Kosthold som del av behandling

Eksponeringsterapi består av å utsette seg selv for det «farlige» stimuliet, slik at det nøytraliseres. Noen ganger er det umulig å eksponere seg for det virkelig farlige, fordi verden er overveldende og det eneste fokuset det er mulig å ha er stabilisering. Eksponeringsterapi fungerer ikke med mindre man føler seg trygg og kjenner på mestringsfølelsen. Dette spiller også en rolle for kognitiv atferdsterapi.

På mitt verste har jeg knapt klart å komme meg utenfor døren uten å «knekke sammen», det var ikke sjans til å jobbe med noe som helst fordi jeg var så reaktiv. Når stressnivået er så høyt, er det umulig å lære at verden egentlig er trygg. Da reagerer man også på ting som man egentlig ikke har noen grunn til å reagere på. Når jeg ser tilbake på de årene kjenner jeg ikke igjen den jenta, jeg var virkelig syk.

Som jeg selv sa det:

”Jeg er syk, for helvete! Forstår du ikke det?!” Tårene renner ned kinnene mine. ”Kan du ikke bare innse at det er slik det kommer til å være?”
Speilbildet ser tilbake på meg uten å svare. Røde øyne, våte kinn, og håret står alle veier. Den ene hånda, den venstre, er hoven etter jeg slo den inn i stueveggen. Jeg trenger å ha vondt, trenger å kjenne noe. Jeg knuger hendene på kanten av vasken, og venstrehånden banker. Det er diffust og langt borte, som om den ikke er min. Hånden ser rød og aggressiv ut mot den hvite vasken.
Smerten blir mer og mer fremmed, og hjertet mitt synker. Forsvinner. Jeg ser i speilet igjen, og jeg vet ikke hvem som ser tilbake på meg. Alt er så langt borte. Dette er ikke lenger meg.

Det skulle ikke mye til før jeg ble passiv tilskuer i mitt eget liv. Før jeg i det hele tatt kunne jobbe med de virkelige problemene, triggerne, måtte jeg få ned stressnivået. Ellers var det ikke sjans til å lære at noe var trygt. Studier har vist at personer som sliter psykisk gjerne har lettere for å bli stresset, men også vanskeligere for å stresse ned. Da er det enkelt at kroppen går inn i konstant stressmodus, fordi den rekker aldri å roe seg helt ned før det skjer noe nytt. Kroppens stressystem er det sympatiske nervesystemet, det påvirker alle organer i kroppen, og stress påvirker spesielt både læreevne og hukommelse. Det blir altså vanskelig å a) lære at verden er trygg b) huske at verden er trygg*. Det er nettopp disse to tingene som er viktig ved eksponeringsterapi, og det er flere livsstilsgrep som kan tas for å forbedre læreevne og hukommelse (som sammen danner grunnlaget for hjernens tilpasningsevne, nevroplastisitet). 

Sympatiske nervesystem og kostholdet
Det sympatiske nervesystemet påvirker fordøyelsen på flere måter;

  • Det produseres mindre magesyre og fordøyelsesenzymer.
  • Mindre bevegelser i tarmen, maten blir ikke fraktet gjennom tarmkanalen, ubalansert tarmflora.
  • Blodet går fra magen og ut i musklene.

Les om tarm-hjerne forbindelsen her. Til sammen fører dette til en ubalansert tarmflora, dårligere næringsopptak og lekk tarm, som er knyttet til økt angst og dårligere læreevne. Og selvfølgelig lavere toleransegrad for stress. Det motsatte av det som trengs for at eksponeringsterapi skal ha effekt**. Når tarmen blir lekk kan toksiner, små partikler av mat og bakterier krysse fra tarmen og inn i blodet, dette gjør at immunforsvaret må rydde opp og kroppens betennelsesnivå øker. Dette påvirker såklart hjernen.

Det er viktig å dempe denne betennelsesreaksjonen, og første steg er å spise anti-betennelsesmat som fet fisk og grønnsaker, men også å kutte ut på pro-betennelsesmat som vegetabilske oljer/margarin (omega6) og korn. Melk er et grensetilfelle, men i starten lurt å kutte ut mens kroppen bygger seg opp.

I tillegg til dette, når det sympatiske nervesystemet er aktivt, skiller kroppen ut magnesium. Kronisk lave nivåer av magnesium kan føre til angst og depresjoner. Det gjør rett og slett hjernen mer lettskremt, og gjør det vanskeligere å håndtere for eksempel triggere. Derfor er det viktig i perioder med stress å få i seg nok magnesium. Både gjennom kostholdet, men kanskje også fra tilskudd. Kalium er et annet viktig næringsstoff i så måte, og skilles også ut i perioder med mye stress. B-vitaminer spiller en viktig rolle for kognitive funksjoner, læring og hukommelse, som svekkes om stresset pågår over lengre tid. I tillegg trengs flere av dem for at prosessen metylering skal fungere, og den er viktig for å danne kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Høyt stressnivå legger press på kroppens antioksidantsystem, som fungerer som vaskehjelp og rydder opp kaoset stresset setter i kroppen. Dette fører til oksidativt stress, som er ganske vanlig ved psykiske lidelser, og påvirker – som alt annet jeg har nevnt – kognitive funksjoner.

Kroppen trenger disse næringsstoffene, og de kan tilføres gjennom kostholdet.

Toleranse
Jeg har hørt begrepet «toleransevindu» flere ganger, men jeg foretrekker heller et toleransetak. Dette taket er hvor mye belastning kroppen og hjernen klarer å håndtere uten å ty til mestringsstrategier eller forsvarsstrategier. Vi utsettes for belastning hele tiden; søvnmangel / smerte / bekymringer er alle forskjellige typer belastninger som kan ligge i bakgrunnen og gi et større behov for å skjerme oss selv. Det er ikke alle belastninger vi kan unngå, og det er heller ikke målet for mennesker er i stand til å tåle mye, men vi kan redusere effekten av dem som påvirker oss negativt.

Kosthold påvirker søvn, og flere som sliter med smerte har kroniske betennelser å takke for det – nevnte jeg at kosthold kan påvirke betennelsesstatusen i kroppen? Bekymringer kan være reelle, men også ruminering på grunn av – nettopp – høye stressnivåer. Det er selvfølgelig ikke slik at kosthold løser alle problemer, men et godt og næringsrikt kosthold gjør det lettere å fungere i hverdagen – uansett hva den består av. Er min påstand.

Nå har jeg ikke forskning som har gjort studier på dette sammensatt, men egen erfaring er høyere tålegrense for stress, at jeg kommer meg lettere om jeg blir trigget (og det skal mye mer til for at det skal skje), og bedre tilpasningsevne (med det mener jeg at jeg tilpasser meg slik verden jeg lever i nå er, en jeg liker, i stedet for å leve i fortiden). Jeg bruker dette aktivt selv, men det betyr ikke at jeg ikke noen ganger går skikkelig på trynet. Poenget er at det blir enklere å komme seg igjen og fortsette videre.

*Bytt ut verden med det du har angst for.

**Det er selvfølgelig slik at eksponeringsterapi virker også uten å bry seg om kosthold, men ved f.eks. kompliserte traumer hvor det er så mange triggere og så mye “feilkoblinger” i mangel på bedre ord, mener jeg kosthold kan være til god hjelp.

Magnesiummangel – en skjult årsak til angst og depresjoner

Magnesium er et mineral som er deltagende i over 300 forskjellige prosesser i kroppen – flere av dem i nervesystemet. Mangel av dette mineralet er forbundet med symptomer som:

  • Angst
  • (Alvorlig) Depresjon
  • Selvmordsideasjon
  • Irritasjon
  • Overfølsomhet
  • Søvnvansker
  • Utmattelse
  • Leamus
  • Kognitive problemer
  • Metabolsk syndrom
  • Lavere stresstoleranse

(1, 2, 3) Dette er symptomer som ofte finnes ved psykisk sykdom. Forskning viser at magnesiuminntaket i verden går ned (1). En årsak kan være at en større del av kostholdet består av prosessert mat, en annen kan være mindre magnesium i råvarer på grunn av magnesiummangel i jorda (dette krangles det litt om). I alle fall er lavt inntak av magnesium forbundet med depressive tilstander (4, 5). Ikke alle studier er enige (6), men jeg skal komme tilbake til en del faktorer som påvirker dette.

Magnesium og stress
Som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen er flere psykiske sykdommer (og selvfølgelig symptomer på disse) forbundet med stress, særlig en overaktivering av kroppens stress-system HPA-aksen. Når HPA-aksen er aktivert skiller kroppen ut magnesium (7, 8). Lite magnesium vil i sin tur føre til økt aktivering av HPA-aksen, det er en vond sirkel og måten å stoppe den på er å stresse ned og få i seg nok magnesium. Det er viktig at kroppen får påfyll av magnesium i perioder med stress, nettopp fordi mye bli skilt ut. Det er altså en vond sirkel der magnesiummangel fører til stress som fører til magnesiummangel. En dysfunksjonell HPA-akse er forbundet med de fleste av symptomene jeg nevnte innledningsvis.

Magnesiummangel > Stress > Magnesiummangel

Dette kan være en medvirkende årsak til at psykisk syke ikke klarer stresse ned.

NB! Ved lave nivåer magnesium, kan høye nivåer av kalsium forverre psykisk helsetilstand! Dette på grunn av måten magnesium og kalsium påvirker nervesystemet (1). Kalsiumtilskudd er derfor ikke lurt om man mistenker at magnesiummangel er årsak til de plagsomme symptomene.

Årsaker til magnesiummangel
Stress kan føre til magnesiummangel, men det er flere faktorer som kan spille inn. Magnesium får vi i hovedsak fra kostholdet, også inkludert drikkevann (Norge har lavt nivå av magnesium i drikkevannet). Huden kan også ta opp magnesium.

Enkelte studier hevder at mennesker med depresjon inntar mindre magnesium gjennom kosten enn andre, andre hevder magnesiuminntaket ikke spiller noen rolle. Et høyt inntak av magnesium gjennom kosten spiller liten rolle om kroppen ikke klarer å ta opp magnesiumet og/eller bruke det. Da kan det se ut som man får i seg nok, men det er egentlig ikke tilfellet. Nå er det jo slik at det er flere årsaker til depresjon (og andre psykiske sykdommer), og magnesiummangel er bare en brikke i puslespillet. Magnsiummangel og “treatment resisitant depression” (TRD) henger sammen, og depresjonen som ikke kunne behandles med psykofarmaka (som er slett behandling, i min mening) gikk over med magnesiumtilskudd.

  • Matvarer som på papiret inneholder mye magnesium, kan inneholde anti-næringsstoffer som hindrer opptak av enkelte mineraler. Magnesiumopptak kan hindres av fytinsyre(10, 11) og oxalatsyre(10, 12). Disse finnes i henholdsvis korn/frø/nøtter* og enkelte grønnsaker, som spinat**.
  • Magnesium jobber ikke alene, men trenger hjelp fra andre stoffer for å gjøre jobben sin i kroppen. Som B-vitaminer.

Magnesiumtilskudd til psykisk syke
Studiene gjort på magnesium og psykisk syke, som ikke går ut på å sjekke mangler, er å gi tilskudd. Hos deprimerte har det gitt effekt (1, 7). Barn med ADHD har hatt effekt av magnesium og vitamin-B6 tilskudd (B6 er viktig for opptak av magnesium, og også for flere nevrotransmittere)(13, 14). Magnesium kan også være nyttig for autister (de opplever tross alt mye stress, så det er jo ikke rart)(14). Det er ikke gjort så fryktelig mange studier på dette viset enda (og det beste hadde jo vært om de så på helhetlig kosthold og livsstil), men det er spennende saker. Mens vi venter på mer forskning ønsker jeg å sitere fra (15):

Due to its safety and efficacy, physicians should prescribe magnesium for TRD without further delay, even though much more clinical research is needed to confirm and extend this important line of research.

Det er få bivirkninger med å ta magnesium, ved store doser kan det føre til løs mage. Det er mindre enn bivirkningslista på medisinene jeg har tatt i alle fall. I en studie var magnesium like effektivt som anti-depressiva (1). Men, om man spiser næringsrik mat og jobber med å redusere stress, er det ikke sikkert man trenger å ta så mye tilskudd at dette vil være et problem. Magnesiumtilskudd er anbefalt for de aller fleste av oss, ikke bare de som er syke. Personlig bruker jeg magnesiumspray og anbefalt dose på den.

Selv om magnesiumnivået ikke er årsak til psykdommen du har, er det ingen grunn til å ha lave nivåer magnesium. Det er stressende for kroppen, og det stresset kan forverre symptomer. For ikke å snakke om hvordan stress påvirker læreevnen, som spesielt er viktig å tenke på for oss med traumer; vi trenger å reprogrammere hjernen slik at triggere ikke er triggere mer (men magnesium for traumer er bare forsket på hos gnagere, dog med god effekt). Dette handler om nevroplastisitet. Det er hardt arbeid, så det er godt at det kan gjøres lettere med enkle grep 🙂

*Spiring og fermentering kan bryte ned fytinsyre og gjøre næringen mer tilgjengelig for kroppen. Korn inneholder i tillegg til fytinsyre tungtfordøyelige proteiner (gluten) og fermenterbare sukkerarter (FODMAPS), og er derfor ikke anbefalt å spise.
**Grønnsaker som spinat inneholder masse andre gode stoffer.

Kilder:

Continue reading

Ernæringspsykologi

Et begrep jeg syns burde eksistere på norsk er ernæringspsykologi. Og det skulle innebære hvordan kosthold og ernæringsstatus påvirker mental helse. Selvfølgelig skulle det ikke kun fokuseres på kosthold, men også på andre livstilfaktorer som døgnrytme, aktivitetsnivå, sosial tilhørighet og for dem det gjelder hjelp til å mestre traumehistorien sin. Slike livsstilfaktorer påvirker forsåvidt hvor godt kroppen klarer å ta til seg næring, så de er på en måte “bakt inn” i begrepet på grunn av det, men jeg tenkte jeg skulle nevne dem likevel.

På engelsk finnes begrepet nutritional psychology, men jeg river meg i håret av at flere fokuserer på tilskudd og ikke på ordentlig mat. Tilskudd kan være vel og greit, spesielt i perioder, men det beste er selvfølgelig å ha et kosthold og en livsstil som motvirker psykiske problemer.

Her er abstraktet til en forskningsartikkel som nylig ble publisert:

We live in a transformational moment for understanding the etiology of mental disorders. The previous leap in understanding occurred 60 years ago, which led us to incorporate psychopharmacology into our curricula to address the chemical basis of neurotransmitter function, especially as explained through the then-popular catecholamine hypothesis. The current revolution is broader, consisting of the rapidly accumulating knowledge of how inflammation, microbiome imbalance (gut dysbiosis), oxidative stress, and impaired mitochondrial output affect brain function. Suitable interventions for fighting inflammation, restoring normal gut function, reducing oxidative stress, and improving mitochondrial metabolism incorporate lifestyle variables, including nutrients and probiotics. This article invites readers to stay abreast of this emerging model of the biological basis of mental illness, given that it has particular relevance for those readers interested in alleviating the suffering of individuals with mental disorders. This overview describes the basis for a new field in mental health: nutritional psychiatry/psychology.

The Emerging Field of Nutritional Mental Health Clinical Psychological Science (02 February 2015), 2167702614555413, doi:10.1177/2167702614555413 by Bonnie J. Kaplan, Julia J. Rucklidge, Amy Romijn, Kevin McLeod

Spennende saker! 🙂

Tenk om det kunne bli gjort studier på autoimmune kosthold – inkludert fermenterte grønnsaker (for de probiotiske bakteriene) – og psykisk sykdom? Utover de få studiene gjort med gluten- og kasein-fritt for schizofrene.

Psykisk syke klarer ikke stresse ned!

Forskning.no har hatt noen fine artikler de siste dagene, som denne: Deprimerte klarer ikke stresse ned.

Når vi blir stresset, øker utskillelsen av hormonet kortisol fra binyrene. Dette er et av kroppens stresshormon. Når den stressede situasjonen er over, går kortisolnivået raskt ned. Dette skjer ikke hos alvorlig deprimerte, noe som fører til kronisk høye nivåer av kortisol. Nå er ikke dette kun relevant for deprimerte, men også for enkelte personer med traumer (som forsåvidt kan være årsak til både angst, depresjoner og andre psykiske problemer), autister og ADHD.

Hva er stress?
Definisjonen av stress fra MeSH er noe slikt som “Miljømessige faktorer (stressorer) som påvirker funksjonen til en organisme (menneske). Langvarig stress kan påvirke kroppens homeostase*, og føre til patologiske tilstander (sykdom).

*Kroppen regulerer en mengde forskjellige prosesser, som kroppstemperatur og hormonbalanse, som skal holdes på et visst nivå. Når balansen overholdes, kalles det homeostase.

Slike miljøfaktorer kan være alt fra mobbing til ensomhet (sosiale), til fysiske faktorer som overvekt, for mye aktivitet (eller for lite), manglende søvn/dårlig søvn – til andre belastninger som følelsen å aldri strekke til, å ikke ha nok tid, press på jobb eller skole. Noe annet, som jeg personlig føler er litt underkommunisert, er næringsmangler og ubalanse i tarmens bakterieflora. Næringsmangler er vanlig ved psykiske sykdommer som schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, angstlidelser, autisme, ADHD, og er også viktig å tenke på for personer med traumereaksjoner, nettopp fordi næringsmangler kan forverre eksempelvis angst. Tarmfloraen kan påvirke hjernen, og ubalanse i bakteriene i tarmen er observert ved schizofreni, autisme, depresjon og angstlidelser. Og begge spiller en rolle ved sykdommer som ofte er komorbide ved psykiske lidelser. Som hjerte/kar-sykdommer og diabetes (+ andre autoimmune sykdommer).

Tankekart laget med text2mindmap

Vel, som vist er det mange faktorer som kan spille en rolle når det kommer til det totale stresset som påvirker et menneske. Dette er jo bare en brøkdel.

HPA-aksen, en vond sirkel
Kortisol er altså et stresshormon, men utskillelsen av kortisol er bare en del av kroppens overordnede stressystem, HPA-aksen.

https://embryology.med.unsw.edu.au/embryology/images/4/4f/HPA_axis.jpg

Bilde hentet herifra

HPA-aksen består av tre deler; hypotalamus og hypofysen som befinner seg i hjernen, og binyrene som er små kjertler som sitter oppå nyrene (vi har to nyrer og to binyrer). HPA-aksen er en del av det som gjør oss i stand til å tilpasse oss miljøet vi lever i.

En stressor (se ovenfor) får hypotalamus i hjernen til å skille ut hormonet CRH, dette får hypofysen til å skille ut hormonet ACTH, og ACTH får binyrene til å skille ut stresshormonet kortisol. Kortisolnivået får hypotalamus til å skille ut enda mer CRH, og hele greia starter på nytt. En HPA-akse som ikke fungerer (enten overaktiv eller underaktiv) er forbundet med psykoserisiko, depresjon og angstlidelser. I tillegg er den koblet til autisme og ADHD.

Kosthold og livsstil
Som jeg nevnte tidligere er det et par stressorer jeg føler er underkommuniserte. Næringsmangler og en ubalansert tarmflora. Begge disse kan utsette kroppen for stress (husk, stress er en belastning. Det er en belastning for kroppen å mangle viktige næringsstoffer. Tarmfloraen medvirker til næringsopptak, og også andre funksjoner).

Tarmen kan direkte påvirke stressresponsen til kroppen. Det blir en slik vond sirkel hvor tarmen påvirker hjernen, og hjernen påvirker tarmen (gjennom det sympatiske nervesystemet).

Tarmen < > Hjernen

Når vi blir stresset skjer det nemlig en nedprioritering av fordøyelsen. Det produserer færre fordøyelsesenzymer, og blodet går fra mageområdet og ut i musklene (det sympatiske nervesystemet er “kjemp eller flykt” systemet til kroppen, og da klargjør kroppen seg for enten eller). Den nedsatte fordøyelsen kan forverre/være årsaken til:

  • Proteinintoleranse (gluten er den mest vanlige, men også kasein), som fører til lekk tarm, som videre påvirker immunforsvaret (som i sin tur påvirker hjernen).
  • FODMAPS intoleranse. FODMAPS er sukkerarter som mater bakterier i tarmen, og kan føre til ubalanse. Irritabel tarm/IBS er ikke uvanlig hos schizofrene, depressive og autister.
  • Næringsmangler (magnesium, b-vitaminer, sink, omega-3, diverse ubalanser). Næringsopptaket påvirkes av både proteinintoleranser og ubalansert tarmflora. Enkelte matvarer, som korn, er “anti-næringsstoffer” som ikke tilfører kroppen spesielt mye næring. Som i tillegg kan bidra til både lekk tarm og ubalansert tarmflora (på grunn av gluten og FODMAPS innhold). Det er viktig å ha fokus på næringstette matvarer.

Og det kan ta tid å rette opp slikt som dette, det skjer ikke automatisk med en gang stresset er borte.

Viktige matvarer i så måte:

  • Kjøttkraft: inneholder magnesium og viktige aminosyrer som opprettholder en god tarm- og hjerne-funksjon.
  • Innmat: Noe av det mest næringsrike som kan spises. Lever er den beste kilden til b-vitaminer og inneholder mye A-vitamin, antioksidanter og sporstoffer. Hjerte, nyrer, brissel er også næringsrike.
  • Grønnsaker: Grønnkål, brokkoli, spinat, er alle kilder til sporstoffer som magnesium.
  • Fermentert mat: Surkål, (vann)kefir, syltede grønnsaker, kvass, kimchi, kombucha – det er mye å velge i. Inneholder probiotikse bakterier, og gode næringsstoffer.

Selvfølgelig må man likevel huske på slike ting som nok søvn, hverdagsaktivitet og den beskyttende effekten av venner og sosial kontakt.

Kilder:

Effects of early and recent adverse experiences on adrenal response to psychosocial stress in depressed adolescents. Biological psychiatry, Vol. 64, No. 6. (15 September 2008), pp. 521-526, doi:10.1016/j.biopsych.2008.05.012 by Uma Rao, Constance Hammen, Luis R. Ortiz, Li-Ann A. Chen, Russell E. Poland

Pituitary-adrenal and autonomic responses to stress in women after sexual and physical abuse in childhood. JAMA, Vol. 284, No. 5. (2 August 2000), pp. 592-597, doi:10.1001/jama.284.5.592 by C. Heim, D. J. Newport, S. Heit, et al.

Enhanced cortisol response to stress in children in autism. Journal of autism and developmental disorders, Vol. 42, No. 1. (22 January 2012), pp. 75-81, doi:10.1007/s10803-011-1214-0 by Eve G. Spratt, Joyce S. Nicholas, Kathleen T. Brady, et al.

Does the cortisol response to stress mediate the link between expressed emotion and oppositional behavior in Attention-Deficit/Hyperactivity-Disorder (ADHD)? Behavioral and brain functions : BBF, Vol. 6 (15 July 2010), 45, doi:10.1186/1744-9081-6-45 by Hanna Christiansen, Robert D. Oades, Lamprini Psychogiou, Berthold P. Hauffa, Edmund J. Sonuga-Barke

Walsh, W. (2012). Nutrient power: Heal your biochemistry and heal your brain. New York, NY: Skyhorse Pub.

Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research (14 July 2014) by Emily G. Severance, Robert H. Yolken, William W. Eaton

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Microbiota, immunoregulatory old friends and psychiatric disorders. Advances in experimental medicine and biology, Vol. 817 (2014), pp. 319-356 by Graham A. Rook, Charles L. Raison, Christopher A. Lowry

The gut microbiome: a new frontier in autism research. Current psychiatry reports In Current Psychiatry Reports, Vol. 15, No. 2. (February 2013), pp. 1-9, doi:10.1007/s11920-012-0337-0 by Jennifer G. Mulle, William G. Sharp, Joseph F. Cubells

Much ado about much: Stress, dynamic biomarkers and HPA axis dysregulation along the trajectory to psychosis. Schizophrenia research (22 January 2015) by Jai L. Shah, Ashok K. Malla

The stress response and the hypothalamic‐pituitary‐adrenal axis: from molecule to melancholia QJM, Vol. 93, No. 6. (01 June 2000), pp. 323-333, doi:10.1093/qjmed/93.6.323 by O’Connor, O’Halloran, F. Shanahan

Metabolic syndrome, activity of the hypothalamic-pituitary-adrenal axis and inflammatory mediators in depressive disorder. Acta clinica Croatica, Vol. 53, No. 1. (March 2014), pp. 55-71 by Marko Martinac, Davor Pehar, Dalibor Karlović, et al.

The function of hypothalamus–pituitary–adrenal axis in children with ADHD Brain Research, Vol. 1368 (22 January 2011), pp. 159-162, doi:10.1016/j.brainres.2010.10.045 by Liang Ma, Yan-Hui Chen, Hui Chen, Yan-Yan Liu, Yan-Xia Wang

Early psychosocial adversity and cortisol levels in children with attention-deficit/hyperactivity disorder. European child & adolescent psychiatry, Vol. 22, No. 7. (9 July 2013), pp. 425-432, doi:10.1007/s00787-013-0383-0 by Johan Isaksson, Kent W. Nilsson, Frank Lindblad

Rapid recovery from major depression using magnesium treatment Medical Hypotheses, Vol. 67, No. 2. (January 2006), pp. 362-370, doi:10.1016/j.mehy.2006.01.047 by George A. Eby, Karen L. Eby

Comorbidity of irritable bowel syndrome in psychiatric patients: a review. American journal of therapeutics, Vol. 10, No. 1. (b 2003), pp. 61-67 by Amir Garakani, Terrance Win, Subhdeep Virk, et al.

Fermented foods, microbiota, and mental health: ancient practice meets nutritional psychiatry. Journal of physiological anthropology, Vol. 33, No. 1. (2014), 2, doi:10.1186/1880-6805-33-2 by Eva M. Selhub, Alan C. Logan, Alison C. Bested

Melk – bra eller dårlig?

Det finnes ikke noe enkelt svar om man burde innta meierivarer eller ikke. Melk, ost, youghurt, smør og alt annet har nemlig både positive og negative ting med seg. Til slutt må man bare prøve seg frem; ungå alle meierivarer (inkludert smør) i 30 dager, så spis litt ost eller drikk et glass helmelk* og kjenn etter hvordan kroppen (og hodet) reagerer.

*Eller noe annet (fermentert melk, kefir, er lettere for kroppen å fordøye, det samme kan sies om gresk yoghurt)

bilde fra melk.no

Meierivarer (melk, ost, yoghurt, smør) har i flere studier hatt positive effekter på helsa – blant annet ved å beskytte mot overvekt, metabolsk syndrom, diabetes type II og hjerte-og-karsykdommer*[i][ii][iii][iv]. Spesielt har melkefettet vist seg å ha en gunstig effekt på helsa, det samme har inntaket av fermentert melk (kefir) og yoghurt. Om du bestemmer deg for å ha meierivarer i kostholdet – velg dem med fett! Det vil si helmelk, fløte, smør, gresk yoghurt**. Kefir og yoghurt er fermenterte, og inneholder nyttige probiotiske bakterier som påvirker helsa positivt.

Så det er flere positive faktorer med meierivarer – men det er også negative, og for noen kan summen av disse gjøre at meierivarer ikke burde være en del av kostholdet. Enten på kortere eller lengre sikt.

Melkeprotein og melkesukker
Proteinene i melk (særlig kasein, som står for 80% av proteinmengden) kan påvirke immunforsvaret og starte (eller opprettholde) en betennelsesreaksjon.

Antistoffer mot kasein er forbundet med høyere risiko for psykose ved bipolar lidelse og schizofreni[v][vi]. Det er også mulig å reagere på melkeprotein uten at det dannes antistoffer, og denne mekanismen kan være årsaken til at eliminasjonsdietter (uten korn og meierivarer) kan ha en effekt på autister og personer med ADHD[vii][viii]***. Disse gruppene kan ha problemer med å fordøye melkeprotein, det samme kan for så vidt gjelde både bipolare, schizofrene og personer som har angst og/eller depresjoner (betennelsesreaksjoner er vanlige også i denne gruppen). Men, problemer med å fordøye kasein spesielt, kommer gjerne av at fordøyelsen ikke virker helt som den skal (dette er også medvirkende årsaker til lekk tarm og ernæringsmessige mangler, begge ikke uvanlig ved psykisk sykdom); disse gruppene har også ofte en ubalansert tarmflora (bakteriene i tarmen hjelper å bryte ned og fordøye mat), lavere produksjon av fordøyelsesenzymer (sympatisk nerveaktivitet, som er til stede ved stort sett alt av psykiatriske sykdommer, nedjusterer kroppens evne til å produsere disse enzymene) og lavt nivå av magesyre (som også er en viktig del av fordøyelsen). Om disse faktorene blir rettet på, er det godt mulig at meierivarer kan reintroduseres (spesielt fermenterte og fettrike meierivarer).

Melkesukker, laktose, er en FODMAP, en type sukker som fermenteres enkelt i magen og kan føre til en ubalansert tarmflora blant annet. Dette igjen kan påvirke psyken. Fermenterte meierivarer inneholder mindre laktose enn ikke-fermenterte produkter, men for å være på den sikre siden kan det være lurt å lage dem hjemme; jo lenger tid de fermenterer, jo lavere blir laktose-innholdet.

Så til sist en oppsumering: Melkefett er bra og kan beskytte mot insulinresistens og metabolsk syndrom, så skal du drikke melk eller spise youghurt og ost – velg en fettrik type. Gjerne økologisk da økologiske dyr har bedre fettsyresammensetning (mer anti-inflammatorisk omega3). Smør er kilde til A, D og K2 vitamin (om kua har fått gå ute og spist gress i sola), og har de beskyttende egenskapene til annet melkefett. Om du er usikker på om du tåler meierivarer, ungå dem i 30 dager og så prøv å spis littegrann. Om du ikke kjenner noe umiddelbart, vent i tre dager (det kan ta så lang tid før en reaksjon viser seg), om du fremdeles ikke kjenner noe kan du øke inntaket 🙂

Om du er redd for å ikke få i deg nok kalsium uten melk, husk at grønne bladgrønnsaker er fulle av kalsium. Brokkoli, grønnkål, spinat og lignende. Andre grønnsaker inneholder også kalsium, det samme gjør kraft kokt på bein. Melk er absolutt ikke nødvendig for å få i seg nok av verken det ene eller andre.

*Disse sykdommene er ofte komorbide ved psykiske lidelser.

** Om du vil ha de positive egenskapene av melkefett, men ikke tåler kasein, er det mulig å prøve klarnet smør/ghee (det kan allikevel være igjen små partikler med kasein, så vær forsiktig!).

***I utgangspunktet er det å kutte ut korn og meierivarer ”godt nok” for flere, men noen ganger er det rett og slett ikke nok. Da kan AIP være et bedre alternativ, AIP-kostholdet utelater andre kjente allergener som egg, nøtter, frø og søtvieplanter i tillegg til korn og meierivarer. Personlig er det AIP som har funket for meg for å få tilbake kognitive funksjoner og å hjelpe meg til å ikke være dissosiativ (å være dissosiativ er å være i en ekstrem fight/flight situasjon for kroppen, dette tærer på og kroppen trenger mye næring for å komme til hektene), i tillegg holder det humøret mitt stabilt. Det er uansett viktig å spise næringsrike matvarer som lever og grønnsaker, i tillegg til at det er gunstig å koke kjøttkraft og fermentere grønnsaker (evt. kefir om det tåles), fordi næringsstatus ved disse sykdommene gjerne viser mangler.

Kilder:

[i] Whole-fat dairy food intake is inversely associated with obesity prevalence: findings from the Observation of Cardiovascular Risk Factors in Luxembourg study. Nutrition research (New York, N.Y.), Vol. 34, No. 11. (November 2014), pp. 936-943 by Georgina E. Crichton, Ala’a Alkerwi

[ii] Specific plasma lipid classes and phospholipid fatty acids indicative of dairy food consumption associate with insulin sensitivity The American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 99, No. 1. (01 January 2014), pp. 46-53, doi:10.3945/ajcn.113.071712 by Paul J. Nestel, Nora Straznicky, Natalie A. Mellett, et al.

[iii] Dairy and Cardiovascular Disease: A Review of Recent Observational Research. Current nutrition reports, Vol. 3 (2014), pp. 130-138, doi:10.1007/s13668-014-0076-4 by Beth H. Rice

[iv] The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European journal of nutrition In European Journal of Nutrition, Vol. 52, No. 1. (19 February 2013), pp. 1-24, doi:10.1007/s00394-012-0418-1 by Mario Kratz, Ton Baars, Stephan Guyenet

[v] Immune activation by casein dietary antigens in bipolar disorder. Bipolar disorders, Vol. 12, No. 8. (December 2010), pp. 834-842 by Emily G. Severance, Didier Dupont, Faith B. Dickerson, et al.

[vi] Subunit and whole molecule specificity of the anti-bovine casein immune response in recent onset psychosis and schizophrenia. Schizophrenia research, Vol. 118, No. 1-3. (May 2010), pp. 240-247 by Emily G. Severance, Faith B. Dickerson, Meredith Halling, et al.

[vii] The possibility and probability of a gut-to-brain connection in autism. Annals of clinical psychiatry, Vol. 21, No. 4. (c 2009), pp. 205-211 by K. L. Reichelt, A. M. Knivsberg

[viii] The Diet Factor in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Pediatrics, Vol. 129, No. 2. (01 February 2012), pp. 330-337, doi:10.1542/peds.2011-2199 by J. Gordon Millichap, Michelle M. Yee

Forskning på schizofreni og kosttilskudd

Denne studien lå i innboksen min for ikke lenge siden: Nutritional interventions for the adjunctive treatment of schizophrenia: a brief review. Det er et lite overblikk over studier gjort på schizofreni og kost(tilskudd)hold i løpet av de senere år. Flere av studiene baserer seg på behandling av psykofarmaka, med et tillegg av ernæringsterapi. Også kjent som ortomolekylær medisin.

Bortsett fra at jeg mener næringsstoffer burde komme fra mat og ikke tabletter (les om effekten av et glutenfritt kosthold lenger ned!), og at medisin ikke burde være førstevalget til behandling, blir jeg alltid glad når jeg ser studier som denne. Små skritt i riktig retning, selv om det ikke akkurat er ny kunnskap (les boken ‘Power Nutrition’ av Walsh, som gjennomgår de samme tingene, men ikke kun knyttet til schizofreni).

Oksidativt stress over hele linja

There is an increasing body of evidence demonstrating the occurrence of oxidative stress in those with schizophrenia.

På grunn av dette er mye av terapien fokusert på å få ned det oksidatve stresset vha. tilskudd av antioksidanter.

Glutation og biotilgjengelighet
Glutation er kroppens sterkeste antioksidant, og studier har vist at schizofrene har mangler av denne i hjernen. Tilskudd av glutation har vist seg å ikke ha særlig god effekt, da det har dårlig biotilgjengelighet. Altså, kroppen klarer ikke ta det opp og bruke det som egenprodusert glutation. Dette er ganske viktig, for kroppen er ikke så enkel at det bare er å tilføre det som mangler uten forståelse for hvordan f.eks. næringsopptak fungerer.

Glutation er et tripeptid som er dannet av tre aminosyrer; glycin, glutamin og cystein. Det viktige her er cysteinet, da cystein er “the rate limiting substrate”, den det er minst av som styrer hvor mye glutation kan produseres. Tilskudd av cystein (NAC) har vist seg gunstig i å stimulere kroppens egen produksjon av glutation og har gitt gode resultater på symptomer.

In a case study of a 24-year old woman with chronic and worsening paranoid-type schizophrenia that was generally unresponsive to anti-psychotic treatment, the
addition of NAC supplementation improved the patient’s symptomatology in seven days. In addition to the schizophrenia-specific symptoms, improvements were observed in spontaneity, social skills and family relations by both the patient and family members.
Det er viktig å vite hva som forårsaker en psykose, og ikke gå ut i fra at antipsykotika er den eneste måten å hjelpe psykisk syke.

En god måte å få i seg cystein på naturlig er kyllingkraft. Kraft generelt har anti-inflammatoriske egenskaper og bedrer næringsopptak, som er viktig for hjernefunksjon.

Antiinflammatoriske omega-3 fettsyrer har også vist en forebyggende effekt på schizofrene. Personer med psykose har gjerne høye glutamat-nivåer og andre markører på inflammasjon, å jobbe forebyggende med kosthold og livsstil syns i alle fall jeg burde være en prioritet heller enn “brannslukking” med innlegelser og medisinering. Og ikke minst: Gi folk kontroll over egen sykdom og håp om at fremtiden kan være symptomfri!

B-vitaminer og metylering
B-vitaminer er viktige for kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til å tenke klart, de finnes i store mengder i leveren og hjelper den med sin viktige jobb (å skylle ut giftstoffer), de trengs for å danne nevrotransmittere og la nervesystemet kommunisere slik det skal. Kort sagt, de er svært viktige.

Dessverre er flere kilder til b-vitamin gått ut av kostholdet. For eksempel er det enkelte organismer i jord som danner b-vitamin, og før når grønnsaker ikke ble like vasket som i dag fikk vi i oss disse naturlig. Og ikke minst innmat. Lever er den beste kilden til b-vitamin, men det er ikke mat som blir mye spist i dag (dessverre!).

On-topic, mangel på folsyre (B9) hos schizofrene enn hos friske. Denne gruppen schizofrene (Walsh nevner et par grupper med forskjellige næringsmangler og behov) er gjerne undermetylerte, da folsyre er viktig for dannelsen av metyldonoren SAMe. Tilskudd av B-vitamin har for disse gitt en positiv effekt på symptomer. Metylasjon har jeg skrevet om her.

Her er en viktig ting å huske – Noen schizofrene mangler kanskje b-vitamin, mens andre mangler sink og har for mye kobber. Det er flere årsaker til psykiske lidelser (men i bunn ligger oksidativt stress og inflammasjon), det er derfor viktig å ikke forkaste slike ting som b-vitaminmangel fordi det ikke gjelder alle som har den lidelsen. Selvfølgelig er det også viktig å ikke se seg blind på mangel på enkeltstoffer, men se hele bildet av hvordan kroppen henger sammen. Et menneske er ikke en diagnose!

Early work by Dohan found clinical improvements in 62% of male patients who received a milk- and cereal-free diet. The patients on this diet were moved from a locked in-patient setting to an open ward after an average of seven days; in comparison, only 36% of the men on a high-cereal diet were fit to be moved to a less secure setting in this timeframe. A follow-up study replicated these results and also found that those on the milk- and cereal-free diets moved from the locked to the open ward twice as quickly as the patient who consumed high cereal foods.
Dette er jo fantastisk – hvorfor brukes det ikke i behandling i dag? Studiene til Dohan det her snakkes om ble gjort på slutten 60-tallet!

Jeg har litt problemer med studier med glutenfri dietter, da det ikke tas hensyn til (så vidt jeg har sett) at det er flere såkalte “glutenfri” matvarer som alikevel inneholder proteiner som er så like gluten at det er mulig å reagere på dem. For ikke å snakke om andre matvarer som kan fremprovosere en respons – særlig jo sykere en person er. Noen trenger kanskje mer kostholdsforandringer enn bare å kutte ut gluten. Det handler om å vite hvorfor glutenet ikke er bra for hjernen.

Både NAC, omega3, B-vitaminer og glutenfrie dietter har vist positive helseeffekter ikke bare for schizofrene. Noen ganger syns jeg det blir litt for mye inndeling i psykiatrien, ting som oksidativt stress går igjen i stort sett alle psykdommer. Et anti-inflammatorisk kosthold kan derfor hjelpe mange å redusere symptomer og å gjøre hverdagen bedre.

Kan kosthold forbedre søvnkvalitet?

Det korte svaret til spørsmålet er JA, det kan det! Og et godt kosthold for bedre søvn er et kosthold som er rikt på antioksidanter og fullt av næring, samtidig som det inneholder færre pro-inflammatoriske matvarer. Med andre ord, et steinalder/paleokosthold 🙂

Det lange svaret
Det kanskje mest åpenbare når det kommer til kosthold og søvn er hvordan kostholdet påvirker dannelsen av søvnhormonet melatonin. Det skjer både direkte og indirekte. Direkte ved at kroppen blir tilført de næringsstoffene som trengs for å sette sammen hormonet, og indirekte ved å regulere en flere andre prosesser som påvirker dannelsen av nevnte hormon. Som mengden frie radikaler, insulinresistens og energinivå. OK, så da starter vi med hva kroppen trenger for å danne melatonin.

  • Tryptofan, en aminosyre
  • Vitamin C og B6
  • Sink, et mineral

Enkelt og greit, hva? Tryptofan er en essensiell aminosyre som finnes i flere proteinrike matvarer, som fisk og kjøtt. Den beste kilden til b-vitamin er lever (storfe, lam, svin, kylling – take your pick) annet kjøtt og eggeplommer er også en god kilde. Sink finnes i sjømat, i kjøtt og i enkelte grønnsaker.

Legge til rette for melatoninet
Melatonin (søvnhormon) og kortisol (stresshormon) er to signalstoffer som jobber mot hverandre i kroppen. Kortisolet holder oss våkne, og melatoninet gjør oss søvnige. Om kortisolnivået er høyt, produseres det mindre melatonin. Dette handler om overlevelse, i en stresset situasjon er det ikke trygt å være sløv, trøtt og uopplagt. Når kortisolet er høyt er det sympatiske nervesystemet aktivert (fight or flight), kroppen er i beredskapsmodus mot “fare”. Den trenger ikke være livstruende, men i fordums tid var det nettopp det den var, og vi har beholdt dette sikkerhetssystemet til i dag. Det kan vel argumenteres for at det ikke alltid er forenbart med dagens samfunn. Om du sliter med søvnen er det viktig å se på hvor mye stress du har i hverdagen, og så jobbe for å redusere det.

Blått lys fra mobil-, data-, nettbrett-, og tv-skjermer hindrer produksjonen av melatonin. Det finnes programmer (x.lux) som kan regulere slikt. Andre måter å motvirke dette på er å bruke røde solbriller, det røde glasset slipper ikke blått lys inn på netthinnen. Eller bare skru av lyset og bruk stearinlys på kveldstid 🙂 Dette bør gjøres en-to timer før du legger deg.

I alle fall, når kroppen er i beredskapsmodus får vi dårligere næringsopptak, som gjør at vi kanskje ikke har nok av næringsstoffene som trengs til å danne melatonin alikevel. Stresset gjør også at kroppen skiller ut magnesium og kalium – to mineraler som er viktige for at nervesystemet skal fungere. Mangel på disse kan gi kramper og ytterligere stress (som betyr dårligere søvn). I tillegg vil det oksidative miljøet i kroppen øke (dette handler om flere faktorer), og føre til at tryptofan ikke danner melatonin. For å motvirke det oksidative miljøet trengs antioksidanter.

Antioksidanter
En fri radikal er et atom som er svært reaktivt, og det skjer en redoks-reaksjon, den frie radikalen ønsker å ta til seg elektroner fra andre atomer (reduksjon). Ved å “stjele” elektroner fra andre (oksidasjon), skaper den frie radikalen ubalanse (oksidativt stress). Frie radikaler er naturlige og helt normale. Antioksidanter binder seg til frie radikaler og nøytraliserer dem, slik blir de uskadeliggjort og fraktes ut av kroppen. I en ideel verden hadde alle hatt et balansert nivå av antioksidanter og frie radikaler, men det er ikke tilfellet. Oksidativt stress er påvist ved en rekke psykiske sykdommer/tilstander (og somatiske). Søvn er viktig for å regulere nivået av frie radikaler, så god søvnkvalitet kan gjøre underverker 🙂 Og selvfølgelig jobbe med andre stressfaktorer i livet. Uansett trengs det antioksidanter (eller, byggesteiner til antioksidanter, mange danner kroppen selv 😉 )

Karbohydrater og proteiner
For at tryptofan skal bli til (serotonin) melatonin, må det først krysse blod-hjerne barrieren (BHB). “Problemet” er at aminosyrer slåss om muligheten til å krysse BHB, for de bruker alle (eller, ikke alle, det er de essensielle hjernen er ute etter) det samme frakteproteinet til å bringe dem gjennom BHB.Kjipt da, at tryptofan er den aminosyren det er minst av. Så hvordan få mer tryptofan inn i hjernen? Karbohydrater! Tryptofan er i blodet bundet til et proteinet albumin, noe som er viktig å vite for å forstå resten. Når vi spiser karbohydrater (stivelse, sukker) skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som stimulerer celler til å ta til seg aminosyrer de trenger fra blodet. Tryptofan som er bundet, blir ikke med i dette opptaket og den relative konsentrasjonen av tryptofan ift. andre aminosyrer øker. Slik blir tryptofan tilgjengelig for hjernen (vel, slik er teorien i alle fall). Et måltid med høyt karbohydratinntak noen timer før søvn kuttet innsovningsperioden med 50%(!) i en studie. Og karbohydratinntak har vist seg å øke nivået av serotonin i andre studier (noen andre har allerede skrevet mye om dette her, her og her), og fra serotonin kan melatonin dannes. Så å legge mesteparten av karbohydratene til kveldstid kan være smart om du sliter med søvn.

Beklageligvis er svært mange psykisk syke insulinresistente, som gjør at karbohydrater kan gjøre vondt verre ved å føre til oksidativt stress og en generelt dårlig helsetilstand. Noe som selvfølgelig må tas hensyn til. Men akkurat metabolsk syndrom er ikke mitt felt, det som anbefales er lavt til moderat med karbohydrater og et anti-inflammatorisk paleo-kosthold, da er det mulig å legge karbohydratene til kvelds. Uansett vil det å få bukt med metabolsk syndrom bedre helsen til kroppen å sørge for bedre søvn 🙂

Oppsummert

  • Følg et paleokosthold for å dempe oksidativt stress
  • Spis nok proteiner, gjerne innmat
  • Grønnsaker inenholder viktige vitaminer og sporstoffer
  • Spis karbohydrater til kvelds

Ellers viktige matvarer:

  • Kraft
    Kraft kokes av bein og grønnsaker, og inneholder byggesteinene til kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Spesielt kyllingkraft* har vist gode helse-effekter. I tillegg er kraft bra for tarmen, og kan på den måten bidra til et økt næringsopptak. Som ekstra bonus inneholder kraft mineraler som magnesium som er bra for søvn! Kraft burde være en del av alles kosthold. Kraft er ikke vanskelig å lage, selv har jeg bare noen bein og kjøttstykker (rike på gelatin som oksehaler, skanker o.l.) + grønnsaker (gulrot, løk) i en gryte og dekker med vann. Har også i en ss eplecidereddik. Bruker ofte en slow-cooker, da er det enkelt 🙂 Min er kjøpt på Jernia.
  • Innmat
    Innmat (lever, nyre, hjerte ++) er noe av det mest næringsrike som kan bli spist, og inneholder flere vitaminer, mineraler og følgelig antioksidanter. En enkel måte å få mer innmat i kostholdet er å blande det inn f.eks. kjøttkaker. Ellers har gamle kokebøker ofte oppskrifter på innmat, og google is your friend 🙂 Hjerte er en av (den?) beste kilden til Q10, en kraftig antioksidant som er bra for hjernen. Lever inneholder A-vitamin, B-vitaminer, jern og en rekke aminosyrer.
  • Grønnsaker
    Grønnsaker er en kilde til antioksidanter, samt mineraler og vitaminer. Bladgrønnsaker** som grønnkål og spinat er svært næringsrike. For best næringsopptak burde grønnsaker inntas med fett (f.eks. sautert i kokosolje). Søtpotet er en kilde til karbohydrater og den oransje fargen kommer av beta-karoten, som også har antioksidant-egenskaper.

*Om du kan, kjøp kylling/høne som har gått ute, og ikke levd på soya hele livet!
** Bladgrønnsaker burde kjøpes økologisk da de samler opp mye sprøytevernmidler, og er ofte å finne på Dirty Dozen lista over grønnsaker med mest kjemikalierester.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse som ibefatter høyt blodtrykk, insulinresistens, dårlige kolesterolnivåer og fedme. Disse faktorene er med på å øke risiko for hjerte-kar sykdommer og en tdlig død. Psykisk syke har kortere forventet levetid enn friske, og nettopp metabolsk syndrom er sett på som en – av flere – årsaker (1).

Likevel blir ikke alltid psykisk syke som sliter med disse tingene tatt på alvor (og det er høye tall, som 30% schizofrene samtidig har metabolsk syndrom), de kan være vanskelige å behandle, og i tillegg bruker de medisiner som gjerne forverrer hele greia (1, 12). Men det er mulig å bedre metabolsk syndrom og lette symptomene på psykisk sykdom samtidig, gjennom å se hele mennesket, ikke ved å dele det psykiske og det somatiske hver for seg. Årsakene bak metabolsk syndrom og psykisk sykdom har nemlig mye felles. (5, 6, 7)

Omega 6, insulinresistens og psykisk sykdom
Et høyt inntak av pro-inflammatorisk vegetabilske oljer med mye omega-6 ser ut til å forverre metabolsk syndrom (les her), gjennom å øke insulinresistens og forverre kolesterolverdiene. Dette er forbundet med økt oksidativt stress (3, 4), og oksidativt stress påvirker nivået av ulike nevrotransmittere (serotonin, dopamin, glutamat o.l.) som igjen forårsaker psykisk sykdom (5, 6, 7, 8, 9, 10).

Insulinresistens kan både forårsake oksidativt stress, eller forverres av oksidativt stress. Det er litt høna eller egget, men for å bryte den onde sirkelen må kroppen bli mer insulinsensitiv. Ubalanse i kolesterolnivået påvirker kroppen likedan.

Metabolsk syndrom < > Oksidativt stress > Psykisk sykdom

Et paleo-kosthold har vist seg å kunne hjelpe på disse risikofaktorene, både ved å gjøre kroppen mer insulinsensitiv, og ved å rette opp i fettsyrebalansen, som påvirker kolesterolet. Takket være dens høye næringsinnhold og anti-inflammatoriske egenskaper (2, og her er mer informasjon).

Les om andre måter et paleo-kosthold kan bedre den psykiske helsen her og her.

Psykofarmaka har vist seg å kunne føre til vektøkning, som jo er å påvirke metabolismen. Samtidig har alvorlig psykisk syke beklageligvis ofte en livsstil med et elendig kosthold og lite mosjon. Noe som ikke er rart, da forstyrrelsene i nevrotransmitterne som forårsaker symptomene på psykisk sykdom også kan ødelegge energi og overskudd i hverdagen. I tillegg til belastningen det er å forholde seg til verden når hjernen ikke fungerer.

Med overvekt kommer gjerne velmente råd om trening, som beklageligvis kan gjøre vondt verre, da en kropp i ubalanse ikke nødvendigvis tåler belastning tung fysisk anstrengelse er – men det er et tema for en egen post og alt for mye å gå inn på her. En liten artikkel om dette her.

Kilder:
1) Metabolic syndrome in people with schizophrenia: a review. World psychiatry, Vol. 8, No. 1. (February 2009), pp. 15-22 by Marc DE Hert, Vincent Schreurs, Davy Vancampfort, Ruud VAN Winkel

2) Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet European Journal of Clinical Nutrition, Vol. 63, No. 8. (11 February 2009), pp. 947-955, doi:10.1038/ejcn.2009.4 by L. A. Frassetto, M. Schloetter, M. Mietus-Synder, R. C. Morris, A. Sebastian

3) Oxidative damages in erythrocytes of patients with metabolic syndrome. Molecular and cellular biochemistry, Vol. 378, No. 1-2. (June 2013), pp. 267-273, doi:10.1007/s11010-013-1617-7 by A. Ziobro, P. Duchnowicz, A. Mulik, M. Koter-Michalak, M. Broncel

4) Is Oxidative Stress the Pathogenic Mechanism Underlying Insulin Resistance, Diabetes, and Cardiovascular Disease? The Common Soil Hypothesis Revisited Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, Vol. 24, No. 5. (1 May 2004), pp. 816-823, doi:10.1161/01.atv.0000122852.22604.78 by Antonio Ceriello, Enrico Motz

5) Metabolic syndrome: a brain disease. Canadian journal of physiology and pharmacology, Vol. 90, No. 9. (September 2012), pp. 1171-1183, doi:10.1139/y2012-122 by Ram B. Singh, Siddharth Gupta, Parinita Dherange, et al.

6) Can bipolar disorder be viewed as a multi-system inflammatory disease? Journal of affective disorders, Vol. 141, No. 1. (1 December 2012), pp. 1-10, doi:10.1016/j.jad.2011.12.049 by Marion Leboyer, Isabella Soreca, Jan Scott, et al.

7) Neuroinflammation and psychiatric illness. Journal of neuroinflammation, Vol. 10 (01 April 2013), 43, doi:10.1186/1742-2094-10-43 by Souhel Najjar, Daniel M. Pearlman, Kenneth Alper, Amanda Najjar, Orrin Devinsky

8) N-3 polyunsaturated fatty acids in psychiatric diseases: mechanisms and clinical data. by M. Zeman, R. Jirak, M. Vecka, J. Raboch, A. Zak

9) Healthy intakes of n−3 and n−6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity The American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 83, No. 6. (01 June 2006), pp. S1483-1493S by Joseph R. Hibbeln, Levi R. G. Nieminen, Tanya L. Blasbalg, Jessica A. Riggs, William E. M. Lands

10) Elevated immune-inflammatory signaling in mood disorders: a new therapeutic target? Expert review of neurotherapeutics, Vol. 12, No. 9. (September 2012), pp. 1143-1161, doi:10.1586/ern.12.98 by Robert K. McNamara, Francis E. Lotrich

11) Leukocyte telomere length in major depression: correlations with chronicity, inflammation and oxidative stress–preliminary findings. PloS one, Vol. 6, No. 3. (2011), doi:10.1371/journal.pone.0017837 by Owen M. Wolkowitz, Synthia H. Mellon, Elissa S. Epel, et al.

12) Metabolic syndrome in bipolar disorder: a review with a focus on bipolar depression. The Journal of clinical psychiatry, Vol. 75, No. 1. (January 2014), pp. 46-61 by Susan L. McElroy, Paul E. Keck

13) Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts. Journal of affective disorders, Vol. 150, No. 3. (25 September 2013), pp. 923-930 by Heber Odebrecht O. Vargas, Sandra Odebrecht Vargas O. Nunes, Marcia Pizzo de Castro, et al.

En tragisk historie

Nå kjente jeg til historien om Silje fra før, men den gjorde igjen et stort inntrykk da den kom på NRK. For dere som ikke har hørt om Silje, tok hun livet av seg i fjor på denne tiden, mens hun var på permisjon fra psykiatrisk sykehus.

NRK artikkelen kan leses her. Silje var 20 år.

Jeg får vondt av artikkelen, virkelig vondt. På flere måter viser den hva som er i veien med helsevesenet. Hva er denne utrolige tilliten til piller? Kanskje når de første medisinene ikke virket, kunne man tatt et steg tilbake og tenkt litt? I stedet er medisineringen økt. Økt. Silje tok over 10 000 piller på TO ÅR.

Gjorde pillene henne verre? Det kan tyde på det.

Troen at sykdommen er kronisk, at ingenting kan hjelpe unntatt psykofarmaka er drepende. Troen som får leger til å skrive ut antidepressiva, uten oppfølging til den det gjelder, tar liv. Å få den beskjeden, at du resten av livet skal bruke sterke medisiner, med bivirkninger, kan ta motet fra en hver.

Jeg har for mange følelser og tanker knyttet til temaet til at dette blir noe fornuftig, jeg er opprørt, lei meg, sint. Og jeg er redd, redd for å havne i det jævla medisinkjøret. Redd for å bli syk igjen, dratt inn i en verden hvor alt jeg sier og gjør blir tillagt en diagnose som selv legene som diagnostiserer sier de ikke er sikker om. Hvordan kan man stole på et system som er så ødelagt?

“Ta disse, jeg ser deg igjen om seks måneder.”

Hvis jeg lever så lenge, tenker du når du går ut døra med resepten.

For medisiner er ikke noe mirakelmiddel på disse sykdommene. Kroppen er i ubalanse og trenger hjelp til å stabilisere seg, ikke å få ekstra arbeid med å bryte ned fremmede stoffer som ytterligere ødelegger kroppens egne signaler (og forståelsen av disse). Legg til at medisinene ikke har noen særlig god virkning (en av tre har effekt? Og det kan ta seks måneder å merke noe?), men de blir like fullt skrevet ut. Det er en lettvint “løsning” for behandlere som ikke har tid, og gir ingen reell bedring hos brukerne.

Noen ganger lurer jeg på om psykiatrien vil ha oss friske i det hele tatt. Vi betaler jo tross alt lønningene deres.

Ja, jeg er kynisk. Jeg har blitt brukt som forsøksdyr, jeg har hatt behandling hvor alt dreide seg om medisiner og atter medisiner. Medisiner som ikke hadde noen dokumentert effekt og som ble gitt ut “fordi vi tror det kan hjelpe”. Bipolaritet har en selvmordsrate på 20%, å behandle på tro funker ikke.

Det samme gjelder alle psykiske sykdommer. Når hjernen svikter er det vanskelig å selv kunne ta de riktige valgene, da trenger vi å bli møtt og å få hjelp. Ikke bli dopet ned i flere år. Kunnskap er viktig. La oss få kontrollen over våre egne liv, la oss vite at vi kan påvirke sykdommen! Ja, det er et slit innimellom, å ha alt ansvaret selv. Det trenger det ikke å være, det er her helsetjenesten kunne hjulpet.

Medisiner kan, i enkelte situasjoner, være nødvendig. Men ikke som en langsiktig løsning!

All den gode maten

Jeg skulle ønske jeg hadde massevis av gode oppskrifter på bloggen som fremmer god psykisk helse, men alas er ikke det mitt felt. Jeg kan lage mat, men å fotografere og skrive om den? Nei. Dessuten har jeg mye av asperger kresenheten når det kommer til mat, så jeg er litt særere i matveien enn det som strengt tatt behøves. Litt moro å se at etterhvert som jeg har spist annerledes har også kresentheten blitt svakere, jeg vil faktisk prøve ny mat. Og jeg gjør det – det var ganske utenkelig før.

Så jeg tenkte jeg kunne linke til noen andre blogger med gode oppskrifter, bare for å vise at det er mye god mat å spise selv om det mangler noen standardråvarer fra det norske kjøkken.

Tenkte å starte med noen helt enkle oppskrifter, som jeg vet jeg kan lage når jeg ikke er i særlig god form (krav er at retten i stor grad passer seg selv, og krever minimalt med arbeid). Jeg mener at man burde ta seg tid på kjøkkenet, så det er sagt. Om jeg har det travelt en dag, så har jeg rester (jeg lager mao store porsjoner). God mat for dårlige hjerner, dette!

Dette er egentlig mat jeg lager veldig ofte, jeg er ikke så fancy i matveien. Salt er mitt foretrukne krydder, men har i senere tid begynt å bruke mer og mer urter.

Oppskrifter som kan bygges videre på (prøv med forskjellig krydder, å langtidssteke på lavere temperatur, forskjellige grønnsaker som tilbehør) Kort sagt, disse er fleksible og kan justeres til enhver smak 🙂

Grilllet kylling Thomas Keller BouchonKylling fra Ordentlig Mat. Det går helt greit å bruke vanlig salt, altså 😉 Jeg vil anbefale å bruke en økologisk kylling (som ikke er foret på soya og antibiotika), eller en kylling fra Stange/Liveche (også solgt som Jacobs utvalgte). Men går ikke det, så ikke stress.

Hva er kylling godt for, da?
Jo, det skal jeg si deg! På de positive sidene er fjærkre den beste kilden vi har til tryptofan, som jo er nødvendig for dannelsen av serotonin (lykkehormon, sagt litt enkelt). Lårene er rike på sporstoffer som sink. Skinnet (og resten av kyllingen forøvrig) inneholder cystein, en kraftig antioksidant. Antioksidanter trengs for at den prefrontale cortex skal fungere optimalt. Den delen av hjernen som styrer hukommelse, konsentrasjon, slike ting. Når du er ferdig med kyllingen koker du kraft av bena.

Tilbehør? Jeg kaster noen grønnsaker inn i formen med kyllingen, da får de god smak og blir ovnsbakte, ingen kasseroller 🙂

Negativt: Kylling inneholder mye omega6, som øker inflammasjon. MEN, dette veies opp ved at det meste i et steinalderkosthold er lavt i omega6. Også, omega3 tilskudd er en god ide.

Kjøttkake “muffins” med spinat (egentlig kan du ha hvilke grønnsaker du vil oppi slike) fra boken ‘Well Fed: Paleo Recipes For People Who Love to Eat’ og bloggen hennes (her er det mange oppskrifter!)

Hva er bra med disse?
Kjøttdeig inneholder gode fettsyrer, er et fullstendig protein (byggekloser til nevrotransmitterne) og inneholder sporstoffer som sink. Spinat inneholder mye C-Vitamin som er en antioksidant og nødvendig for dannelsen av noradrenalin (konsentrasjon denne også), samt B-Vitaminer, hvor særlig B6 er viktig for dannelsen av serotonin, dopamin og noradrenalin (alle tre, mao). For ikke å glemme sink, jern, magnesium, kalsium og andre sporstoffer 🙂

Til sist er det egga, egg er noe av det beste vi kan spise (ja, det vil si, dere som tåler det :P) et fullstendig protein, og mange gode fettsyrer. Egg inneholder store mengder methionin, som blir til cystein. Antioksidanten som er i kylling.

Disse er bra å ta med på farten.

Grillet makrell med masse urter

Urtefyllt makrell fra DinMat.no
Denne kan du fint bake i ovn på 200C i ~30min.

Jeg elsker oregano, og hadde brukt den. Mange urter inneholder antioksidanter, og er kjent for sine helsebringende egenskaper. Rosmarin er for eksempelvis kjent for å klarne tankene.

Makrell i seg selv inneholder gode omega3 fettsyrer (bedre enn laks!), vitamin D (viktig, viktig. D-vitamin mangel kan føre til depresjon), og godt med protein. What’s not to like? Litt C-Vitamin for du også om du spiser sitronen.

PS, middagsmat er godt både til frokost, lunsj og kvelds!