Kosthold som del av behandling

Eksponeringsterapi består av å utsette seg selv for det «farlige» stimuliet, slik at det nøytraliseres. Noen ganger er det umulig å eksponere seg for det virkelig farlige, fordi verden er overveldende og det eneste fokuset det er mulig å ha er stabilisering. Eksponeringsterapi fungerer ikke med mindre man føler seg trygg og kjenner på mestringsfølelsen. Dette spiller også en rolle for kognitiv atferdsterapi.

På mitt verste har jeg knapt klart å komme meg utenfor døren uten å «knekke sammen», det var ikke sjans til å jobbe med noe som helst fordi jeg var så reaktiv. Når stressnivået er så høyt, er det umulig å lære at verden egentlig er trygg. Da reagerer man også på ting som man egentlig ikke har noen grunn til å reagere på. Når jeg ser tilbake på de årene kjenner jeg ikke igjen den jenta, jeg var virkelig syk.

Som jeg selv sa det:

”Jeg er syk, for helvete! Forstår du ikke det?!” Tårene renner ned kinnene mine. ”Kan du ikke bare innse at det er slik det kommer til å være?”
Speilbildet ser tilbake på meg uten å svare. Røde øyne, våte kinn, og håret står alle veier. Den ene hånda, den venstre, er hoven etter jeg slo den inn i stueveggen. Jeg trenger å ha vondt, trenger å kjenne noe. Jeg knuger hendene på kanten av vasken, og venstrehånden banker. Det er diffust og langt borte, som om den ikke er min. Hånden ser rød og aggressiv ut mot den hvite vasken.
Smerten blir mer og mer fremmed, og hjertet mitt synker. Forsvinner. Jeg ser i speilet igjen, og jeg vet ikke hvem som ser tilbake på meg. Alt er så langt borte. Dette er ikke lenger meg.

Det skulle ikke mye til før jeg ble passiv tilskuer i mitt eget liv. Før jeg i det hele tatt kunne jobbe med de virkelige problemene, triggerne, måtte jeg få ned stressnivået. Ellers var det ikke sjans til å lære at noe var trygt. Studier har vist at personer som sliter psykisk gjerne har lettere for å bli stresset, men også vanskeligere for å stresse ned. Da er det enkelt at kroppen går inn i konstant stressmodus, fordi den rekker aldri å roe seg helt ned før det skjer noe nytt. Kroppens stressystem er det sympatiske nervesystemet, det påvirker alle organer i kroppen, og stress påvirker spesielt både læreevne og hukommelse. Det blir altså vanskelig å a) lære at verden er trygg b) huske at verden er trygg*. Det er nettopp disse to tingene som er viktig ved eksponeringsterapi, og det er flere livsstilsgrep som kan tas for å forbedre læreevne og hukommelse (som sammen danner grunnlaget for hjernens tilpasningsevne, nevroplastisitet). 

Sympatiske nervesystem og kostholdet
Det sympatiske nervesystemet påvirker fordøyelsen på flere måter;

  • Det produseres mindre magesyre og fordøyelsesenzymer.
  • Mindre bevegelser i tarmen, maten blir ikke fraktet gjennom tarmkanalen, ubalansert tarmflora.
  • Blodet går fra magen og ut i musklene.

Les om tarm-hjerne forbindelsen her. Til sammen fører dette til en ubalansert tarmflora, dårligere næringsopptak og lekk tarm, som er knyttet til økt angst og dårligere læreevne. Og selvfølgelig lavere toleransegrad for stress. Det motsatte av det som trengs for at eksponeringsterapi skal ha effekt**. Når tarmen blir lekk kan toksiner, små partikler av mat og bakterier krysse fra tarmen og inn i blodet, dette gjør at immunforsvaret må rydde opp og kroppens betennelsesnivå øker. Dette påvirker såklart hjernen.

Det er viktig å dempe denne betennelsesreaksjonen, og første steg er å spise anti-betennelsesmat som fet fisk og grønnsaker, men også å kutte ut på pro-betennelsesmat som vegetabilske oljer/margarin (omega6) og korn. Melk er et grensetilfelle, men i starten lurt å kutte ut mens kroppen bygger seg opp.

I tillegg til dette, når det sympatiske nervesystemet er aktivt, skiller kroppen ut magnesium. Kronisk lave nivåer av magnesium kan føre til angst og depresjoner. Det gjør rett og slett hjernen mer lettskremt, og gjør det vanskeligere å håndtere for eksempel triggere. Derfor er det viktig i perioder med stress å få i seg nok magnesium. Både gjennom kostholdet, men kanskje også fra tilskudd. Kalium er et annet viktig næringsstoff i så måte, og skilles også ut i perioder med mye stress. B-vitaminer spiller en viktig rolle for kognitive funksjoner, læring og hukommelse, som svekkes om stresset pågår over lengre tid. I tillegg trengs flere av dem for at prosessen metylering skal fungere, og den er viktig for å danne kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Høyt stressnivå legger press på kroppens antioksidantsystem, som fungerer som vaskehjelp og rydder opp kaoset stresset setter i kroppen. Dette fører til oksidativt stress, som er ganske vanlig ved psykiske lidelser, og påvirker – som alt annet jeg har nevnt – kognitive funksjoner.

Kroppen trenger disse næringsstoffene, og de kan tilføres gjennom kostholdet.

Toleranse
Jeg har hørt begrepet «toleransevindu» flere ganger, men jeg foretrekker heller et toleransetak. Dette taket er hvor mye belastning kroppen og hjernen klarer å håndtere uten å ty til mestringsstrategier eller forsvarsstrategier. Vi utsettes for belastning hele tiden; søvnmangel / smerte / bekymringer er alle forskjellige typer belastninger som kan ligge i bakgrunnen og gi et større behov for å skjerme oss selv. Det er ikke alle belastninger vi kan unngå, og det er heller ikke målet for mennesker er i stand til å tåle mye, men vi kan redusere effekten av dem som påvirker oss negativt.

Kosthold påvirker søvn, og flere som sliter med smerte har kroniske betennelser å takke for det – nevnte jeg at kosthold kan påvirke betennelsesstatusen i kroppen? Bekymringer kan være reelle, men også ruminering på grunn av – nettopp – høye stressnivåer. Det er selvfølgelig ikke slik at kosthold løser alle problemer, men et godt og næringsrikt kosthold gjør det lettere å fungere i hverdagen – uansett hva den består av. Er min påstand.

Nå har jeg ikke forskning som har gjort studier på dette sammensatt, men egen erfaring er høyere tålegrense for stress, at jeg kommer meg lettere om jeg blir trigget (og det skal mye mer til for at det skal skje), og bedre tilpasningsevne (med det mener jeg at jeg tilpasser meg slik verden jeg lever i nå er, en jeg liker, i stedet for å leve i fortiden). Jeg bruker dette aktivt selv, men det betyr ikke at jeg ikke noen ganger går skikkelig på trynet. Poenget er at det blir enklere å komme seg igjen og fortsette videre.

*Bytt ut verden med det du har angst for.

**Det er selvfølgelig slik at eksponeringsterapi virker også uten å bry seg om kosthold, men ved f.eks. kompliserte traumer hvor det er så mange triggere og så mye “feilkoblinger” i mangel på bedre ord, mener jeg kosthold kan være til god hjelp.

Advertisements

Forskning på schizofreni og kosttilskudd

Denne studien lå i innboksen min for ikke lenge siden: Nutritional interventions for the adjunctive treatment of schizophrenia: a brief review. Det er et lite overblikk over studier gjort på schizofreni og kost(tilskudd)hold i løpet av de senere år. Flere av studiene baserer seg på behandling av psykofarmaka, med et tillegg av ernæringsterapi. Også kjent som ortomolekylær medisin.

Bortsett fra at jeg mener næringsstoffer burde komme fra mat og ikke tabletter (les om effekten av et glutenfritt kosthold lenger ned!), og at medisin ikke burde være førstevalget til behandling, blir jeg alltid glad når jeg ser studier som denne. Små skritt i riktig retning, selv om det ikke akkurat er ny kunnskap (les boken ‘Power Nutrition’ av Walsh, som gjennomgår de samme tingene, men ikke kun knyttet til schizofreni).

Oksidativt stress over hele linja

There is an increasing body of evidence demonstrating the occurrence of oxidative stress in those with schizophrenia.

På grunn av dette er mye av terapien fokusert på å få ned det oksidatve stresset vha. tilskudd av antioksidanter.

Glutation og biotilgjengelighet
Glutation er kroppens sterkeste antioksidant, og studier har vist at schizofrene har mangler av denne i hjernen. Tilskudd av glutation har vist seg å ikke ha særlig god effekt, da det har dårlig biotilgjengelighet. Altså, kroppen klarer ikke ta det opp og bruke det som egenprodusert glutation. Dette er ganske viktig, for kroppen er ikke så enkel at det bare er å tilføre det som mangler uten forståelse for hvordan f.eks. næringsopptak fungerer.

Glutation er et tripeptid som er dannet av tre aminosyrer; glycin, glutamin og cystein. Det viktige her er cysteinet, da cystein er “the rate limiting substrate”, den det er minst av som styrer hvor mye glutation kan produseres. Tilskudd av cystein (NAC) har vist seg gunstig i å stimulere kroppens egen produksjon av glutation og har gitt gode resultater på symptomer.

In a case study of a 24-year old woman with chronic and worsening paranoid-type schizophrenia that was generally unresponsive to anti-psychotic treatment, the
addition of NAC supplementation improved the patient’s symptomatology in seven days. In addition to the schizophrenia-specific symptoms, improvements were observed in spontaneity, social skills and family relations by both the patient and family members.
Det er viktig å vite hva som forårsaker en psykose, og ikke gå ut i fra at antipsykotika er den eneste måten å hjelpe psykisk syke.

En god måte å få i seg cystein på naturlig er kyllingkraft. Kraft generelt har anti-inflammatoriske egenskaper og bedrer næringsopptak, som er viktig for hjernefunksjon.

Antiinflammatoriske omega-3 fettsyrer har også vist en forebyggende effekt på schizofrene. Personer med psykose har gjerne høye glutamat-nivåer og andre markører på inflammasjon, å jobbe forebyggende med kosthold og livsstil syns i alle fall jeg burde være en prioritet heller enn “brannslukking” med innlegelser og medisinering. Og ikke minst: Gi folk kontroll over egen sykdom og håp om at fremtiden kan være symptomfri!

B-vitaminer og metylering
B-vitaminer er viktige for kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til å tenke klart, de finnes i store mengder i leveren og hjelper den med sin viktige jobb (å skylle ut giftstoffer), de trengs for å danne nevrotransmittere og la nervesystemet kommunisere slik det skal. Kort sagt, de er svært viktige.

Dessverre er flere kilder til b-vitamin gått ut av kostholdet. For eksempel er det enkelte organismer i jord som danner b-vitamin, og før når grønnsaker ikke ble like vasket som i dag fikk vi i oss disse naturlig. Og ikke minst innmat. Lever er den beste kilden til b-vitamin, men det er ikke mat som blir mye spist i dag (dessverre!).

On-topic, mangel på folsyre (B9) hos schizofrene enn hos friske. Denne gruppen schizofrene (Walsh nevner et par grupper med forskjellige næringsmangler og behov) er gjerne undermetylerte, da folsyre er viktig for dannelsen av metyldonoren SAMe. Tilskudd av B-vitamin har for disse gitt en positiv effekt på symptomer. Metylasjon har jeg skrevet om her.

Her er en viktig ting å huske – Noen schizofrene mangler kanskje b-vitamin, mens andre mangler sink og har for mye kobber. Det er flere årsaker til psykiske lidelser (men i bunn ligger oksidativt stress og inflammasjon), det er derfor viktig å ikke forkaste slike ting som b-vitaminmangel fordi det ikke gjelder alle som har den lidelsen. Selvfølgelig er det også viktig å ikke se seg blind på mangel på enkeltstoffer, men se hele bildet av hvordan kroppen henger sammen. Et menneske er ikke en diagnose!

Early work by Dohan found clinical improvements in 62% of male patients who received a milk- and cereal-free diet. The patients on this diet were moved from a locked in-patient setting to an open ward after an average of seven days; in comparison, only 36% of the men on a high-cereal diet were fit to be moved to a less secure setting in this timeframe. A follow-up study replicated these results and also found that those on the milk- and cereal-free diets moved from the locked to the open ward twice as quickly as the patient who consumed high cereal foods.
Dette er jo fantastisk – hvorfor brukes det ikke i behandling i dag? Studiene til Dohan det her snakkes om ble gjort på slutten 60-tallet!

Jeg har litt problemer med studier med glutenfri dietter, da det ikke tas hensyn til (så vidt jeg har sett) at det er flere såkalte “glutenfri” matvarer som alikevel inneholder proteiner som er så like gluten at det er mulig å reagere på dem. For ikke å snakke om andre matvarer som kan fremprovosere en respons – særlig jo sykere en person er. Noen trenger kanskje mer kostholdsforandringer enn bare å kutte ut gluten. Det handler om å vite hvorfor glutenet ikke er bra for hjernen.

Både NAC, omega3, B-vitaminer og glutenfrie dietter har vist positive helseeffekter ikke bare for schizofrene. Noen ganger syns jeg det blir litt for mye inndeling i psykiatrien, ting som oksidativt stress går igjen i stort sett alle psykdommer. Et anti-inflammatorisk kosthold kan derfor hjelpe mange å redusere symptomer og å gjøre hverdagen bedre.

Kan kosthold forbedre søvnkvalitet?

Det korte svaret til spørsmålet er JA, det kan det! Og et godt kosthold for bedre søvn er et kosthold som er rikt på antioksidanter og fullt av næring, samtidig som det inneholder færre pro-inflammatoriske matvarer. Med andre ord, et steinalder/paleokosthold 🙂

Det lange svaret
Det kanskje mest åpenbare når det kommer til kosthold og søvn er hvordan kostholdet påvirker dannelsen av søvnhormonet melatonin. Det skjer både direkte og indirekte. Direkte ved at kroppen blir tilført de næringsstoffene som trengs for å sette sammen hormonet, og indirekte ved å regulere en flere andre prosesser som påvirker dannelsen av nevnte hormon. Som mengden frie radikaler, insulinresistens og energinivå. OK, så da starter vi med hva kroppen trenger for å danne melatonin.

  • Tryptofan, en aminosyre
  • Vitamin C og B6
  • Sink, et mineral

Enkelt og greit, hva? Tryptofan er en essensiell aminosyre som finnes i flere proteinrike matvarer, som fisk og kjøtt. Den beste kilden til b-vitamin er lever (storfe, lam, svin, kylling – take your pick) annet kjøtt og eggeplommer er også en god kilde. Sink finnes i sjømat, i kjøtt og i enkelte grønnsaker.

Legge til rette for melatoninet
Melatonin (søvnhormon) og kortisol (stresshormon) er to signalstoffer som jobber mot hverandre i kroppen. Kortisolet holder oss våkne, og melatoninet gjør oss søvnige. Om kortisolnivået er høyt, produseres det mindre melatonin. Dette handler om overlevelse, i en stresset situasjon er det ikke trygt å være sløv, trøtt og uopplagt. Når kortisolet er høyt er det sympatiske nervesystemet aktivert (fight or flight), kroppen er i beredskapsmodus mot “fare”. Den trenger ikke være livstruende, men i fordums tid var det nettopp det den var, og vi har beholdt dette sikkerhetssystemet til i dag. Det kan vel argumenteres for at det ikke alltid er forenbart med dagens samfunn. Om du sliter med søvnen er det viktig å se på hvor mye stress du har i hverdagen, og så jobbe for å redusere det.

Blått lys fra mobil-, data-, nettbrett-, og tv-skjermer hindrer produksjonen av melatonin. Det finnes programmer (x.lux) som kan regulere slikt. Andre måter å motvirke dette på er å bruke røde solbriller, det røde glasset slipper ikke blått lys inn på netthinnen. Eller bare skru av lyset og bruk stearinlys på kveldstid 🙂 Dette bør gjøres en-to timer før du legger deg.

I alle fall, når kroppen er i beredskapsmodus får vi dårligere næringsopptak, som gjør at vi kanskje ikke har nok av næringsstoffene som trengs til å danne melatonin alikevel. Stresset gjør også at kroppen skiller ut magnesium og kalium – to mineraler som er viktige for at nervesystemet skal fungere. Mangel på disse kan gi kramper og ytterligere stress (som betyr dårligere søvn). I tillegg vil det oksidative miljøet i kroppen øke (dette handler om flere faktorer), og føre til at tryptofan ikke danner melatonin. For å motvirke det oksidative miljøet trengs antioksidanter.

Antioksidanter
En fri radikal er et atom som er svært reaktivt, og det skjer en redoks-reaksjon, den frie radikalen ønsker å ta til seg elektroner fra andre atomer (reduksjon). Ved å “stjele” elektroner fra andre (oksidasjon), skaper den frie radikalen ubalanse (oksidativt stress). Frie radikaler er naturlige og helt normale. Antioksidanter binder seg til frie radikaler og nøytraliserer dem, slik blir de uskadeliggjort og fraktes ut av kroppen. I en ideel verden hadde alle hatt et balansert nivå av antioksidanter og frie radikaler, men det er ikke tilfellet. Oksidativt stress er påvist ved en rekke psykiske sykdommer/tilstander (og somatiske). Søvn er viktig for å regulere nivået av frie radikaler, så god søvnkvalitet kan gjøre underverker 🙂 Og selvfølgelig jobbe med andre stressfaktorer i livet. Uansett trengs det antioksidanter (eller, byggesteiner til antioksidanter, mange danner kroppen selv 😉 )

Karbohydrater og proteiner
For at tryptofan skal bli til (serotonin) melatonin, må det først krysse blod-hjerne barrieren (BHB). “Problemet” er at aminosyrer slåss om muligheten til å krysse BHB, for de bruker alle (eller, ikke alle, det er de essensielle hjernen er ute etter) det samme frakteproteinet til å bringe dem gjennom BHB.Kjipt da, at tryptofan er den aminosyren det er minst av. Så hvordan få mer tryptofan inn i hjernen? Karbohydrater! Tryptofan er i blodet bundet til et proteinet albumin, noe som er viktig å vite for å forstå resten. Når vi spiser karbohydrater (stivelse, sukker) skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som stimulerer celler til å ta til seg aminosyrer de trenger fra blodet. Tryptofan som er bundet, blir ikke med i dette opptaket og den relative konsentrasjonen av tryptofan ift. andre aminosyrer øker. Slik blir tryptofan tilgjengelig for hjernen (vel, slik er teorien i alle fall). Et måltid med høyt karbohydratinntak noen timer før søvn kuttet innsovningsperioden med 50%(!) i en studie. Og karbohydratinntak har vist seg å øke nivået av serotonin i andre studier (noen andre har allerede skrevet mye om dette her, her og her), og fra serotonin kan melatonin dannes. Så å legge mesteparten av karbohydratene til kveldstid kan være smart om du sliter med søvn.

Beklageligvis er svært mange psykisk syke insulinresistente, som gjør at karbohydrater kan gjøre vondt verre ved å føre til oksidativt stress og en generelt dårlig helsetilstand. Noe som selvfølgelig må tas hensyn til. Men akkurat metabolsk syndrom er ikke mitt felt, det som anbefales er lavt til moderat med karbohydrater og et anti-inflammatorisk paleo-kosthold, da er det mulig å legge karbohydratene til kvelds. Uansett vil det å få bukt med metabolsk syndrom bedre helsen til kroppen å sørge for bedre søvn 🙂

Oppsummert

  • Følg et paleokosthold for å dempe oksidativt stress
  • Spis nok proteiner, gjerne innmat
  • Grønnsaker inenholder viktige vitaminer og sporstoffer
  • Spis karbohydrater til kvelds

Ellers viktige matvarer:

  • Kraft
    Kraft kokes av bein og grønnsaker, og inneholder byggesteinene til kroppens sterkeste antioksidant: Glutation. Spesielt kyllingkraft* har vist gode helse-effekter. I tillegg er kraft bra for tarmen, og kan på den måten bidra til et økt næringsopptak. Som ekstra bonus inneholder kraft mineraler som magnesium som er bra for søvn! Kraft burde være en del av alles kosthold. Kraft er ikke vanskelig å lage, selv har jeg bare noen bein og kjøttstykker (rike på gelatin som oksehaler, skanker o.l.) + grønnsaker (gulrot, løk) i en gryte og dekker med vann. Har også i en ss eplecidereddik. Bruker ofte en slow-cooker, da er det enkelt 🙂 Min er kjøpt på Jernia.
  • Innmat
    Innmat (lever, nyre, hjerte ++) er noe av det mest næringsrike som kan bli spist, og inneholder flere vitaminer, mineraler og følgelig antioksidanter. En enkel måte å få mer innmat i kostholdet er å blande det inn f.eks. kjøttkaker. Ellers har gamle kokebøker ofte oppskrifter på innmat, og google is your friend 🙂 Hjerte er en av (den?) beste kilden til Q10, en kraftig antioksidant som er bra for hjernen. Lever inneholder A-vitamin, B-vitaminer, jern og en rekke aminosyrer.
  • Grønnsaker
    Grønnsaker er en kilde til antioksidanter, samt mineraler og vitaminer. Bladgrønnsaker** som grønnkål og spinat er svært næringsrike. For best næringsopptak burde grønnsaker inntas med fett (f.eks. sautert i kokosolje). Søtpotet er en kilde til karbohydrater og den oransje fargen kommer av beta-karoten, som også har antioksidant-egenskaper.

*Om du kan, kjøp kylling/høne som har gått ute, og ikke levd på soya hele livet!
** Bladgrønnsaker burde kjøpes økologisk da de samler opp mye sprøytevernmidler, og er ofte å finne på Dirty Dozen lista over grønnsaker med mest kjemikalierester.

Stresset hjerne – Sykt menneske

Jeg har omtalt stress ganske mye her på bloggen, kanskje ikke i særlig positive ordlag. Stress i seg selv er jo hverken positivt eller negativt, stress er bare en belastning. Problemet er mye stress over lengre tid.


Når vi er stresset skjer det en hel del ting i kroppen. La oss her begynne med litt hjernekjemi; nevrotransmittere og reseptorer. En nevrotransmitter er et signal som sendes gjennom hjernens nevroner til en reseptor som reagerer på det spesifikke signalet. Siden dette skal handle om stress, er det logisk å bruke nevrotransmitteren glutamat og reseptoren NMDA som eksempler.

https://i1.wp.com/i.imgur.com/zTppaqI.jpg

NDMA-reseptoren er viktig for å regulere stressnivået vårt, faktisk er det den mest oppkvikkende reseptoren vi har. I praksis betyr det at jo mer den blir stimulert, jo mer overvåkne og “på” blir vi. I korte perioder kan dette være praktisk – er du truet på livet er det nødvendig at hjernen er skjerpet og legger merke til alle detaljer som kanskje kan skille mellom liv-og-død. Det som derimot ikke er greit, er når NMDA-reseptoren blir stimulert unødvendig. Da er kroppen i konstant beredskap – en tilstand som tærer på både kropp og sinn. Overstimulering av NMDA-reseptoren er forbundet med celledød og økt oksidativt stress. Les litt om hvordan oksidativt stress påvirker psyken her:

Som vist på bildet sitter det en magnesiumblokkering på den ene NMDA-reseptoren. Magnesiumblokken passer på at reseptoren ikke blir overarbeidet. Når vi opplever stress, forsvinner magnesiumet og NMDA er åpen for å bli truffet av glutamat.

Det er ikke /helt/ slik det foregår.

Forskning viser at høye verdier av glutamat er vanlig hos schizofrene, OCD’ere, depressive, suicidale, autister, ADHD’ere, kort sagt: ved mange tilstander forbundet med hjernens funksjon.

Forskning viser også at glutamat produseres i større mengder når kroppen er betent/inflammert. Som påvirkes av kostholdet. Les mer om kosthold og inflammasjon her.

Uten årsak

Vi har alle forskjellige tålegrenser for stress – men når det blir for mye kan det resultatet bli psykisk sykdom.

Flere som blir psykisk syk sier det “bare skjer”. Angst kommer uten noen synlig årsak, depresjoner kommer og går. Hos psykisk syke er kroppens immunforsvar i arbeid 24/7. Kroppen er i alarmberedskap hele tiden, fordi maten vi spiser skader oss. Dette ligger til grunn for en mengde psykiske problemer. “Jeg har ingen grunn til å føle meg deppa…” Nei, kanskje ikke. Kanskje er livet egentlig ganske greit, og du kan ikke forstå hvorfor du føler deg så jævlig. Samtidig fylles hjernen din med nervegift og tungmetaller, på grunn av maten vi normalt spiser. Kostholdet påvirker selvfølgelig også mangesiumnivået i kroppen, og dermed også hvor beskyttet NMDA er fra å bli overstimulert. Etter vi har vært stresset er det en nødvendighet å tilføre kroppen magnesium så den kan sette på plass blokkeringene igjen. Om det er lite magnesium å finne, kan stressresponsen var mye lenger enn nødvendig.

Grunnen til at jeg skriver om kostholdet først, er fordi flere psykisk syke forteller de ikke har noen direkte årsak bak sykdommen. Selv har jeg traumene mine, som forklarer litt/mye alt ettersom, men for mange er det bare ikke tilfellet at livet i seg selv er ille. Men, for de av oss det gjelder: Når vi blir stresset i hverdagen aktiverer vi det sympatiske nervesystemet. Slikt stress kan komme av dårlige forhold på skole/jobb, tidsklemma, sykdom i nær omgangskrets, søvnmangel, dårlig kosthold, “triggere” ift. traume, dårlige minner o.l.. Kort sagt er det mye som kan stresse oss, mye av det unødvendig. Derfor kan det være lurt å jobbe med stressreduksjon. For eksempel å jobbe med søvnkvalitet.

Om nervesystemet er overaktivt over lengre tid får det konsekvenser, både for hjernen, men også for mage-og-tarmsystemet vårt. Særlig for hvordan vi fordøyer mat:

  • Mindre blod til fordøyelsessystemet
  • Produseres færre enzymer som bryter ned maten
  • Bakteriefloraen i tarmen endres – som fører til lekk tarm (som gjør at immunforsvaret må lage et forsvar mot bakterier og ufordøyd mat som kommer ut i blodbanen – dette forsvaret “angriper” også hjernen > psykisk sykdom)

At det er så mye stress i livet vårt, er tragisk. Fra ende til annen. Noen er tilogmed stresset før de blir født, fordi mor er stresset under svangerskapet. Disse barna kan håndtere stress dårligere senere i livet – med de følger det har. Dette er et samfunnsproblem!

6mnd+ med AIP kosthold

Jeg har vært fraværende i det siste, og kommer til å bli det i vel to uker til. Grunnen er meget enkel, jeg er på besøk hos farmor. Og som den eldre damen hun er, har hun verken datamaskin eller internett. Hun har nemlig nettbrett med mobilnett. Som er helt håpløst å blogge med 😉

AIP
Nå begynner det å bli lenge siden min mest omfattende kostholdsomlegging, og jeg tenkte å skrive litt om hvordan det har gått. Kostholdet er såkalt “autoimmunt” dvs. det ikke inneholder noen allergener som kan fremprovosere en immunreaksjon i kroppen. Dette er viktig fordi et kronisk påslått immunsystem er en del av ganske mange sykdommer, blant dem mine to: Bipolaritet og aspergers, samt det er bra for leddene mine. Og, som en ekstra bonus: det senker stressnivået i kroppen som gjør det lettere å arbeide med traumene mine. Altså får jeg ganske mye igjen med å forandre kostholdet 🙂 At immunforsvaret er “på” setter i gang en mengde prosesser i kroppen og hjernen, og kroppen bruker en masse energi på å “slåss mot seg selv” i stedet for å bli frisk.  Flere studier, gjort på pasienter med forskjellige sykdommer, har vist markører for at nettopp immunforsvaret er involvert. I tillegg til et dårlig næringsbilde generelt; mao pasientene har enten mangler av viktige mineraler og/eller vitaminer eller et forhøyet nivå av disse.

Dette fører til et økt stress i kroppen, og som vi alle vet, er stress noe av det verste en psykisk syk kan utsettes for. Da er det jo fornuftig å få dempet dette stresset, ikke sant?

Andre (p)sykdommer som påvirkes av dette:

  • Schizofreni
  • OCD
  • ADHD
  • Autismespekteret
  • Depresjon

Dette dekker ganske mange symptomer; psykose, tvangstanker, kognitiv svikt, “kort lunte”, lavt energinivå, uro. Som igjen er symptomer på andre sykdommer, ikke bare de jeg har nevnt.

I tillegg er det svært mange somatiske sykdommer, som ofte er komorbide (opptrer sammen med) psykiske sykdommer som også er forbundet med immunforsvaret. Som:

  • Diabetes
  • Stoffskiftesykdommer
  • Leddplager
  • Migrene
  • IBS/Andre diffuse tarmplager
  • Cøliaki
  • Chrons
  • Psoriasis
  • “Metabolsk syndrom” (overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol)

Det er sikkert noe jeg ikke tenker på her.

Mitt autoimmune kosthold
Som sagt, så har jeg kuttet ut alle allergener i maten, oftest visse typer proteiner. De kanskje to største er gluten (fra mel) og kasein (fra melk). I tillegg er egg ganske vanlig, samt frø, bønner, linser, erter og nøtter. De siste inneholder i tillegg til proteiner noe som heter fytinsyre. Fytinsyre binder seg til viktige næringsstoffer og gjør det umulig for kroppen vår å bruke dem. Les mer om kosthold og næringsstatus, og hvordan det påvirker psyken her.

Hva spiser du?
Kostholdet mitt består av kjøtt og grønnsaker, enkelt og greit 🙂 Ikke alle grønnsaker, mind. Dette fordi en familie av planter, kalt søtvie, inneholder ganske mange problemstoffer. Søtviegrønnsaker ungår jeg. Dette er grønnsaker som potet, chili, paprika, aubergin og tomat. Krydder laget av disse brukes heller ikke (som f.eks. paprikapulver). Jeg bruker heller ikke særlig mye krydder som er basert på frø (som anisfrø). Både kaffe og kakao kommer fra bønner, og tobakk er en søtvieplante. Jeg drikker ikke kaffe, men lager innimellom sjokolade. Det gjorde jeg ikke da jeg startet AIP!

Har det vært noen effekt?
JA! Da jeg startet slet jeg kognitivt, det har jeg gjort i flere år. Jeg har hatt gullfiskhukommelse, glemt hele dager, falt ut av en samtale fordi jeg ikke har klart å få med meg hva som ble sagt – det har vært ganske ille. I tillegg var konsentrasjonen på et lavmål, men med den husken var det kanskje ikke så rart. Disse problemene hadde jeg enda selv da jeg hadde lagt om til et “vanlig” paleo/steinalderkosthold (som vil si at jeg kuttet ut gluten, kasein og bønner/linser). Det vanlige kostholdet hjalp veldig på stabiliteten i humøret mitt, og på energinivået. Men ikke med det kognitive, som sagt. Som siste utvei prøvde jeg AIP.

Jeg er bedre kognitivt, jeg klarer å ordlegge meg bedre, faller ikke så ofte ut av samtaler, husker bedre, jeg er mer “meg” enn jeg har vært på ganske lenge. Om jeg får i meg noe jeg ikke tåler merker jeg det veldig fort; jeg blir ør i hodet, sliten, depressiv og veldig irritabel. Dette gjelder oftes gluten – som det er flere måter å få i seg på ved et “uhell”. Det har jeg tenkt å skrive mer om.

Men som jeg har nevnt tidligere på bloggen, kostholdet kan ikke reparere traumer. Så er sykdommen traumebasert kan ikke kostholdet gjøre annet enn å hjelpe å stabilisere. Og det er forresten ikke en dårlig ting 🙂 Om jeg blir “trigget” går stressnivået skyhøyt og jeg får symptomer (men de symptomene var til stede konstant tidligere, så å nå ha de kun ved triggere er et enormt steg i riktig retning), men jeg lander lettere og kan samle meg. Så går det over og tilbake til fungerende.

Matplanlegging
Jeg har aspergerstrekket at jeg ikke går lei av mat, evver 😛 Så jeg kan spise det samme igjen og igjen. Noe som jeg prøver å alltid ha for hånden er kraft. Da kan jeg lage suppe, og i tillegg inneholder kraft en mengde sporstoffer som er bra for helsen. Den hjelper kroppen min å bli friskere, som også hjelper hjernen. Favoritten er å koke kraft av oksehaler og kanskje et margbein.

En god ressurs for AIP oppskrifer er Stalkerville.net Et Pinterestsøk på ‘AIP’ vil også gi gode resultater.

Stress, traumer, kosthold

Jeg har noen traumer, som av og til setter meg ut av spill. Jeg klarer ikke tenke, jeg trekker inn i meg selv og forsvinner.

Hvordan kan kostholdet hjelpe på dette, da? Den triste, for meg, sannhet er at det er bare så mye kostholdet kan løse. Bipolare humørsvigninger? Ikke ett problem lenger. Det vil si, ikke mer plutselige depresjoner som gjør meg apatisk og maktesløs. Ikke mer denne-dagen-bruker-jeg-to-timer-på-å-stå-opp, fordi, vel, veggen er bare så fin å se på.

Jeg har ikke lenger et forbehold om at jeg er deprimert om jeg planlegger noe. Det er veldig befriende, å slippe å tenke slik; jeg vet ikke om jeg kan dra, jeg sitter kanskje på sofaen og gjør ingenting. Usikkerheten rundt dagene mine er blitt mye mindre. Det gir meg frihet.

“Herregud, du kan jo ikke spise noe!” Jeg blir så eitrande provosert av slike utsagn. Om jeg ikke hadde lagt om kosten, hadde jeg enda vær syk. Jeg hadde brukt tusenvis av kroner på medisiner (de er dyre), jeg hadde mest sannsynlig ikke vært mentalt stabil heller. Medisinene hjalp nemlig ikke, ingen av dem. Jeg hadde ikke møtt vedkommende som forteller meg jeg ødelegger livet mitt ved å ikke spise brød og drikke melk (satt på spissen). For jeg hadde ikke gått ut døra, jeg hadde vært inne. Kanskje tilogmed under et bord, med døra låst. Med et headset på ørene og musikk så høyt at ingen lyd utenfra kunne nå meg.

Da er faktisk ikke så ille å ikke spise brød. Eller drikke melk. Ikke når det faktisk gir meg et annet liv enn å være bipolar og ellers ustabil.

Så med alt som gjorde meg psykisk syk, som nå er borte, sitter jeg igjen med traumer. De forsvinner ikke av seg selv. Tidligere tenkte jeg ikke særlig over dem, jeg hadde ikke tid. Nærmet jeg meg ble jeg så ustabil at jeg mistet kontrollen. Urolig deprimert noen uker? Check.

Nå, nå kan jeg gjøre litt mer. Jeg blir enda dårlig, såpass at jeg i går fikk noen nasty symptomer jeg ikke har hatt på lenge. Da hadde jeg blitt presset ganske langt. Men vet du hva? I dag er jeg ok igjen, litt skjelven, men ikke deppa. Ingen angst. Ikke særlig dissosiativ.

Og det er kostholdet sin fortjeneste. Et traume legger ett stress på kroppen, ved å gjøre kroppen mer motstandsdyktig mot stress (kosthold), tåles rett og slett større belastning fra traumet. I alle fall for meg. Jeg har mer albuerom, det skal mer til før jeg blir vippet av pinnen. Jeg blir friskere. Konsentrasjonen som jeg har slitt med, er ganske god, alt i alt. Hukommelsen likeså. I tillegg til kostholdet trener jeg og sørger for å sove godt. Noe jeg vil jobbe med i fremtiden er pust og avslapning, noe jeg ikke har prioritert da jeg mener kostholdet er viktigere.

Det blir noen set-backs på veien, jeg har hatt flere. Men kunnskap hjelper, så neste gang en lik situasjon kommer kan en forhåpentligvis ta et bedre valg. Jeg gjør ikke alltid det, noen ganger feiler jeg på samme punkt igjen og igjen. “Å gjøre det samme igjen og igjen, men forvente et annerledes resultat er idioti.” kloke ord. Så jeg prøver noe nytt, jeg er ikke helt fornøyd med tidsskjemaet jeg har på denne nye måten å håndtere problemene mine, men om det virker så skal jeg si meg fornøyd.

Gluten, (oksidativt) stress & dissosiering

Wow, følelsen av at hjernen “slår seg på” etter en dårlig periode er ganske god. Nå når jeg har begynt å tenke litt etter på hva som gikk galt, slo det meg at jeg har fått i meg gluten de to siste ukene før ting ble virkelig ille. Ikke mye, men det er ikke alltid det skal mye til, liten tua kan velte stort lass og så videre.

Oppvaskbørsten som har blitt brukt til å rengjøre kasserollene jeg har laget mat i, var samtidig brukt til å vaske en plastbolle med vaffelrøre laget på hvetemel. Kjøkkenet har vært glutenfritt så lenge at jeg tenkte ikke videre over det, om det er tilfeldig eller ikke får jeg sikkert ikke vite, men at jeg tilfeldigvis ble dårlig da hvetemelet kom på kjøkkenet? Hmm.

Nåja, det fikk meg til å tenke på noe. Gluten og dissosiering? Dissosiering blir gjerne utløst av noe, et stress (PTSD for eksempel). Slikt stress setter i gang flere prosesser i kroppen, særlig det at magnesium skilles ut er viktig for hjernen, lite magnesium får stresset vokse seg større. Men altså, dissosiering. I alle fall når jeg dissosierer skjer følgende:

  • Jeg mister kontakten med verden, blir virkelighetsfjern.
  • Tankene flyter utover, klarer ikke konsentrere meg eller tenke.
  • Jeg husker ikke det jeg sa/gjorde øyeblikket før.
  • Jeg blir sløvet motorisk.

Alt dette; virkelighetsoppfatning, konsentrasjon/fokus, hukommelse og motorikk styres jo av dopamin.

Nylig fant noen forskere ut at migrene med aura skyldtes oksidativt stress, et av flere aurasymptomer er nettopp dissosiering. Sakset fra NRK.no:

Hodepinesykdommen migrene kan også ha sammenheng med andre og enda mer alvorlige sykdommer.

Det finnes to hovedtyper migrene: med og uten aura (synsforstyrrelser og «lynglimt»).

Folk som har migrene med aura, har dobbelt så stor risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt som andre migrenepasienter. Det gjelder også unge mennesker som ellers er friske.

Hittil har ekspertene ikke forstått årsakene til denne forskjellen. Nå har de fått nye ledespor til å forstå sammenhengen.

– Vi har funnet ut at det er delvis ulik biologisk basis for migrene med og uten aura. Det viser seg at gener som kan knyttes til sykdommen blir påvirket av forholdet mellom antioksidanter og frie radikaler, forteller Bendik Winsvold.

– Dette forholdet kalles oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i cellene. Det er mulig at dette kan forklare forskjellene mellom de to typene migrene når det gjelder risikoen for hjerte/karsykdom. Dette er svært interessant, sier han.

De skriver selvfølgelig bare om hjerte/karsykdommer, men psykiske lidelser, dels alvorlige, har komorbiditet med migrene med aura (1). Fra artikkelen:

Though not easily comparable due to differences in methodology to reach diagnosis (i.e. psychiatric interviews and scales), population based studies generally indicate an increased risk of affective and anxiety disorders in patients with migraine, compared to non-migrainous subjects. There would also be a trend towards an association of migraine with bipolar disorder.

With respect to migraine subtypes, comorbidity (e.g. suicide attempts, bipolar disorder) mainly involves migraine with aura rather than the form without aura.

At selvmordsfare er økt når hjernen er inflammert (som igjen påvirker dopamin) har jeg nevnt tidligere og sammenhengen mellom inflammasjon og dopamin tar jeg ikke nå. Men det er her gluten kommer inn i bildet (kroppen). Mange som slutter å spise gluten (og kasein) spiser seg fri for migrene (jeg er en av dem), om man i tillegg kutter ned på umettet/ustabile fettsyrer som lettere oksiderer (og dermed skaper frie radikaler/oksidativt stress), vil man da kunne hjelpe på dissosiering (ved traume må selvsagt en form for terapi påberegnes, enten alene eller sammen med behandler)? Jeg har trodd at det var kunnskapen og innsikten i egen kropp som hadde hjulpet meg gjennom det meste av dissosieringen, samt å redusere stress, men kanskje kostholdet har hjulpet mer enn jeg hadde trodd.

Gjennom kostholdet har jeg fokusert på magnesium, fordi en reaksjon ved stress er at kroppen skiller ut magnesium. Det er viktig å fylle opp disse lagrene igjen, så reaksjonen ikke blir kronisk. (bedre opptak av magnesium ved å kutte ut fytinsyre som finnes i korn, bønner, erter, frø og nøtter. Samt diverse annet. Men disse er de som det anbefales at man kutter ut.), men kanskje har antioksidantene hatt en god innvirkning de og. Særlig vil jeg trekke frem et korn-og-melkefritt kosthold for å bygge opp tarmen > mindre inflammasjon og bedre næringsopptak, og ikke minst kjøtt-og-beinkraft som inneholder den sterkeste antioksidanten kroppen har, glutation. Ikke nok med det, kraft inneholder magnesium og kalsium som hjelper mot stress!

Dette er spennende saker. 🙂

1) Migraine and psychiatric comorbidity: a review of clinical findings
Fabio Antonaci, Giuseppe Nappi, Federica Galli, Gian Camillo Manzoni, Paolo Calabresi, Alfredo Costa

Tungmetall – hjernen og kroppen

Autisme, ADHD, depresjon, (paranoid) schizofreni. Alle disse tilstandene har, i varierende grad, et skjevt kobber/sink forhold*. Kobber er et tungmetall, som i for store konsentrasjoner er skadelig for oss (5). Dette gjelder forøvrig flere tungmetaller, som kvikksølv.

Schizofreni
Hos paranoid schizofrene er det målt høye nivåer av kobber (1,2, 3, Walsh Institute). Dette fører til økt oksidativt stress i hjernen, fordi høye nivåer av kobber vanligvis betyr lave nivåer av sink. Mineralet sink er en viktig del av forsvaret vårt mot de frie radikalene som dannes av oksidativt stress. Når det oksidative stresset er høyt, påvirkes signalstoffet dopamin (4), som gjør at oksidative stress spiller en rolle i Dopamin/psykose hypotesen:

The dopamine hypothesis of schizophrenia or the dopamine hypothesis of psychosis is a theory that argues that the unusual behaviour and experiences associated with schizophrenia (sometimes extended to psychosis in general) can be fully or largely explained by changes in dopamine function in the brain. -ScienceDaily

Husk at dopamin finnes i den delen av hjernen som styrer virkelighetsoppfatningen. Et lavt nivå av sink vil også senke nivået av dopamin som syntetiseres i hjernen, da sink er en viktig bestanddel i denne prosessen.

Autisme/Aspergers
Innenfor autismespekteret er det funnet for høye nivåer av kobber, kvikksølv, aluminimum (8), disse fører til skade på nervecellene i hjernen. Høyere nivå av tungmetall ga verre sykdomsbilde (8). To ting som er forbundet med autismespekteret, som regulerer/reguleres av kobber er inflammasjon og oksidativt stress (7). Autisme-barn viser også lave verdier av andre viktige mineraler som sink, jern og magnesium (6). Barn som ble behandlet med sink og B6 viste en bedring av symptomer som øyekontakt, fokus, anfall, hyperaktivitet og lyd-sensitivtet (6), dette gjaldt autisme og ikke aspergers.

ADHD
Ved ADHD er det vist lavt sinknivå, og hos noen et forhøyet kobbernivå*. Forhøyet kobber er koblet til hyperkativitet. I sin bok, Nutritient Power, skriver William J. Walsh, på side 124:

A total of 75.4% of test subjects exhibited elevated serum copper and depressed plasma zinc. Behaviorial disorders associated with this imbalance include episodic rage disorder, attention-deficit disorder, and hyperactivity.

Videre skriver han om tungmetall:

Elevated levels of lead, cadmium, or other toxic metals were exhibited by 17.9% of the BD (behavior disorder) persons. Toxic metal overlads have been associated with behavioral disorders and academic underachievement.

Et kosthold for/mot ADHD ville være å kutte ut korn og meierivarer, for å senke inflammasjon i kroppen samt øke næringsopptak av blant annet sink. Samtidig trengs det antioksidanter for å hjelpe kroppen å skille ut tungmetallet.

Depresjon 
Et lavt sinknivå vil føre til et skjevt kobber/sink forhold, lavt sinknivå er forbundet med et lavt stemningsleie (1). Sink er nødvendig for å syntetisere serotonin, et signalstoff som er viktig for humøret. I tillegg er det disse frie radikalene, da, som gir økt oksidativt stress. Høyt oksidativt stress og inflammasjon er sett hos depressive pasienter (10) gir økt selvmordsfare (9, 11). Dette påvirker glutamat-nivået i hjernen, og glutamat er, lik som kobber, skadelig i store doser.

Så hva kan man gjøre med alt dette? En ting er jo å sørge for at kroppen har mulighet til å ta til seg nok sink. Et viktig steg på veien vil være å begrense inntaket av fytinsyre, en høyst reaktiv syre som binder seg til sink og hindrer kroppen i å ta det til seg (12). Fytinsyre finnes i alt av korn, frø, nøtter og bønner/linser, og i skallet på ris. Å få kobber/sinknivået på rett kjøl vil senke oksidativt stress og lar kroppen syntetisere de signalstoffene den trenger i hjernen, som serotonin og dopamin. Noe annet som skjer når en kutter ut flere av disse råvarene er at inflammasjon i kroppen senkes, og dermed vil det oksidative stress synke enda mer. andre råvarer som fører til inflammasjon er meierivarer. En annen viktig ting å tenke på er å få i seg nok antioksidanter, så kroppen kan skille ut tungmetallene lettere.

Leveren
Det organet i kroppen som skal filtrere bort tungmetaller og annet rusk er leveren, men om leveren ikke fungerer 100% samles heller disse stoffene seg og blir værende i kroppen, i stedet for å bli skilt ut. Det er derfor viktig å ta hensyn til leveren (det har alle godt av, forsåvidt). Et kosthold bestående av korn, meierivarer og lett-produkter, margarin og andre omega-6-kilder som fører til økt inflammasjon, stjeler næring som både hjernen og leveren trenger. Spis naturlig mat; Kjøtt fra fe, fugl, fisk, får og grønnsaker!

Leveren har to “faser” den bruker til å bearbeide det som filtreres gjennom den, fase 1 og fase 2. Dette bildet viser en grei liste på hvilke næringsstoffer som trengs i de to fasene for at de skal fungere:

fra butternutrition

Folsyre, b-vitaminer, A-vitamin, antioksidanter (C & E -vitamin, og en som ikke står på listen selv: glutation), kalsium. Det kan kanskje virke litt vanskelig dette, men mange av stoffene finner du i samme matvare. Jeg vil egentlig anbefale dem som tåler det å spise (økologiske) egg 🙂 Med plommen, det er viktig. Det er i plommen alt det gode og viktige sitter. Tåler du ikke egg, spiser du lever. Det er et kinesisk ordtak som sier ‘Spis det du vil lege‘, så er det leveren du sliter med, spis lever! Det er veldig næringsrikt og godt. Kjøtt er rikt på B-vitaminer. Og så er det selvfølgelig kjøttkraft, så kroppen får tilgang på glutation.

Fase 1 bryter ned avfallsstoffene (div. miljøgifter, medisiner, alkohol o.l.), men om fase 2 ikke kan starte (næringsmangel) vil disse stoffene lagres i kroppen, i stedet for å bli skilt ut som de skal. Det blir som en flaskehals, mer og mer press på fase 1, men bare en liten del kommer over i fase 2. Om det pågår lenge blir det vanskeligere for leveren å fungere. Leveren bestemmer til en viss grad energinivået til kroppen, så en dårlig fungerende lever vil gjøre at du føler deg slapp, utmattet og energiløs.

Et kosthold basert på steinalderdietten løser mange av disse problemene, helt uten at det er vanskelig eller krever sære matvarer 🙂

*Det er forskjellige grupper på hver av disse lidelsene, noen har helt greie kobber/sink forhold, men kanskje ikke B6? For mye/lite metylering, eller noe annet. Walsh Institute skriver på sine hjemmesider litt om forskjellige næringsmangler innenfor de forskjellige tilstandene (de har seks undergrupper på depresjon f.eks., hvor forhøyet kobbernivå er en av dem), så dette er ikke en cure-all greie, men noe hver og en kunne fått sjekket ut og fått behandling ut i fra!

Copper and zinc levels in hair of both schizophrenic and depressed patients.
2 Zinc, manganese, calcium, copper and cadmium level in scalp hair samples of schizophrenic patients.
3 Plasma manganese, selenium, copper and iron concentrations in patients with schizophrenia.
4 Complexity of dopamine metabolism.
Role of copper in human neurological disorders.
6 The role of zinc and copper in autism spectrum disorders.
7 A review of research trends in physiological abnormalities in autism spectrum disorders: immune dysregulation, inflammation, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and envirnmental toxicant exposures.
8 Toxic Metals and Essential Elements in Hair and Severity of Symptoms among Children with Autism.
9 Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts.
10 CRP, IL-6 and depression: A systematic review and meta-analysis of longitudal studies.
11 Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality.
12 Adaption in human zinc absorption as influenced by dietary zinc and bioavailability.