Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse som ibefatter høyt blodtrykk, insulinresistens, dårlige kolesterolnivåer og fedme. Disse faktorene er med på å øke risiko for hjerte-kar sykdommer og en tdlig død. Psykisk syke har kortere forventet levetid enn friske, og nettopp metabolsk syndrom er sett på som en – av flere – årsaker (1).

Likevel blir ikke alltid psykisk syke som sliter med disse tingene tatt på alvor (og det er høye tall, som 30% schizofrene samtidig har metabolsk syndrom), de kan være vanskelige å behandle, og i tillegg bruker de medisiner som gjerne forverrer hele greia (1, 12). Men det er mulig å bedre metabolsk syndrom og lette symptomene på psykisk sykdom samtidig, gjennom å se hele mennesket, ikke ved å dele det psykiske og det somatiske hver for seg. Årsakene bak metabolsk syndrom og psykisk sykdom har nemlig mye felles. (5, 6, 7)

Omega 6, insulinresistens og psykisk sykdom
Et høyt inntak av pro-inflammatorisk vegetabilske oljer med mye omega-6 ser ut til å forverre metabolsk syndrom (les her), gjennom å øke insulinresistens og forverre kolesterolverdiene. Dette er forbundet med økt oksidativt stress (3, 4), og oksidativt stress påvirker nivået av ulike nevrotransmittere (serotonin, dopamin, glutamat o.l.) som igjen forårsaker psykisk sykdom (5, 6, 7, 8, 9, 10).

Insulinresistens kan både forårsake oksidativt stress, eller forverres av oksidativt stress. Det er litt høna eller egget, men for å bryte den onde sirkelen må kroppen bli mer insulinsensitiv. Ubalanse i kolesterolnivået påvirker kroppen likedan.

Metabolsk syndrom < > Oksidativt stress > Psykisk sykdom

Et paleo-kosthold har vist seg å kunne hjelpe på disse risikofaktorene, både ved å gjøre kroppen mer insulinsensitiv, og ved å rette opp i fettsyrebalansen, som påvirker kolesterolet. Takket være dens høye næringsinnhold og anti-inflammatoriske egenskaper (2, og her er mer informasjon).

Les om andre måter et paleo-kosthold kan bedre den psykiske helsen her og her.

Psykofarmaka har vist seg å kunne føre til vektøkning, som jo er å påvirke metabolismen. Samtidig har alvorlig psykisk syke beklageligvis ofte en livsstil med et elendig kosthold og lite mosjon. Noe som ikke er rart, da forstyrrelsene i nevrotransmitterne som forårsaker symptomene på psykisk sykdom også kan ødelegge energi og overskudd i hverdagen. I tillegg til belastningen det er å forholde seg til verden når hjernen ikke fungerer.

Med overvekt kommer gjerne velmente råd om trening, som beklageligvis kan gjøre vondt verre, da en kropp i ubalanse ikke nødvendigvis tåler belastning tung fysisk anstrengelse er – men det er et tema for en egen post og alt for mye å gå inn på her. En liten artikkel om dette her.

Kilder:
1) Metabolic syndrome in people with schizophrenia: a review. World psychiatry, Vol. 8, No. 1. (February 2009), pp. 15-22 by Marc DE Hert, Vincent Schreurs, Davy Vancampfort, Ruud VAN Winkel

2) Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet European Journal of Clinical Nutrition, Vol. 63, No. 8. (11 February 2009), pp. 947-955, doi:10.1038/ejcn.2009.4 by L. A. Frassetto, M. Schloetter, M. Mietus-Synder, R. C. Morris, A. Sebastian

3) Oxidative damages in erythrocytes of patients with metabolic syndrome. Molecular and cellular biochemistry, Vol. 378, No. 1-2. (June 2013), pp. 267-273, doi:10.1007/s11010-013-1617-7 by A. Ziobro, P. Duchnowicz, A. Mulik, M. Koter-Michalak, M. Broncel

4) Is Oxidative Stress the Pathogenic Mechanism Underlying Insulin Resistance, Diabetes, and Cardiovascular Disease? The Common Soil Hypothesis Revisited Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, Vol. 24, No. 5. (1 May 2004), pp. 816-823, doi:10.1161/01.atv.0000122852.22604.78 by Antonio Ceriello, Enrico Motz

5) Metabolic syndrome: a brain disease. Canadian journal of physiology and pharmacology, Vol. 90, No. 9. (September 2012), pp. 1171-1183, doi:10.1139/y2012-122 by Ram B. Singh, Siddharth Gupta, Parinita Dherange, et al.

6) Can bipolar disorder be viewed as a multi-system inflammatory disease? Journal of affective disorders, Vol. 141, No. 1. (1 December 2012), pp. 1-10, doi:10.1016/j.jad.2011.12.049 by Marion Leboyer, Isabella Soreca, Jan Scott, et al.

7) Neuroinflammation and psychiatric illness. Journal of neuroinflammation, Vol. 10 (01 April 2013), 43, doi:10.1186/1742-2094-10-43 by Souhel Najjar, Daniel M. Pearlman, Kenneth Alper, Amanda Najjar, Orrin Devinsky

8) N-3 polyunsaturated fatty acids in psychiatric diseases: mechanisms and clinical data. by M. Zeman, R. Jirak, M. Vecka, J. Raboch, A. Zak

9) Healthy intakes of n−3 and n−6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity The American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 83, No. 6. (01 June 2006), pp. S1483-1493S by Joseph R. Hibbeln, Levi R. G. Nieminen, Tanya L. Blasbalg, Jessica A. Riggs, William E. M. Lands

10) Elevated immune-inflammatory signaling in mood disorders: a new therapeutic target? Expert review of neurotherapeutics, Vol. 12, No. 9. (September 2012), pp. 1143-1161, doi:10.1586/ern.12.98 by Robert K. McNamara, Francis E. Lotrich

11) Leukocyte telomere length in major depression: correlations with chronicity, inflammation and oxidative stress–preliminary findings. PloS one, Vol. 6, No. 3. (2011), doi:10.1371/journal.pone.0017837 by Owen M. Wolkowitz, Synthia H. Mellon, Elissa S. Epel, et al.

12) Metabolic syndrome in bipolar disorder: a review with a focus on bipolar depression. The Journal of clinical psychiatry, Vol. 75, No. 1. (January 2014), pp. 46-61 by Susan L. McElroy, Paul E. Keck

13) Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts. Journal of affective disorders, Vol. 150, No. 3. (25 September 2013), pp. 923-930 by Heber Odebrecht O. Vargas, Sandra Odebrecht Vargas O. Nunes, Marcia Pizzo de Castro, et al.

Advertisements

Mer om arv og miljø

Først og fremst, arv er et veldig stort tema, og denne posten vil på ingen måte rekke over alt.

Når det er sagt, arv er også et veldig interessant tema. Vi vet nå at gener kan påvirkes av miljøet (epigenetikk), som betyr at vi faktisk har litt kontroll på DNAet vårt. Slike miljøpåvirkninger kan være:

  • Miljø; Mengde-og-type miljøgifter, for lite/for mye bakterier
  • Sosialt stress; Mobbing, ensomhet, følelsen av å “ikke strekke til”, psykisk vold, tilknytning
  • Fysisk stress; Søvnmangel, for høyt aktivitetsnivå og for lite restutisjon, dehydrering, næringsmangel, fysisk vold
  • Næring; Balansen mellom Omega3/Omega6, matintoleranser som gluten og kasein, mangel på vitaminer og mineraler

Med en gang kan man se at flere av disse “stressorene” er kjente risikofaktorer når det kommer til psykisk helse. Også interessant er at slike tilpasninger til miljøet (for det er det det er) går i arv. Om man ser på det med evolusjonist-briller er det jo ikke overaskende, avkom som allerede er tilpasset miljøet de formodentlig skal vokse opp i har en fordel.

HPA-Aksen
En kjapp gjennomgang av kroppens forsvarssystem mot stress, nemlig aktivering av Fight/Flight/Freeze responsen fra det det sympatiske nervesystemet. Når vi blir stresset sendes det ut kjemiske signaler som setter kroppen i beredsskapsmodus, dette involverer HPA-aksen.

https://i2.wp.com/i.imgur.com/Aznw3J7.jpg

Enten skal du kjempe for livet, løpe det du er god for, og om ingenting annet virker overkommelig – frys og håp på det beste. Dette er situasjoner som ikke er ment å vare for evig – enten overlever du eller så dør du. Når faren er over tar det parasympatiske nervesystemet over og roer ned kroppen. Når dette ikke skjer (stressoren er konstant tilstede, som tidsklemma), begynner det å tære på kroppen å være i konstant beredskap. Blant annet produseres det pro-inflammatoriske stoffer som bryter ned kroppen. De samme stoffene overføres fra mor til foster, og påvirker fosterutviklingen.

Vi lærer som kjent av erfaring, og når fosteret utvikles og får denne beskjeden om at verden er farlig og full av stressorer, utvikler den seg deretter. I fight/flight modus gjelder det å være på vakt, ikke å tenke kompliserte tanker. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert, skrus de kognitive funksjonene av. Loven om læring sier at om et individ opplever stress – når ikke læring inn. Tenk så mye et barn skal lære fra det er født og til det blir voksen? De verste tilfellene er vel kanskje kraftige autister, som ikke en gang tåler øyekontakt. Et kronisk høyt stressnivå hindrer hippocampus å utvikle seg, den delen av hjernen som styrer kognitive funksjoner.

Dette kan føre til dårlig regulering av følelser, nedsatt impulskontroll, dårligere konsentrasjon og hukommelse. For ikke å snakke om psykoser, tvangstanker/handlinger og andre symptomer vi klassifiserer som psykisk sykdom.

Barn født med mødre som har høyt innhold av antistoffer mot gluten har større sjanse til å få en psykoselidelse senere i livet, ha ADHD eller ligge på ASD-spekteret.

Mødre som under svangerskapet opplevde vold føder barn som lettere får angst.

Foreldre som selv har vokst opp med mye stress, får barn som viser de samme stressymptomene, selv om stressorene ikke er til stede i deres miljø. Om det ikke var tydelig betyr det at også fars tidligere livshistorie/miljø påvirker barns gener.

På toppen av kransekaka er det faktisk en mulighet for at kostholdet til dine besteforeldre påvirker din helse. Vi vet at kostholdet påvirker epigenetikken, så det er ikke umulig.

Og nå idag, med press fra alle kanter, er det lett å bli stresset. I tillegg er nordmenn giftigst i verden, vi er proppfulle av miljøgifter. Maten vi spiser er ikke nødvendigvis bra for oss – og heller ikke for dem som kommer etter virker det som. Hvordan påvirker det helsen til neste generasjon? Økningen av psykisk sykdom hos unge er ikke et godt tegn (og helsestatus i befolkningen generelt).

Men alt er ikke tapt, heldigvis. Det viser seg også at det er mulig å forbedre sin egen situasjon, selv om man har et dårlig utgangspunkt. Det kan nok ikke reparere alt hos alle, men det kan gjøre hverdagen bedre 🙂 Jeg snakker selvfølgelig om metylering, som er en underliggende årsak til de epigenetiske forandringene som går i arv. På bloggen har jeg skrevet en del om hvordan metylering påvirkes av livsstil og spesielt kosthold.

Tross alt er vi jo fortsatt tilpasningsdyktige, men miljøet (derunder kostholdet) er en medvirkende faktor som kan opprettholde (eller være årsaken til) en stressrespons slik at den blir kronisk. Det viktigste når metylering skal normaliseres er å få ned nivået av frie radikaler/oksidativt stress i kroppen. Det beste da er et paleo-inspirert kosthold uten korn og meierivarer – og ved sterke/vedvarende helseplager kan det være lurt å ha et autoimmunt-paleokosthold (AIP), for å raskere få bygget opp kroppen (og hjernen!) igjen.

Kilder:

Stress and the developing hippocampus: a double-edged sword? Molecular neurobiology, Vol. 27, No. 2. (April 2003), pp. 121-136, doi:10.1385/mn:27:2:121 by Kristen L. Brunson, Yuncai Chen, Sarit Avishai-Eliner, Tallie Z. Baram

Transgenerational impact of intimate partner violence on methylation in the promoter of the glucocorticoid receptor Translational Psychiatry, Vol. 1, No. 7. (01 July 2011), e21, doi:10.1038/tp.2011.21 by K. M. Radtke, M. Ruf, H. M. Gunter, et al.

Epigenetic inheritance in mammals: evidence for the impact of adverse environmental effects. Neurobiology of disease, Vol. 39, No. 1. (27 July 2010), pp. 61-65, doi:10.1016/j.nbd.2009.11.012 by Tamara B. Franklin, Isabelle M. Mansuy

Transgenerational Effects of Posttraumatic Stress Disorder in Babies of Mothers Exposed to the World Trade Center Attacks during Pregnancy The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Vol. 90, No. 7. (01 July 2005), pp. 4115-4118, doi:10.1210/jc.2005-0550 by Rachel Yehuda, Stephanie M. Engel, Sarah R. Brand, et al.

http://phenomena.nationalgeographic.com/2013/11/15/mice-inherit-the-fears-of-their-fathers/

 

Glutamat | GABA

Glutamat og GABA er de nevrotransmitterne det finnes mest av i nervesystemet, omtrent 50% av alle nevroner styres av glutamat, for GABA er tallet 45%. Glutamat er den sterkeste excitatory nevrotransmitteren vi har, som betyr den girer oss opp. GABA er den sterkeste inhibitory nevrotransmitteren, roer oss ned, og dannes av glutamat gjennom prosessen kalt glutamic decarboxylase. Disse to er dermed koblet sammen.

Funksjon
Kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og fokus styres av mengden glutamat i hjernen. Svekkelse eller mangel på en eller flere kognitive funksjoner er med i symptombildet til psykisk syke[i].

          Utvikling
Nevroplastisitet, hjernens evne til å tilpasse seg et miljø og lære av erfaring, er avhengig av glutamat. I rette mengder stimulerer glutamat til cellevekst og vedlikehold av celler, men i store konsentrasjoner fører det til celledød. Nevronene dannes og må forflytte seg til den delen av hjernen hvor de skal slå seg ned og videre utvikle nervebaner – dette kalles migrasjon. Denne migreringen styres av GABA[ii]. Nivået av GABA reguleres gjennom glutamic decarboxylase, og er en av flere prosesser for å kontrollere at nivået av glutamat ikke blir for høyt.

          Læring
Etter denne grovjobben, hvor nevronene har migrert til sine plasser, begynner finarbeidet. For at nervebanene skal vokse videre må de stimuleres, stimuliet kommer fra miljøet rundt oss, og oversettes til elektriske impulser i hjernen. Slik vokser nervebanene som blir brukt, mens de andre, uviktige, visner hen. I følge læringsteorien, er det umulig å ta imot læring ved høye nivåer av stress – og høye nivåer av stress er ledsaget av høye nivåer glutamat.

Miljøfaktorer
Det første miljøet er mors kropp – men før det kan vi se på genmaterialet. Fedre med høy alder (40+) får oftere barn med schizofreni, bipolar lidelse (som jeg misliker det ordet!), autisme med mer[iii]. Videre har mødre med antistoffer i blodet (infeksjoner, matintoleranser) også økt risiko for å få barn med slike sykdommer[iv]. Dette handler jo om hvordan vi tilpasser oss miljøet vi er i, et foster deler blod med mor og påvirkes, ikke overraskende, av hennes helsetilstand (men som jeg nevnte, far er ikke uviktig her).

Andre faktorer som påvirker immunforsvaret er søvnmangel[v], kosthold (spesielt et høyt inntak av omega6 kontra omega3, allergener som gluten) og rett og slett stress generelt. Som tidsklemma. Barn som tidlig utsettes for høye nivåer av stress (og tidlig er det vel om de ikke har rukket å bli født før de er fulle av stresshormoner) blir mer følsomme for stress senere i livet. Hvilket er skremmende når 1 av 3 ungdommer sier de er kronisk stresset, og tallet ikke er bedre for voksne. Dette øker også nivået av frie radikaler (oksidativt stress), som påvirker glutamat. Høye glutamatnivåer er forbundet med de fleste psykiske sykdommer, og det kan jo virke som vi er påvirket i Norge når så mange unge får alvorlige psykiske helseproblemer.

Kilder:
[i] Mattson, M. P. Glutamate and Neurotrophic Factors in Neuronal Plasticity and Disease. Annals of the New York Academy of Sciences, 97-112.
[ii] Deidda G, Bozarth IF, Cancedda L. Modulation of GABAergic transmission in development and neurodevelopmental disorders: investigating physiology and pathology to gain therapeutic perspectives. Front Cell Neurosci. 2014;8:119.
[iii]Frans, E. M., S. Sandin, A. Reichenberg, P. Lichtenstein, N. Langstrom, and C. M. Hultman. “Advancing Paternal Age and Bipolar Disorder.” Archives of General Psychiatry 65.9 (2008): 1034-1040. Print. Schurhoff, Franck, Alexandre Hubert, Andrei Szoke, Alexandre Meary, and Marion Leboyer. “Influence Of Paternal Age In Schizophrenia.” Schizophrenia Research 117.2-3 (2010): 429-429. Print. McGrath JJ, Petersen L, Agerbo E, Mors O, Mortensen P, Pedersen C. A Comprehensive Assessment of Parental Age and Psychiatric Disorders. JAMA Psychiatry. 2014;71(3):301-309. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.4081.
[iv]Blomström A, Karlsson H, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to infectious agents and risk for non-affective psychoses in the offspring–a matched case-control study. Schizophr Res. 2012;140(1-3):25-30. Karlsson H, Blomström Å, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to dietary antigens and risk for nonaffective psychosis in offspring. Am J Psychiatry. 2012;169(6):625-32.
[v]Tobaldini E, Cogliati C, Fiorelli EM, et al. One night on-call: sleep deprivation affects cardiac autonomic control and inflammation in physicians. Eur J Intern Med. 2013;24(7):664-70. Increased sympathetic and decreased parasympathetic cardiovascular modulation in normal humans with acute sleep deprivation Journal of Applied Physiology, Vol. 98, No. 6. (01 June 2005), pp. 2024-2032,

6mnd+ med AIP kosthold

Jeg har vært fraværende i det siste, og kommer til å bli det i vel to uker til. Grunnen er meget enkel, jeg er på besøk hos farmor. Og som den eldre damen hun er, har hun verken datamaskin eller internett. Hun har nemlig nettbrett med mobilnett. Som er helt håpløst å blogge med 😉

AIP
Nå begynner det å bli lenge siden min mest omfattende kostholdsomlegging, og jeg tenkte å skrive litt om hvordan det har gått. Kostholdet er såkalt “autoimmunt” dvs. det ikke inneholder noen allergener som kan fremprovosere en immunreaksjon i kroppen. Dette er viktig fordi et kronisk påslått immunsystem er en del av ganske mange sykdommer, blant dem mine to: Bipolaritet og aspergers, samt det er bra for leddene mine. Og, som en ekstra bonus: det senker stressnivået i kroppen som gjør det lettere å arbeide med traumene mine. Altså får jeg ganske mye igjen med å forandre kostholdet 🙂 At immunforsvaret er “på” setter i gang en mengde prosesser i kroppen og hjernen, og kroppen bruker en masse energi på å “slåss mot seg selv” i stedet for å bli frisk.  Flere studier, gjort på pasienter med forskjellige sykdommer, har vist markører for at nettopp immunforsvaret er involvert. I tillegg til et dårlig næringsbilde generelt; mao pasientene har enten mangler av viktige mineraler og/eller vitaminer eller et forhøyet nivå av disse.

Dette fører til et økt stress i kroppen, og som vi alle vet, er stress noe av det verste en psykisk syk kan utsettes for. Da er det jo fornuftig å få dempet dette stresset, ikke sant?

Andre (p)sykdommer som påvirkes av dette:

  • Schizofreni
  • OCD
  • ADHD
  • Autismespekteret
  • Depresjon

Dette dekker ganske mange symptomer; psykose, tvangstanker, kognitiv svikt, “kort lunte”, lavt energinivå, uro. Som igjen er symptomer på andre sykdommer, ikke bare de jeg har nevnt.

I tillegg er det svært mange somatiske sykdommer, som ofte er komorbide (opptrer sammen med) psykiske sykdommer som også er forbundet med immunforsvaret. Som:

  • Diabetes
  • Stoffskiftesykdommer
  • Leddplager
  • Migrene
  • IBS/Andre diffuse tarmplager
  • Cøliaki
  • Chrons
  • Psoriasis
  • “Metabolsk syndrom” (overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol)

Det er sikkert noe jeg ikke tenker på her.

Mitt autoimmune kosthold
Som sagt, så har jeg kuttet ut alle allergener i maten, oftest visse typer proteiner. De kanskje to største er gluten (fra mel) og kasein (fra melk). I tillegg er egg ganske vanlig, samt frø, bønner, linser, erter og nøtter. De siste inneholder i tillegg til proteiner noe som heter fytinsyre. Fytinsyre binder seg til viktige næringsstoffer og gjør det umulig for kroppen vår å bruke dem. Les mer om kosthold og næringsstatus, og hvordan det påvirker psyken her.

Hva spiser du?
Kostholdet mitt består av kjøtt og grønnsaker, enkelt og greit 🙂 Ikke alle grønnsaker, mind. Dette fordi en familie av planter, kalt søtvie, inneholder ganske mange problemstoffer. Søtviegrønnsaker ungår jeg. Dette er grønnsaker som potet, chili, paprika, aubergin og tomat. Krydder laget av disse brukes heller ikke (som f.eks. paprikapulver). Jeg bruker heller ikke særlig mye krydder som er basert på frø (som anisfrø). Både kaffe og kakao kommer fra bønner, og tobakk er en søtvieplante. Jeg drikker ikke kaffe, men lager innimellom sjokolade. Det gjorde jeg ikke da jeg startet AIP!

Har det vært noen effekt?
JA! Da jeg startet slet jeg kognitivt, det har jeg gjort i flere år. Jeg har hatt gullfiskhukommelse, glemt hele dager, falt ut av en samtale fordi jeg ikke har klart å få med meg hva som ble sagt – det har vært ganske ille. I tillegg var konsentrasjonen på et lavmål, men med den husken var det kanskje ikke så rart. Disse problemene hadde jeg enda selv da jeg hadde lagt om til et “vanlig” paleo/steinalderkosthold (som vil si at jeg kuttet ut gluten, kasein og bønner/linser). Det vanlige kostholdet hjalp veldig på stabiliteten i humøret mitt, og på energinivået. Men ikke med det kognitive, som sagt. Som siste utvei prøvde jeg AIP.

Jeg er bedre kognitivt, jeg klarer å ordlegge meg bedre, faller ikke så ofte ut av samtaler, husker bedre, jeg er mer “meg” enn jeg har vært på ganske lenge. Om jeg får i meg noe jeg ikke tåler merker jeg det veldig fort; jeg blir ør i hodet, sliten, depressiv og veldig irritabel. Dette gjelder oftes gluten – som det er flere måter å få i seg på ved et “uhell”. Det har jeg tenkt å skrive mer om.

Men som jeg har nevnt tidligere på bloggen, kostholdet kan ikke reparere traumer. Så er sykdommen traumebasert kan ikke kostholdet gjøre annet enn å hjelpe å stabilisere. Og det er forresten ikke en dårlig ting 🙂 Om jeg blir “trigget” går stressnivået skyhøyt og jeg får symptomer (men de symptomene var til stede konstant tidligere, så å nå ha de kun ved triggere er et enormt steg i riktig retning), men jeg lander lettere og kan samle meg. Så går det over og tilbake til fungerende.

Matplanlegging
Jeg har aspergerstrekket at jeg ikke går lei av mat, evver 😛 Så jeg kan spise det samme igjen og igjen. Noe som jeg prøver å alltid ha for hånden er kraft. Da kan jeg lage suppe, og i tillegg inneholder kraft en mengde sporstoffer som er bra for helsen. Den hjelper kroppen min å bli friskere, som også hjelper hjernen. Favoritten er å koke kraft av oksehaler og kanskje et margbein.

En god ressurs for AIP oppskrifer er Stalkerville.net Et Pinterestsøk på ‘AIP’ vil også gi gode resultater.

All den gode maten

Jeg skulle ønske jeg hadde massevis av gode oppskrifter på bloggen som fremmer god psykisk helse, men alas er ikke det mitt felt. Jeg kan lage mat, men å fotografere og skrive om den? Nei. Dessuten har jeg mye av asperger kresenheten når det kommer til mat, så jeg er litt særere i matveien enn det som strengt tatt behøves. Litt moro å se at etterhvert som jeg har spist annerledes har også kresentheten blitt svakere, jeg vil faktisk prøve ny mat. Og jeg gjør det – det var ganske utenkelig før.

Så jeg tenkte jeg kunne linke til noen andre blogger med gode oppskrifter, bare for å vise at det er mye god mat å spise selv om det mangler noen standardråvarer fra det norske kjøkken.

Tenkte å starte med noen helt enkle oppskrifter, som jeg vet jeg kan lage når jeg ikke er i særlig god form (krav er at retten i stor grad passer seg selv, og krever minimalt med arbeid). Jeg mener at man burde ta seg tid på kjøkkenet, så det er sagt. Om jeg har det travelt en dag, så har jeg rester (jeg lager mao store porsjoner). God mat for dårlige hjerner, dette!

Dette er egentlig mat jeg lager veldig ofte, jeg er ikke så fancy i matveien. Salt er mitt foretrukne krydder, men har i senere tid begynt å bruke mer og mer urter.

Oppskrifter som kan bygges videre på (prøv med forskjellig krydder, å langtidssteke på lavere temperatur, forskjellige grønnsaker som tilbehør) Kort sagt, disse er fleksible og kan justeres til enhver smak 🙂

Grilllet kylling Thomas Keller BouchonKylling fra Ordentlig Mat. Det går helt greit å bruke vanlig salt, altså 😉 Jeg vil anbefale å bruke en økologisk kylling (som ikke er foret på soya og antibiotika), eller en kylling fra Stange/Liveche (også solgt som Jacobs utvalgte). Men går ikke det, så ikke stress.

Hva er kylling godt for, da?
Jo, det skal jeg si deg! På de positive sidene er fjærkre den beste kilden vi har til tryptofan, som jo er nødvendig for dannelsen av serotonin (lykkehormon, sagt litt enkelt). Lårene er rike på sporstoffer som sink. Skinnet (og resten av kyllingen forøvrig) inneholder cystein, en kraftig antioksidant. Antioksidanter trengs for at den prefrontale cortex skal fungere optimalt. Den delen av hjernen som styrer hukommelse, konsentrasjon, slike ting. Når du er ferdig med kyllingen koker du kraft av bena.

Tilbehør? Jeg kaster noen grønnsaker inn i formen med kyllingen, da får de god smak og blir ovnsbakte, ingen kasseroller 🙂

Negativt: Kylling inneholder mye omega6, som øker inflammasjon. MEN, dette veies opp ved at det meste i et steinalderkosthold er lavt i omega6. Også, omega3 tilskudd er en god ide.

Kjøttkake “muffins” med spinat (egentlig kan du ha hvilke grønnsaker du vil oppi slike) fra boken ‘Well Fed: Paleo Recipes For People Who Love to Eat’ og bloggen hennes (her er det mange oppskrifter!)

Hva er bra med disse?
Kjøttdeig inneholder gode fettsyrer, er et fullstendig protein (byggekloser til nevrotransmitterne) og inneholder sporstoffer som sink. Spinat inneholder mye C-Vitamin som er en antioksidant og nødvendig for dannelsen av noradrenalin (konsentrasjon denne også), samt B-Vitaminer, hvor særlig B6 er viktig for dannelsen av serotonin, dopamin og noradrenalin (alle tre, mao). For ikke å glemme sink, jern, magnesium, kalsium og andre sporstoffer 🙂

Til sist er det egga, egg er noe av det beste vi kan spise (ja, det vil si, dere som tåler det :P) et fullstendig protein, og mange gode fettsyrer. Egg inneholder store mengder methionin, som blir til cystein. Antioksidanten som er i kylling.

Disse er bra å ta med på farten.

Grillet makrell med masse urter

Urtefyllt makrell fra DinMat.no
Denne kan du fint bake i ovn på 200C i ~30min.

Jeg elsker oregano, og hadde brukt den. Mange urter inneholder antioksidanter, og er kjent for sine helsebringende egenskaper. Rosmarin er for eksempelvis kjent for å klarne tankene.

Makrell i seg selv inneholder gode omega3 fettsyrer (bedre enn laks!), vitamin D (viktig, viktig. D-vitamin mangel kan føre til depresjon), og godt med protein. What’s not to like? Litt C-Vitamin for du også om du spiser sitronen.

PS, middagsmat er godt både til frokost, lunsj og kvelds!

Probiotika, stress påvirker tarmfloraen

Først en definisjon på stress:
Stress is defined as an acute threat to the homeostasis of an organism. It may be real
(physical) or perceived (psychological) and posed by events in the outside world or from within.

Når stressnivået er høyt og det parasympatiske nervesystemet styrer oss, nedprioriteres fordøyelsen. Det produseres færre enzymer, de som bryter ned mat i tarmen, og maten blir da dårligere fordøyd.

I disse forholdene skjer det en oppblomstring av bakterier i tarmen. Dette er ofte de bakteriene vi ikke vil ha flere av. For å forsvare seg produserer tarmen zonulin* som åpner celleveggeni tarmkanalen og sender bakteriene ut i blodbanen hvor immunforsvaret kan fjerne dem. Dette skulle egentlig ha vært et untakstilfelle, men i dagens stress-samfunn er det ikke det lenger. Slik fører stress til lekk tarm, med alle de følger det har.

*Gluten i tarmen gir også produksjon av zonulin

Når tarmen er åpnet er det ikke bare bakteriene som kommer ut, men også ufordøyd mat. Som fører til enda mer arbeid for immunforsvaret. Stress kan dermed føre til matallergier. Kroppen går inn i en betennelsestilstand, den er inflammert. Inflammasjon, som nevnt tidligere spiller en rolle i mange sykdomsbilder.

Det viktigste å gjøre er selvfølgelig å stresse ned. Ja, og å spise god og næringsrik mat som bygger tarmen opp igjen. Med dette i tankene er det særlig to ting som burde være i kostholdet, kjøttkraft og probiotika.

Kjøttkraft fordi den inneholder de stoffer som trengs for å lege tarmen så den fungerer korrekt, probiotika for å få mer av gode bakterier som hjelper oss.

80-90% av bakteriene som lever i symbiose med oss finnes i tarmen. De hjelper immunforsvaret, produserer stoffer vi trenger (for eksempel har vi bakterier i tarmen som sørger for produksjon av vitamin B12). Vi vet ikke alt om dem, men vi vet at de er der for en god grunn! Hos psykisk syke er det observert at bakteriene i tarmen er i en sørgelig tilstand. Særlig hos autismespekteret. Dette påvirker som sagt immunforsvaret, og hvordan det påvirker psyken har jeg skrevet mye om på bloggen. Det er linket til lavere kognitiv funksjon, psykose, depresjon, angst, ADHD, mm.

Nå skulle jeg gjerne sagt at det er bare å ta tilskudd, men så enkelt er det desverre ikke. Tilskuddene er ofte uten effekt da bakteriene er døde allerede før de kommer i tarmen. Da gjør de ingen nytte, følgelig nok.

Hva er da redningen? Fermentert mat! Nettopp. MAT. Ikke medisiner. Mat som inneholder probiotika finnes i de aller fleste kulturer. Men det er blitt glemt, noe som er trist, for dette har stor innvirkning på helsen vår. Og det kan virkelig hjelpe oss som har en psykisk diagnose. Og dem som ikke har det 😉

Kefir
Det finns mange meieriprodukter med probiotika nå, men med så mange som reagerer på melk ønsker jeg ikke å skrive så mye om dem mer enn at de er der.

Derimot er det noe annet som jeg selv lærte om for bare noen måneder siden. Vannkefir. Dette er kefir i vann. Åpenbart 😛 Kefirkorn blandes i sukkervann og i en periode på 24-48 timer spiser de opp sukkeret og vannet blir fullt av probiotika. Etter dette siles kefirkornene ut av blandingen og blir igjen satt i sukkervann for en ny runde. Den ferdige drikken smakssettes etter eget ønske og oppbevares i kjøleskap. Jeg kan ikke så mye enda, jeg er bare så vidt kommet i gang med min egen vannkefir (har laget tre satser til nå) men jeg fant dette enklere enn å fermentere grønnsaker.

På disse bloggene kan du lese mer om vannkefir og også annet om helsebringende mat:
Gladere Barn – Har du lyst til å prøve vannkefir?
Fra Jord til Bord – Vannkefir ABC
Superlivsstil – Vannkefir Superdrikke

Fermenterte grønnsaker
Jeg skal innrømme at jeg ikke har fått til å fermentere grønnsaker noe særlig. Har en 50% suksessrate. Ikke syns jeg det smakte særlig godt heller første gang jeg prøvde. Så, siden jeg ikke helt vet hvordan det skal være og om jeg har gjort det rett, lette jeg etter alternativer og fant vannkefir i stedet. Om du derimot liker syrlig mat er sikkert dette fine saker 🙂 Tenk surkål til ribba.

Kraftmamma – Fermentert surkål
Fra Jord til Bord – Sauerkraut eller fermentert surkål

Jeg er godt fornøyd med vannkefiren min, den smakssettes med sitron og drikkes daglig her nå. Det kan være så enkelt å få i seg sunne næringsstoffer. I min drømmeverden hadde vi hatt vannkefir på sykehus og ikke saft…

Litt kilder:

How Stress Induces Intestinal Hypersensitivity

The Prospective Role of Probiotics In Management of Childhood Autism Disorder

Tarmen vår – Veien til god helse?

Jeg har en gammel post om dette temaet, men føler den kunne trenge en litt bedre presentasjon. Det handler nemlig om tarmen vår, den viktigste bidragsyteren til god – psykisk og fysisk – helse.

Hode-og-kropp forbindelsen
Hodet sitter over halsen, og innenfor helsevesenet virker det noen ganger som det er en slags grense mellom det som sitter over og under snippen. Hjernen er et organ, den er en del av kroppen. Den er ikke avskilt.

Vagusnerven – den vandrende nerve – er den lengste nerven vi har i kroppen. Den går gjennom hele kroppen, fra hodet og ut i tærne. Vagusnerven sender informasjon mellom hjernen og kroppen, men visste du at 80% av all informasjon fra vagusnerven til hjernen kommer fra tarmen? Det er ikke uten grunn tarmen blir omtalt som ‘den andre hjernen’. I tarmen blir det også produsert flere nevrotransmittere, de samme som finnes i hjernen. Mesteparten av kroppens serotonin, du vet, stoffet som gjør oss glad og regulerer humøret (blandt annet), finnes i tarmen. En annen viktig nevrotransmiter i tarmen er GABA.

Stress og fordøyelsen
Har du kjent det i magen når du er nervøs – har du kjent forbindelsen mellom hjernen og tarmen. Når kroppen er under stress nedprioriteres fordøyelsen for at energi skal brukes til andre ting, som å flykte (tenk deg at det kroniske stresset vi utsettes for i dag ikke eksisterer og det bare var ved enkelte anledninger dette slo inn – da er det veldig fornuftig energibruk). Når fordøyelsen nedprioriteres dannes det færre enzymer som bryter ned mat – da blir ikke maten fordøyd ordentlig og hva som kan skje kan du lese lenger ned. Igjen påvirker hodet resten av kroppen. Flere som sliter med fordøyelsen/mage-og-tarm sliter også med psyken og omvendt.

Tungt fordøyelige proteiner
Tarmen beskytter oss slik at maten vi spiser ikke kommer ut i blodet hvor den ikke hører hjemme, men samtidig gjør den så vi kan ta til oss livsviktig næring. Næring som trengs for at vi skal fungere optimalt.

Hva er det som ødelegger for tarmen, og dermed fører til ringvirkningene nevnt over? Kostholdet. Det er spesielt et par tungtfordøyelige proteiner som kan skape rifter i tarmveggen som er problemet*. Disse proteinene vil så, i ufordøyd tilstand, komme ut i blodbanen (ikke bare dem, men også andre små partikler). Da starter kroppens immunforsvar opp, men siden disse proteinene er veldig lik kroppens egne celler kan det bli til at kroppen rett og slett “angriper seg selv”. Dette virker fremprovoserende på forskjellige autoimmune sykdommer, men det dirigerer også forandringer i hjernen. Slike forandringene kan gi utslag som diverse psykiske problemer.

Proteinene er:

  • Gluten | fra korn
  • Kasein | fra meieriprodukter
  • Lektiner | finnes i flere ting, men mengden varierer; korn, nøtter, frø, søtviegrønnsaker, kjøtt, grønnsaker (ikke i nevneverdig rekkefølge)

Disse proteinene er allerede vanskelige for kroppen å bryte ned, tenk deg da at du er under stress (og er du syk, enten psykisk eller fysisk er kroppen din i en stresset situasjon), noe som forverrer det hele ytterligere. Stress vil også påvirke hvor mye informasjon som blir sendt gjennom vagusnerven til hjernen negativt.

Hos rotter er det vist at gluten begrenser kroppens opptak av tryptofan, som er basen serotonin dannes av. Det samme er gjentatt i en svært liten studie på mennesker (som hadde mange mangler, men det er et fin studieområde spørr du meg!).

Når tarmen ikke virker som den skal, vil heller ikke næringsopptaket bli slik som det skal, men det vil jeg ikke gå nærmere inn på her – det er et mye som må nevnes.

Steinalder/Paleo
Dette kostholdet demper inflammasjonsresponsen i kroppen ved å eliminere gluten og kasein. Nivået av lektiner holdes også lavt, men hvor ille lektiner er kommer an på hver enkelt (jeg som spiser AIP er veldig forsiktig med grønnsaker, spiser ikke nøtter eller frø).

I tillegg oppfordres det, og særlig til dem som sliter med helseplager, å koke gelatinholdig kraft. Dette fordi kraft inneholder stoffer som leger tarmen og demper stress. Det samme gjelder probiotisk mat som sauerkraut.

Alt i alt er det viktig at tarmen er ved god helse, og et steg på veien for å hjelpe tarmen er å kutte ut gluten og kasein. Dette vil i sin tur hjelpe på det mentale 🙂

*Det er litt forskjellig hvordan dette skjer, gluten vil f.eks. feste seg på tarmtottene og skape irritasjon, mens lektiner løser opp den beskyttende slimhinnen langs tarmveggen og dermed blottgjør den for skadelige påvirkninger.

Stress påvirker humøret – ta deg en pille

En ny studie, testet på mus, viser en måte stress påvirker psyken på. Forskere i Ohio har nemlig funnet ut:

The findings, in a mouse model, offer a new explanation of how stress can lead to mood disorders and identify a subset of immune cells, called monocytes, that could be targeted by drugs for treatment of mood disorders.

Stress-Induced Recruitment of Bone Marrow-Derived Monocytes to the Brain Promotes Anxiety-Like Behaviour Min uthevning av sitat.

Altså, stress kan være direkte årsak til en ustabil psykisk syke, det er dokumentert flere steder. Det er viktig å roe ned og slappe av, gi hjernen og kroppen tid til å komme seg, så de sammen kan takle hverdagen. Dette løses ikke med medisin. Det er rene vanvidd. Alvorlig talt, det er alt for stor tiltro til psykofarmaka. Mens bivirkninger settes i skyggen snakkes det om opptrappingsplaner og individuelle medisin-cocktails.

Patients with major depressive disorder (MDD), both adult and pediatric, may experience worsening of their depression and/or the emergence of suicidal ideation and behavior (suicidality) or unusual changes in behavior, whether or not they are taking antidepressant medications and this risk may persist until significant remission occurs. Suicide is a known risk of depression and certain other psychiatric disorders and these disorders themselves are the strongest predictors of suicide. There has been a longstanding concern, however, that antidepressants may have a role in inducing worsening of depression and the emergence of suicidality in certain patients during the early phases of treatment. Pooled analyses of short-term placebo-controlled trials of antidepressant drugs (SSRIs and others) showed that these drugs increase the risk of suicidal thinking and behavior (suicidality) in children, adolescents and young adults (ages 18 to 24) with major depressive disorder (MDD) and other psychiatric disorders. Short-term studies did not show an increase in the risk of suicidality with antidepressants compared to placebo in adults beyond age 24; there was a reduction with antidepressants compared to placebo in adults aged 65 and older.

fra FDAs Lexapro (som har samme virkestoff som Cipralex i Norge) hefte.

Ja, det stemmer. Flere selvmordstanker, særlig for barn under 18 år. Og når det gjelder dem, barna; det er ikke gjort så mye forskning på dem og deres medisinbruks effekt/bivirkninger. Det er nemlig uetisk. Det er derimot ikke uetisk å gi tildels sterke medisiner til de samme barna på bakgrunn av “egen erfaring”.  Egen erfaring som ikke på noen måte kan bevises eller etterprøves er ikke verdt stort i denne sammenheng. Ifølge reseptregisteret økte bruken av antidepressiva i gruppen 15-19 år med 11,11% fra 2011 til 2012. Dette er den gruppen som er mest utsatt. I aldersgruppen 20-24 år var økningen 6,10%.

“Jeg mener vi kan akseptere flere selvmordstanker så lenge behandlingen med antidepressiva faktisk fører til færre reelle selvmord” sier Nils Håvard Dahl

HER, legg merke til at arrangementet han sier det på er støttet av GlaxoSmithKleine, som i ifg. Statista er 6. største farmasøytiske selskap på verdensbasis i 2012. Hvis du ser gjennom det lokale apoteket ditt kan du jo sjekke hvor mye av varene deres som kommer fra nettopp GlaxoSmithKleine, du vil bli overasket. Jeg forstår helt ærlig ikke hva Nils Håvard Dahl sier her, er det greit å ha det så jævlig at du ønsker å dø? For det er det jeg leser. Så lenge du er under “behandling” kan du altså ha det jævlig, fordi det “hjelper”. Hvorfor ikke flere på AD tar livet av seg kan jo komme av forhåpentligvis bedre oppfølging. For å få medisinen må en jo på et punkt ha bedt om hjelp. Så er det dem som får AD etter et kort møte med fastlegen og that’s it, hva med dem? Hvilken oppfølgning får de, er det disse som tar livet av seg når de blir “stadig verre” uten å oppleve at medisinen virker?

I Kina undersøkes det nå om farmasiselskaper har betalt helsepersonell for å skrive ut produktene deres. Det første firmaet i søkelyset var Glaxosmithkleine.

Stress er livsstilsavhengig, å ignorere kroppens behov og ta en pille for å løse problemet lar det bare gro seg sterkere. for ikke å snakke om de potensielt negative effektene det vil ha å skru av deler av immunforsvaret, slik forskerne fra Ohio foreslår.

Men, litt glad er jeg jo. De skriver at det er immunforsvaret som aktiveres – en inflammasjon som går til hjernen. En slik inflammasjon kan dempes av et gluten-og-kaseinfritt kosthold! 🙂

Gluten, (oksidativt) stress & dissosiering

Wow, følelsen av at hjernen “slår seg på” etter en dårlig periode er ganske god. Nå når jeg har begynt å tenke litt etter på hva som gikk galt, slo det meg at jeg har fått i meg gluten de to siste ukene før ting ble virkelig ille. Ikke mye, men det er ikke alltid det skal mye til, liten tua kan velte stort lass og så videre.

Oppvaskbørsten som har blitt brukt til å rengjøre kasserollene jeg har laget mat i, var samtidig brukt til å vaske en plastbolle med vaffelrøre laget på hvetemel. Kjøkkenet har vært glutenfritt så lenge at jeg tenkte ikke videre over det, om det er tilfeldig eller ikke får jeg sikkert ikke vite, men at jeg tilfeldigvis ble dårlig da hvetemelet kom på kjøkkenet? Hmm.

Nåja, det fikk meg til å tenke på noe. Gluten og dissosiering? Dissosiering blir gjerne utløst av noe, et stress (PTSD for eksempel). Slikt stress setter i gang flere prosesser i kroppen, særlig det at magnesium skilles ut er viktig for hjernen, lite magnesium får stresset vokse seg større. Men altså, dissosiering. I alle fall når jeg dissosierer skjer følgende:

  • Jeg mister kontakten med verden, blir virkelighetsfjern.
  • Tankene flyter utover, klarer ikke konsentrere meg eller tenke.
  • Jeg husker ikke det jeg sa/gjorde øyeblikket før.
  • Jeg blir sløvet motorisk.

Alt dette; virkelighetsoppfatning, konsentrasjon/fokus, hukommelse og motorikk styres jo av dopamin.

Nylig fant noen forskere ut at migrene med aura skyldtes oksidativt stress, et av flere aurasymptomer er nettopp dissosiering. Sakset fra NRK.no:

Hodepinesykdommen migrene kan også ha sammenheng med andre og enda mer alvorlige sykdommer.

Det finnes to hovedtyper migrene: med og uten aura (synsforstyrrelser og «lynglimt»).

Folk som har migrene med aura, har dobbelt så stor risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt som andre migrenepasienter. Det gjelder også unge mennesker som ellers er friske.

Hittil har ekspertene ikke forstått årsakene til denne forskjellen. Nå har de fått nye ledespor til å forstå sammenhengen.

– Vi har funnet ut at det er delvis ulik biologisk basis for migrene med og uten aura. Det viser seg at gener som kan knyttes til sykdommen blir påvirket av forholdet mellom antioksidanter og frie radikaler, forteller Bendik Winsvold.

– Dette forholdet kalles oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i cellene. Det er mulig at dette kan forklare forskjellene mellom de to typene migrene når det gjelder risikoen for hjerte/karsykdom. Dette er svært interessant, sier han.

De skriver selvfølgelig bare om hjerte/karsykdommer, men psykiske lidelser, dels alvorlige, har komorbiditet med migrene med aura (1). Fra artikkelen:

Though not easily comparable due to differences in methodology to reach diagnosis (i.e. psychiatric interviews and scales), population based studies generally indicate an increased risk of affective and anxiety disorders in patients with migraine, compared to non-migrainous subjects. There would also be a trend towards an association of migraine with bipolar disorder.

With respect to migraine subtypes, comorbidity (e.g. suicide attempts, bipolar disorder) mainly involves migraine with aura rather than the form without aura.

At selvmordsfare er økt når hjernen er inflammert (som igjen påvirker dopamin) har jeg nevnt tidligere og sammenhengen mellom inflammasjon og dopamin tar jeg ikke nå. Men det er her gluten kommer inn i bildet (kroppen). Mange som slutter å spise gluten (og kasein) spiser seg fri for migrene (jeg er en av dem), om man i tillegg kutter ned på umettet/ustabile fettsyrer som lettere oksiderer (og dermed skaper frie radikaler/oksidativt stress), vil man da kunne hjelpe på dissosiering (ved traume må selvsagt en form for terapi påberegnes, enten alene eller sammen med behandler)? Jeg har trodd at det var kunnskapen og innsikten i egen kropp som hadde hjulpet meg gjennom det meste av dissosieringen, samt å redusere stress, men kanskje kostholdet har hjulpet mer enn jeg hadde trodd.

Gjennom kostholdet har jeg fokusert på magnesium, fordi en reaksjon ved stress er at kroppen skiller ut magnesium. Det er viktig å fylle opp disse lagrene igjen, så reaksjonen ikke blir kronisk. (bedre opptak av magnesium ved å kutte ut fytinsyre som finnes i korn, bønner, erter, frø og nøtter. Samt diverse annet. Men disse er de som det anbefales at man kutter ut.), men kanskje har antioksidantene hatt en god innvirkning de og. Særlig vil jeg trekke frem et korn-og-melkefritt kosthold for å bygge opp tarmen > mindre inflammasjon og bedre næringsopptak, og ikke minst kjøtt-og-beinkraft som inneholder den sterkeste antioksidanten kroppen har, glutation. Ikke nok med det, kraft inneholder magnesium og kalsium som hjelper mot stress!

Dette er spennende saker. 🙂

1) Migraine and psychiatric comorbidity: a review of clinical findings
Fabio Antonaci, Giuseppe Nappi, Federica Galli, Gian Camillo Manzoni, Paolo Calabresi, Alfredo Costa

Tungmetall – hjernen og kroppen

Autisme, ADHD, depresjon, (paranoid) schizofreni. Alle disse tilstandene har, i varierende grad, et skjevt kobber/sink forhold*. Kobber er et tungmetall, som i for store konsentrasjoner er skadelig for oss (5). Dette gjelder forøvrig flere tungmetaller, som kvikksølv.

Schizofreni
Hos paranoid schizofrene er det målt høye nivåer av kobber (1,2, 3, Walsh Institute). Dette fører til økt oksidativt stress i hjernen, fordi høye nivåer av kobber vanligvis betyr lave nivåer av sink. Mineralet sink er en viktig del av forsvaret vårt mot de frie radikalene som dannes av oksidativt stress. Når det oksidative stresset er høyt, påvirkes signalstoffet dopamin (4), som gjør at oksidative stress spiller en rolle i Dopamin/psykose hypotesen:

The dopamine hypothesis of schizophrenia or the dopamine hypothesis of psychosis is a theory that argues that the unusual behaviour and experiences associated with schizophrenia (sometimes extended to psychosis in general) can be fully or largely explained by changes in dopamine function in the brain. -ScienceDaily

Husk at dopamin finnes i den delen av hjernen som styrer virkelighetsoppfatningen. Et lavt nivå av sink vil også senke nivået av dopamin som syntetiseres i hjernen, da sink er en viktig bestanddel i denne prosessen.

Autisme/Aspergers
Innenfor autismespekteret er det funnet for høye nivåer av kobber, kvikksølv, aluminimum (8), disse fører til skade på nervecellene i hjernen. Høyere nivå av tungmetall ga verre sykdomsbilde (8). To ting som er forbundet med autismespekteret, som regulerer/reguleres av kobber er inflammasjon og oksidativt stress (7). Autisme-barn viser også lave verdier av andre viktige mineraler som sink, jern og magnesium (6). Barn som ble behandlet med sink og B6 viste en bedring av symptomer som øyekontakt, fokus, anfall, hyperaktivitet og lyd-sensitivtet (6), dette gjaldt autisme og ikke aspergers.

ADHD
Ved ADHD er det vist lavt sinknivå, og hos noen et forhøyet kobbernivå*. Forhøyet kobber er koblet til hyperkativitet. I sin bok, Nutritient Power, skriver William J. Walsh, på side 124:

A total of 75.4% of test subjects exhibited elevated serum copper and depressed plasma zinc. Behaviorial disorders associated with this imbalance include episodic rage disorder, attention-deficit disorder, and hyperactivity.

Videre skriver han om tungmetall:

Elevated levels of lead, cadmium, or other toxic metals were exhibited by 17.9% of the BD (behavior disorder) persons. Toxic metal overlads have been associated with behavioral disorders and academic underachievement.

Et kosthold for/mot ADHD ville være å kutte ut korn og meierivarer, for å senke inflammasjon i kroppen samt øke næringsopptak av blant annet sink. Samtidig trengs det antioksidanter for å hjelpe kroppen å skille ut tungmetallet.

Depresjon 
Et lavt sinknivå vil føre til et skjevt kobber/sink forhold, lavt sinknivå er forbundet med et lavt stemningsleie (1). Sink er nødvendig for å syntetisere serotonin, et signalstoff som er viktig for humøret. I tillegg er det disse frie radikalene, da, som gir økt oksidativt stress. Høyt oksidativt stress og inflammasjon er sett hos depressive pasienter (10) gir økt selvmordsfare (9, 11). Dette påvirker glutamat-nivået i hjernen, og glutamat er, lik som kobber, skadelig i store doser.

Så hva kan man gjøre med alt dette? En ting er jo å sørge for at kroppen har mulighet til å ta til seg nok sink. Et viktig steg på veien vil være å begrense inntaket av fytinsyre, en høyst reaktiv syre som binder seg til sink og hindrer kroppen i å ta det til seg (12). Fytinsyre finnes i alt av korn, frø, nøtter og bønner/linser, og i skallet på ris. Å få kobber/sinknivået på rett kjøl vil senke oksidativt stress og lar kroppen syntetisere de signalstoffene den trenger i hjernen, som serotonin og dopamin. Noe annet som skjer når en kutter ut flere av disse råvarene er at inflammasjon i kroppen senkes, og dermed vil det oksidative stress synke enda mer. andre råvarer som fører til inflammasjon er meierivarer. En annen viktig ting å tenke på er å få i seg nok antioksidanter, så kroppen kan skille ut tungmetallene lettere.

Leveren
Det organet i kroppen som skal filtrere bort tungmetaller og annet rusk er leveren, men om leveren ikke fungerer 100% samles heller disse stoffene seg og blir værende i kroppen, i stedet for å bli skilt ut. Det er derfor viktig å ta hensyn til leveren (det har alle godt av, forsåvidt). Et kosthold bestående av korn, meierivarer og lett-produkter, margarin og andre omega-6-kilder som fører til økt inflammasjon, stjeler næring som både hjernen og leveren trenger. Spis naturlig mat; Kjøtt fra fe, fugl, fisk, får og grønnsaker!

Leveren har to “faser” den bruker til å bearbeide det som filtreres gjennom den, fase 1 og fase 2. Dette bildet viser en grei liste på hvilke næringsstoffer som trengs i de to fasene for at de skal fungere:

fra butternutrition

Folsyre, b-vitaminer, A-vitamin, antioksidanter (C & E -vitamin, og en som ikke står på listen selv: glutation), kalsium. Det kan kanskje virke litt vanskelig dette, men mange av stoffene finner du i samme matvare. Jeg vil egentlig anbefale dem som tåler det å spise (økologiske) egg 🙂 Med plommen, det er viktig. Det er i plommen alt det gode og viktige sitter. Tåler du ikke egg, spiser du lever. Det er et kinesisk ordtak som sier ‘Spis det du vil lege‘, så er det leveren du sliter med, spis lever! Det er veldig næringsrikt og godt. Kjøtt er rikt på B-vitaminer. Og så er det selvfølgelig kjøttkraft, så kroppen får tilgang på glutation.

Fase 1 bryter ned avfallsstoffene (div. miljøgifter, medisiner, alkohol o.l.), men om fase 2 ikke kan starte (næringsmangel) vil disse stoffene lagres i kroppen, i stedet for å bli skilt ut som de skal. Det blir som en flaskehals, mer og mer press på fase 1, men bare en liten del kommer over i fase 2. Om det pågår lenge blir det vanskeligere for leveren å fungere. Leveren bestemmer til en viss grad energinivået til kroppen, så en dårlig fungerende lever vil gjøre at du føler deg slapp, utmattet og energiløs.

Et kosthold basert på steinalderdietten løser mange av disse problemene, helt uten at det er vanskelig eller krever sære matvarer 🙂

*Det er forskjellige grupper på hver av disse lidelsene, noen har helt greie kobber/sink forhold, men kanskje ikke B6? For mye/lite metylering, eller noe annet. Walsh Institute skriver på sine hjemmesider litt om forskjellige næringsmangler innenfor de forskjellige tilstandene (de har seks undergrupper på depresjon f.eks., hvor forhøyet kobbernivå er en av dem), så dette er ikke en cure-all greie, men noe hver og en kunne fått sjekket ut og fått behandling ut i fra!

Copper and zinc levels in hair of both schizophrenic and depressed patients.
2 Zinc, manganese, calcium, copper and cadmium level in scalp hair samples of schizophrenic patients.
3 Plasma manganese, selenium, copper and iron concentrations in patients with schizophrenia.
4 Complexity of dopamine metabolism.
Role of copper in human neurological disorders.
6 The role of zinc and copper in autism spectrum disorders.
7 A review of research trends in physiological abnormalities in autism spectrum disorders: immune dysregulation, inflammation, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and envirnmental toxicant exposures.
8 Toxic Metals and Essential Elements in Hair and Severity of Symptoms among Children with Autism.
9 Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts.
10 CRP, IL-6 and depression: A systematic review and meta-analysis of longitudal studies.
11 Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality.
12 Adaption in human zinc absorption as influenced by dietary zinc and bioavailability.