss disse naturlig. Og ikke minst innmat. Lever er den beste kilden til b-vitamin, men det er ikke mat som blir mye spist i dag (dessverre!).

On-topic, mangel på folsyre (B9) hos schizofrene enn hos friske. Denne gruppen schizofrene (Walsh nevner et par grupper med forskjellige næringsmangler og behov) er gjerne undermetylerte, da folsyre er viktig for dannelsen av metyldonoren SAMe. Tilskudd av B-vitamin har for disse gitt en positiv effekt på symptomer. Metylasjon har jeg skrevet om her.

Her er en viktig ting å huske – Noen schizofrene mangler kanskje b-vitamin, mens andre mangler sink og har for mye kobber. Det er flere årsaker til psykiske lidelser (men i bunn ligger oksidativt stress og inflammasjon), det er derfor viktig å ikke forkaste slike ting som b-vitaminmangel fordi det ikke gjelder alle som har den lidelsen. Selvfølgelig er det også viktig å ikke se seg blind på mangel på enkeltstoffer, men se hele bildet av hvordan kroppen henger sammen. Et menneske er ikke en diagnose!

Early work by Dohan found clinical improvements in 62% of male patients who received a milk- and cereal-free diet. The patients on this diet were moved from a locked in-patient setting to an open ward after an average of seven days; in comparison, only 36% of the men on a high-cereal diet were fit to be moved to a less secure setting in this timeframe. A follow-up study replicated these results and also found that those on the milk- and cereal-free diets moved from the locked to the open ward twice as quickly as the patient who consumed high cereal foods.
Dette er jo fantastisk – hvorfor brukes det ikke i behandling i dag? Studiene til Dohan det her snakkes om ble gjort på slutten 60-tallet!

Jeg har litt problemer med studier med glutenfri dietter, da det ikke tas hensyn til (så vidt jeg har sett) at det er flere såkalte “glutenfri” matvarer som alikevel inneholder proteiner som er så like gluten at det er mulig å reagere på dem. For ikke å snakke om andre matvarer som kan fremprovosere en respons – særlig jo sykere en person er. Noen trenger kanskje mer kostholdsforandringer enn bare å kutte ut gluten. Det handler om å vite hvorfor glutenet ikke er bra for hjernen.

Både NAC, omega3, B-vitaminer og glutenfrie dietter har vist positive helseeffekter ikke bare for schizofrene. Noen ganger syns jeg det blir litt for mye inndeling i psykiatrien, ting som oksidativt stress går igjen i stort sett alle psykdommer. Et anti-inflammatorisk kosthold kan derfor hjelpe mange å redusere symptomer og å gjøre hverdagen bedre.

Kan kosthold forbedre søvnkvalitet?

Det korte svaret til spørsmålet er JA, det kan det! Og et godt kosthold for bedre søvn er et kosthold som er rikt på antioksidanter og fullt av næring, samtidig som det inneholder færre pro-inflammatoriske matvarer. Med andre ord, et steinalder/paleokosthold 🙂

Det lange svaret
Det kanskje mest åpenbare når det kommer til kosthold og søvn er hvordan kostholdet påvirker dannelsen av søvnhormonet melatonin. Det skjer både direkte og indirekte. Direkte ved at kroppen blir tilført de næringsstoffene som trengs for å sette sammen hormonet, og indirekte ved å regulere en flere andre prosesser som påvirker dannelsen av nevnte hormon. Som mengden frie radikaler, insulinresistens og energinivå. OK, så da starter vi med hva kroppen trenger for å danne melatonin.

  • Tryptofan, en aminosyre
  • Vitamin C og B6
  • Sink, et mineral

Enkelt og greit, hva? Tryptofan er en essensiell aminosyre som finnes i flere proteinrike matvarer, som fisk og kjøtt. Den beste kilden til b-vitamin er lever (storfe, lam, svin, kylling – take your pick) annet kjøtt og eggeplommer er også en god kilde. Sink finnes i sjømat, i kjøtt og i enkelte grønnsaker.

Legge til rette for melatoninet
Melatonin (søvnhormon) og kortisol (stresshormon) er to signalstoffer som jobber mot hverandre i kroppen. Kortisolet holder oss våkne, og melatoninet gjør oss søvnige. Om kortisolnivået er høyt, produseres det mindre melatonin. Dette handler om overlevelse, i en stresset situasjon er det ikke trygt å være sløv, trøtt og uopplagt. Når kortisolet er høyt er det sympatiske nervesystemet aktivert (fight or flight), kroppen er i beredskapsmodus mot “fare”. Den trenger ikke være livstruende, men i fordums tid var det nettopp det den var, og vi har beholdt dette sikkerhetssystemet til i dag. Det kan vel argumenteres for at det ikke alltid er forenbart med dagens samfunn. Om du sliter med søvnen er det viktig å se på hvor mye stress du har i hverdagen, og så jobbe for å redusere det.

Blått lys fra mobil-, data-, nettbrett-, og tv-skjermer hindrer produksjonen av melatonin. Det finnes programmer (x.lux) som kan regulere slikt. Andre måter å motvirke dette på er å bruke røde solbriller, det røde glasset slipper ikke blått lys inn på netthinnen. Eller bare skru av lyset og bruk stearinlys på kveldstid 🙂 Dette bør gjøres en-to timer før du legger deg.

I alle fall, når kroppen er i beredskapsmodus får vi dårligere næringsopptak, som gjør at vi kanskje ikke har nok av næringsstoffene som trengs til å danne melatonin alikevel. Stresset gjør også at kroppen skiller ut magnesium og kalium – to mineraler som er viktige for at nervesystemet skal fungere. Mangel på disse kan gi kramper og ytterligere stress (som betyr dårligere søvn). I tillegg vil det oksidative miljøet i kroppen øke (dette handler om flere faktorer), og føre til at tryptofan ikke danner melatonin. For å motvirke det oksidative miljøet trengs antioksidanter.

Antioksidanter
En fri radikal er et atom som er svært reaktivt, og det skjer en redoks-reaksjon, den frie radikalen ønsker å ta til seg elektroner fra andre atomer (reduksjon). Ved å “stjele” elektroner fra andre (oksidasjon), skaper den frie radikalen ubalanse (oksidativt stress). Frie radikaler er naturlige og helt normale. Antioksidanter binder seg til frie radikaler og nøytraliserer dem, slik blir de uskadeliggjort og fraktes ut av kroppen. I en ideel verden hadde alle hatt et balansert nivå av antioksidanter og frie radikaler, men det er ikke tilfellet. Oksidativt stress er påvist ved en rekke psykiske sykdommer/tilstander (og somatiske). Søvn er viktig for å regulere nivået av frie radikaler, så god søvnkvalitet kan gjøre underverker 🙂 Og selvfølgelig jobbe med andre stressfaktorer i livet. Uansett trengs det antioksidanter (eller, byggesteiner til antioksidanter, mange danner kroppen selv 😉 )

Karbohydrater og proteiner
For at tryptofan skal bli til (serotonin) melatonin, må det først krysse blod-hjerne barrieren (BHB). “Problemet” er at aminosyrer slåss om muligheten til å krysse BHB, for de bruker alle (eller, ikke alle, det er de essensielle hjernen er ute etter) det samme frakteproteinet til å bringe dem gjennom BHB.Kjipt da, at tryptofan er den aminosyren det er minst av. Så hvordan få mer tryptofan inn i hjernen? Karbohydrater! Tryptofan er i blodet bundet til et proteinet albumin, noe som er viktig å vite for å forstå resten. Når vi spiser karbohydrater (stivelse, sukker) skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som stimulerer celler til å ta til seg aminosyrer de trenger fra blodet. Tryptofan som er bundet, blir ikke med i dette opptaket og den relative konsentrasjonen av tryptofan ift. andre aminosyrer øker. Slik blir tryptofan tilgjengelig for hjernen (vel, slik er teorien i alle fall). Et måltid med høyt karbohydratinntak noen timer før søvn kuttet innsovningsperioden med 50%(!) i en studie. Og karbohydratinntak har vist seg å øke nivået av serotonin i andre studier (noen andre har allerede skrevet mye om dette her, her og her), og fra serotonin kan melatonin dannes. Så å legge mesteparten av karbohydratene til kveldstid kan være smart om du sliter med søvn.

Beklageligvis er svært mange psykisk syke insulinresistente, som gjør at karbohydrater kan gjøre vondt verre ved å føre til oksidativt stress og en generelt dårlig helsetilstand. Noe som selvfølgelig må tas hensyn til. Men akkurat metabolsk syndrom er ikke mitt felt, det som anbefales er lavt til moderat med karbohydrater og et anti-inflammatorisk paleo-kosthold, da er det mulig å legge karbohydratene til kvelds. Uansett vil det å få bukt med metabolsk syndrom bedre helsen til kroppen å sørge for bedre søvn 🙂

Oppsummert

  • Følg et paleokosthold for å dempe oksidativt stress
  • Spis nok proteiner, gjerne innmat
  • Grønnsaker inenholder viktige vitaminer og sporstoffer
  • Spis karbohydrater til kvelds

Ellers viktige matvarer:

  • Kraft
    Kraft kokes av bein og grønnsaker, og inneholder byggesteinene til kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Spesielt kyllingkraft* har vist gode helse-effekter. I tillegg er kraft bra for tarmen, og kan på den måten bidra til et økt næringsopptak. Som ekstra bonus inneholder kraft mineraler som magnesium som er bra for søvn! Kraft burde være en del av alles kosthold. Kraft er ikke vanskelig å lage, selv har jeg bare noen bein og kjøttstykker (rike på gelatin som oksehaler, skanker o.l.) + grønnsaker (gulrot, løk) i en gryte og dekker med vann. Har også i en ss eplecidereddik. Bruker ofte en slow-cooker, da er det enkelt 🙂 Min er kjøpt på Jernia.
  • Innmat
    Innmat (lever, nyre, hjerte ++) er noe av det mest næringsrike som kan bli spist, og inneholder flere vitaminer, mineraler og følgelig antioksidanter. En enkel måte å få mer innmat i kostholdet er å blande det inn f.eks. kjøttkaker. Ellers har gamle kokebøker ofte oppskrifter på innmat, og google is your friend 🙂 Hjerte er en av (den?) beste kilden til Q10, en kraftig antioksidant som er bra for hjernen. Lever inneholder A-vitamin, B-vitaminer, jern og en rekke aminosyrer.
  • Grønnsaker
    Grønnsaker er en kilde til antioksidanter, samt mineraler og vitaminer. Bladgrønnsaker** som grønnkål og spinat er svært næringsrike. For best næringsopptak burde grønnsaker inntas med fett (f.eks. sautert i kokosolje). Søtpotet er en kilde til karbohydrater og den oransje fargen kommer av beta-karoten, som også har antioksidant-egenskaper.

*Om du kan, kjøp kylling/høne som har gått ute, og ikke levd på soya hele livet!
** Bladgrønnsaker burde kjøpes økologisk da de samler opp mye sprøytevernmidler, og er ofte å finne på Dirty Dozen lista over grønnsaker med mest kjemikalierester.

Mer om arv og miljø

Først og fremst, arv er et veldig stort tema, og denne posten vil på ingen måte rekke over alt.

Når det er sagt, arv er også et veldig interessant tema. Vi vet nå at gener kan påvirkes av miljøet (epigenetikk), som betyr at vi faktisk har litt kontroll på DNAet vårt. Slike miljøpåvirkninger kan være:

  • Miljø; Mengde-og-type miljøgifter, for lite/for mye bakterier
  • Sosialt stress; Mobbing, ensomhet, følelsen av å “ikke strekke til”, psykisk vold, tilknytning
  • Fysisk stress; Søvnmangel, for høyt aktivitetsnivå og for lite restutisjon, dehydrering, næringsmangel, fysisk vold
  • Næring; Balansen mellom Omega3/Omega6, matintoleranser som gluten og kasein, mangel på vitaminer og mineraler

Med en gang kan man se at flere av disse “stressorene” er kjente risikofaktorer når det kommer til psykisk helse. Også interessant er at slike tilpasninger til miljøet (for det er det det er) går i arv. Om man ser på det med evolusjonist-briller er det jo ikke overaskende, avkom som allerede er tilpasset miljøet de formodentlig skal vokse opp i har en fordel.

HPA-Aksen
En kjapp gjennomgang av kroppens forsvarssystem mot stress, nemlig aktivering av Fight/Flight/Freeze responsen fra det det sympatiske nervesystemet. Når vi blir stresset sendes det ut kjemiske signaler som setter kroppen i beredsskapsmodus, dette involverer HPA-aksen.

https://i2.wp.com/i.imgur.com/Aznw3J7.jpg

Enten skal du kjempe for livet, løpe det du er god for, og om ingenting annet virker overkommelig – frys og håp på det beste. Dette er situasjoner som ikke er ment å vare for evig – enten overlever du eller så dør du. Når faren er over tar det parasympatiske nervesystemet over og roer ned kroppen. Når dette ikke skjer (stressoren er konstant tilstede, som tidsklemma), begynner det å tære på kroppen å være i konstant beredskap. Blant annet produseres det pro-inflammatoriske stoffer som bryter ned kroppen. De samme stoffene overføres fra mor til foster, og påvirker fosterutviklingen.

Vi lærer som kjent av erfaring, og når fosteret utvikles og får denne beskjeden om at verden er farlig og full av stressorer, utvikler den seg deretter. I fight/flight modus gjelder det å være på vakt, ikke å tenke kompliserte tanker. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert, skrus de kognitive funksjonene av. Loven om læring sier at om et individ opplever stress – når ikke læring inn. Tenk så mye et barn skal lære fra det er født og til det blir voksen? De verste tilfellene er vel kanskje kraftige autister, som ikke en gang tåler øyekontakt. Et kronisk høyt stressnivå hindrer hippocampus å utvikle seg, den delen av hjernen som styrer kognitive funksjoner.

Dette kan føre til dårlig regulering av følelser, nedsatt impulskontroll, dårligere konsentrasjon og hukommelse. For ikke å snakke om psykoser, tvangstanker/handlinger og andre symptomer vi klassifiserer som psykisk sykdom.

Barn født med mødre som har høyt innhold av antistoffer mot gluten har større sjanse til å få en psykoselidelse senere i livet, ha ADHD eller ligge på ASD-spekteret.

Mødre som under svangerskapet opplevde vold føder barn som lettere får angst.

Foreldre som selv har vokst opp med mye stress, får barn som viser de samme stressymptomene, selv om stressorene ikke er til stede i deres miljø. Om det ikke var tydelig betyr det at også fars tidligere livshistorie/miljø påvirker barns gener.

På toppen av kransekaka er det faktisk en mulighet for at kostholdet til dine besteforeldre påvirker din helse. Vi vet at kostholdet påvirker epigenetikken, så det er ikke umulig.

Og nå idag, med press fra alle kanter, er det lett å bli stresset. I tillegg er nordmenn giftigst i verden, vi er proppfulle av miljøgifter. Maten vi spiser er ikke nødvendigvis bra for oss – og heller ikke for dem som kommer etter virker det som. Hvordan påvirker det helsen til neste generasjon? Økningen av psykisk sykdom hos unge er ikke et godt tegn (og helsestatus i befolkningen generelt).

Men alt er ikke tapt, heldigvis. Det viser seg også at det er mulig å forbedre sin egen situasjon, selv om man har et dårlig utgangspunkt. Det kan nok ikke reparere alt hos alle, men det kan gjøre hverdagen bedre 🙂 Jeg snakker selvfølgelig om metylering, som er en underliggende årsak til de epigenetiske forandringene som går i arv. På bloggen har jeg skrevet en del om hvordan metylering påvirkes av livsstil og spesielt kosthold.

Tross alt er vi jo fortsatt tilpasningsdyktige, men miljøet (derunder kostholdet) er en medvirkende faktor som kan opprettholde (eller være årsaken til) en stressrespons slik at den blir kronisk. Det viktigste når metylering skal normaliseres er å få ned nivået av frie radikaler/oksidativt stress i kroppen. Det beste da er et paleo-inspirert kosthold uten korn og meierivarer – og ved sterke/vedvarende helseplager kan det være lurt å ha et autoimmunt-paleokosthold (AIP), for å raskere få bygget opp kroppen (og hjernen!) igjen.

Kilder:

Stress and the developing hippocampus: a double-edged sword? Molecular neurobiology, Vol. 27, No. 2. (April 2003), pp. 121-136, doi:10.1385/mn:27:2:121 by Kristen L. Brunson, Yuncai Chen, Sarit Avishai-Eliner, Tallie Z. Baram

Transgenerational impact of intimate partner violence on methylation in the promoter of the glucocorticoid receptor Translational Psychiatry, Vol. 1, No. 7. (01 July 2011), e21, doi:10.1038/tp.2011.21 by K. M. Radtke, M. Ruf, H. M. Gunter, et al.

Epigenetic inheritance in mammals: evidence for the impact of adverse environmental effects. Neurobiology of disease, Vol. 39, No. 1. (27 July 2010), pp. 61-65, doi:10.1016/j.nbd.2009.11.012 by Tamara B. Franklin, Isabelle M. Mansuy

Transgenerational Effects of Posttraumatic Stress Disorder in Babies of Mothers Exposed to the World Trade Center Attacks during Pregnancy The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Vol. 90, No. 7. (01 July 2005), pp. 4115-4118, doi:10.1210/jc.2005-0550 by Rachel Yehuda, Stephanie M. Engel, Sarah R. Brand, et al.

http://phenomena.nationalgeographic.com/2013/11/15/mice-inherit-the-fears-of-their-fathers/

 

Å gjenintrodusere mat

AIP kostholdet er restriktivt, men det er ikke meningen å leve slik livet ut. Etter hvert skal man gjenintrodusere matvarer, for å se om kroppen tåler dem.

Du tror kanskje du tåler nøtter – men prøv 30 dager uten for så å spise dem igjen. Slike eliminasjonsdietter er den eneste sikre måten å vite om kroppen reagerer negativt på en type mat. Det er flere allergener som er utelukket på AIP som kan gjenintroduseres (første 30 dager er uten noen av disse):

  • Egg (Det er eggehvitten som er problematisk – eggeplommer er sjeldent et problem)
  • Nøtter/Frø
  • Søtviegrønnsaker (tomat, paprika, chili ++)
  • Smør (Smør inneholder små mengder melkeprotein)

Start med en, vent tre dager og se om du får noen reaksjon. Om du kjenner noen symptomer – hva som helst; hjerneteppe, depresjon, tvangstanker, uro o.l. – vet du at denne matvaren ikke er ok for deg og din kropp. I alle fall ikke på dette tidspunktet – men det er mulig å prøve igjen senere. Dette er en prosess som tar tid, for noen to år 🙂 Selv er jeg ikke ferdig med første året en gang, og har bare gjenintrodusert kakao (og i store mengder kjenner jeg at det ikke er helt ideelt).

Jeg har prøvd egg – Tankekjør uten like. Det morsomme er at på tiden da jeg hadde tankekjør omtrent daglig, hadde dette neppe nådd “topp ti” skalaen. Men siden jeg ikke har hatt det på så lenge ble det ganske ille. Jeg hadde den surringen i hodet daglig, men merket det ikke fordi det ble overkjørt av alt det andre. Skummelt.

Gluten – Gluten kommer jeg nok aldri til å gjenintrodusere, dette fordi gluten i seg selv skaper tarmtrøbbel selv der det ikke var noe fra før. De andre allergenene (som i egg og nøtter) trenger gjerne at gluten alt har gjort skade før de blir et problem. Når tarmen fungerer er det ikke sikkert hverken egg eller nøtter vil være problematisk med mindre det er en allergisk reaksjon på dem (noe jeg ikke har). Får jeg i meg gluten blir jeg syk. Depressiv, urolig, irritabel, dissosiativ, “aspergers” hvor jeg vil ha orden på ALT. Med andre ord; alt jeg vil ungå.

Kasein – Jeg spiser ikke meieriprodukter mer, og det tror jeg jeg kommer til å fortsette med. Jeg blir ganske sløv i hodet av dem, og klarer ikke tenke. Blir trøtt og vil bare sove, men får det ikke alltid til.

Nøtter og frø har jeg ikke rørt, jeg har ikke lyst på dem, så da får det bare være slik inntil videre. Jeg spiste ganske mye nøtter før, så det er litt merkelig. Jaja.

Så ved å kutte ut disse matvarene har jeg fått den effekten jeg ble lovet av medisiner – men aldri fikk. Score! Ja, det kan være plagsomt i blant, men det var sannelig ingen dans på roser å være Rapid Cycling BP heller.

Skjulte allergener
Du tror kanskje du følger en allergenfri diett, men føler deg ikke helt bra likevel – så du kaster dietten på dør. Men er du helt sikker på at du faktisk er allergenfri?

  • Gluten på kjøkkenet – Deler du kjøkken med noen som baker med gluten, vil melet legge seg på alle overflater. Og er vanskelig å vaske bort. En uskyldig oppvasksbørste blir en glutenfelle. Det samme gjelder skjærefjøler, kniver, bakeboller. Kort sagt: Det meste. Ha eget utstyr og pass godt på det!
  • Sminke – Sminke kan inneholde gluten.
  • Shampoo og hårspray kan også inneholde gluten.
  • Å blande glutenmat med glutenfri mat, f.eks. på en serveringstallerken.
  • Enkelte medisiner og kosttilskudd inneholder gluten.
  • Både melk, gluten, krydder (som paprika og chili) er å finne i ferdigprodukter. Spesielt krydder kan være vanskelig da det bare står “krydder”. Vær varsom!
  • Ikke fall i “Det er bare litt” fella. Litt kan gjøre stor skade.

Om noe av dette gjelder deg, kan det være du enda får i deg noe du reagerer på. I så fall har ikke kroppen fått stor anledning til å reparere seg.

Hjelpemidler
For å gi kroppen best mulig hjelp til å reparere seg selv, er det noen ting du kan spise som vil hjelpe på veien.

  • Kjøttkraft
  • Fermentert mat (som sauerkraut, eller vannkefir)

Disse to er ganske viktige, men vær OBS når det kommer til det fermenterte – probiotika er bra for kroppen, men husk at tarmen ikke er slik den skal være og kan bli overarbeidet.

Avhengighet
Mange er faktisk avhengige av gluten og kasein, noe som ikke er rart:

The peptides from gluten and casein are important because they react with opiate receptors in the brain, thus mimicking the effects of opiate drugs like heroin and morphine. These compounds have been shown to react with the brain’s temporal lobes that are involved in speech and auditory integration.

Children with autism frequently seem addicted to wheat and dairy products. Presumably, people with autism and schizophrenia incompletely digest wheat and dairy products. These incompletely digested peptides are then absorbed into the body and bind to opiate receptors, altering behavior and other physiological reactions.

Herfra

Og at rus er negativt for hjernen vet vi jo. Likevel er dette noe som inngår i de flestes daglige kosthold. Kanskje noe å tenke på?

6mnd+ med AIP kosthold

Jeg har vært fraværende i det siste, og kommer til å bli det i vel to uker til. Grunnen er meget enkel, jeg er på besøk hos farmor. Og som den eldre damen hun er, har hun verken datamaskin eller internett. Hun har nemlig nettbrett med mobilnett. Som er helt håpløst å blogge med 😉

AIP
Nå begynner det å bli lenge siden min mest omfattende kostholdsomlegging, og jeg tenkte å skrive litt om hvordan det har gått. Kostholdet er såkalt “autoimmunt” dvs. det ikke inneholder noen allergener som kan fremprovosere en immunreaksjon i kroppen. Dette er viktig fordi et kronisk påslått immunsystem er en del av ganske mange sykdommer, blant dem mine to: Bipolaritet og aspergers, samt det er bra for leddene mine. Og, som en ekstra bonus: det senker stressnivået i kroppen som gjør det lettere å arbeide med traumene mine. Altså får jeg ganske mye igjen med å forandre kostholdet 🙂 At immunforsvaret er “på” setter i gang en mengde prosesser i kroppen og hjernen, og kroppen bruker en masse energi på å “slåss mot seg selv” i stedet for å bli frisk.  Flere studier, gjort på pasienter med forskjellige sykdommer, har vist markører for at nettopp immunforsvaret er involvert. I tillegg til et dårlig næringsbilde generelt; mao pasientene har enten mangler av viktige mineraler og/eller vitaminer eller et forhøyet nivå av disse.

Dette fører til et økt stress i kroppen, og som vi alle vet, er stress noe av det verste en psykisk syk kan utsettes for. Da er det jo fornuftig å få dempet dette stresset, ikke sant?

Andre (p)sykdommer som påvirkes av dette:

  • Schizofreni
  • OCD
  • ADHD
  • Autismespekteret
  • Depresjon

Dette dekker ganske mange symptomer; psykose, tvangstanker, kognitiv svikt, “kort lunte”, lavt energinivå, uro. Som igjen er symptomer på andre sykdommer, ikke bare de jeg har nevnt.

I tillegg er det svært mange somatiske sykdommer, som ofte er komorbide (opptrer sammen med) psykiske sykdommer som også er forbundet med immunforsvaret. Som:

  • Diabetes
  • Stoffskiftesykdommer
  • Leddplager
  • Migrene
  • IBS/Andre diffuse tarmplager
  • Cøliaki
  • Chrons
  • Psoriasis
  • “Metabolsk syndrom” (overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol)

Det er sikkert noe jeg ikke tenker på her.

Mitt autoimmune kosthold
Som sagt, så har jeg kuttet ut alle allergener i maten, oftest visse typer proteiner. De kanskje to største er gluten (fra mel) og kasein (fra melk). I tillegg er egg ganske vanlig, samt frø, bønner, linser, erter og nøtter. De siste inneholder i tillegg til proteiner noe som heter fytinsyre. Fytinsyre binder seg til viktige næringsstoffer og gjør det umulig for kroppen vår å bruke dem. Les mer om kosthold og næringsstatus, og hvordan det påvirker psyken her.

Hva spiser du?
Kostholdet mitt består av kjøtt og grønnsaker, enkelt og greit 🙂 Ikke alle grønnsaker, mind. Dette fordi en familie av planter, kalt søtvie, inneholder ganske mange problemstoffer. Søtviegrønnsaker ungår jeg. Dette er grønnsaker som potet, chili, paprika, aubergin og tomat. Krydder laget av disse brukes heller ikke (som f.eks. paprikapulver). Jeg bruker heller ikke særlig mye krydder som er basert på frø (som anisfrø). Både kaffe og kakao kommer fra bønner, og tobakk er en søtvieplante. Jeg drikker ikke kaffe, men lager innimellom sjokolade. Det gjorde jeg ikke da jeg startet AIP!

Har det vært noen effekt?
JA! Da jeg startet slet jeg kognitivt, det har jeg gjort i flere år. Jeg har hatt gullfiskhukommelse, glemt hele dager, falt ut av en samtale fordi jeg ikke har klart å få med meg hva som ble sagt – det har vært ganske ille. I tillegg var konsentrasjonen på et lavmål, men med den husken var det kanskje ikke så rart. Disse problemene hadde jeg enda selv da jeg hadde lagt om til et “vanlig” paleo/steinalderkosthold (som vil si at jeg kuttet ut gluten, kasein og bønner/linser). Det vanlige kostholdet hjalp veldig på stabiliteten i humøret mitt, og på energinivået. Men ikke med det kognitive, som sagt. Som siste utvei prøvde jeg AIP.

Jeg er bedre kognitivt, jeg klarer å ordlegge meg bedre, faller ikke så ofte ut av samtaler, husker bedre, jeg er mer “meg” enn jeg har vært på ganske lenge. Om jeg får i meg noe jeg ikke tåler merker jeg det veldig fort; jeg blir ør i hodet, sliten, depressiv og veldig irritabel. Dette gjelder oftes gluten – som det er flere måter å få i seg på ved et “uhell”. Det har jeg tenkt å skrive mer om.

Men som jeg har nevnt tidligere på bloggen, kostholdet kan ikke reparere traumer. Så er sykdommen traumebasert kan ikke kostholdet gjøre annet enn å hjelpe å stabilisere. Og det er forresten ikke en dårlig ting 🙂 Om jeg blir “trigget” går stressnivået skyhøyt og jeg får symptomer (men de symptomene var til stede konstant tidligere, så å nå ha de kun ved triggere er et enormt steg i riktig retning), men jeg lander lettere og kan samle meg. Så går det over og tilbake til fungerende.

Matplanlegging
Jeg har aspergerstrekket at jeg ikke går lei av mat, evver 😛 Så jeg kan spise det samme igjen og igjen. Noe som jeg prøver å alltid ha for hånden er kraft. Da kan jeg lage suppe, og i tillegg inneholder kraft en mengde sporstoffer som er bra for helsen. Den hjelper kroppen min å bli friskere, som også hjelper hjernen. Favoritten er å koke kraft av oksehaler og kanskje et margbein.

En god ressurs for AIP oppskrifer er Stalkerville.net Et Pinterestsøk på ‘AIP’ vil også gi gode resultater.