Korn og belgfrukter

Det er flere grunner til at korn, enkelte “pseudo-korn” frø (se lenger ned) og belgfrukter er problematiske for helsen. Det første er hvordan enkelte proteiner kan aktivere immunforsvaret (inflammasjon), det andre er hvordan inntaket av korn, pseudo-korn og belgfrukter kan medvirke til en ubalansert tarmflora og næringsmangel. Frø inneholder mange av de samme stoffene (med untak av gluten), men er i paleo-kostholdet godkjent som av-og-til mat. Frø er ikke AIP vennlig!

Både inflammasjon, ubalansert tarmflora og næringsmangel er sterkt knyttet til mange symptomer på psykisk sykdom, som angst, psykose og depresjon. I tillegg til å være medvirkende til autoimmune sykdommer, ofte observert hos psykisk syke.

Så kortversjonen er: Korn og belgfrukter fører til lekk tarm, som gir et konstant aktivert immunforsvar, som igjen kan føre til psykiske ubalanser og andre helseproblemer. Nedenfor kan du lese om hvordan dette skjer, og resten av bloggen er full av informasjon om følgene.

Problemet
Skallet på korn, frø og belgfrukter inneholder fytinsyre (alle typer planter gjør dette til en viss grad, men korn og belgfrukter er “verstinger”), dette er et stoff som binder seg kraftig til mineralene jern, magnesium, kalsium og sink*. Når fytinsyre er bundet til disse mineralene kalles den fytat, og er en sterk binding som ikke løses opp under fordøyelse. I klartekst betyr det at næringsinnholdet til fullkorn, frø og belgfrukter er sterkt overdrevet, da disse mineralene ikke er tilgjengelige for oss (de er allerede bundet til fytatet). Med andre ord: Det er næringsfattig mat.

Noe annet de inneholder er proteasehemmere. En protease er et enzym som bryter ned bindinger mellom proteiner vi spiser (et protein består av en eller flere aminosyrer som er bundet sammen, proteasen bryter disse bindingene så aminosyrene blir “fri”), og en proteasehemmer hindrer proteasene i å gjøre jobben sin. Da får de ikke fordøyd proteinet alikevel. Dette er en av årsakene til at gluten er vanskelig å fordøye. I tillegg kan gluten forhindre andre viktige fordøyelsesenzymer (som laktase, sukrase og dipeptidyl peptidase) å gjøre jobben sin; i dette tilfellet handler det om nedbrytelsen av karbohydrater. Når karbohydratene ikke blir brutt ned ordentlig, skaper de ubalanse i tarmfloraen. Dette fordi forskjellige bakterier foretrekker forskjellige karbohydrater (sukkerarter), og det kan bli en overvekst av en – eller flere –  type(r) bakterie(r) i forhold til andre typer. Som sagt, en ubalanse. Opprinnelig er disse proteasehemmerne mest sannsynlig tilstede i kornet/belgfrukten for å beskytte planten mot bakterier, sopp og dyr som prøver å spise den (som mennesker).

Gluten, protein til besvær
Under skallet på kornet sitter endospermet, det som blir til mel. Størstedelen av endospermet er karbohydrater, men det er også her proteinene finnes. Nemlig gluten. Det er nå det blir virkelig problematisk for kroppen.

Gluten fra latin betyr lim.

Gluten er et proteinkompleks, det vil si at det er flere proteiner som sammen danner proteinet gluten. To av dem er prolamin og glutelin (begge er lektiner, les mer om det lengre ned). Prolamin er et protein som inneholder aminosyren prolin, og finnes i alle korn (ikke bare hvete, hvete inneholder derimot spesifikke prolaminet gliadin, mens andre korn har sine prolaminer) og i noen “pseudo-korn”. Prolaminer kan krysse tarmveggen – på flere måter – og på den måten ende opp i blodbanen, hvor de ikke er velkomne. Gluteliner er lik prolamin, men har andre egenskaper. Prolamin og glutelin henger sammen, for hvert prolamin finnes det et glutelin (glutelinet i hvete kalles glutenin).

Gliadin (hvete-prolamin) åpner forbindelsen mellom cellene i tarmveggen ved å stimulere til Zonulinproduksjon. På den måten “lekker” småsmå partikler av ufordøyd mat og bakterier som befinner seg ut i blodbanen. “Inntrengerne” må fjernes av immunforsvaret.

En måte prolaminer svekker tarmens integritet, er at de stimulerer til produksjon av enzymet Zonulin. Dette skjer når prolaminet binder seg til en reseptor kalt CRCX3 i tarmen. Zonulin binder seg så til sine reseptorer i tarmveggen, og åpner opp bindingene (tight junctions) som holder cellene i tarmen sammen. Kontroll på denne “åpne-lukke” funksjonen er svært viktig for at tarmen skal kunne gjøre jobben sin, og når dette systemet overbelastes (høyt nivå av Zonulin) blir resultatet at tarmveggen slipper igjennom ufordøyd mat (som ufordøyde proteiner) og bakterier, eller sagt på en annen måte: det som måtte befinne seg i tarmen. Disse “inntrengerne” i kroppens system må ryddes opp av immunforsvaret (illustrert av makrofager, en type celle som “spiser” fiender).

Siden brød spises omtrent daglig, er det “alltid” noe som må fjernes/ryddes opp i, og immunforsvaret er alltid aktivt. Kroppen er inflammert. Immunforsvaret danner antistoffer mot prolaminet (IgA) som vil angripe proteinet når det finnes i blodbanen. Det virkelig ille, er at gluten-proteiner er svært like kroppens egne proteiner, og følgene: immunforsvaret kan begynne å angripe kroppens egne celler (autoimmun sykdom). En del av immunforsvaret kalles cytokiner, dette er budbringere som gir kroppens celler beskjed om at nå er det noe som er galt (og fremmer produksjon av antistoffer). Disse når også hjernen, og er koblet sammen med schizofreni og bipolar lidelse (psykoselidelser), enkelte depresjoner, autisme, angst, og adferdsvansker. Antistoffer mot gluten er observert i blod hos personer med disse lidelsene. Dette tyder på at tarmen er lekk.

Som sagt har er det flere måter prolamin kan gjøre skade på. Gliadin (det er forsket mest på gliadin) kan nemlig få cellene i tarmveggen til å foreta apoptose, som betyr at de tar selvmord og utsletter seg selv. Da blir det et hull i celleveggen som, igjen, gjør at innhold fra tarmen kan lekke ut i blodet.

Det er som nevnt flere forskjellige typer prolamin, og det er mulig å reagere på dem alle da de er ganske like for kroppen. Her er en liste over korn og pseudo-korn (egentlig frø) som kroppen kan tro er gluten:

Lektiner
Jeg nevnte innledningsvis at prolaminer og gluteliner begge er lektiner. Lektiner er en type protein som binder seg til karbohydrat og som finnes i alle levende vesener – ikke bare planter. Lektiner har mange viktige funksjoner i kroppen vår for eksempel, blandt annet i immunforsvaret. Men tilbake til lektiner i maten vi spiser. Ikke alle lektiner er farlige. Prolaminer er en av verstingene, det andre versting-lektinet er agglutininer. Agglutininer finnes både i korn, men også i belgfrukter (som forøvrig også inneholder fytinsyre og proteasehemmere). Det som kjennetegner lektiner er at de er tungtfordøyelige, kroppens proteaser har vansker med å bryte dem ned til sine enkelte aminosyrer.

Spesielt ille er hvete og soya agglutinin. Agglutininer kan, som prolamin, ødelegge integriteten til tarmveggen. Hvete-agglutinin binder seg til en reseptor kalt EGF, og dette åpner opp bindingene (tight junctions) mellom celleveggene i tarmen (som zonulin). I tillegg kan de krysse gjennom cellemembranen, og på den måten komme inn i blodet (uten å nødvendigvis skade cellen de reiste gjennom). Inne i kroppen aktiverer agglutininer immunforsvaret (inflammasjon) og sørger for at det produseres frie radikaler (som fører til oksidativt stress, sterkt knytt sammen med psykisk sykdom). Det er flere forskjellige agglutininer, men slik som med prolaminer har de likheter som gjør at de kan forveksles med hverandre og alle kan skape problemer i tarmen og immunforsvaret.

Med fler.

Noen agglutininer kan deaktiveres en del av høy varme og lang koketid, men slett ikke alle, og en del agglutinin er egentlig mer enn nok til å gjøre skade.

Avslutningsvis, problemstoffene (som agglutinin) sitter i hovedsak i selve kornet/frøen/bønnen, og for eksempel sukkerter og carob som ligger i belger anses som trygge å spise for de fleste.

Lektiner finnes også i planter fra søtviefamilien (på engelsk nightshade).

Kilder:

The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients, Vol. 5, No. 3. (12 March 2013), pp. 771-787, doi:10.3390/nu5030771 by Karin de Punder, Leo Pruimboom

Alterations of the intestinal barrier in patients with autism spectrum disorders and in their first-degree relatives. Journal of pediatric gastroenterology and nutrition, Vol. 51, No. 4. (October 2010), pp. 418-424, doi:10.1097/mpg.0b013e3181dcc4a5 by Laura de Magistris, Valeria Familiari, Antonio Pascotto, et al.

Biomarkers of gluten sensitivity in patients with non-affective psychosis: a meta-analysis. Schizophrenia research, Vol. 152, No. 2-3. (February 2014), pp. 521-527 by Laura R. Lachance, Kwame McKenzie

Seroreactive marker for inflammatory bowel disease and associations with antibodies to dietary proteins in bipolar disorder. Bipolar disorders, Vol. 16, No. 3. (May 2014), pp. 230-240 by Emily G. Severance, Kristin L. Gressitt, Shuojia Yang, et al.

The Paleo Approach

*Fytat har en viktig funksjon for planten, da disse næringsstoffene er nødvendig for frøet når det skal spire. Fytat holder på mineralene til forholdene er gode for spiring. Ved å lage surdeig vil fytat løse seg opp, og næringen bli lettere tilgjengelig, men surdeigsbrød er likevel ikke anbefalt pga. de andre egenskapene i kornet. Grønnsaker er dessuten en mye bedre kilde til vitaminer og mineraler.

**Mye av dette er kornets forsvarsmekanismer mot å bli fordøyd, evt. plantens måte å fortelle at det ikke er lurt å spise den (da får du fordøyelsesbesvær). Kornet vil jo bare overleve og bli en ny plante, og planten vil leve i fred så den kan danne nye korn.

Advertisements

9 thoughts on “Korn og belgfrukter

  1. Pingback: Ny side oppe! | En samling

  2. Veldig bra skrevet =) og lærerikt =) takk =)
    Jeg har selv cøliaki, ble diagnosert med det for ca 3 år siden. Lurte faktisk på om du kunne litt om melk også? eller soya eller egg? 😛 jeg tåler ingen av delene. Nå er det kanskje mest om Mel og Melk, men om du vet noe om de to andre også, så hadde det vært flott =)

    • Jeg skal skrive om melk og egg – soya blir nok også nevnt 🙂

      Det som gjerne skjer ved cøliaki er at tarmen allerede er gjennomhullet, og da kommer proteiner fra melk og egg ut i blodbanen, slik gluten gjør.

      Egg inneholder også proteasehemmere (proteaser er de enzymene som bryter ned proteiner i tarmen) så de gjør det enda vanskeligere for tarmen å fordøye mat. Hos en frisk person vil kanskje ikke dette være et problem – men med skadet tarm vil det være det. Særlig da en protease som /ikke/ blir hemmet av egget er lyzozom som bryter ned cellevegger. Det blir en overvekt av denne, og tenk deg at den, når det ikke er mat å bearbeide, begynner å åpne opp tarmen.

      Soya inneholder omega6 som er langt fra god, omega6 øker inflammasjonen i kroppen, slik gluten gjør. I tillegg er soya veldig bearbeidet og tungt å fordøye (tungt å fordøye hos allerede skadet tarm – ikke bra, derfor er det mange som sliter med uløselig fiber). Ja og hormonforstyrrende og alt annet. Jeg skal ikke si for sikkert om det er hormonforstyrrende pga omega6’en eller om det er noe annet.

      Jeg tåler heller ikke egg, tror det er noe jeg savner mest… Holder meg unna alt som øker inflammasjon, og det er nok det som holder meg oppe 🙂

      • Jeg tåler eggeplomme 🙂 men ikke eggehvitte. Tarmen min har jo fått tilbake de små tarmtottene, så hva mener du i fht at den er gjennomhullet, hvis tarmen er leget? 🙂 soya prøver jeg så godt jeg kan å holde meg unna, blir litt sånn en gang i blant, i sjokolade, men der får jeg i meg melk også så 😛 men en gang i blant burde gå greit:)

        Jeg visste ikke at soya var så skadelig, det er godt å vite. Har en venninne som spiser omtrent BARE soya produkter, fordi hun er blitt vegetarianer, dette kan umulig være bra?

        Du er flink 🙂 ja, det er nok Lurt å holde seg borte fra ting som øker innflammasjonen. Jeg laget chili con carne i dag og grunnet lesing på innlegget ditt, så ble der laget uten ris til 😉

        Klemmer ❤

      • De fleste av proteinene i egg sitter i nettopp hvitten, så eggeplommen er sjeldent et problem. Eggehviten skal beskytte plommen mot “fare” (som bakterier, eller å bli fordøyd…) Proteasehemmerne gjør at proteinene i eggehvitten ikke brytes ned, og lysozomet som finnes der dreper inntrengere (ved å ødelegge celleveggen på f.eks. bakterier). Når lysozom er i tarmen vår kan det angripe cellene i tarmen i stedet og slik skape hull andre molekyler kommer gjennom, slik zonulin gjør. Det er en fin forsvarsmekanisme, synd at den går utover oss, da 😛

        Soya har alt for mye god PR 😦 Tilogmed dyr blir skadet av soya, kyr/griser/kyllinger/kalkuner/hest ol er ikke soya-spisende de heller, feil kosthold går utover alle arter virker det som.

        Og /en/ av grunnene til det er at det gir grobunn for feil bakterier i tarmen, ikke de gode probiotikaene vi vil ha der. Disse dårlige bakteriene stimulerer også zonulin, og slik kan det dannes hull selv uten gluten til stede. Jeg tror det var forfatteren av GAPS (Gut And Psychology Syndrome) som sa at det tok to år å lege tarmen. Og da anbefalte hun blandt annet kjøttkraft (inneholder aminosyrer som bygger opp tarmen) og probiotika (gode tarmbakterier), samtidig som alt skadelig for tarmen reduseres kraftig i starten (nærmest null) og gjenintroduseres sakte i løpet av uker/måneder. Hun har en ‘Intro’, trinn 1, trinn 2, trinn 3 osv. plan man kan følge. På denne måten skal tarmen bygges opp før den må hamle opp med stoffer den i utgangspunktet var for svak til å håndtere (som eggehvite, den er ekskludert på intro, men er lov i de senere trinnene).

        Det jeg mente med det ovenfor er at tarmtottene kan ha vokst tilbake (det er kjempebra!) men de kan enda være litt lekke 🙂 Enten av zonulin stimulert av bakterier, celleveggen ødelagt av lyzosom, eller at plantenes forsvarsverk (som nevnt beskytter proteasehemmerne og lyzosom eggeplommen, plantene har lektiner og fytinsyre) irriterer. Plantene vil jo heller ikke bli spist, så de inneholder tungtfordøyelige lektiner (som også skaper hull i tarmen) og fytinsyre som binder seg til næringsstoffer (hos planten er jo dette positivt da den binder næring til seg). Oi, nå hørtes det kanskje ut som man ikke kunne spise noe, men det er ikke sant, altså. Lektinnivået i planter er veldig forskjellig, og fytinsyre er det mest av i frø/korn/nøtter/bønner og slike ting. Lektiner finnes det mest av i søtviefamilien (paprika, potet, chili, aubergin ++). Den siste (tror jeg, om jeg ikke husker feil nå) er saponiner, dette er “såpe”, og da celleveggene våre består av fett, løses de opp i kontakt med saponin. Vips er det enda mer hull i tarmen.

        Nå ble det litt mye her 🙂 Men meieriprodukter, siste jeg skal skrive nå 😛 Husk at melk i et evolusjonsperspektiv drikkes når vi er spedbarn, da trenger vi mye næring. Det melken gjør er at den bryter gjennom celleveggen og inn i kroppen vår, og i akkurat dette tilfellet er det fordelsaktig. Det er bare melk som fordøyes og dermed ingen stor fare for at farlige stoffer kommer sammen med melken inn i systemet. Sånn ca., vi er programmert til å få mest mulig næring ut av melken og fortest mulig, så da går den gjennom celleveggen. Det er proteasehemmere som gjør dette mulig.

        At ikke alle reagerer kommer litt an på tålegrense, og litt hvilke symptomer man ser etter. Uren hud kan skyldes melk/gluten/alt annet ovenfor, men du blir heller bedt om å smøre ansiktet med kremer enn å gjøre noe med årsaken. Håret påvirkes også, og neglene. Det er ikke alle som blir alvorlig syke av det.

  3. Pingback: 6mnd+ med AIP kosthold | En samling

  4. Pingback: Stress Ned – Fordøyelse | En samling

  5. Pingback: Tvang – mestring | En samling

  6. Pingback: Look into my eyes – Sanseinntrykk | En samling

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s