B12-mangel førte til psykose

Jeg vet ikke om dette er en glad-sak eller om jeg syns det er tragisk: Dietary deficiency of cobalamin presented solely as schizoaffective disorder in a lacto-vegetarian adolescent. En 13-årig gutt, lakto-vegetarianer, får en rekke symptomer (fra artikkelen):

patient had partial mutism, manneristic posture, depressed mood, paranoid delusions, thought echo/broadcast, running commentary, and command hallucinations. Patient was diagnosed as acute schizophrenia-like psychotic disorder (ICD-10:F23.2).

Han får – selvfølgelig – psykofarmaka. Det ser ut som det går bra, men etter en stund får han på nytt symptomer, de har forandret seg litt fra tidligere:

MSE (Mental status evaluation) revealed inflated self-esteem, over-familiarity, spontaneous over-productive speech, increased psycho-motor activity, elated affect, flight of ideas, thought echo and broadcasting, delusions of persecution and reference, command and commentary second person hallucinations, impaired judgment, and absent insight. Diagnosis revised to schizoaffective disorder, manic type (ICD-10:F25.0).

Det blir en forandring på medisineringen, men igjen blir han syk.

I begynnelsen ble det tatt flere blodprøver, men ikke før tredje gangen symptomene oppstår er det noen som sjekket B12-nivået (til en vegetarianer, atpåtil i India hvor mangel på B12 er vanlig*). Guttens B12-nivå ligger under normalen.

Cobalamin (vitamin B12) is an important nutrient. It is not synthesized in human body and supplied only in nonvegetarian diet. Its deficiency reported with range of psychiatric disorders. Only four pediatric cases have been reported as psychiatric disorders. Authors report a case of dietary deficiency of cobalamin presenting solely as schizoaffective disorder without hematological/neurological manifestations. Early diagnosis and treatment of cobalamin deficiency is an opportunity to reverse pathophysiology. This case highlights the importance of diet history and serum cobalamin level in atypical psychiatric presentations.

Han får tilskudd av B12, og trapper ned psykofarmakaen.

Patient became asymptomatic soon after second dose of cobalamin and discharged in 1 week. During followups, normal serum cobalamin level was maintained and psychiatric medications tapered and stopped on the 52 nd day of vitcofol. Premorbid level was maintained on regular followups for next 6 months.

Hva som skjer etter disse seks mnd sier ikke artikkelen noe om. Tenk om de hadde sjekket ham for B12 mangel i begynnelsen? Da hadde han sluppet uker på medisin som ikke fungerte.

Mangel – eller bare lave nivåer, som kan være like ille – på B-vitaminer (ikke bare B12) er vanlig ved flere psykiske sykdommer, og fører til symptomer som kognitiv svikt, lav motivasjon/lite ork og energiløshet. Vitaminet er viktig for at kroppen skal kunne metylere korrekt. Langvarig mangel på B12 kan gi varige skader på nervesystemet. Det jeg syns er skummelt, er at det også finnes noe som kalles “funksjonell mangel”. Dvs, på en blodprøve kan nivået av B12 virke ok, kanskje forhøyet, men kroppens celler klarer ikke bruke vitaminet til å utføre jobben det skal. Med andre ord er det mange som kan ha manglende B12 uten at det vises på en standard blodprøve. Det er mulig å ta en grundigere sjekk, for eksempel ved å se på nivået av stoffet homocystein. Kroppen bruker B12 for å gjøre homocystein om til metionin, og ved mangel på B12 vil ikke denne prosessen finne sted i tilstrekkelig grad. Følgen er opphopning av homocystein som kan sees på blodprøve.

Det har blitt en del korte poster i det siste, men jeg skal skrive en lengre tekst om hvordan kosthold kan hjelpe ved eksponeringsterapi og traumebehandling om ikke lenge (stort tema). B-vitaminer er viktige for det også.

*B12 mangel – eller lave nivåer – er dessverre vanlig på verdensbasis, også i Norge. Enten på grunn av kostholdet (B12 finnes i rødt kjøtt, særlig innmat som lever og hjerte), eller dårlig opptak (påvirkes av blant annet stress og aldring).

Kilder:
Oh, R. & Brown, D. L. Vitamin B12 deficiency. Am. Fam. Physician 67, 979–86 (2003).
Allen, L. H. How common is vitamin B-12 deficiency? Am. J. Clin. Nutr. 89, 693S–6S (2009).

Advertisements

Prosessen metylering og din helse

Metylering skjer flere millioner ganger i sekundet, og i alle celler i hele kroppen. Noe med så stort omfang utfører selvfølgelig en viktig funksjon, men hva er egentlig metylering?

I bunn og grunn er metylering en biokjemisk prosess der en metylgruppe blir donert fra et molekyl (en metyldonor) til et annet. Slik endres kjemiske strukturer og molekylene får nye funksjoner. En metylgruppe kan også festes til DNAet og forandre hvordan genene våre uttrykkes! Så enkelt, men likevel så komplisert. 

Metylering påvirker, og påvirkes av, flere prosesser i kroppen.

For nå skal vi bare se på et produkt av metylsirkelen, nemlig antioksidanten glutation. Dette er kroppens sterkeste antioksidant1⁠. Ikke bare det, glutation påvirker aktiviteten til nevrotransmittere, immunforsvaret, er avgjørende for at leveren skal kunne gjøre jobben sin (skille ut avfallsstoffer), kroppens energinivå, DNA-reparasjon og vedlikehold, og sikkert noe jeg har glemt. Heldigvis for oss trenger vi ikke tenke særlig over glutation, kroppen produserer det av seg selv. Men; dårlig kosthold, stress, traumer, giftstoffer, aldring, sykdom mm kan påvirke kroppens evne til å gjøre dette. Systemet blir rett og slett overbelastet. Glutationmangel, eller feil i prosessen som danner glutation i kroppen, henger sammen med flere forskjellige psykiske sykdommer (og fysiske, som psykisk syke gjerne også sliter med)1–4⁠.

Antioksidanter og oksidativt stress
Men før vi kan se på hvorfor antioksidanten glutation er så viktig, er det et par ting det er greit å være klar over:

  • Når vi forbrenner mat til energi blir det samtidig produsert frie radikaler, det samme skjer når vi bruker energien. Frie radikaler er naturlige.
  • Frie radikaler er reaktive atomer eller molekyler (de har ikke et fullt elektronskall) som skaper ubalanse i kroppen, normalt sett vil disse nøytralisert av antioksidanter. Om det skulle være for mange frie radikaler/for få antioksidanter oppstår det som kalles oksidativt stress. Litt flåsete forklart er det at kroppen «ruster», den brytes ned.
  • Oksidativt stress er en del av aldringsprosessen hos dyr (også mennesket), flere studier har vist en sammenheng mellom økt oksidativt stress og sykdom3,5–25⁠. Kroppene til syke er rett og slett «eldre» enn det de skal være, de er «slitt ut» og maskineriet begynner å hoste og harke, lenge før tiden. Psykososialt stress er også belastende, kronisk stress legger et stort press på kroppens systemer, som kan føre til overproduksjon av frie radikaler. Spesielt hjernen er følsom for oksidativt stress.

Glutation er en viktig del av kroppens forsvar som motvirker skadene frie radikaler kan påføre. Glutation består av tre aminosyrer(proteiner): Glycin, glutamat og cystein. I tillegg til å beskytte kroppen mot frie radikaler, er glutation også viktig for å skille ut tungmetaller. Hovedproduksjonen av glutation produseres i leveren.

Cystein regnes som den såkalte «rate limiting substrate». Det betyr, under normale forhold, at det er nivået av cystein som regulerer hvor mye glutation kroppen kan produsere. Cystein er en ikke-essensiell aminosyre, for kroppen kan danne den selv av den essensielle aminosyren metionin, det er likevel viktig å få i seg nok av begge. Cystein og metionin inneholder svovel, som er viktig for glutations funksjon. Nå kommer vi inn på hvordan glutation blir dannet og gjenvunnet, det er nemlig ikke bare proteiner som er viktige, men også vitaminer og sporstoffer.

Fra metionin til glutation

Figure 5.

Metylsirkelen. Bildet er hentet herfra.

Dette kan virke litt innviklet, men er mest ment for å illustrere hvordan enkelte ting henger sammen. Sirkelen, med metionin øverst og homocystein på bunn er metylsirkelen. Metionin omgjøres til metyldonoren SAMe, gir fra seg metylgruppen (og danner nye kjemiske forbindelser, jeg skal skrive mer som SAMe senere) og ender til slutt opp som homocystein. Homocystein kan remetyleres (tilføres en metylgruppe), og bli til metionin. Sirkelen kan dermed starte på nytt.

For at homocystein skal remetyleres trengs det en metyldonor, og i dette tilfellet er det folat og/eller kolin som står for jobben. Om det er lite folat tilgjengelig, øker bruken av kolin, og omvendt. I tillegg trengs vitamin B12. Mangel på noen av disse viktige stoffene kan føre til at metylsirkelen ikke får fullføre. Om homocystein ikke remetyleres, kan det hope seg opp i kroppen. Dette er observert ved en rekke psykiske sykdommer; affektive lidelser, autisme, schizofreni og traumelidelser26–37⁠. Samtidig ses gjerne lave nivåer av folat og vitamin B12 (men det finnes også unntak) som jo er viktig for at homocystein skal remetyleres, og også er viktig for andre funksjoner i kroppen som kan påvirke psyken. I tillegg er høye nivåer av homocystein forbundet med økt risiko for hjerte-og-kar sykdommer og alzheimers.

Homocysteine omgjøres til cystein ved hjelp av enzymet CBS og vitamin B6, og kan da videre danne glutation sammen med glutamat og glycin.

En ting jeg ikke har nevnt, men som er viktig, er at det selvfølgelig ikke bare er miljø (kosthold og stressorer) som påvirker kroppens evne til å produsere glutation, det er også arvelige faktorer som kan påvirke metylsirkelen. Endringer på genene som koder for enzymene som trengs f.eks4⁠., å ha slike genvarianter trenger ikke bety katastrofe, men det kan bli viktigere å se på andre aspekter i livet som negativt påvirker metylsirkelen. Som røyking og alkoholinntak28.

Da håper jeg jeg har fått forklart litt om glutation, og hvorfor det er så viktig for kroppen! Her er noen tips til hvordan hjelpe kroppen holde glutation-produksjonen i gang:

  • Spis grønnsaker! Særlig mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og bladbete, men også brokkoli, blomkål mm inneholder både vitaminer og sporstoffer kroppen trenger for å bekjempe frie radikaler.
  • Spis lever! Et kinesisk ordtak går visst slik: «Spis det du vil helbrede», og siden leveren er det organet hvor glutation gjør mye av jobben sin, er det ikke rart det også inneholder næringsstoffene som trengs for å danne glutation. Som cystein og metionin, b-vitaminer og flere sporstoffer.
  • Følg et næringstett kosthold som demper betennelse (sjekk ut et paleo-kosthold).
  • Få nok søvn. Søvnmangel legger unødvendig stress på kroppen, som gjør det vanskeligere for glutation å gjøre jobben sin.
  • Fysisk aktivitet øker kroppens produksjon av glutation*.

Det er også tilskudd en kan ta, ikke av glutation direkte (det er vanskelig for kroppen å ta opp), men heller av bestandelene. Som N-acetylcysteine (NAC), dette har blitt forsket på ved angstlidelser, autisme, affektive lidelser og schizofreni med god effekt, både alene og sammen med medisiner38–40⁠. Tilskudd av folat, B12 og B6 kan også være gunstig om det er der problemet ligger. Selv liker jeg best å bruke kostholdet, men i perioder med mye stress hadde jeg sikkert hatt god nytte av tilskudd, for å gi kroppen litt ekstra hjelp. NB! Det er også mulig å metylere for mye, kalt overmetylering, så ikke ta masse tilskudd uten at du vet hva du gjør!

Som vanlig vil jeg tilføye at det er flere mulige årsaker til de samme symptomene, så ikke alle med samme diagnose har samme underliggende problematikk. Jeg skriver ikke så mye om utmattelse her på bloggen, men metylsirkelen påvirker – som jeg nevnte innledningsvis – kroppens energiproduksjon (du kan se Kreb’s sirkel, som står for produksjonen av cellenes energi ATP oppe i venstre hjørne på den første illustrasjonen). Nå har jeg fokusert på psykiske sykdommer i dette tilfellet, men hvordan metylsirkelen fungerer, og hvilke næringsstoffer som trengs, er jo det samme.

* Aktivitet øker også forbrenningen og produksjonen av frie radikaler, så om systemet ikke fungerer som det skal kan for mye aktivitet faktisk være negativt. Hva som er «for mye» vil variere. Eksempelvis kunne for hard trening gjøre meg dissosiativ da jeg var på mitt verste, og selv da jeg begynte å bli bedre i hverdagen kunne mye trening sette meg tilbake (pga mye arbeid med traumer har jeg tatt det veldig med ro med trening i det siste, i hovedsak går jeg på fjellturer med hunden, noen kroppsvektøvelser og innimellom litt styrketrening, men jeg må regulere det etter hvor mye belastning jeg utsetter meg for ellers). Søvn og restitusjon er utrolig viktig for oss som er syke!

Kilder:
Continue reading

Stress og hjernens utvikling

Selvmord kan være et ømt tema, forståelig nok. Selvmord er ikke enkelt for oss som ønsker/har ønsket å dø heller, jeg kjenner ingen som har ønsket å dø uten å ha tenkt over saken godt og lenge. Selv om selve selvmordshandlingen kan være impulsiv. Det sagt, så er det en del ting som gjør noen av oss predisponerte for å velge selvmord som “løsning”: Arv ser ut til å spille en rolle, en familiehistorie med selvmord og/eller psykiske lidelser øker selvmordsrisiko (1).  Så er det jo gener versus miljø debatten, men som jeg har skrevet om tidligere vet vi at miljøet påvirker genene gjennom epigenetiske faktorer. Den kanskje sterkeste epigenetiske faktoren er DNA-metylering. “Feil” i kroppens metyleringprosess forekommer ved flere psykiske lidelser, som i seg selv gir en økt risiko for selvmord. En viktig faktor her er stress, og jeg vil spesielt nevne sosialt stress:

Sosialt stress er stress som oppstår i relasjon til andre og fra det sosiale miljøet individet oppholder seg i generelt.

Så herunder ligger alt fra omsorgssvikt til ensomhet (4). Dette påvirker det autonome nervesystemet, og dermed HPA-aksen.

HPA-aksen inneholder senter for reguleringen av autonome funksjoner (åndedrett, blodtrykk m.m.), og det er av betydning for seksuell atferd og emosjonelle reaksjoner (frykt, sinne). I tillegg er HPA-aksen i stand til å skape kaos i kroppens endokrine system (hormonsystemet).

Det er derfor ikke overraskende at voksne som har hatt en tøff barndom har flere helseproblemer enn voksne som ikke har disse opplevelsene. Dette gjelder både psykiske og somatiske plager (5, 6, 7). En annen ting er faren for metabolsk syndrom. Kronisk belastning av kroppens stressystem fører til betennelse i kroppen (8). Det gir også økt risiko for selvmord (9, 10). Ved betennelse kan hjernens balanse av glutamat/GABA forstyrres, dette igjen kan påvirke hjernens kognitive funksjoner. Kognitiv svikt er et ikke ukjent symptom ved depresjon, og kan spille en rolle ved selvmord (11). Sist men ikke minst, i løpet av et tøft liv kan man ha lært seg destruktive mestringsstrategier (som dissosiasjon eller selvskading) for å håndtere vanskelighetene man har vært gjennom.

Det gir mening at også epigenetiske forandringer kan komme av slik lærdom. Kroppen husker*. Epigenetikk er tross alt miljømessige tilpasninger på DNAet. Slik mestringsstrategier er atferdsmessige tilpasninger.

A misfit between programmed DNA methylation in response to an anticipated environment and the real environment is a maladaptation and could result in disease.

For er ikke dette en like god beskrivelse på en destruktiv mestringsstrategi?  Det flotte er at kroppen er tilpasningsdyktig, men som jeg har nevnt, stress påvirker denne evnen.

Det viktige er å få ned stressnivået og gjenopprette hjernens tilpasningsevne. Man må finne seg (eller skape 😉 ) et miljø hvor det er mulig å bli frisk. Kosthold er en viktig del av miljøet, som kan påvirke betennelse og dermed også stress og metylasjon. Tarmens helse påvirker hjernens plastiske egenskaper. Døgnrytme er en annen viktig ting å ta hensyn til. Sosial tilhørighet likeså (ensomhet er som nevnt stressende for kropp og sjel). Om epigenetiske forandringer er årsak til psykisk sykdom, er det ikke en livstidsdom å ha nevnte sykdom. Noen symptomer er rett og slett normale reaksjoner på unormale opplevelser. Så det er på tide å få hjernen (og kroppen) til å tilpasse seg den nye normalen 🙂

*Fostre påvirkes av det mor opplever under svangerskapet.

Kilder:

1) Suicide risk in relation to family history of completed suicide and psychiatric disorders: a nested case-control study based on longitudinal registers. Lancet, Vol. 360, No. 9340. (12 October 2002), pp. 1126-1130 by Ping Qin, Esben Agerbo, Preben Bo B. Mortensen

2) Increased DNA methylation in the suicide brain. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 16, No. 3. (September 2014), pp. 430-438 by Fatemeh Haghighi, Yurong Xin, Benjamin Chanrion, et al.

3) Epigenetics of stress adaptations in the brain. Brain research bulletin, Vol. 98 (September 2013), pp. 76-92 by Adrian M. Stankiewicz, Artur H. Swiergiel, Pawel Lisowski

4) Inflammation as a psychophysiological biomarker in chronic psychosocial stress. Neuroscience and biobehavioral reviews, Vol. 35, No. 1. (September 2010), pp. 115-121 by Alexander Hänsel, Suzi Hong, Rafael J. Cámara, Roland von Känel

5) Adverse childhood experiences, allostasis, allostatic load, and age-related disease. Physiology & behavior, Vol. 106, No. 1. (12 April 2012), pp. 29-39 by Andrea Danese, Bruce S. McEwen

6) Adverse childhood experiences and adult risk factors for age-related disease: depression, inflammation, and clustering of metabolic risk markers. Archives of pediatrics & adolescent medicine, Vol. 163, No. 12. (01 December 2009), pp. 1135-1143, doi:10.1001/archpediatrics.2009.214 by Andrea Danese, Terrie E. Moffitt, HonaLee Harrington, et al.

7) Cumulative childhood stress and autoimmune diseases in adults. Psychosomatic medicine, Vol. 71, No. 2. (February 2009), pp. 243-250, doi:10.1097/psy.0b013e3181907888 by Shanta R. Dube, DeLisa Fairweather, William S. Pearson, et al.

8 ) The vagus nerve and the inflammatory reflex–linking immunity and metabolism. Nature reviews. Endocrinology, Vol. 8, No. 12. (December 2012), pp. 743-754, doi:10.1038/nrendo.2012.189 by Valentin A. Pavlov, Kevin J. Tracey

9) A role for inflammatory metabolites as modulators of the glutamate N-methyl-D-aspartate receptor in depression and suicidality. Brain, behavior, and immunity, Vol. 43 (January 2015), pp. 110-117 by Cecilie Bay-Richter, Klas R. Linderholm, Chai K. Lim, et al.

10) Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality. Neuropsychopharmacology, Vol. 38, No. 5. (April 2013), pp. 743-752 by Sophie Erhardt, Chai K. Lim, Klas R. Linderholm, et al.

11) HPA axis genes may modulate the effect of childhood adversities on decision-making in suicide attempters. Journal of psychiatric research, Vol. 47, No. 2. (February 2013), pp. 259-265 by Sebastien Guillaume, Nader Perroud, Fabrice Jollant, et al.

Årsaker til schizofreni og bipolar lidelse – forskning.no

forskning.no kan man lese at det er tre biologiske forklaringer bak schizofreni, bipolar lidelse og alvorlige depresjoner:

  • Aktivering av immunsystemet, for eksempel som i forbindelse med infeksjon.
  • Det proteinstoffet som styrer aktiviteten til DNA-et.
  • Prosesser omkring nervecellenes synapser, som styrer kommunikasjonen mellom nervecellene.

Nå, om de bare kunne innse hvordan livsstil påvirker dette i stedet for å mase om nye medisiner… 🙂

Mer om arv og miljø

Først og fremst, arv er et veldig stort tema, og denne posten vil på ingen måte rekke over alt.

Når det er sagt, arv er også et veldig interessant tema. Vi vet nå at gener kan påvirkes av miljøet (epigenetikk), som betyr at vi faktisk har litt kontroll på DNAet vårt. Slike miljøpåvirkninger kan være:

  • Miljø; Mengde-og-type miljøgifter, for lite/for mye bakterier
  • Sosialt stress; Mobbing, ensomhet, følelsen av å “ikke strekke til”, psykisk vold, tilknytning
  • Fysisk stress; Søvnmangel, for høyt aktivitetsnivå og for lite restutisjon, dehydrering, næringsmangel, fysisk vold
  • Næring; Balansen mellom Omega3/Omega6, matintoleranser som gluten og kasein, mangel på vitaminer og mineraler

Med en gang kan man se at flere av disse “stressorene” er kjente risikofaktorer når det kommer til psykisk helse. Også interessant er at slike tilpasninger til miljøet (for det er det det er) går i arv. Om man ser på det med evolusjonist-briller er det jo ikke overaskende, avkom som allerede er tilpasset miljøet de formodentlig skal vokse opp i har en fordel.

HPA-Aksen
En kjapp gjennomgang av kroppens forsvarssystem mot stress, nemlig aktivering av Fight/Flight/Freeze responsen fra det det sympatiske nervesystemet. Når vi blir stresset sendes det ut kjemiske signaler som setter kroppen i beredsskapsmodus, dette involverer HPA-aksen.

https://i2.wp.com/i.imgur.com/Aznw3J7.jpg

Enten skal du kjempe for livet, løpe det du er god for, og om ingenting annet virker overkommelig – frys og håp på det beste. Dette er situasjoner som ikke er ment å vare for evig – enten overlever du eller så dør du. Når faren er over tar det parasympatiske nervesystemet over og roer ned kroppen. Når dette ikke skjer (stressoren er konstant tilstede, som tidsklemma), begynner det å tære på kroppen å være i konstant beredskap. Blant annet produseres det pro-inflammatoriske stoffer som bryter ned kroppen. De samme stoffene overføres fra mor til foster, og påvirker fosterutviklingen.

Vi lærer som kjent av erfaring, og når fosteret utvikles og får denne beskjeden om at verden er farlig og full av stressorer, utvikler den seg deretter. I fight/flight modus gjelder det å være på vakt, ikke å tenke kompliserte tanker. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert, skrus de kognitive funksjonene av. Loven om læring sier at om et individ opplever stress – når ikke læring inn. Tenk så mye et barn skal lære fra det er født og til det blir voksen? De verste tilfellene er vel kanskje kraftige autister, som ikke en gang tåler øyekontakt. Et kronisk høyt stressnivå hindrer hippocampus å utvikle seg, den delen av hjernen som styrer kognitive funksjoner.

Dette kan føre til dårlig regulering av følelser, nedsatt impulskontroll, dårligere konsentrasjon og hukommelse. For ikke å snakke om psykoser, tvangstanker/handlinger og andre symptomer vi klassifiserer som psykisk sykdom.

Barn født med mødre som har høyt innhold av antistoffer mot gluten har større sjanse til å få en psykoselidelse senere i livet, ha ADHD eller ligge på ASD-spekteret.

Mødre som under svangerskapet opplevde vold føder barn som lettere får angst.

Foreldre som selv har vokst opp med mye stress, får barn som viser de samme stressymptomene, selv om stressorene ikke er til stede i deres miljø. Om det ikke var tydelig betyr det at også fars tidligere livshistorie/miljø påvirker barns gener.

På toppen av kransekaka er det faktisk en mulighet for at kostholdet til dine besteforeldre påvirker din helse. Vi vet at kostholdet påvirker epigenetikken, så det er ikke umulig.

Og nå idag, med press fra alle kanter, er det lett å bli stresset. I tillegg er nordmenn giftigst i verden, vi er proppfulle av miljøgifter. Maten vi spiser er ikke nødvendigvis bra for oss – og heller ikke for dem som kommer etter virker det som. Hvordan påvirker det helsen til neste generasjon? Økningen av psykisk sykdom hos unge er ikke et godt tegn (og helsestatus i befolkningen generelt).

Men alt er ikke tapt, heldigvis. Det viser seg også at det er mulig å forbedre sin egen situasjon, selv om man har et dårlig utgangspunkt. Det kan nok ikke reparere alt hos alle, men det kan gjøre hverdagen bedre 🙂 Jeg snakker selvfølgelig om metylering, som er en underliggende årsak til de epigenetiske forandringene som går i arv. På bloggen har jeg skrevet en del om hvordan metylering påvirkes av livsstil og spesielt kosthold.

Tross alt er vi jo fortsatt tilpasningsdyktige, men miljøet (derunder kostholdet) er en medvirkende faktor som kan opprettholde (eller være årsaken til) en stressrespons slik at den blir kronisk. Det viktigste når metylering skal normaliseres er å få ned nivået av frie radikaler/oksidativt stress i kroppen. Det beste da er et paleo-inspirert kosthold uten korn og meierivarer – og ved sterke/vedvarende helseplager kan det være lurt å ha et autoimmunt-paleokosthold (AIP), for å raskere få bygget opp kroppen (og hjernen!) igjen.

Kilder:

Stress and the developing hippocampus: a double-edged sword? Molecular neurobiology, Vol. 27, No. 2. (April 2003), pp. 121-136, doi:10.1385/mn:27:2:121 by Kristen L. Brunson, Yuncai Chen, Sarit Avishai-Eliner, Tallie Z. Baram

Transgenerational impact of intimate partner violence on methylation in the promoter of the glucocorticoid receptor Translational Psychiatry, Vol. 1, No. 7. (01 July 2011), e21, doi:10.1038/tp.2011.21 by K. M. Radtke, M. Ruf, H. M. Gunter, et al.

Epigenetic inheritance in mammals: evidence for the impact of adverse environmental effects. Neurobiology of disease, Vol. 39, No. 1. (27 July 2010), pp. 61-65, doi:10.1016/j.nbd.2009.11.012 by Tamara B. Franklin, Isabelle M. Mansuy

Transgenerational Effects of Posttraumatic Stress Disorder in Babies of Mothers Exposed to the World Trade Center Attacks during Pregnancy The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Vol. 90, No. 7. (01 July 2005), pp. 4115-4118, doi:10.1210/jc.2005-0550 by Rachel Yehuda, Stephanie M. Engel, Sarah R. Brand, et al.

http://phenomena.nationalgeographic.com/2013/11/15/mice-inherit-the-fears-of-their-fathers/

 

Tvang – mestring

Det er vanskelig å skrive om tvangshandlinger, fordi de er bare et symptom på noe annet. OCD er klassifisert som en angstlidelse, og det er ikke så rart. Tvangshandlinger (og tanker) er forsvarsmekanismer (eller mestringsstrategier om du vil) som har gått i det ekstreme og ikke lenger har en positiv funksjon. De er tilpasninger til miljøet vi lever i, hvor rart det enn høres ut. Et enkelt eksempel vil jo være en som overdriver hygienen på grunn av frykt for bakterier. Vedkommende har tilpasset seg denne frykten ved å “bli kvitt” bakteriene vha overdrevent renhold. Om vedkommende lærer seg at bakterier ikke nødvendigvis er farlige – vil det ikke være noen grunn til å opprettholde denne mestringsstrategien. Med det mener jeg ikke det er gjort på 1-2-3. Poenget er at det ligger noe bak tvangshandlingene – en årsak.

Så det handler ikke bare om kjemien, det er mye adferd i dette også. Det sympatiske nervesystemet er involvert i høy grad, som selvfølgelig betyr stress. Så selv om det ligger mye forskjellig “rundt” tvangshandlingene, som at det virker som det ligger noe annet bak når en autist hopper på stedet hvil enn når en annen person gjør det, er ikke det nødvendigvis tilfelle. Det handler om å ha en viss kontroll på det man selv føler og opplever. Jeg syns denne bloggen forklarer dynamikken bra:

One way for the subconscious mind to deal with an overloaded nervous system is to create an emergency coping mechanism; the obsessions. The old way of coping with stress and life events have failed the person and without alternative choice, obsessions become a distractions, diverting attention away from the real stresses the person has not found a way to cope with.

While effective, this is a faulty approach, since OCD severly limits choice. The person’s focus gets stuck on a meaningless, yet discomforting illusion part of them already realizes is not true. That is not an illness, but an internal processing ability and it can be changed.

Så hvis man opplever mye stress, kan en mestringsstrategi bli til et lite mareritt som ikke gir seg. For dem som har tvangstanker uten at det er noen klar årsak (hos den overdrevent renslige kan det være frykt for bakterier), eller ikke kan si at det begynte uskyldig etter en stressende opplevelse (som et dødsfall i familien), hva er greia? Det er her vi kan se på kjemien – nemlig hvordan kosthold og generell livsstil påvirker hjernen og gjør oss mer utsatte for bekymringer og stress. Vi vet det er en overreaksjon i det sympatiske nervesystemet som er årsaken til tvangen, men kan ikke sette fingeren på hva som er årsaken til denne reaksjonen.

For å gjøre vondt verre,vil det å gå med kronisk stress også påvirke hvordan vi tenker. Vi blir mentalt svekket av det. Da er det lettere å overbevise seg selv om at det er helt logisk å dunke hodet i veggen for å vite at du lever, eller spise madrasser fordi du er tom innvendig.

Serotonin og dopamin
Tvangshandlinger er altså et symptom på angst og/eller usikkerhet.

Dette går igjen, for eksempel hos autister. Ikke så rart, når autister har et sympatisk nervesystem som er påslått 24/7. De opplever veldig mye som overveldende, som gjør dem usikre, og det gir selvfølgelig utslag på et eller annet vis.

Hvis vi ser på OCD, er det flere undergrupper som reagerer forskjellig på behandling. Da medisinsk behandling med ulike typer medikamenter. Vanligst er SSRI, som påvirker serotoninet, men også SNRI og a-typisk antipsykotika har blitt utprøvd. Det tyder på at det er forskjellige mekanismer hos de forskjellige gruppene. Følgelig trengs det spesialisert behandling til individet. MEN, når nesten alle OCD’ere er undermetylerte, kan vi nok tenke oss at i bakgrunnen lurer oksidativt stress. For autister er ca 45% undermetylerte og 15% overmetylerte – men ikke alle autister har angst, så det er ikke så rart.

Undermetylerte har lite serotonin, lavt nivå av dopamin (og da noradrenalin som dannes av dopamin), og høye histamin-nivåer. Histamin er en markør på immunforsvaraktivitet. Mao., betennelse/inflammasjon. I stedet for å behandle dette med medisiner, er det viktig å få ned det oksidative stresset i kroppen slik at disse ubalansene i kjemien ikke oppstår(f.eks. gjennom en autoimmun diett, som også ville gi kroppen de næringsstoffene den trenger). Og selvfølgelig jobbe kognitivt til å finne andre mestringsstrategier – men av egen erfaring var det vanskelig, fordi stresset ble så høyt så fort, at uten et godt kosthold i bunnen var det umulig å ikke bli trigget av helt normale ting (jeg har endanoen heller dårlige måter å reagere på ift. triggere. Slikt tar tid, særlig om det har vært en forsvarsmekanisme over flere år.)

For mye tungmetall (som kobber) kan også forekomme, les mer om tungmetall og hjernen her. Legg også merke til at leveren er viktig for å skille ut disse tungmetallene – og er også en viktig medspiller for metylering.

Kroppen henger altså sammen. Om leveren ikke får skilt ut tungmetall hoper det seg opp i f.eks. hjernen, og det går galt. Om tarmen er lekk, på grunn av gluten i maten, vil immunforsvaret danne MAST-celler som slipper histaminer inn i hjernen. I tillegg til å ødelegge for næringsopptak. For ikke å snakke om hvordan alt dette gjør oss stresset, så vi mister magnesium, og blir enda mer stresset. Samtidig spises det mye fytinsyre, som binder seg til nettopp de mineralene vi så sårt trenger – og skaper mangler. Både kalsium, sink, magnesium og jern blir tapt for oss når de i stedet binder seg til fytinsyren og blir fraktet ut av kroppen som avfall.

Kosthold og livsstil, heller enn medisin.

Så til slutt. Det er ikke en årsak, det er flere faktorer som spiller sammen til å skape et litt skrudd verdensbilde. Jeg føler jeg kan si det fordi jeg har opplevd det 🙂 Stress, næringsmangel, oksidativt stress, tungmetaller… De spiller alle inn på hverandre, men akkurat hva som utgjør ditt problem tar det testing å finne ut.