Flinke piker og tapte gutter

Det er kanskje en overvekt av kvinner som er “flinke piker”, men tenk litt på dette: I gjennomsnitt er det seks menn i alderen 20-30 år som tar livet sitt i Norge hver måned. Det totalte antallet selvmord i Norge ligger på ca 500-600 i året. Tre av fire er menn.

Forskere ved FHI foretok dybdeintervjuer av etterlatte etter selvmord blant “tilsynelatende velykkede unge menn“, og resultatet:

Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

Det høres unektelig ut som et flink-pike problem? Disse mennene som jobber for å være perfekte og mislykkes, gjør kort prosess når de treffer veggen – de går ikke til legen og ber om en sykemelding.

Eller kanskje de ender opp som rusmisbrukere, uteliggere eller en annen marginal gruppe hvor menn er overrepresentert. De klarer ikke leve opp til “krava” og faller utenfor samfunnet. Disse mennene blir ikke intervjuet når avisene trenger en mann til å be kvinner “Gi litt faen!” Hvorfor glemmes de? Skal vi snakke om flinke piker må vi snakke om tapte gutter, som i stedet for å prøve å være perfekte innså det ikke gikk an og tok livet av seg, ble avhengig av rus eller endte i kriminalstatistikken.

Mestring gone wrong
Behovet for å være perfekt bunner i angst. Angst for å mislykkes, angst for å bli forlatt (for ingen kan vel være glad i deg om du ikke kan alt, eller?), angst for å ikke være verdt noe.For å kompensere for all angsten, brukes det en mengde energi på å fremstå som vellykket, ha et sosialt nettverk, og skaffe seg bekreftelse på selvverd gjennom andre. Slik døyves angsten, men bare for en stund – så er det på’an igjen. Det slutter ikke. Denne mestringsstrategien fungerer til det ikke er mer energi igjen; Da møter man den berømmelige veggen.

I slike situasjoner oppstår det en sterk følelse av skam og av å være fanget i sitt eget sinne. Dette utvikler seg til uutholdelige tanker som den sårbare personen ikke er i stand til å regulere eller håndtere og fører til en følelse av å ikke være verd å leve. Den tidligere strategien, som innebar kompensasjon ved stadig å øke sine prestasjoner, fungerer ikke lengre, og selvmordet blir en vei ut av en situasjon med uutholdelig psykisk smerte, forklarer Rasmussen.

Ja, slik er det. Jeg har hatt det likedan de gangene jeg har vært suicidal. Disse følelsene er ikke kjønnsspesifike.

Studien Betydningen av maladaptiv perfeksjonisme ved selvmord, som er fra i år, inneholder dybdeintervjuer til familiene til seks menn som tok selvmord. Noen sitater:

Mennene var mellom 20 og 60 år og deres liv hadde vært preget av en maladaptiv form for perfeksjonisme. Enten de var unge eller eldre, hadde de tidlig kommet inn på et spor der de var konstant opptatt av å innfri høye krav og holde frem en presentasjon av seg selv som kompetent og vellykket.

En sterk lengsel etter anerkjennelse hadde fulgt dem gjennom oppveksten, og denne synes å ha blitt kompensert med et sterkt behov for å leve opp til høye standarder og oppnå suksess. Det som var viktig for disse mennene, var hvordan de ble vurdert av andre, og mer vellykkede – eller i deres øyne mer kompetente – menn.

Kan vi begynne å se på samfunnsproblemet at vi læres opp til at det å gjøre feil betyr at vi er dømt til å mislykkes resten av livet? Det er ikke et kvinneproblem, det er ikke et mannsproblem, det gjelder hele samfunnet. Det uttrykkes kanskje litt forskjellig, men begge kjønn rammes av perfeksjonismejaget.

Og ofte starter det i barndommen. Som barn skal vi lære at det er trygt å gjøre feil og å spørre om hjelp – om det ikke skjer prøver vi å være feilfrie (en umulig oppgave) og tør ikke stole på at andre mennesker kan hjelpe oss med viktige problemer som plager oss. Slike følelser stresser flokkdyr som mennesker – og jeg trenger vel ikke minne på at stress er årsaken bak mange psykiske plager, og forekomsten av slike skyter i været i Norge i dag.

Advertisements