Stress og hjernens utvikling

Selvmord kan være et ømt tema, forståelig nok. Selvmord er ikke enkelt for oss som ønsker/har ønsket å dø heller, jeg kjenner ingen som har ønsket å dø uten å ha tenkt over saken godt og lenge. Selv om selve selvmordshandlingen kan være impulsiv. Det sagt, så er det en del ting som gjør noen av oss predisponerte for å velge selvmord som “løsning”: Arv ser ut til å spille en rolle, en familiehistorie med selvmord og/eller psykiske lidelser øker selvmordsrisiko (1).  Så er det jo gener versus miljø debatten, men som jeg har skrevet om tidligere vet vi at miljøet påvirker genene gjennom epigenetiske faktorer. Den kanskje sterkeste epigenetiske faktoren er DNA-metylering. “Feil” i kroppens metyleringprosess forekommer ved flere psykiske lidelser, som i seg selv gir en økt risiko for selvmord. En viktig faktor her er stress, og jeg vil spesielt nevne sosialt stress:

Sosialt stress er stress som oppstår i relasjon til andre og fra det sosiale miljøet individet oppholder seg i generelt.

Så herunder ligger alt fra omsorgssvikt til ensomhet (4). Dette påvirker det autonome nervesystemet, og dermed HPA-aksen.

HPA-aksen inneholder senter for reguleringen av autonome funksjoner (åndedrett, blodtrykk m.m.), og det er av betydning for seksuell atferd og emosjonelle reaksjoner (frykt, sinne). I tillegg er HPA-aksen i stand til å skape kaos i kroppens endokrine system (hormonsystemet).

Det er derfor ikke overraskende at voksne som har hatt en tøff barndom har flere helseproblemer enn voksne som ikke har disse opplevelsene. Dette gjelder både psykiske og somatiske plager (5, 6, 7). En annen ting er faren for metabolsk syndrom. Kronisk belastning av kroppens stressystem fører til betennelse i kroppen (8). Det gir også økt risiko for selvmord (9, 10). Ved betennelse kan hjernens balanse av glutamat/GABA forstyrres, dette igjen kan påvirke hjernens kognitive funksjoner. Kognitiv svikt er et ikke ukjent symptom ved depresjon, og kan spille en rolle ved selvmord (11). Sist men ikke minst, i løpet av et tøft liv kan man ha lært seg destruktive mestringsstrategier (som dissosiasjon eller selvskading) for å håndtere vanskelighetene man har vært gjennom.

Det gir mening at også epigenetiske forandringer kan komme av slik lærdom. Kroppen husker*. Epigenetikk er tross alt miljømessige tilpasninger på DNAet. Slik mestringsstrategier er atferdsmessige tilpasninger.

A misfit between programmed DNA methylation in response to an anticipated environment and the real environment is a maladaptation and could result in disease.

For er ikke dette en like god beskrivelse på en destruktiv mestringsstrategi?  Det flotte er at kroppen er tilpasningsdyktig, men som jeg har nevnt, stress påvirker denne evnen.

Det viktige er å få ned stressnivået og gjenopprette hjernens tilpasningsevne. Man må finne seg (eller skape 😉 ) et miljø hvor det er mulig å bli frisk. Kosthold er en viktig del av miljøet, som kan påvirke betennelse og dermed også stress og metylasjon. Tarmens helse påvirker hjernens plastiske egenskaper. Døgnrytme er en annen viktig ting å ta hensyn til. Sosial tilhørighet likeså (ensomhet er som nevnt stressende for kropp og sjel). Om epigenetiske forandringer er årsak til psykisk sykdom, er det ikke en livstidsdom å ha nevnte sykdom. Noen symptomer er rett og slett normale reaksjoner på unormale opplevelser. Så det er på tide å få hjernen (og kroppen) til å tilpasse seg den nye normalen 🙂

*Fostre påvirkes av det mor opplever under svangerskapet.

Kilder:

1) Suicide risk in relation to family history of completed suicide and psychiatric disorders: a nested case-control study based on longitudinal registers. Lancet, Vol. 360, No. 9340. (12 October 2002), pp. 1126-1130 by Ping Qin, Esben Agerbo, Preben Bo B. Mortensen

2) Increased DNA methylation in the suicide brain. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 16, No. 3. (September 2014), pp. 430-438 by Fatemeh Haghighi, Yurong Xin, Benjamin Chanrion, et al.

3) Epigenetics of stress adaptations in the brain. Brain research bulletin, Vol. 98 (September 2013), pp. 76-92 by Adrian M. Stankiewicz, Artur H. Swiergiel, Pawel Lisowski

4) Inflammation as a psychophysiological biomarker in chronic psychosocial stress. Neuroscience and biobehavioral reviews, Vol. 35, No. 1. (September 2010), pp. 115-121 by Alexander Hänsel, Suzi Hong, Rafael J. Cámara, Roland von Känel

5) Adverse childhood experiences, allostasis, allostatic load, and age-related disease. Physiology & behavior, Vol. 106, No. 1. (12 April 2012), pp. 29-39 by Andrea Danese, Bruce S. McEwen

6) Adverse childhood experiences and adult risk factors for age-related disease: depression, inflammation, and clustering of metabolic risk markers. Archives of pediatrics & adolescent medicine, Vol. 163, No. 12. (01 December 2009), pp. 1135-1143, doi:10.1001/archpediatrics.2009.214 by Andrea Danese, Terrie E. Moffitt, HonaLee Harrington, et al.

7) Cumulative childhood stress and autoimmune diseases in adults. Psychosomatic medicine, Vol. 71, No. 2. (February 2009), pp. 243-250, doi:10.1097/psy.0b013e3181907888 by Shanta R. Dube, DeLisa Fairweather, William S. Pearson, et al.

8 ) The vagus nerve and the inflammatory reflex–linking immunity and metabolism. Nature reviews. Endocrinology, Vol. 8, No. 12. (December 2012), pp. 743-754, doi:10.1038/nrendo.2012.189 by Valentin A. Pavlov, Kevin J. Tracey

9) A role for inflammatory metabolites as modulators of the glutamate N-methyl-D-aspartate receptor in depression and suicidality. Brain, behavior, and immunity, Vol. 43 (January 2015), pp. 110-117 by Cecilie Bay-Richter, Klas R. Linderholm, Chai K. Lim, et al.

10) Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality. Neuropsychopharmacology, Vol. 38, No. 5. (April 2013), pp. 743-752 by Sophie Erhardt, Chai K. Lim, Klas R. Linderholm, et al.

11) HPA axis genes may modulate the effect of childhood adversities on decision-making in suicide attempters. Journal of psychiatric research, Vol. 47, No. 2. (February 2013), pp. 259-265 by Sebastien Guillaume, Nader Perroud, Fabrice Jollant, et al.

Advertisements

Forskning på schizofreni og kosttilskudd

Denne studien lå i innboksen min for ikke lenge siden: Nutritional interventions for the adjunctive treatment of schizophrenia: a brief review. Det er et lite overblikk over studier gjort på schizofreni og kost(tilskudd)hold i løpet av de senere år. Flere av studiene baserer seg på behandling av psykofarmaka, med et tillegg av ernæringsterapi. Også kjent som ortomolekylær medisin.

Bortsett fra at jeg mener næringsstoffer burde komme fra mat og ikke tabletter (les om effekten av et glutenfritt kosthold lenger ned!), og at medisin ikke burde være førstevalget til behandling, blir jeg alltid glad når jeg ser studier som denne. Små skritt i riktig retning, selv om det ikke akkurat er ny kunnskap (les boken ‘Power Nutrition’ av Walsh, som gjennomgår de samme tingene, men ikke kun knyttet til schizofreni).

Oksidativt stress over hele linja

There is an increasing body of evidence demonstrating the occurrence of oxidative stress in those with schizophrenia.

På grunn av dette er mye av terapien fokusert på å få ned det oksidatve stresset vha. tilskudd av antioksidanter.

Glutation og biotilgjengelighet
Glutation er kroppens sterkeste antioksidant, og studier har vist at schizofrene har mangler av denne i hjernen. Tilskudd av glutation har vist seg å ikke ha særlig god effekt, da det har dårlig biotilgjengelighet. Altså, kroppen klarer ikke ta det opp og bruke det som egenprodusert glutation. Dette er ganske viktig, for kroppen er ikke så enkel at det bare er å tilføre det som mangler uten forståelse for hvordan f.eks. næringsopptak fungerer.

Glutation er et tripeptid som er dannet av tre aminosyrer; glycin, glutamin og cystein. Det viktige her er cysteinet, da cystein er “the rate limiting substrate”, den det er minst av som styrer hvor mye glutation kan produseres. Tilskudd av cystein (NAC) har vist seg gunstig i å stimulere kroppens egen produksjon av glutation og har gitt gode resultater på symptomer.

In a case study of a 24-year old woman with chronic and worsening paranoid-type schizophrenia that was generally unresponsive to anti-psychotic treatment, the
addition of NAC supplementation improved the patient’s symptomatology in seven days. In addition to the schizophrenia-specific symptoms, improvements were observed in spontaneity, social skills and family relations by both the patient and family members.
Det er viktig å vite hva som forårsaker en psykose, og ikke gå ut i fra at antipsykotika er den eneste måten å hjelpe psykisk syke.

En god måte å få i seg cystein på naturlig er kyllingkraft. Kraft generelt har anti-inflammatoriske egenskaper og bedrer næringsopptak, som er viktig for hjernefunksjon.

Antiinflammatoriske omega-3 fettsyrer har også vist en forebyggende effekt på schizofrene. Personer med psykose har gjerne høye glutamat-nivåer og andre markører på inflammasjon, å jobbe forebyggende med kosthold og livsstil syns i alle fall jeg burde være en prioritet heller enn “brannslukking” med innlegelser og medisinering. Og ikke minst: Gi folk kontroll over egen sykdom og håp om at fremtiden kan være symptomfri!

B-vitaminer og metylering
B-vitaminer er viktige for kognitive funksjoner som hukommelse og evnen til å tenke klart, de finnes i store mengder i leveren og hjelper den med sin viktige jobb (å skylle ut giftstoffer), de trengs for å danne nevrotransmittere og la nervesystemet kommunisere slik det skal. Kort sagt, de er svært viktige.

Dessverre er flere kilder til b-vitamin gått ut av kostholdet. For eksempel er det enkelte organismer i jord som danner b-vitamin, og før når grønnsaker ikke ble like vasket som i dag fikk vi i oss disse naturlig. Og ikke minst innmat. Lever er den beste kilden til b-vitamin, men det er ikke mat som blir mye spist i dag (dessverre!).

On-topic, mangel på folsyre (B9) hos schizofrene enn hos friske. Denne gruppen schizofrene (Walsh nevner et par grupper med forskjellige næringsmangler og behov) er gjerne undermetylerte, da folsyre er viktig for dannelsen av metyldonoren SAMe. Tilskudd av B-vitamin har for disse gitt en positiv effekt på symptomer. Metylasjon har jeg skrevet om her.

Her er en viktig ting å huske – Noen schizofrene mangler kanskje b-vitamin, mens andre mangler sink og har for mye kobber. Det er flere årsaker til psykiske lidelser (men i bunn ligger oksidativt stress og inflammasjon), det er derfor viktig å ikke forkaste slike ting som b-vitaminmangel fordi det ikke gjelder alle som har den lidelsen. Selvfølgelig er det også viktig å ikke se seg blind på mangel på enkeltstoffer, men se hele bildet av hvordan kroppen henger sammen. Et menneske er ikke en diagnose!

Early work by Dohan found clinical improvements in 62% of male patients who received a milk- and cereal-free diet. The patients on this diet were moved from a locked in-patient setting to an open ward after an average of seven days; in comparison, only 36% of the men on a high-cereal diet were fit to be moved to a less secure setting in this timeframe. A follow-up study replicated these results and also found that those on the milk- and cereal-free diets moved from the locked to the open ward twice as quickly as the patient who consumed high cereal foods.
Dette er jo fantastisk – hvorfor brukes det ikke i behandling i dag? Studiene til Dohan det her snakkes om ble gjort på slutten 60-tallet!

Jeg har litt problemer med studier med glutenfri dietter, da det ikke tas hensyn til (så vidt jeg har sett) at det er flere såkalte “glutenfri” matvarer som alikevel inneholder proteiner som er så like gluten at det er mulig å reagere på dem. For ikke å snakke om andre matvarer som kan fremprovosere en respons – særlig jo sykere en person er. Noen trenger kanskje mer kostholdsforandringer enn bare å kutte ut gluten. Det handler om å vite hvorfor glutenet ikke er bra for hjernen.

Både NAC, omega3, B-vitaminer og glutenfrie dietter har vist positive helseeffekter ikke bare for schizofrene. Noen ganger syns jeg det blir litt for mye inndeling i psykiatrien, ting som oksidativt stress går igjen i stort sett alle psykdommer. Et anti-inflammatorisk kosthold kan derfor hjelpe mange å redusere symptomer og å gjøre hverdagen bedre.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse som ibefatter høyt blodtrykk, insulinresistens, dårlige kolesterolnivåer og fedme. Disse faktorene er med på å øke risiko for hjerte-kar sykdommer og en tdlig død. Psykisk syke har kortere forventet levetid enn friske, og nettopp metabolsk syndrom er sett på som en – av flere – årsaker (1).

Likevel blir ikke alltid psykisk syke som sliter med disse tingene tatt på alvor (og det er høye tall, som 30% schizofrene samtidig har metabolsk syndrom), de kan være vanskelige å behandle, og i tillegg bruker de medisiner som gjerne forverrer hele greia (1, 12). Men det er mulig å bedre metabolsk syndrom og lette symptomene på psykisk sykdom samtidig, gjennom å se hele mennesket, ikke ved å dele det psykiske og det somatiske hver for seg. Årsakene bak metabolsk syndrom og psykisk sykdom har nemlig mye felles. (5, 6, 7)

Omega 6, insulinresistens og psykisk sykdom
Et høyt inntak av pro-inflammatorisk vegetabilske oljer med mye omega-6 ser ut til å forverre metabolsk syndrom (les her), gjennom å øke insulinresistens og forverre kolesterolverdiene. Dette er forbundet med økt oksidativt stress (3, 4), og oksidativt stress påvirker nivået av ulike nevrotransmittere (serotonin, dopamin, glutamat o.l.) som igjen forårsaker psykisk sykdom (5, 6, 7, 8, 9, 10).

Insulinresistens kan både forårsake oksidativt stress, eller forverres av oksidativt stress. Det er litt høna eller egget, men for å bryte den onde sirkelen må kroppen bli mer insulinsensitiv. Ubalanse i kolesterolnivået påvirker kroppen likedan.

Metabolsk syndrom < > Oksidativt stress > Psykisk sykdom

Et paleo-kosthold har vist seg å kunne hjelpe på disse risikofaktorene, både ved å gjøre kroppen mer insulinsensitiv, og ved å rette opp i fettsyrebalansen, som påvirker kolesterolet. Takket være dens høye næringsinnhold og anti-inflammatoriske egenskaper (2, og her er mer informasjon).

Les om andre måter et paleo-kosthold kan bedre den psykiske helsen her og her.

Psykofarmaka har vist seg å kunne føre til vektøkning, som jo er å påvirke metabolismen. Samtidig har alvorlig psykisk syke beklageligvis ofte en livsstil med et elendig kosthold og lite mosjon. Noe som ikke er rart, da forstyrrelsene i nevrotransmitterne som forårsaker symptomene på psykisk sykdom også kan ødelegge energi og overskudd i hverdagen. I tillegg til belastningen det er å forholde seg til verden når hjernen ikke fungerer.

Med overvekt kommer gjerne velmente råd om trening, som beklageligvis kan gjøre vondt verre, da en kropp i ubalanse ikke nødvendigvis tåler belastning tung fysisk anstrengelse er – men det er et tema for en egen post og alt for mye å gå inn på her. En liten artikkel om dette her.

Kilder:
1) Metabolic syndrome in people with schizophrenia: a review. World psychiatry, Vol. 8, No. 1. (February 2009), pp. 15-22 by Marc DE Hert, Vincent Schreurs, Davy Vancampfort, Ruud VAN Winkel

2) Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet European Journal of Clinical Nutrition, Vol. 63, No. 8. (11 February 2009), pp. 947-955, doi:10.1038/ejcn.2009.4 by L. A. Frassetto, M. Schloetter, M. Mietus-Synder, R. C. Morris, A. Sebastian

3) Oxidative damages in erythrocytes of patients with metabolic syndrome. Molecular and cellular biochemistry, Vol. 378, No. 1-2. (June 2013), pp. 267-273, doi:10.1007/s11010-013-1617-7 by A. Ziobro, P. Duchnowicz, A. Mulik, M. Koter-Michalak, M. Broncel

4) Is Oxidative Stress the Pathogenic Mechanism Underlying Insulin Resistance, Diabetes, and Cardiovascular Disease? The Common Soil Hypothesis Revisited Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, Vol. 24, No. 5. (1 May 2004), pp. 816-823, doi:10.1161/01.atv.0000122852.22604.78 by Antonio Ceriello, Enrico Motz

5) Metabolic syndrome: a brain disease. Canadian journal of physiology and pharmacology, Vol. 90, No. 9. (September 2012), pp. 1171-1183, doi:10.1139/y2012-122 by Ram B. Singh, Siddharth Gupta, Parinita Dherange, et al.

6) Can bipolar disorder be viewed as a multi-system inflammatory disease? Journal of affective disorders, Vol. 141, No. 1. (1 December 2012), pp. 1-10, doi:10.1016/j.jad.2011.12.049 by Marion Leboyer, Isabella Soreca, Jan Scott, et al.

7) Neuroinflammation and psychiatric illness. Journal of neuroinflammation, Vol. 10 (01 April 2013), 43, doi:10.1186/1742-2094-10-43 by Souhel Najjar, Daniel M. Pearlman, Kenneth Alper, Amanda Najjar, Orrin Devinsky

8) N-3 polyunsaturated fatty acids in psychiatric diseases: mechanisms and clinical data. by M. Zeman, R. Jirak, M. Vecka, J. Raboch, A. Zak

9) Healthy intakes of n−3 and n−6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity The American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 83, No. 6. (01 June 2006), pp. S1483-1493S by Joseph R. Hibbeln, Levi R. G. Nieminen, Tanya L. Blasbalg, Jessica A. Riggs, William E. M. Lands

10) Elevated immune-inflammatory signaling in mood disorders: a new therapeutic target? Expert review of neurotherapeutics, Vol. 12, No. 9. (September 2012), pp. 1143-1161, doi:10.1586/ern.12.98 by Robert K. McNamara, Francis E. Lotrich

11) Leukocyte telomere length in major depression: correlations with chronicity, inflammation and oxidative stress–preliminary findings. PloS one, Vol. 6, No. 3. (2011), doi:10.1371/journal.pone.0017837 by Owen M. Wolkowitz, Synthia H. Mellon, Elissa S. Epel, et al.

12) Metabolic syndrome in bipolar disorder: a review with a focus on bipolar depression. The Journal of clinical psychiatry, Vol. 75, No. 1. (January 2014), pp. 46-61 by Susan L. McElroy, Paul E. Keck

13) Oxidative stress and lowered total antioxidant status are associated with a history of suicide attempts. Journal of affective disorders, Vol. 150, No. 3. (25 September 2013), pp. 923-930 by Heber Odebrecht O. Vargas, Sandra Odebrecht Vargas O. Nunes, Marcia Pizzo de Castro, et al.

De syke mennesker

Kjemikalier gir barn hjerneskader fra forskning.no

Nordmenn i verdenstoppen i antallet miljøgifter i kroppen

Nordmenn blant de giftigste i verden

 

Er det rart vi er på sykdomstoppen i verden? I følge OECD er 10,7% av nordmenn i arbeidsfør alder uføre. Skyggesider med velferdsstaten kanskje? En reklame som går på TV nå hevder at antallet nordmenn som bor alene har fem-doblet seg (uten at jeg har sjekket de tallene). Ensomhet og isolasjon kan gi mange plager (og de er ikke innbildte!) og hvert år kommer det historier rundt jul om de ensomme nordmenn. Vi har råd til å være alene, og vi har råd til å kjøpe ting og tang som inneholder giftstoffer vi ikke vet helt hvordan påvirker oss. Barn vokser opp med stressede foreldre, arver deres stress og får dårligere helse? Vi vet ikke. At for mye stress påvirker oss negativt vet vi, og at barns hjerner nok er mer utsatte enn voksne er ikke vanskelig å tenke seg. Når disse barna vokser opp får de kanskje autoimmune sykdommer, om det er schizofreni eller lavt stoffskifte er forsåvidt likegyldig. Det er virkelig trist.

For enkelhetens skyld; det er to viktige begreper som ikke alltid kommer frem i lyset. Kontroll og mestring. Hvis du er ensom mot din vilje har du ikke kontroll på din egen situasjon. En som velger å være alene, har tatt et valg. Med valget kommer følelsen av kontroll over eget liv. Som er viktig for eget selvbilde, integritet, og selvfølgelig helsa. Å ikke ha kontroll er en stressfaktor; om det er pga. ensomhet, forhold ved jobb/skole, familie, å være pårørende, å være syk osv. spiller ingen rolle. Igjen er det viktig å tenke på barna – de har ikke kontroll over det som skjer dem i livet, og om de da ikke mestrer (hva det enn skulle bety i den gitte situasjonen) kan det bli vondt. Som eksempel er det barn som går med høye stresshormoner i flere måneder pga. barnehage (ingen studie i Norge enda, men det jobbes med). Hvordan påvirker dette hjernene deres? Det er ikke bra for oss voksne.

– Det er viktig å være oppmerksom på at barn også er sårbare fordi de er i utvikling, og langtidseffekten av stress vil kunne følge dem hele livet.

Stress kan få følger for barns utvikling fra nrk.no

Vi utsettes for ganske mange belastninger i dag som vi ikke hadde tidligere, og selv om vi alltid har hatt bekymringer (det skulle bare mangle) kan man jo lure på om det ikke er blitt for mye.

En av tre svenske tenåringer kronisk stresset – Er vi så mye bedre i Norge?

Ungdom trenger mer søvn, sover mindre – Studie utført i Bergen. Søvnmangel er koblet til en mengde symptomer, som depresjon. Nå er det jo slik at psykiske problemer kan forårsake søvnmangel, så da blir det enda en av disse vonde sirklene. Søvnmangel > Dårlig psykisk helse > søvnmangel

 

Stresset hjerne – Sykt menneske

Jeg har omtalt stress ganske mye her på bloggen, kanskje ikke i særlig positive ordlag. Stress i seg selv er jo hverken positivt eller negativt, stress er bare en belastning. Problemet er mye stress over lengre tid.


Når vi er stresset skjer det en hel del ting i kroppen. La oss her begynne med litt hjernekjemi; nevrotransmittere og reseptorer. En nevrotransmitter er et signal som sendes gjennom hjernens nevroner til en reseptor som reagerer på det spesifikke signalet. Siden dette skal handle om stress, er det logisk å bruke nevrotransmitteren glutamat og reseptoren NMDA som eksempler.

https://i1.wp.com/i.imgur.com/zTppaqI.jpg

NDMA-reseptoren er viktig for å regulere stressnivået vårt, faktisk er det den mest oppkvikkende reseptoren vi har. I praksis betyr det at jo mer den blir stimulert, jo mer overvåkne og “på” blir vi. I korte perioder kan dette være praktisk – er du truet på livet er det nødvendig at hjernen er skjerpet og legger merke til alle detaljer som kanskje kan skille mellom liv-og-død. Det som derimot ikke er greit, er når NMDA-reseptoren blir stimulert unødvendig. Da er kroppen i konstant beredskap – en tilstand som tærer på både kropp og sinn. Overstimulering av NMDA-reseptoren er forbundet med celledød og økt oksidativt stress. Les litt om hvordan oksidativt stress påvirker psyken her:

Som vist på bildet sitter det en magnesiumblokkering på den ene NMDA-reseptoren. Magnesiumblokken passer på at reseptoren ikke blir overarbeidet. Når vi opplever stress, forsvinner magnesiumet og NMDA er åpen for å bli truffet av glutamat.

Det er ikke /helt/ slik det foregår.

Forskning viser at høye verdier av glutamat er vanlig hos schizofrene, OCD’ere, depressive, suicidale, autister, ADHD’ere, kort sagt: ved mange tilstander forbundet med hjernens funksjon.

Forskning viser også at glutamat produseres i større mengder når kroppen er betent/inflammert. Som påvirkes av kostholdet. Les mer om kosthold og inflammasjon her.

Uten årsak

Vi har alle forskjellige tålegrenser for stress – men når det blir for mye kan det resultatet bli psykisk sykdom.

Flere som blir psykisk syk sier det “bare skjer”. Angst kommer uten noen synlig årsak, depresjoner kommer og går. Hos psykisk syke er kroppens immunforsvar i arbeid 24/7. Kroppen er i alarmberedskap hele tiden, fordi maten vi spiser skader oss. Dette ligger til grunn for en mengde psykiske problemer. “Jeg har ingen grunn til å føle meg deppa…” Nei, kanskje ikke. Kanskje er livet egentlig ganske greit, og du kan ikke forstå hvorfor du føler deg så jævlig. Samtidig fylles hjernen din med nervegift og tungmetaller, på grunn av maten vi normalt spiser. Kostholdet påvirker selvfølgelig også mangesiumnivået i kroppen, og dermed også hvor beskyttet NMDA er fra å bli overstimulert. Etter vi har vært stresset er det en nødvendighet å tilføre kroppen magnesium så den kan sette på plass blokkeringene igjen. Om det er lite magnesium å finne, kan stressresponsen var mye lenger enn nødvendig.

Grunnen til at jeg skriver om kostholdet først, er fordi flere psykisk syke forteller de ikke har noen direkte årsak bak sykdommen. Selv har jeg traumene mine, som forklarer litt/mye alt ettersom, men for mange er det bare ikke tilfellet at livet i seg selv er ille. Men, for de av oss det gjelder: Når vi blir stresset i hverdagen aktiverer vi det sympatiske nervesystemet. Slikt stress kan komme av dårlige forhold på skole/jobb, tidsklemma, sykdom i nær omgangskrets, søvnmangel, dårlig kosthold, “triggere” ift. traume, dårlige minner o.l.. Kort sagt er det mye som kan stresse oss, mye av det unødvendig. Derfor kan det være lurt å jobbe med stressreduksjon. For eksempel å jobbe med søvnkvalitet.

Om nervesystemet er overaktivt over lengre tid får det konsekvenser, både for hjernen, men også for mage-og-tarmsystemet vårt. Særlig for hvordan vi fordøyer mat:

  • Mindre blod til fordøyelsessystemet
  • Produseres færre enzymer som bryter ned maten
  • Bakteriefloraen i tarmen endres – som fører til lekk tarm (som gjør at immunforsvaret må lage et forsvar mot bakterier og ufordøyd mat som kommer ut i blodbanen – dette forsvaret “angriper” også hjernen > psykisk sykdom)

At det er så mye stress i livet vårt, er tragisk. Fra ende til annen. Noen er tilogmed stresset før de blir født, fordi mor er stresset under svangerskapet. Disse barna kan håndtere stress dårligere senere i livet – med de følger det har. Dette er et samfunnsproblem!

Tarmen vår – Veien til god helse?

Jeg har en gammel post om dette temaet, men føler den kunne trenge en litt bedre presentasjon. Det handler nemlig om tarmen vår, den viktigste bidragsyteren til god – psykisk og fysisk – helse.

Hode-og-kropp forbindelsen
Hodet sitter over halsen, og innenfor helsevesenet virker det noen ganger som det er en slags grense mellom det som sitter over og under snippen. Hjernen er et organ, den er en del av kroppen. Den er ikke avskilt.

Vagusnerven – den vandrende nerve – er den lengste nerven vi har i kroppen. Den går gjennom hele kroppen, fra hodet og ut i tærne. Vagusnerven sender informasjon mellom hjernen og kroppen, men visste du at 80% av all informasjon fra vagusnerven til hjernen kommer fra tarmen? Det er ikke uten grunn tarmen blir omtalt som ‘den andre hjernen’. I tarmen blir det også produsert flere nevrotransmittere, de samme som finnes i hjernen. Mesteparten av kroppens serotonin, du vet, stoffet som gjør oss glad og regulerer humøret (blandt annet), finnes i tarmen. En annen viktig nevrotransmiter i tarmen er GABA.

Stress og fordøyelsen
Har du kjent det i magen når du er nervøs – har du kjent forbindelsen mellom hjernen og tarmen. Når kroppen er under stress nedprioriteres fordøyelsen for at energi skal brukes til andre ting, som å flykte (tenk deg at det kroniske stresset vi utsettes for i dag ikke eksisterer og det bare var ved enkelte anledninger dette slo inn – da er det veldig fornuftig energibruk). Når fordøyelsen nedprioriteres dannes det færre enzymer som bryter ned mat – da blir ikke maten fordøyd ordentlig og hva som kan skje kan du lese lenger ned. Igjen påvirker hodet resten av kroppen. Flere som sliter med fordøyelsen/mage-og-tarm sliter også med psyken og omvendt.

Tungt fordøyelige proteiner
Tarmen beskytter oss slik at maten vi spiser ikke kommer ut i blodet hvor den ikke hører hjemme, men samtidig gjør den så vi kan ta til oss livsviktig næring. Næring som trengs for at vi skal fungere optimalt.

Hva er det som ødelegger for tarmen, og dermed fører til ringvirkningene nevnt over? Kostholdet. Det er spesielt et par tungtfordøyelige proteiner som kan skape rifter i tarmveggen som er problemet*. Disse proteinene vil så, i ufordøyd tilstand, komme ut i blodbanen (ikke bare dem, men også andre små partikler). Da starter kroppens immunforsvar opp, men siden disse proteinene er veldig lik kroppens egne celler kan det bli til at kroppen rett og slett “angriper seg selv”. Dette virker fremprovoserende på forskjellige autoimmune sykdommer, men det dirigerer også forandringer i hjernen. Slike forandringene kan gi utslag som diverse psykiske problemer.

Proteinene er:

  • Gluten | fra korn
  • Kasein | fra meieriprodukter
  • Lektiner | finnes i flere ting, men mengden varierer; korn, nøtter, frø, søtviegrønnsaker, kjøtt, grønnsaker (ikke i nevneverdig rekkefølge)

Disse proteinene er allerede vanskelige for kroppen å bryte ned, tenk deg da at du er under stress (og er du syk, enten psykisk eller fysisk er kroppen din i en stresset situasjon), noe som forverrer det hele ytterligere. Stress vil også påvirke hvor mye informasjon som blir sendt gjennom vagusnerven til hjernen negativt.

Hos rotter er det vist at gluten begrenser kroppens opptak av tryptofan, som er basen serotonin dannes av. Det samme er gjentatt i en svært liten studie på mennesker (som hadde mange mangler, men det er et fin studieområde spørr du meg!).

Når tarmen ikke virker som den skal, vil heller ikke næringsopptaket bli slik som det skal, men det vil jeg ikke gå nærmere inn på her – det er et mye som må nevnes.

Steinalder/Paleo
Dette kostholdet demper inflammasjonsresponsen i kroppen ved å eliminere gluten og kasein. Nivået av lektiner holdes også lavt, men hvor ille lektiner er kommer an på hver enkelt (jeg som spiser AIP er veldig forsiktig med grønnsaker, spiser ikke nøtter eller frø).

I tillegg oppfordres det, og særlig til dem som sliter med helseplager, å koke gelatinholdig kraft. Dette fordi kraft inneholder stoffer som leger tarmen og demper stress. Det samme gjelder probiotisk mat som sauerkraut.

Alt i alt er det viktig at tarmen er ved god helse, og et steg på veien for å hjelpe tarmen er å kutte ut gluten og kasein. Dette vil i sin tur hjelpe på det mentale 🙂

*Det er litt forskjellig hvordan dette skjer, gluten vil f.eks. feste seg på tarmtottene og skape irritasjon, mens lektiner løser opp den beskyttende slimhinnen langs tarmveggen og dermed blottgjør den for skadelige påvirkninger.

Å falle og reise seg igjen

Som bipolar blir det en del øvelse i å falle i gjørma (og bli liggende) for så å kjempe seg opp igjen. Det er liksom bare sånn det er, svigninger. Svigninger som jeg ikke kunne forutse, som kunne gjøre dagene et helvete. Det er ganske begrensende å aldri kunne vite hvordan dagsformen er dagen etterpå, eller om noen timer for den del. Når senere kroppen sviktet, mye på grunn av medisinen jeg da gikk på, ble det bare verre. Du kan ikke planlegge to dager frem i tid når du ikke vet om du a) er apatisk b) er tungt deprimert (foretrekker apatien) c) ikke kan gå utenfor huset fordi du holder på å svime av hver gang du reiser deg.

Vel, jeg er ikke der lenger – og det er ikke takket være helsevesenet.

Jeg har hatt et tilbakefall, og igjen må jeg komme meg opp på bena. Den siste uka har vært en del stress og mye bekymringer, som førte til at jeg sov dårligere, det koblet med et mindre strikt kosthold ga meg flere gamle symptomer. Ikke det at kostholdet har vært dårlig, det har vært vanlig steinalder; dvs. egg, og en del frukt jeg oftest ikke spiser. Som er helt greit/akseptert innenfor det grunnleggende steinalderkostholdet som sagt, men jeg med mine problemer/utfordringer kan ikke spise mye av det. Spesielt ikke når jeg allerede er under belastning.

Jeg er overasket over at jeg gjør de samme feilene som tidligere, men reglene til spillet har også forandret seg, så når jeg tenker etter er jeg ikke særlig overasket likevel.

Jeg har en helt annen kropp og hjerne å forholde meg til. Før har jeg ikke en gang hatt valget i å trene, nyte godværet med en rask topptur, være energisk og fremtidsoptimist. Det er rart, det er annerledes, og det virker som det tar litt tid å venne seg til. Jeg tar ting bedre, og overvurderer hvor langt jeg er kommet på grunn av det. Men det er ting jeg ikke kunne gjøre før, med mindre jeg var hypoman, og det er ikke det jeg er nå. Jeg er frisk, sunn og om ikke glad, så ganske nært veldig ofte. Ikke deprimert, ikke tom, “helt ok.” Uten at det er løgn når jeg sier det, det går faktisk bra.

Distriktsnorge

Så selv om jeg gikk på trynet og slet meg ut – jeg holdt ut enda lenger enn sist denne gangen. Jeg blir sterkere, tåler mer belastning.

En annen ting – nå får jeg jo jobbet meg opp på nytt – har jeg lært noe siden sist? Jeg begynner med det antiinflammatoriske kostholdet igjen, og kommer til å følge det fremover. Noe jeg merket sist jeg startet, var at jeg lett glemte av karbohydratene og spiste for lite av dem – nå vet jeg det. Å kutte ut egg, som er en stor vitaminkilde, gjorde at jeg økte inntaket av lever (svin, okse, kalkun, lam om jeg hadde fått tak i).

Å bli bedre
Først våknet jeg, og kjente det var noe galt, jeg var mørk i hodet og tankene. Jeg ville ikke, ikke stå opp, ikke møte verden, bare isolere meg og håpe det går over av seg selv. Jeg finner det også vanskeligere å konsentrere meg, noe som ikke er særlig rart for stress påvirker dopamin og noradrenalin i PFT. Søvnmangelen min har godt på vei gjort meg sånn jeg er nå, men jeg velger å se på det sånn at det er en mulighet til å se hvordan det virker når jeg er på bunn og må komme meg opp. Jeg har ikke følt meg så dårlig fysisk på veldig lenge. Det tok meg litt tid å komme til den tankerekka, men nå har den festet seg.

Det går over – jeg har bare tenkt å hjelpe det på veien. Aller helst skulle jeg fått isolert meg litt også – for når jeg først blir så utslitt som jeg er nå er jeg veldig lett irritabel. Men det er litt verre å gjennomføre akkurat nå. Det går fortere om jeg får litt ro, men jeg trenger ikke “litt”, jeg trenger mye ro.

Det jeg derimot skal gjøre

  • Jobbe med søvn, jeg har tidligere fulgt disse rådene med god effekt
  • Kutte ned på fysisk aktivitet (for mye er ikke bra, og jeg har vært i for mye kategorien i det siste – så mye energi!)
  • Og selvfølgelig, kostholdet

Jo verre kroppen er, jo mer  er det å ta hensyn til. Derfor går jeg tilbake til antiinflammatorisk forskjellen fra vanlig steinalderkost er;

  • Ingen egg
  • Ingen søtvieplanter (potet, paprika, chili, aubergin osv.)
  • Ingen nøtter
  • Ingen krydder laget av søtvieplanter (paprikapulver, chilipulver)

Jeg forventer at jeg er friskere i løpet av kort tid, jeg er bedre i dag enn i går. Det er det som har vært litt av problemet i gjennom hele min tid i helsevesenet, hvor cyklisk sykdommene mine har vært. At det er uholdbart å leve slik, har vært vanskelig for leger å forstå. Det er ikke enkelt å utnytte gode dager når man aldri vet når de kommer og hvor lenge de vil vare.

Nå er jeg ganske stabil, men det krever at jeg jobber for det. Å ta en pille har aldri fungert, for hjernen (og kroppen) er ikke så enkel. Siden jeg er slapp enda er maten ganske enkel (for det er ikke vanskelig å spise slik), dette ble alt kastet i en ovn og forlatt i en halvtime;

Svin, søtpotet og brokkoli. Med mye kanel.

Flere nedturer gir flere muligheter til å trene seg opp. Selv om det er mer enn kjipt mens det står på.

Stress – For hele kroppen?

Når vi blir stresset reagerer kroppen lynraskt, det periferie sympatiske nervesystemet settes i gang og kroppen går i fight-or-flight modus. Det overordnede systemet for dette er noe som blir kalt HPA-aksen. HPA står for hypothalamus – pituitary – adrenal, på norsk hypotalamus – hypofysen – binyrene. HPA aksen styrer ikke bare nervesystemet, men er også ansvarlig for regulering av humøret, seksualitet, fordøyelse og energibalansen. Med andre ord, store deler av organismen kalt menneske.

Hvordan disse tre organene kan styre så mye;
Hypotalamus styrer både kroppens autonome nervesystem og kroppens hormonsystem, hypofysen er en kjertel som henger under hypotalamus og som styrer resten av det endokrine systemet (som består av alle hormonproduserende vev og kjertler som skjoldbruskjertelen, bukspyttkjertelen og kjønnskjertlene), til sist er det binyrene, som produserer hormoner (og derfor er en del av det endokrine systemet og blir overstyrt av hypofysen, som styres av hypotalamus).

Stressutløser > Hypotalamus > Hypofysen > Binyrene > Hypotalamus > Hypofysen > Binyrene > Hypotalamus
En evig runddans.

Det hele er, på overflaten i alle fall, ganske enkelt. Som respons på stress sender hypotalamus et signal til hypofysen, som sender et signal til binyrene, som begynner å produsere sine hormoner, som stimulerer hypotalamus og hypofysen igjen. Stressresponsen i kroppen kan opprettholdes av seg selv, selv etter den utløsende faktoren kanskje er borte. Det er her det kanskje kan bli litt vanskeligere, det er nemlig ikke så enkelt at en stressutløser bare er “borte”. Kanskje var det aldri en hendelse til å begynne med, i alle fall ikke en av de hendelsene som gjorde at systemet ble utviklet i løpet av menneskets evolusjon. Dette systemet skulle jo helst redde oss fra potensielt livsfarlige situasjoner, akutt stressede situasjoner som ville løse seg forholdsvis raskt. Ikke dagens stressede hverdag.

En av tankefellene ved flere psykiske sykdommer er å, til stadighet, tenke over problemene sine igjen og igjen. Å uroe seg over noe som har skjedd, eller noe som kommer til å skje. Det er slett ikke bare psykisk syke som gjør dette, men igjen, denne bloggen skal i hovedsak se på hvilke systemer i kroppen som fremprovoserer psykisk sykdom. Disse tankene alene er nok til å øke stressnivået i kroppen og dermed stimulere HPA aksen. Stimulans av HPA aksen vil påvirke fordøyelsen negativt, lik en dårlig fordøyelse vil legge kroppen under press (næringsmangel, inflammasjon). Derfor er det viktig å rette på kostholdet for å gi kroppen en sjanse til å helbrede seg selv. Les mer om kosthold her.

Litt mer in-depth, så fungerer det slik;
Hypotalamus blir stimulert (en hendelse, negative tanker), og sender et signal CRH (corticotropin releasing hormone) ned til hypofysen. Hypofysen svarer ved å utskille ACTH (adrenacorticotropic hormone) som er et aktiveringshormon for binyrene (adrenals). Binyrene skiller da ut sine hormoner, som kortisol og adrenalin. Kortisol vil da stimulere både hypotalamus og hypofysen, kortisol er “stresshormonet”. Adrenalin er “fight or flight” hormonet og er det som øker pulsen, senker fordøyelsen osv..

Adrenalin henger faktisk sammen med dopamin, da det er dopamin kroppen danner adrenalin fra. Prosessen er slik:
Tyrosin > DOPA >Dopamin >Noradrenalin > Adrenalin

Men sammenhengen mellom dopamin og stress er for senere.

Hva som påvirkes av de forskjellige delene av HPA;
Først er det hypotalamus. Hypotalamus tar imot en mengde signaler, og sender dem videre så resten av kroppen reagerer. Hypotalamus opprettholder kroppens homeostase, som betyr noe sånt som “likevekt”. Med det menes at hypotalamus, ved å sørge for stimuli til de rette organer, regulerer følgende systemer;

  • Kretsløpet
  • Kroppstemperatur
  • pH verdiene
  • Vannbalansen
  • Hormonproduksjon
  • Søvnrytme

Hypotalamus og hypofysen er de to styrende kjertlene for kroppens hormonproduksjon. Hypofysen er en kjertel på størrelse med en ert som befinner under hypotalamus, de to kjertlene er bundet sammen av et nettverk av nerver og deler blodårer. Den er delt i to deler, kalt “den fremre lappen” og baklappen. Baklappen til hypofysen utskiller to hormoner, begge produsert i hypotalamus og sendt dit for lagring før bruk;

  • ADH (Anti Diuretic Hormone, på norsk: Antidiuretisk hormon) – Dette hormonet styrer kroppens salt-og-væskebalanse, ved å kontrollere nyrenes evne til å holde på, eller gi slipp på, vann. 
  • OT (Oxytocin) – Oxytocin stimulerer fødselsveene og melkeproduksjon hos kvinner. Og er også hormonet som gjør oss forelsket, og kan styre hvor tette bånd vi knytter med andre.

Den fremre lappen derimot produserer flere hormoner selv, som stimulerer andre kjertler til å produsere sine hormoner;

  • TSH (Thyreoideastimulerende hormon) – Stimulerer skjoldbruskkjertelen, som styrer stoffskiftet vårt. Som igjen spiller inn på metabolismen, som er cellenes energibruk.
  • FSH (Follikelstimulerende hormon) – Stimulerer follikelutviklingen hos kvinner (i eggstokkene) og menn (spermier).
  • LH (Luteinisernede hormon) – Stimulerer kjønnshormoner, testosteron hos menn og østrogen hos kvinner.
  • ACTH (adrenacorticotrophic hormone) – Stimulerer binyrene til å produsere sine hormoner.
  • GH (Somatotropin) – Dette er et av kroppens veksthormon som stimulerer til vekst i hele kroppen.

Som du ser er det mer til hypofysen enn bare stimulering av binyrene. Men binyrene spiller en rolle når det kommer til stress, da binyrene produserer to av kroppens stresshormoner. Både kortisol og adrenalin produseres i binyrene. Kortisol i blodbanen gir et signal til hypotalamus at kroppen er stresset og at det derfor er hensiktsmessig å sette den i stressmodus. Som fører til produksjon av mer kortisol i binyrene. Slik er ringen sluttet.

Dette er en finjustert mekanikk som kroppen opprettholder. Hormonene påvirker hele kroppen og spiller inn på alle prosesser, de er livsviktige. Stress er en påvirkning på hele systemet, og det å stresse ned og la kroppen rejustere seg selv er alfa og omega for god helse.

Ved hjelp av riktig kosthold, søvn, trening og andre aktiviteter som fremmer en tilstand av ro kan kroppen finne igjen balansen, som vil øke toleransen for stress ved at kroppen ikke lenger slåss mot “seg selv” (inflammert pga. kosthold, f.eks.), men kun trenger å reagere på ytre stressfaktorer.

Kilder:

Store Norske Leksikon

http://www.yourhormones.info/