Tarmfloraen og hjernen

I tarmen bor det billioner av bakterier, dette er kroppens tarmflora og bakteriene lever i symbiose med oss. Tarmfloraen består også av andre mikroorganismer som gjær og virus. Tarmfloraen påvirker blant annet atferd, kognitive funksjoner, metabolisme og immunforsvaret. Tarmfloraens innvirkning på kroppen er en av grunnene til at tarmen kalles den andre hjernen.

Mengde og type bakterier er forskjellig fra person til person, og kommer an på flere faktorer. Disse skal vi komme tilbake til. Tarmfloraens sammensetning er viktig, og det kan være en skjør balansegang. En ubalansert, dysfunksjonell tarmflora påvirker hjernens utvikling og funksjon1–6⁠, og er forbundet med flere sykdommer/plager som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni3–11⁠. I tillegg er flere somatiske sykdommer som gjerne opptrer oftere hos personer med psykisk sykdom forbundet med ubalansert tarmflora; spesielt irritabel tarm/IBS, men også autoimmune sykdommer og metabolsk syndrom3,4,10–12⁠.

Hvordan tarmfloraen påvirker hjernen og kroppen
Tarmfloraen utfører viktige funksjoner i kroppen, den hjelper til ved fordøyelse (spesielt av komplekse karbohydrater), beskytter oss mot patogener, og syntetiserer vitaminer og andre viktige stoffer som nevrotransmittere2,3,5,13⁠. Det er også voksende bevis for at tarmfloraen er viktig for utvikling av immunforsvaret1,3,5⁠, og immunforsvaret er igjen implisert i flere psykiske sykdommer14–41⁠.

Kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen går begge veier. Stress fører til aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet og HPA-aksen, som påvirker hele fordøyelseskanalen og dermed levevilkårene til mikroorgansismene som bor der4,5⁠. På sikt kan dette føre til ubalanse i tarmfloraen, integriteten til tarmveggen svekkes og molekyler fra tarmen lekker ut i blodbanen med følgende immunforsvaraktivering, og dårligere næringsopptak.

Motsatt kan tarmfloraen kommunisere med hjernen og kroppen gjennom produksjon av nevroaktive stoffer og hormoner, samt påvirkning av immunforsvaret4,5⁠. Denne toveiskommunikasjonen kalles tarm-hjerne-aksen. En ubalansert tarmflora kan i seg selv senke toleransen for stress, og det blir en vond sirkel5⁠.

Dette er en mulig medvirkende årsak til at barn som utsettes for omsorgssvikt, mobbing eller andre hendelser som setter kroppen i konstant alarmberedskap, får dårligere stresstoleranse og helse selv i voksen alder. I alle fall er en tøff barndom, eller andre traumatiske hendelse som barn eller voksen, forbundet med høyere markører for inflammasjon, større risiko for sykdom og HPA-akse dysfunksjon14,29,33,42–49⁠. Disse faktorene som kan påvirkes av tarmen. Stresset(traumet) påvirker tarmens funksjon, og i dagens samfunn er det lite som blir gjort for å rette opp i det. Slik kan ubalansen som har oppstått i tarmfloraen, med de følger det har, være med å opprettholde traumeresponsen selv etter traumet for lengst er over.

Det er selvfølgelig flere faktorer involvert, men tarmen er en oversett bidragsyter som påvirker flere av de kroppslige systemene som ikke virker helt som de skal ved psykdom.

Oppsummert har tarmfloraen flere viktige funksjoner:

  • Beskytter integriteten til tarmveggen.
  • Påvirker direkte og indirekte produksjon av nevrotransmittere og hormoner.
  • Beskytter mot patogener.
  • Er med på å regulere kroppens stress-respons.
  • Kan direkte kommunisere med hjernen via vagusnerven.

Hva påvirker tarmfloraen
Avslutningsvis, hva er det som påvirker tarmfloraen? Jeg har allerede nevnt stress som en faktor, men det er flere.

Det var før trodd at tarmen er steril ved fødsel, men nå er tanken at symbiotiske bakterier blir overført mellom mor og barn mens fosteret utvikles6,10⁠. Hvilke bakteriekulturer moren har spiller dermed en rolle. Videre koloniseres tarmfloraen av hvordan barnet blir født (vaginalt eller keisersnitt), hvilke bakterier som finnes i miljøet rundt, morens kosthold (overførsel av bakterier fra morsmelk til babyens tarmsystem) og antibiotikabruk6,50⁠.

I ettertid er det ikke mulig å gjøre noe med disse faktorene, de kan også ha vært umulige å unngå. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk kan endres, og så ta det derfra. Dette er ingen rask løsning, om man har hatt angst i flere år er den ikke nødvendigvis borte på et øyeblikk, men med en mer balansert tarmflora følger også bedre kognitiv funksjon som gjør det lettere å komme ut av dårlige tankemønstre og jobbe med problemene. For noen kan det da gå raskt å få en bedring i situasjonen.

Tarmfloraen hjelper oss å fordøye mat, men dette betyr også at den livnærer seg av maten vi spiser. Kosthold kan dermed påvirke sammensetningen av bakteriekulturene i tarmen. Probiotisk mat er mat som inneholder gunstige bakteriekulturer, og har vært en del av tradisjonelle matkulturer i generasjoner51,52⁠. Prosessen som gjør maten probiotisk kalles fermentering/gjæring, og ble nok brukt av våre forfedre mest som en metode for å øke matens holdbarhet, i alle fall til å begynne med. De fant også ut at fermentert mat var svært næringsrik og kunne virke positivt på helsen, selv om de kanskje ikke visste nøyaktig hva som gjorde den så bra for kroppen. Eksempler på slik mat er surkål, kimchi, kefir og yoghurt. I dag begynner slik mat å komme på moten igjen, noe som gjør det enklere å finne oppskrifter eller et kurs i fermentering i nærheten av der du bor.

Andre matvarer er prebiotiske. Disse inneholder sukkerarter som bakteriene lever av, og gir gode vekstvilkår for bakteriene. Spesielt er det enkelte sukkerarter, såkalte FODMAPs (fermentable oglio-, di-, mono-saccharides and polyols), som gir god næring til bakteriene. Som navnet tilsier er de fermenterbare, og det er dette som skjer i tarmen. Enkelte sliter med å fordøye FODMAPs, og det kan skyldes en ubalansert tarmflora53⁠. Symptomer som oppblåst mage, forstoppelse, diare og vondt i magen er ikke uvanlige, og de samme symptomene er vanlige ved enkelte psykiske sykdommer. Kanskje spesielt autister, men også ved schizofreni, angst og depresjon er det observert mageplager oftere enn hos friske12,54–56⁠. Siden tarmfloraen både påvirker og blir påvirket av stressnivået i kroppen blir dette en høna-eller-egget situasjon. Gjennom aktivering av det autonome sympatiske nervesystem (fight or flight), reduserer bevegelsene i muskulaturen rundt tarmen, som gjør at maten ikke blir transportert like effektivt gjennom tarmkanalen. I tillegg vil blodtilførselen ut til muskler i armer og ben prioriteres over mage-og-tarm. I sum endrer dette miljøet i tarmen slik at bakteriefloraen påvirkes. Ubalansen blir så opprettholdt av et kosthold med mye FODMAPs, selv om FODMAPs ikke var et problem før stresset kom (barn kan som nevnt ”arve” stress og tarmflora fra mor). Etter dette er et faktum, kan tarmen bli skadelidende og bli lekk (vi snakker her om å lekke ørsmå molekyler, ikke store biter med mat eller lignende), og det kan være en grunn til at antistoffer mot enkelte proteiner (hovedsaklig gluten og kasein, fra henholdsvis korn og meierivarer) er observert ved psykisk sykdom16,38,57–63⁠.

Antibiotika tar livet av så vel gode bakterier som sykdomsfremkallende bakterier, og antibiotikabruk påvirker dermed også bakteriene i tarmen. «Gamle venner» teorien går ut på at vi ved å være for renslige ødelegger symbiosen mellom oss og bakteriene, og dette fører til flere av sykdommene som er på fremvekst i vesten. Som psykiatriske sykdommer, metabolsk syndrom og autoimmune sykdommer.

Kilder:
Continue reading

Advertisements

Trygg nok til å bygge seg opp igjen

I læringsteorien står det at stress hindrer læring. Stress er aktivering av det sympatiske nervesystemet, altså fight/flight responsen. Dette gjør oss i stand til å reagere raskt på stimuli: Fare betyr FLYKT, ikke tenkt på noe annet. Bare kom deg unna, NÅ! En fantastisk egenskap som har holdt liv i oss gjennom evolusjonen, men den er ikke alltid positiv. Bekymringer og angst kan sette i gang denne kaskaden av nerveimpulser som setter kroppen i alarmmodus, og samtididg skrur av alt som heter kritisk sans. Dette opprettholder de vonde tankene fordi kroppen og hjernen rett og slett ikke greier å vurdere en situasjon på ekte.

Før jeg ble akuttinnlagt i 2012 var det noe som skjedde som gjorde at jeg mistet trygghetsfølelsen min på skolen, og denne hendelsen var medvirkende i at jeg ble innlagt. Det var en helt minimal ting, som ikke hadde vært noe å tenke over om det ikke var for at jeg var så i alarmberedskap at det ble for mye. “Det” var en kaffekopp på pulten min. En lærer satte den fra seg da han gikk for å hjelpe noen andre. Pulten var mitt skjold mot omverdenen; jeg hørte på musikk, ignorerte de andre elevene, og ble ignorert i retur. Akkurat slik jeg ville ha det, for på den tiden var jeg ikke i stand til å håndtere at noen snakket til meg uten videre. Men denne kaffekoppen befant seg plutselig innenfor intimsonen min på en dag det overhodet ikke burde ha skjedd, og jeg kunne ikke si i fra heller for jeg var helt lammet. Av en kaffekopp. På et bord. Jeg trenger vel ikke si at det var en overreaksjon? Jeg har ikke noe imot kaffekopper, men den ødela illusjonen jeg hadde skapt om at å sitte på pulten gjorde meg usynlig og trygg fra kontakt med andre. Da hadde jeg ikke lenger noe trygt sted å være på skolen.

Hei, jeg heter Aslaug, jeg har skoleangst.

Jeg har vært skolevegrer fra første klasse, og alltid hatt mye fravær. Gjennom hele grunnskolen var det bare ett år hvor jeg ikke hadde en eneste dag uten gyldig fravær (det året var jeg for det meste hyper, så det tells egentlig ikke. Alt er ok når man er slik, selv tannleger). I 10. hadde jeg to uker hvor jeg var alle fem dagene på skolen. Da mormor døde var det første jeg tenkte at jeg kom til å få fri for å dra i begravelsen. Det er ikke noe jeg liker å snakke om, men det forteller hvor ille jeg følte skolen var. Enkelte dager måtte jeg bli hjemme fordi jeg heller ønsket å hoppe foran bussen enn å dra på skolen, og jeg var redd jeg ikke ville klare å stoppe impulsen. Andre dager kunne jeg stå der med tanken, men likevel komme meg av gårde. Da jeg var 14 oppdaget jeg at ikke alle ønsket å dø.

Tilbake til kaffekoppen. Jeg hadde begynt på tredjeåret etter en sommer med mye sykdom, både fysisk og psykisk. Jeg trodde jeg var frisk, og jeg trodde jeg skulle klare å fullføre det siste året på VGS. På dette tidspunktet ble jeg stresset bare av å være på skolen. Noe jeg ignorerte, for det var ingen grunn til å ha de følelsene på en skole hvor jeg aldri hadde vært før og ikke kjente noen. Jeg gikk ut fra at så lenge ingenting skjedde, kom jeg til å roe ned etterhvert. Det skjedde aldri, og etterhvert ble jeg avhengig av å lage meg rutiner så jeg slapp å tenke. Bare følge “planen”. Selv om det ikke skjedde noe som helst ille på skolen, de andre elvene og lærerne var greie, ble jeg bare verre og verre. Det jeg ikke visste da, var at det ikke var mulig for meg å lære å føle meg ordentlig trygg på skolen, fordi stressnivået var så høyt. Men jeg følte meg aldri stresset, for å være så på vakt var normalt for meg. Etter jeg sluttet var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å se på en skolebok uten å dissosiere/derealisere og forsvinne.

Jeg prøvde en gang til året etterpå, startet med tre fag for å ta det rolig, men måtte kutte ned til ett i løpet av to uker, og uken etter satt jeg i klasserommet og visste ikke hvem jeg var eller hva jeg gjorde der. Dagen etter sluttet jeg på nytt igjen, eller, jeg sluttet å møte opp for jeg orket ikke enda en innleggelse, og det var den veien det gikk.

Jeg har jobbet veldig mye med eksponering for skolerelaterte ting det siste året, fra den spede begynnelse å ha en skolebok liggende på stuebordet, har jeg nå ti timer i uken på skole samt jeg tar et par fag som privatist. Dette virker kanskje ikke all verden, men fra utgangspunktet mitt er det ganske stort. Ikke har jeg en eneste dag fravær hittil i år heller.

For at eksponering skal virke er det viktig at stressnivået aldri blir så høyt at ting begynner å gå galt. Man skal kjenne at man har kontroll på situasjonen, at det ikke skjer noe farlig. Mestring. For meg skulle det veldig lite til for å bli trigget; jeg kunne ikke høre at noen snakket om skole eller bli påminnet dens eksistens i det hele tatt i begynnelsen, det fikk alle alarmklokkene til å ringe. Derfor var jeg nødt til å senke stressnivået på andre måter, så den belastningen tankene om skole var ble håndterlig. Det har jeg gjort gjennom kosthold, fokus på nok hvile/restitusjon, og ved å finne folk jeg trives med som jeg kan bruke for å forsikre meg om at mennesker faktisk er en ok art. Før jeg begynte på skolen slet jeg med mareritt og elendig søvn, og jeg var usikker på om jeg var klar til å begynne på noe i det hele tatt. Det virker likevel som om hjernen min har klart å tilpasse seg at “skole” ikke er farlig, og selv om det har vært noen tøffe perioder så har jeg stort sett klart å få roet ned før det har skjedd noe som ikke burde skje. Til neste år blir det dobbelt antall timer, og så har jeg forhåpentligvis studiekompetansen i boks.

Nå er målet å få meg en utdannelse innenfor biokjemi så jeg kan jobbe med dette.

B12-mangel førte til psykose

Jeg vet ikke om dette er en glad-sak eller om jeg syns det er tragisk: Dietary deficiency of cobalamin presented solely as schizoaffective disorder in a lacto-vegetarian adolescent. En 13-årig gutt, lakto-vegetarianer, får en rekke symptomer (fra artikkelen):

patient had partial mutism, manneristic posture, depressed mood, paranoid delusions, thought echo/broadcast, running commentary, and command hallucinations. Patient was diagnosed as acute schizophrenia-like psychotic disorder (ICD-10:F23.2).

Han får – selvfølgelig – psykofarmaka. Det ser ut som det går bra, men etter en stund får han på nytt symptomer, de har forandret seg litt fra tidligere:

MSE (Mental status evaluation) revealed inflated self-esteem, over-familiarity, spontaneous over-productive speech, increased psycho-motor activity, elated affect, flight of ideas, thought echo and broadcasting, delusions of persecution and reference, command and commentary second person hallucinations, impaired judgment, and absent insight. Diagnosis revised to schizoaffective disorder, manic type (ICD-10:F25.0).

Det blir en forandring på medisineringen, men igjen blir han syk.

I begynnelsen ble det tatt flere blodprøver, men ikke før tredje gangen symptomene oppstår er det noen som sjekket B12-nivået (til en vegetarianer, atpåtil i India hvor mangel på B12 er vanlig*). Guttens B12-nivå ligger under normalen.

Cobalamin (vitamin B12) is an important nutrient. It is not synthesized in human body and supplied only in nonvegetarian diet. Its deficiency reported with range of psychiatric disorders. Only four pediatric cases have been reported as psychiatric disorders. Authors report a case of dietary deficiency of cobalamin presenting solely as schizoaffective disorder without hematological/neurological manifestations. Early diagnosis and treatment of cobalamin deficiency is an opportunity to reverse pathophysiology. This case highlights the importance of diet history and serum cobalamin level in atypical psychiatric presentations.

Han får tilskudd av B12, og trapper ned psykofarmakaen.

Patient became asymptomatic soon after second dose of cobalamin and discharged in 1 week. During followups, normal serum cobalamin level was maintained and psychiatric medications tapered and stopped on the 52 nd day of vitcofol. Premorbid level was maintained on regular followups for next 6 months.

Hva som skjer etter disse seks mnd sier ikke artikkelen noe om. Tenk om de hadde sjekket ham for B12 mangel i begynnelsen? Da hadde han sluppet uker på medisin som ikke fungerte.

Mangel – eller bare lave nivåer, som kan være like ille – på B-vitaminer (ikke bare B12) er vanlig ved flere psykiske sykdommer, og fører til symptomer som kognitiv svikt, lav motivasjon/lite ork og energiløshet. Vitaminet er viktig for at kroppen skal kunne metylere korrekt. Langvarig mangel på B12 kan gi varige skader på nervesystemet. Det jeg syns er skummelt, er at det også finnes noe som kalles “funksjonell mangel”. Dvs, på en blodprøve kan nivået av B12 virke ok, kanskje forhøyet, men kroppens celler klarer ikke bruke vitaminet til å utføre jobben det skal. Med andre ord er det mange som kan ha manglende B12 uten at det vises på en standard blodprøve. Det er mulig å ta en grundigere sjekk, for eksempel ved å se på nivået av stoffet homocystein. Kroppen bruker B12 for å gjøre homocystein om til metionin, og ved mangel på B12 vil ikke denne prosessen finne sted i tilstrekkelig grad. Følgen er opphopning av homocystein som kan sees på blodprøve.

Det har blitt en del korte poster i det siste, men jeg skal skrive en lengre tekst om hvordan kosthold kan hjelpe ved eksponeringsterapi og traumebehandling om ikke lenge (stort tema). B-vitaminer er viktige for det også.

*B12 mangel – eller lave nivåer – er dessverre vanlig på verdensbasis, også i Norge. Enten på grunn av kostholdet (B12 finnes i rødt kjøtt, særlig innmat som lever og hjerte), eller dårlig opptak (påvirkes av blant annet stress og aldring).

Kilder:
Oh, R. & Brown, D. L. Vitamin B12 deficiency. Am. Fam. Physician 67, 979–86 (2003).
Allen, L. H. How common is vitamin B-12 deficiency? Am. J. Clin. Nutr. 89, 693S–6S (2009).

Mental Wellness Summit – Gratis webinar om psykisk helse

Talking about mental health!

The Mental Wellness Summit is an educational and empowering experience that explores better ways to approach and treat mental health–it’s designed with everyone in mind.

Today’s powerful treatment options, including diet and improved nutrition, naturopathy, functional medicine, osteopathy, chiropractic care, yoga and meditation, to name a few, are available but rarely considered for treating mental health. Let’s go beyond psychiatry and pills and explore the best options for wellness in this evolving field.

The Mental Wellness Summit will benefit health care practitioners and providers, patients and the public; family, friends and loved ones of those going through any challenges, those treating them and those supporting them.

Register for free today:  http://mentalwellnesssummit.com/

Jeg har ikke noe med dette å gjøre, men jeg er på en mailingliste og noen ganger kommer det jo faktisk noe interessant i innboksen 😉 Håper jeg lærer noe nytt jeg kan bruke videre, flere av foredragene ser interessante ut (selv om jeg nok kan en del av temaet fra før). Tenk så deilig det skal bli når psykiatrien kommer up-to-date med forskning og behandlingsmetoder for psykiske lidelser, ikke bare utdeling av piller og en samtale i ny og ne (satt på spissen, fordi jeg har opplevd det). 🙂

Prosessen metylering og din helse

Metylering skjer flere millioner ganger i sekundet, og i alle celler i hele kroppen. Noe med så stort omfang utfører selvfølgelig en viktig funksjon, men hva er egentlig metylering?

I bunn og grunn er metylering en biokjemisk prosess der en metylgruppe blir donert fra et molekyl (en metyldonor) til et annet. Slik endres kjemiske strukturer og molekylene får nye funksjoner. En metylgruppe kan også festes til DNAet og forandre hvordan genene våre uttrykkes! Så enkelt, men likevel så komplisert. 

Metylering påvirker, og påvirkes av, flere prosesser i kroppen.

For nå skal vi bare se på et produkt av metylsirkelen, nemlig antioksidanten glutation. Dette er kroppens sterkeste antioksidant1⁠. Ikke bare det, glutation påvirker aktiviteten til nevrotransmittere, immunforsvaret, er avgjørende for at leveren skal kunne gjøre jobben sin (skille ut avfallsstoffer), kroppens energinivå, DNA-reparasjon og vedlikehold, og sikkert noe jeg har glemt. Heldigvis for oss trenger vi ikke tenke særlig over glutation, kroppen produserer det av seg selv. Men; dårlig kosthold, stress, traumer, giftstoffer, aldring, sykdom mm kan påvirke kroppens evne til å gjøre dette. Systemet blir rett og slett overbelastet. Glutationmangel, eller feil i prosessen som danner glutation i kroppen, henger sammen med flere forskjellige psykiske sykdommer (og fysiske, som psykisk syke gjerne også sliter med)1–4⁠.

Antioksidanter og oksidativt stress
Men før vi kan se på hvorfor antioksidanten glutation er så viktig, er det et par ting det er greit å være klar over:

  • Når vi forbrenner mat til energi blir det samtidig produsert frie radikaler, det samme skjer når vi bruker energien. Frie radikaler er naturlige.
  • Frie radikaler er reaktive atomer eller molekyler (de har ikke et fullt elektronskall) som skaper ubalanse i kroppen, normalt sett vil disse nøytralisert av antioksidanter. Om det skulle være for mange frie radikaler/for få antioksidanter oppstår det som kalles oksidativt stress. Litt flåsete forklart er det at kroppen «ruster», den brytes ned.
  • Oksidativt stress er en del av aldringsprosessen hos dyr (også mennesket), flere studier har vist en sammenheng mellom økt oksidativt stress og sykdom3,5–25⁠. Kroppene til syke er rett og slett «eldre» enn det de skal være, de er «slitt ut» og maskineriet begynner å hoste og harke, lenge før tiden. Psykososialt stress er også belastende, kronisk stress legger et stort press på kroppens systemer, som kan føre til overproduksjon av frie radikaler. Spesielt hjernen er følsom for oksidativt stress.

Glutation er en viktig del av kroppens forsvar som motvirker skadene frie radikaler kan påføre. Glutation består av tre aminosyrer(proteiner): Glycin, glutamat og cystein. I tillegg til å beskytte kroppen mot frie radikaler, er glutation også viktig for å skille ut tungmetaller. Hovedproduksjonen av glutation produseres i leveren.

Cystein regnes som den såkalte «rate limiting substrate». Det betyr, under normale forhold, at det er nivået av cystein som regulerer hvor mye glutation kroppen kan produsere. Cystein er en ikke-essensiell aminosyre, for kroppen kan danne den selv av den essensielle aminosyren metionin, det er likevel viktig å få i seg nok av begge. Cystein og metionin inneholder svovel, som er viktig for glutations funksjon. Nå kommer vi inn på hvordan glutation blir dannet og gjenvunnet, det er nemlig ikke bare proteiner som er viktige, men også vitaminer og sporstoffer.

Fra metionin til glutation

Figure 5.

Metylsirkelen. Bildet er hentet herfra.

Dette kan virke litt innviklet, men er mest ment for å illustrere hvordan enkelte ting henger sammen. Sirkelen, med metionin øverst og homocystein på bunn er metylsirkelen. Metionin omgjøres til metyldonoren SAMe, gir fra seg metylgruppen (og danner nye kjemiske forbindelser, jeg skal skrive mer som SAMe senere) og ender til slutt opp som homocystein. Homocystein kan remetyleres (tilføres en metylgruppe), og bli til metionin. Sirkelen kan dermed starte på nytt.

For at homocystein skal remetyleres trengs det en metyldonor, og i dette tilfellet er det folat og/eller kolin som står for jobben. Om det er lite folat tilgjengelig, øker bruken av kolin, og omvendt. I tillegg trengs vitamin B12. Mangel på noen av disse viktige stoffene kan føre til at metylsirkelen ikke får fullføre. Om homocystein ikke remetyleres, kan det hope seg opp i kroppen. Dette er observert ved en rekke psykiske sykdommer; affektive lidelser, autisme, schizofreni og traumelidelser26–37⁠. Samtidig ses gjerne lave nivåer av folat og vitamin B12 (men det finnes også unntak) som jo er viktig for at homocystein skal remetyleres, og også er viktig for andre funksjoner i kroppen som kan påvirke psyken. I tillegg er høye nivåer av homocystein forbundet med økt risiko for hjerte-og-kar sykdommer og alzheimers.

Homocysteine omgjøres til cystein ved hjelp av enzymet CBS og vitamin B6, og kan da videre danne glutation sammen med glutamat og glycin.

En ting jeg ikke har nevnt, men som er viktig, er at det selvfølgelig ikke bare er miljø (kosthold og stressorer) som påvirker kroppens evne til å produsere glutation, det er også arvelige faktorer som kan påvirke metylsirkelen. Endringer på genene som koder for enzymene som trengs f.eks4⁠., å ha slike genvarianter trenger ikke bety katastrofe, men det kan bli viktigere å se på andre aspekter i livet som negativt påvirker metylsirkelen. Som røyking og alkoholinntak28.

Da håper jeg jeg har fått forklart litt om glutation, og hvorfor det er så viktig for kroppen! Her er noen tips til hvordan hjelpe kroppen holde glutation-produksjonen i gang:

  • Spis grønnsaker! Særlig mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og bladbete, men også brokkoli, blomkål mm inneholder både vitaminer og sporstoffer kroppen trenger for å bekjempe frie radikaler.
  • Spis lever! Et kinesisk ordtak går visst slik: «Spis det du vil helbrede», og siden leveren er det organet hvor glutation gjør mye av jobben sin, er det ikke rart det også inneholder næringsstoffene som trengs for å danne glutation. Som cystein og metionin, b-vitaminer og flere sporstoffer.
  • Følg et næringstett kosthold som demper betennelse (sjekk ut et paleo-kosthold).
  • Få nok søvn. Søvnmangel legger unødvendig stress på kroppen, som gjør det vanskeligere for glutation å gjøre jobben sin.
  • Fysisk aktivitet øker kroppens produksjon av glutation*.

Det er også tilskudd en kan ta, ikke av glutation direkte (det er vanskelig for kroppen å ta opp), men heller av bestandelene. Som N-acetylcysteine (NAC), dette har blitt forsket på ved angstlidelser, autisme, affektive lidelser og schizofreni med god effekt, både alene og sammen med medisiner38–40⁠. Tilskudd av folat, B12 og B6 kan også være gunstig om det er der problemet ligger. Selv liker jeg best å bruke kostholdet, men i perioder med mye stress hadde jeg sikkert hatt god nytte av tilskudd, for å gi kroppen litt ekstra hjelp. NB! Det er også mulig å metylere for mye, kalt overmetylering, så ikke ta masse tilskudd uten at du vet hva du gjør!

Som vanlig vil jeg tilføye at det er flere mulige årsaker til de samme symptomene, så ikke alle med samme diagnose har samme underliggende problematikk. Jeg skriver ikke så mye om utmattelse her på bloggen, men metylsirkelen påvirker – som jeg nevnte innledningsvis – kroppens energiproduksjon (du kan se Kreb’s sirkel, som står for produksjonen av cellenes energi ATP oppe i venstre hjørne på den første illustrasjonen). Nå har jeg fokusert på psykiske sykdommer i dette tilfellet, men hvordan metylsirkelen fungerer, og hvilke næringsstoffer som trengs, er jo det samme.

* Aktivitet øker også forbrenningen og produksjonen av frie radikaler, så om systemet ikke fungerer som det skal kan for mye aktivitet faktisk være negativt. Hva som er «for mye» vil variere. Eksempelvis kunne for hard trening gjøre meg dissosiativ da jeg var på mitt verste, og selv da jeg begynte å bli bedre i hverdagen kunne mye trening sette meg tilbake (pga mye arbeid med traumer har jeg tatt det veldig med ro med trening i det siste, i hovedsak går jeg på fjellturer med hunden, noen kroppsvektøvelser og innimellom litt styrketrening, men jeg må regulere det etter hvor mye belastning jeg utsetter meg for ellers). Søvn og restitusjon er utrolig viktig for oss som er syke!

Kilder:
Continue reading

Tarm-Hjerne-Aksen

Tarmen blir kalt «den andre hjernen» på grunn av dens innflytelse på resten av kroppen. Ved å fordøye maten vi spiser får kroppen den næringen den trenger for å fungere, i tillegg til at tarmen er en viktig del av kroppens immunforsvar. I sum gjør dette tarmens helse i stand til å påvirke hjernen på flere måter.

Men først er det greit å vite hvordan fordøyelsen foregår. Eller hopp rett til hvordan tarm-hjerne-aksen fungerer.

Inni, men utenfor
Fordøyelseskanalen er som en tube som går gjennom kroppen, fra munnen til endetarmen. Alt som befinner seg i denne tuben er «utenfor» kroppen, men samtidig inne i den. Gjennom fordøyelsen brytes maten ned til opptakbar næring og avfallsstoffer.

Det starter i munnen, her foregår både kjemisk og mekanisk fordøyelse. Spyttkjertlene produserer spytt som blandes med maten mens den tygges. Dette har flere funksjoner: spyttet gjør maten enklere å svelge, inneholder antibakterielle stoffer og ikke minst inneholder spytt enzymet amylase. Amylase bryter ned karbohydrater (sukker og stivelse).

Fra munnen går ferden videre ned spiserøret og inn i magesekken. Her blir maten knadd og blandet med magesyre, som har lav PH-verdi. Magesyren bryter ytterligere ned maten og tar hånd om flere mikroorganismer i samme slengen. De tåler ikke det lave PH-nivået. Syren gjør etterhvert amylase-enzymet (som bryter ned karbohydrater) fra spyttet inaktiv, men magesyren inneholder andre enzymer som bryter ned proteiner og fett, disse kalles henholdsvis proteaser og lipaser. Magesyren gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for fordøyelse i tarmen, og enkelte vitaminer er avhengige av magesyre for å kunne bli tatt opp, som vitamin B12.

Fra magesekken går maten inn i tolvfingertarmen (duodenum), i små porsjoner, kalt chyme. Chyme har lav ph-verdi, fordi det er mat blandet med magesyre. Den første delen av tynntarmen beskytter seg selv med et basisk slimskjold. I tillegg blandes chyme med bukspytt, som inneholder nøytraliserende stoffer. Bukspytt inneholder også fordøyelsesenzymer; proteaser, amylase og lipaser. I tillegg blandes chyme med galle fra galleblæren. Galle spalter fettdråper til mindre fettdråper som gjør lipasenes jobb enklere.

Tynntarmen består av tre deler, den første er altså duodenum, så er det jejunum og til sist ileum. Det er i tynntarmen mesteparten av næringsopptaket skjer, ved hjelp av enzymene fra bukspyttet og tarmjuice.

Innsiden av tynntarmen er buktet, for å få et større overflateareal så mer næring kan tas opp. Tarmveggen har utspring, kalt vilier (eller på norsk: tarmtotter), som ytterligere øker overflatearealet. Disse viliene består av epitelceller som også har små utspring, mikrovilier. Det er disse epitelcellene med sine mikrovilier som er innsiden av tarmen og som står for næringsopptaket. De er dekket av et beskyttende slimlag. Denne «tarmveggen» består i hovedsak av epitelceller, men også endokrine celler som produsere hormoner (som 5-HT, forgjengeren til nevrotransmitteren Serotonin) og «varslerceller» fra immunforsvaret, dendritter, sitter i tarmveggen. Dendrittene har følere inn i tarmen og om de finner noe galt (som mikroorganismer eller proteiner som ikke tåles), gir de beskjed til resten av immunforsvaret.

Muskler på utsiden av tarmen, som strammes og slapper av, presser maten gjennom fordøyelsessystemet.

Epitelcellene er bundet sammen med noe som kalles tight junctions. De danner en barriere som holder maten og andre organismer som befinner seg i tarmen utenfor kroppen, samtidig som viktige næringsstoffer slipper gjennom. For større molekyler som ikke kan fraktes gjennom cellene, kan tight-junctionsene åpne seg og på den måten slippe gjennom næringsstoffer. Denne prosessen er nøye kontrollert, blant annet av nivået av enzymet zonulin1–3⁠. For det er ikke helt trygt å åpne tarmen på denne måten, det tiltenkte molekylet kan få selskap av andre ting som befinner seg i tarmen, som bakterier og ufordøyde proteiner eller annen mat. Da aktiveres immunforsvaret for å bli kvitt inntrengerne. Dette er ikke verdens undergang om det skjer i blant, men kronisk kan det skape betennelsestilstander i kroppen som ikke er forenelig med god helse. Tarmen «lekker». Proteiner i korn (gluten) øker kroppens produksjon av zonulin og fører til lekk tarm 2,4⁠, lekk tarm er forbundet med ADHD, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni5–11⁠, glutenintoleranse likeså. Når tarmen først er lekk er det lett å reagere på flere matvarer, for eksempel melk. Antistoffer mot melk er hos bipolare forbundet med høyere risiko for mani, og hos schizofrene forbundet med psykose12–17

Videre går maten gjennom tykktarmen, hvor mye av væsken blir absorbert og så ut.

Tarmfloraen, et mikrobiom inni oss
Tarmen er full av bakterier som lever i symbiose med oss. Disse bakteriene, tarmfloraen, påvirker oss på flere måter.

Eksempelvis har flere studier vist en sammenheng mellom antall og typen bakterier i tarmen og tilstander som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon, schizofreni og ADHD17–29⁠, en ganske bredt spekter av atferd som blir påvirket med andre ord.

Tarm-Hjerne-Aksen

Når den sympatiske delen av det autonome nervesystemet (ANS) aktiveres av stress, bremser kroppen produksjon av fordøyelsesnezymer (spytt, magesyre, bukspytt), i tillegg vil også musklene som dytter maten gjennom tarmen roe ned. Dette gjør at mat som inntas blir dårligere fordøyd, som betyr mindre næringsstoffer til kroppen. Noe annet som skjer når fordøyelsen slakkes ned, er at tarmfloraen kan havne i ubalanse som igjen kan påvirke psyken23,30,31. Stress påvirker miljøet i tarmen, som kan gjøre at enkelte bakteriekolonier svekkes, og andre blir sterkere. En ubalanse i dette fine systemet påvirker altså helsen. Det kan i tillegg føre til lekk tarm, som jeg nevnte tidligere. Da kan innholdet i tarmen (ikke store biter, men små molekyler av mat, bakterier og hva ellers måtte befinne seg der) komme ut i blodet hvor det blir møtt av kroppens immunforsvar. Som en B-Celle, B-celler når de oppdager «inntrengere» sender ut små signalstoffer kalt cytokiner for å varsle resten av immunforsvaret (og hjernen!) at noe er på gang. Overproduksjon av slike signalstoffer påvirker hjernen, og er funnet hos depressive, schizofrene, bipolare og autister30,32–38⁠. Betennelse er også vanlig hos folk som sliter med (komplekse) traumer39–41, og mange av disse har også sykdommer av både fysisk og psykisk art. Lekk tarm og ubalansert tarmflora er viktig å se på her på grunn av at traumer påvirker kroppens stressystem som videre påvirker tarmen som igjen påvirker hjernen. En vond sirkel.

Men det er ikke bare bakterier og lekk tarm som er viktige her: faktisk er næringsmangler vanlige ved flere tilstander som bipolar lidelse, schizofreni, autisme, ADHD, depresjon og angst42–50⁠. I tillegg er det jo vanlig med symptomer som kognitiv svikt og utmattelse. Psykiske sykdommer har sterk komorbiditet med autoimmune sykdommer, og disse er også forbundet med næringsmangler og betennelse i kroppen (det kan du lese mer om i boken «The Paleo Approach»).

Kroppen trenger nemlig næringsstoffer for å fungere optimalt. Mangel på næringsstoffer burde ikke defineres ved «symptom på mangelssykdom» (tenk skjørbuk), men heller som «fravær av helsebringende virkning som kan redusere risken for sykdom»51⁠ . For meg er dette helt åpenbart, i dag er «minstekravet» for å få i seg nok av et næringsstoff det absolutt laveste nivået kroppen trenger for å unngå å bli syk. Det er ikke det samme som å være frisk!

Sist, men ikke minst: Vagusnerven. Vagusnerven kalles også den «vandrende nerve» og strekker seg fra hodet og ned til tåspissene. 80% av vagusnerven består av afferente nerver og disse sender informasjon vagusnerven innhenter til hjernen, mye av informasjonen kommer fra tarmen og tarmfloraen. Dette kan ytterligere påvirke kroppens stressystem og immunforsvar.20,52,53

Sum sumarium: Det er mange måter tarmen påvirker hjernen og atferd på, ikke rart at personer med magetrøbbel oftere sliter med depresjoner og angst!54

Kilder:

Continue reading

Magnesiummangel – en skjult årsak til angst og depresjoner

Magnesium er et mineral som er deltagende i over 300 forskjellige prosesser i kroppen – flere av dem i nervesystemet. Mangel av dette mineralet er forbundet med symptomer som:

  • Angst
  • (Alvorlig) Depresjon
  • Selvmordsideasjon
  • Irritasjon
  • Overfølsomhet
  • Søvnvansker
  • Utmattelse
  • Leamus
  • Kognitive problemer
  • Metabolsk syndrom
  • Lavere stresstoleranse

(1, 2, 3) Dette er symptomer som ofte finnes ved psykisk sykdom. Forskning viser at magnesiuminntaket i verden går ned (1). En årsak kan være at en større del av kostholdet består av prosessert mat, en annen kan være mindre magnesium i råvarer på grunn av magnesiummangel i jorda (dette krangles det litt om). I alle fall er lavt inntak av magnesium forbundet med depressive tilstander (4, 5). Ikke alle studier er enige (6), men jeg skal komme tilbake til en del faktorer som påvirker dette.

Magnesium og stress
Som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen er flere psykiske sykdommer (og selvfølgelig symptomer på disse) forbundet med stress, særlig en overaktivering av kroppens stress-system HPA-aksen. Når HPA-aksen er aktivert skiller kroppen ut magnesium (7, 8). Lite magnesium vil i sin tur føre til økt aktivering av HPA-aksen, det er en vond sirkel og måten å stoppe den på er å stresse ned og få i seg nok magnesium. Det er viktig at kroppen får påfyll av magnesium i perioder med stress, nettopp fordi mye bli skilt ut. Det er altså en vond sirkel der magnesiummangel fører til stress som fører til magnesiummangel. En dysfunksjonell HPA-akse er forbundet med de fleste av symptomene jeg nevnte innledningsvis.

Magnesiummangel > Stress > Magnesiummangel

Dette kan være en medvirkende årsak til at psykisk syke ikke klarer stresse ned.

NB! Ved lave nivåer magnesium, kan høye nivåer av kalsium forverre psykisk helsetilstand! Dette på grunn av måten magnesium og kalsium påvirker nervesystemet (1). Kalsiumtilskudd er derfor ikke lurt om man mistenker at magnesiummangel er årsak til de plagsomme symptomene.

Årsaker til magnesiummangel
Stress kan føre til magnesiummangel, men det er flere faktorer som kan spille inn. Magnesium får vi i hovedsak fra kostholdet, også inkludert drikkevann (Norge har lavt nivå av magnesium i drikkevannet). Huden kan også ta opp magnesium.

Enkelte studier hevder at mennesker med depresjon inntar mindre magnesium gjennom kosten enn andre, andre hevder magnesiuminntaket ikke spiller noen rolle. Et høyt inntak av magnesium gjennom kosten spiller liten rolle om kroppen ikke klarer å ta opp magnesiumet og/eller bruke det. Da kan det se ut som man får i seg nok, men det er egentlig ikke tilfellet. Nå er det jo slik at det er flere årsaker til depresjon (og andre psykiske sykdommer), og magnesiummangel er bare en brikke i puslespillet. Magnsiummangel og “treatment resisitant depression” (TRD) henger sammen, og depresjonen som ikke kunne behandles med psykofarmaka (som er slett behandling, i min mening) gikk over med magnesiumtilskudd.

  • Matvarer som på papiret inneholder mye magnesium, kan inneholde anti-næringsstoffer som hindrer opptak av enkelte mineraler. Magnesiumopptak kan hindres av fytinsyre(10, 11) og oxalatsyre(10, 12). Disse finnes i henholdsvis korn/frø/nøtter* og enkelte grønnsaker, som spinat**.
  • Magnesium jobber ikke alene, men trenger hjelp fra andre stoffer for å gjøre jobben sin i kroppen. Som B-vitaminer.

Magnesiumtilskudd til psykisk syke
Studiene gjort på magnesium og psykisk syke, som ikke går ut på å sjekke mangler, er å gi tilskudd. Hos deprimerte har det gitt effekt (1, 7). Barn med ADHD har hatt effekt av magnesium og vitamin-B6 tilskudd (B6 er viktig for opptak av magnesium, og også for flere nevrotransmittere)(13, 14). Magnesium kan også være nyttig for autister (de opplever tross alt mye stress, så det er jo ikke rart)(14). Det er ikke gjort så fryktelig mange studier på dette viset enda (og det beste hadde jo vært om de så på helhetlig kosthold og livsstil), men det er spennende saker. Mens vi venter på mer forskning ønsker jeg å sitere fra (15):

Due to its safety and efficacy, physicians should prescribe magnesium for TRD without further delay, even though much more clinical research is needed to confirm and extend this important line of research.

Det er få bivirkninger med å ta magnesium, ved store doser kan det føre til løs mage. Det er mindre enn bivirkningslista på medisinene jeg har tatt i alle fall. I en studie var magnesium like effektivt som anti-depressiva (1). Men, om man spiser næringsrik mat og jobber med å redusere stress, er det ikke sikkert man trenger å ta så mye tilskudd at dette vil være et problem. Magnesiumtilskudd er anbefalt for de aller fleste av oss, ikke bare de som er syke. Personlig bruker jeg magnesiumspray og anbefalt dose på den.

Selv om magnesiumnivået ikke er årsak til psykdommen du har, er det ingen grunn til å ha lave nivåer magnesium. Det er stressende for kroppen, og det stresset kan forverre symptomer. For ikke å snakke om hvordan stress påvirker læreevnen, som spesielt er viktig å tenke på for oss med traumer; vi trenger å reprogrammere hjernen slik at triggere ikke er triggere mer (men magnesium for traumer er bare forsket på hos gnagere, dog med god effekt). Dette handler om nevroplastisitet. Det er hardt arbeid, så det er godt at det kan gjøres lettere med enkle grep 🙂

*Spiring og fermentering kan bryte ned fytinsyre og gjøre næringen mer tilgjengelig for kroppen. Korn inneholder i tillegg til fytinsyre tungtfordøyelige proteiner (gluten) og fermenterbare sukkerarter (FODMAPS), og er derfor ikke anbefalt å spise.
**Grønnsaker som spinat inneholder masse andre gode stoffer.

Kilder:

Continue reading

Derfor kan du bli deprimert av betennelse – NRK

NRK har en sak i dag, Derfor kan du bli deprimert av betennelse, og den handler altså om hvordan betennelse kan gjøre deg deprimert. Jeg vet ikke hva forskerne på NTNU har funnet ut, at immunforsvaret påvirker psyken er jo ikke nytt (signalstoffene cytokiner f.eks.), men jeg er glad likevel. Bra det kommer i media!

Dette kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer påvirkes av psykisk stress. Det kan også forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.
– sitat NRK artikkelen

Dette stemmer jo også omvendt, noe de dessverre ikke nevner med et ord.

Hun (Solveig Klæbo Reitan) mener vi står overfor et slags paradigmeskifte innen feltet, for den nye kunnskapen innebærer en betydelig utvidelse av mulighetene for å gi behandling.

– Tidligere har ikke leger skjønt sammenhengen, og da har det ikke blitt tatt så alvorlig heller. Dette vil få betydning for hvordan vi ser på kroppen og hvordan vi skjønner pasientene og hva de sliter med, mener Klæbo Reitan.

Dette vil også få betydning for fysiske lidelser som blant annet infeksjoner, kroniske tarmsykdommer, revmatiske sykdommer og hudsykdommer hvor immunsystemet er enten for svakt eller skyter feil.

– Hvis vi husker at psyken påvirker kroppen, kan vi bidra også til bedre behandling av mange lidelser, mener forskeren.

Gode nyheter, at det blir tatt på alvor, men jeg er litt bekymret for det siste hun sier. At psyken påvirker kroppen er det ikke tvil om (jeg har vel skrevet en del om det nå, for mye stress og belastninger er ikke bra!), det som bekymrer meg med en slik uttalelse er at det blir mer fokus på “positiv tenking” og lignende, “Tenker du rett blir du ikke syk! Det er din feil du lider, du vil bare ikke bli frisk!”. Forhåpentligvis er det ikke det hun mener. Det andre negative er jo det evinnelige maset om at man kan nå lage nye medisiner. Hva med naturlige måter å få ned betennelse på? Tarmen spiller en viktig rolle (også for hjernens tilpasningsevne så den lettere kan komme seg ut av kjipe tankemønstre). Begynne på et glutenfritt kosthold kanskje, med litt restriksjon på melk? Og selvfølgelig passe på å ikke spise for mye pro-betennelse fett (PUFAs). Bare en tanke.

Men! Et steg av gangen. Og dette er en god begynnelse, få betennelse inn som en mulighet, så se på hvordan bli kvitt den uten medisiner (i alle fall med et minimum).

Misunnelig på dødsannonsene

Jeg er smått hekta på soundtracket til musikalen “Next to Normal” for tiden. Den handler om hvordan et traume påvirker en hel familie. Eller, det er min tolkning i alle fall 🙂

Musikalen handler om dette ekteparet – Dan og Diana – som mistet sin 18mnd gamle sønn Gabriel da de var i 20-årene. Dan lever i fornektelse og nekter å snakke om sønnen, Diana prøver, men begynner å hallusinere at han lever i stedet. Verre blir det når Dianas forhold til den døde sønnen er bedre enn det hun har med sin levende datter.

Her har Diana, med oppmuntring fra sønnen, kastet de nye medisinene i dass (uten å gjøre dette til en diskusjon for eller mot medisinering: De virket ikke). Dan sier det er greit, det er bare å prøve igjen. Ringe doktoren og bestille time “I know this is hard”.

Og, siden det er en musikal, synger Diana svaret sitt med sangen “You Don’t Know” som jeg syns beskriver det å leve med (uoppklarte) traumer ganske bra:

Do you wake up in the morning
And need help to lift your head?
Do you read obituaries
And feel jealous of the dead?
It’s like living on a cliffside
Not knowing when you’ll dive…
Do you know,
Do you know
What it’s like to die alive?

When a world that once had color
Fades to white and grey and black…
When tomorrow terrifies you
But you’ll die if you look back.

You don’t know,
I know you don’t know.
You say that you’re hurting—
It sure doesn’t show.
You don’t know…
It lays me so low
When you say let go
And I say
You don’t know…

The sensation that you’re screaming
But you never make a sound,
Or the feeling that you’re falling
But you never hit the ground—
It just keeps on rushing at you
Day by day by day by day…
You don’t know
You don’t know
What it’s like to live that way.

Like a refugee, a fugitive
Forever on the run…
If it gets me, it will kill me—
But I don’t know what I’ve done.

Den neste sangen heter “I Am The One”, og viser hvor vanskelig det er for Diana og Dan å forholde seg til hverandre og hennes psykoser. I sangen dukker hallusinasjonen av Gabriel opp, og synger sammen med faren. Når Dan spørr Diana hva han må gjøre, svarer Gabriel “Se meg”. For min del handler det om at Dan må annerkjenne at Diana sliter med tapet av sønnen, i stedet for å presse henne til å glemme. Dianas problemer er knyttet til traumet, og ble ikke bedre av hverken medisiner eller ECT.

En hver kraft (Dans fornektelse) møtes av en like stor motkraft (Dianas psykoser).

Og Gabriel sier det selv i sin egen sang “I’m Alive”:

I’m alive
I’m right behind you.
You say forget,
But I remind you.
You can try to hide,
You know that I will find you.
‘Cause if you won’t grieve me
You won’t leave me behind…

Nå er det jo selvfølgelig ikke alle psykoser som gir like mye “mening” som Gabriel, men likevel. Jeg liker musikalen, jeg! Den har også gått i Norge, og den norske versjonen av “I Am The One” er ikke så verst:

Nevroplastisitet og tarmen

Hva er nevroplastisitet?
Hjernen utvikler seg og gror nye nervebaner som respons på stimuli fra miljøet. Det vi ser, hører, føler, opplever setter sine spor i hjernen. Dette kalles nevroplastisitet, og gjør oss svært tilpasningsdyktige. Men, noen ganger tolker hjernen miljøet feil, og tilpasningen kan dermed bli skadelig. Som ved angst: man kan begynne å unngå ting man egentlig vet er ufarlige (men man har tilpasset seg den subjektive angsten, som er høyst reell). Eller ved depresjon, når man ser alt i et negativt lys og gjør sine observasjoner ut i fra det (en liten feil kan bli en katastrofe av dimensjoner). En som hallusinerer kan bli påvirket av sine hallusinasjoner osv.

Gut-brain-axis
Før vi går videre er det viktig å forstå et enkelt læringsprinsipp: Stress forstyrrer læreevnen.

Tarmsystemet kalles ‘den andre hjernen’, og studier har vist at det som skjer i tarmen påvirker flere systemer i kroppen, som HPA-aksen og immunforsvaret (tarmen er egentlig en viktig, men undervurdert, del av immunforsvaret!). Videre er disse to forbundet med kroppens hormonsystem.

Det er flere ting som skjer i tarmen; den skal ta til seg viktige næringsstoffer fra maten vi spiser, men samtidig holde både mat, toksiner og andre stoffer som finnes i tarmsystemet avstengt fra resten av kretsløpet vårt. Gjennom hele tarmen finner vi bakterier som lever i symbiose med oss, disse hjelper til med å bryte ned mat, beskytte oss mot patogener, i noen tilfeller synteserer de viktige vitaminer og enzymer, og sikkert mye vi ikke vet om. Flere studier har koblet en ubalanse i tarmfloraen med autisme, psykose, angst, depresjon, affektive lidelser, kognitiv svikt, ja hele bøtteballeten.

Lekk tarm
Tarmfloraen kan altså påvirke kroppens stressystemer, men det går også andre veien: Stress påvirker tarmfloraen. Som når man er nervøs og har “sommerfugler i magen”.

Stress påvirker også tarmveggens permeabilitet (hvor lett noe trenger gjennom den); som jeg skrev tidligere, tarmen er en viktig del av immunforsvaret. Når tarmens permeabilitet svekkes, “lekker” bakterier og annet innhold – som gluten og kasein peptider – ut i blodbanen. Da må immunforsvaret rydde opp. Om “lekkasjen” ikke blir tatt hensyn til (redusere stress, tilføre kroppen næringstoffer som hjelper den å bygge seg selv opp igjen), vil det føre til en kronisk tilstand av betennelse i kroppen (inflammasjon).

Cytokiner, en del av immunforsvaret, påvirker atferd og humør, kogntive funksjoner som hukommelse og læring og de påvirker også motorikk og energinivå.Sett i ly av evolusjonen, gir dette mening: ved sykdom skal kroppen holde seg i ro så den kan bruke energien til å bekjempe infeksjonen!

GABA, glutamat og dopamin
GABA og glutamat påvirker hjernens vekst og utvikling. Og er da selvfølgelig en del av det som gjør hjernen plastisk. Dopamin er kjent for å være viktig for motivasjon og læring. Vi trenger dem alle sammen, men i riktig balanse. Noe som involverer HPA-aksen fordi den er viktig i å regulere kroppens forskjellige systemer. Når HPA-aksen ikke fungerer, for eksempel på grunn av lekk tarm, klarer den ikke å gjøre jobben sin rett. Dette påvirker kroppens hormonsystem, energinivå, søvn, ganske mye i grunn. Disse tingene igjen påvirker psykisk helse. Grovt sett kan det sies at glutamat aktiverer HPA-aksen, mens GABA skrur den ned.

Forekomsten av cytokiner i hjernen øker nivået av glutamat, og i høye konsentrasjoner fører glutamat til celledød. Høye nivåer av glutamat er også koblet til læringsvansker, og observert hos personer som sliter med angst og traumer. Det kan forklares så enkelt at hjernen er pre-occupied med andre ting og har ikke kapasitet til å lære noe nytt, heller ikke å danne seg en ny referanseramme til en triggersituasjon (lære seg at det er trygt, og at det er ingen grunn til å dissosiere f.eks.)

HPA-akse dysfunksjon kan også føre til avhengighet, mulig på grunn av dens effekt på dopamin. Husk at når HPA-aksen er aktiv, er det sympatiske nervesystemet aktivt og kroppen er da i beredskapsmodus. Dette kan slå ut i destruktive mestringsstrategier som selvskading eller andre tvangspregede atferdsmønstre. Slike mestringsstrategier gir en virkelighetsflukt som gir ro i sjelen – i alle fall et øyeblikk.

Dette forsterkes av det faktum at de kognitive funksjonene til hjernen ikke er på topp, og det er vanskeligere å tenke rasjonelt hva man egentlig trenger å gjøre i en situasjon.

Men det er ikke bare lekk tarms effekt på immunforsvaret som er viktig: mangel på viktige næringsstoffer påvirker også hvordan hjernen fungerer. Og korrekt næringsopptak er avhengig av at tarmen er i godt hold.

Så, take-awayen her er: Ta vare på tarmen din! Og det er aldri for sent å gjøre noe med det, vi er som sagt tilpasningsdyktige bare vi får muligheten 🙂 Spis litt fermenterte grønnsaker (hjemmelagd!), fulle av probiotka og sørg for at kroppen får all den næringen den trenger for å holde seg frisk. Glutamat øker også av oksidativt stress, så at anti-inflammatorisk kosthold anbefales på det sterkeste.

Kilder:
The brain on stress: vulnerability and plasticity of the prefrontal cortex over the life course. Neuron, Vol. 79, No. 1. (10 July 2013), pp. 16-29, doi:10.1016/j.neuron.2013.06.028 by Bruce S. McEwen, John H. Morrison

Gut feelings: the emerging biology of gut-brain communication. Nature reviews. Neuroscience, Vol. 12, No. 8. (13 August 2011), pp. 453-466, doi:10.1038/nrn3071 by Emeran A. Mayer

Genomics of schizophrenia: time to consider the gut microbiome. Molecular Psychiatry, Vol. 19, No. 12. (07 October 2014), pp. 1252-1257, doi:10.1038/mp.2014.93 by T. G. Dinan, Y. E. Borre, J. F. Cryan

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Stress and the gut: pathophysiology, clinical consequences, diagnostic approach and treatment options. Journal of physiology and pharmacology : an official journal of the Polish Physiological Society, Vol. 62, No. 6. (December 2011), pp. 591-599 by Peter C. Konturek, T. Brzozowski, S. J. Konturek

Cytokine targets in the brain: impact on neurotransmitters and neurocircuits. Depression and anxiety, Vol. 30, No. 4. (April 2013), pp. 297-306 by Andrew H. Miller, Ebrahim Haroon, Charles L. Raison, Jennifer C. Felger

Glutamate and neurotrophic factors in neuronal plasticity and disease. Annals of the New York Academy of Sciences, Vol. 1144, No. 1. (November 2008), pp. 97-112, doi:10.1196/annals.1418.005 by Mark P. Mattson

Post-traumatic stress disorder: the neurobiological impact of psychological trauma. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 13, No. 3. (2011), pp. 263-278 by Jonathan E. Sherin, Charles B. Nemeroff