Tarm-Hjerne-Aksen

Tarmen blir kalt «den andre hjernen» på grunn av dens innflytelse på resten av kroppen. Ved å fordøye maten vi spiser får kroppen den næringen den trenger for å fungere, i tillegg til at tarmen er en viktig del av kroppens immunforsvar. I sum gjør dette tarmens helse i stand til å påvirke hjernen på flere måter.

Men først er det greit å vite hvordan fordøyelsen foregår. Eller hopp rett til hvordan tarm-hjerne-aksen fungerer.

Inni, men utenfor
Fordøyelseskanalen er som en tube som går gjennom kroppen, fra munnen til endetarmen. Alt som befinner seg i denne tuben er «utenfor» kroppen, men samtidig inne i den. Gjennom fordøyelsen brytes maten ned til opptakbar næring og avfallsstoffer.

Det starter i munnen, her foregår både kjemisk og mekanisk fordøyelse. Spyttkjertlene produserer spytt som blandes med maten mens den tygges. Dette har flere funksjoner: spyttet gjør maten enklere å svelge, inneholder antibakterielle stoffer og ikke minst inneholder spytt enzymet amylase. Amylase bryter ned karbohydrater (sukker og stivelse).

Fra munnen går ferden videre ned spiserøret og inn i magesekken. Her blir maten knadd og blandet med magesyre, som har lav PH-verdi. Magesyren bryter ytterligere ned maten og tar hånd om flere mikroorganismer i samme slengen. De tåler ikke det lave PH-nivået. Syren gjør etterhvert amylase-enzymet (som bryter ned karbohydrater) fra spyttet inaktiv, men magesyren inneholder andre enzymer som bryter ned proteiner og fett, disse kalles henholdsvis proteaser og lipaser. Magesyren gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for fordøyelse i tarmen, og enkelte vitaminer er avhengige av magesyre for å kunne bli tatt opp, som vitamin B12.

Fra magesekken går maten inn i tolvfingertarmen (duodenum), i små porsjoner, kalt chyme. Chyme har lav ph-verdi, fordi det er mat blandet med magesyre. Den første delen av tynntarmen beskytter seg selv med et basisk slimskjold. I tillegg blandes chyme med bukspytt, som inneholder nøytraliserende stoffer. Bukspytt inneholder også fordøyelsesenzymer; proteaser, amylase og lipaser. I tillegg blandes chyme med galle fra galleblæren. Galle spalter fettdråper til mindre fettdråper som gjør lipasenes jobb enklere.

Tynntarmen består av tre deler, den første er altså duodenum, så er det jejunum og til sist ileum. Det er i tynntarmen mesteparten av næringsopptaket skjer, ved hjelp av enzymene fra bukspyttet og tarmjuice.

Innsiden av tynntarmen er buktet, for å få et større overflateareal så mer næring kan tas opp. Tarmveggen har utspring, kalt vilier (eller på norsk: tarmtotter), som ytterligere øker overflatearealet. Disse viliene består av epitelceller som også har små utspring, mikrovilier. Det er disse epitelcellene med sine mikrovilier som er innsiden av tarmen og som står for næringsopptaket. De er dekket av et beskyttende slimlag. Denne «tarmveggen» består i hovedsak av epitelceller, men også endokrine celler som produsere hormoner (som 5-HT, forgjengeren til nevrotransmitteren Serotonin) og «varslerceller» fra immunforsvaret, dendritter, sitter i tarmveggen. Dendrittene har følere inn i tarmen og om de finner noe galt (som mikroorganismer eller proteiner som ikke tåles), gir de beskjed til resten av immunforsvaret.

Muskler på utsiden av tarmen, som strammes og slapper av, presser maten gjennom fordøyelsessystemet.

Epitelcellene er bundet sammen med noe som kalles tight junctions. De danner en barriere som holder maten og andre organismer som befinner seg i tarmen utenfor kroppen, samtidig som viktige næringsstoffer slipper gjennom. For større molekyler som ikke kan fraktes gjennom cellene, kan tight-junctionsene åpne seg og på den måten slippe gjennom næringsstoffer. Denne prosessen er nøye kontrollert, blant annet av nivået av enzymet zonulin1–3⁠. For det er ikke helt trygt å åpne tarmen på denne måten, det tiltenkte molekylet kan få selskap av andre ting som befinner seg i tarmen, som bakterier og ufordøyde proteiner eller annen mat. Da aktiveres immunforsvaret for å bli kvitt inntrengerne. Dette er ikke verdens undergang om det skjer i blant, men kronisk kan det skape betennelsestilstander i kroppen som ikke er forenelig med god helse. Tarmen «lekker». Proteiner i korn (gluten) øker kroppens produksjon av zonulin og fører til lekk tarm 2,4⁠, lekk tarm er forbundet med ADHD, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni5–11⁠, glutenintoleranse likeså. Når tarmen først er lekk er det lett å reagere på flere matvarer, for eksempel melk. Antistoffer mot melk er hos bipolare forbundet med høyere risiko for mani, og hos schizofrene forbundet med psykose12–17

Videre går maten gjennom tykktarmen, hvor mye av væsken blir absorbert og så ut.

Tarmfloraen, et mikrobiom inni oss
Tarmen er full av bakterier som lever i symbiose med oss. Disse bakteriene, tarmfloraen, påvirker oss på flere måter.

Eksempelvis har flere studier vist en sammenheng mellom antall og typen bakterier i tarmen og tilstander som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon, schizofreni og ADHD17–29⁠, en ganske bredt spekter av atferd som blir påvirket med andre ord.

Tarm-Hjerne-Aksen

Når den sympatiske delen av det autonome nervesystemet (ANS) aktiveres av stress, bremser kroppen produksjon av fordøyelsesnezymer (spytt, magesyre, bukspytt), i tillegg vil også musklene som dytter maten gjennom tarmen roe ned. Dette gjør at mat som inntas blir dårligere fordøyd, som betyr mindre næringsstoffer til kroppen. Noe annet som skjer når fordøyelsen slakkes ned, er at tarmfloraen kan havne i ubalanse som igjen kan påvirke psyken23,30,31. Stress påvirker miljøet i tarmen, som kan gjøre at enkelte bakteriekolonier svekkes, og andre blir sterkere. En ubalanse i dette fine systemet påvirker altså helsen. Det kan i tillegg føre til lekk tarm, som jeg nevnte tidligere. Da kan innholdet i tarmen (ikke store biter, men små molekyler av mat, bakterier og hva ellers måtte befinne seg der) komme ut i blodet hvor det blir møtt av kroppens immunforsvar. Som en B-Celle, B-celler når de oppdager «inntrengere» sender ut små signalstoffer kalt cytokiner for å varsle resten av immunforsvaret (og hjernen!) at noe er på gang. Overproduksjon av slike signalstoffer påvirker hjernen, og er funnet hos depressive, schizofrene, bipolare og autister30,32–38⁠. Betennelse er også vanlig hos folk som sliter med (komplekse) traumer39–41, og mange av disse har også sykdommer av både fysisk og psykisk art. Lekk tarm og ubalansert tarmflora er viktig å se på her på grunn av at traumer påvirker kroppens stressystem som videre påvirker tarmen som igjen påvirker hjernen. En vond sirkel.

Men det er ikke bare bakterier og lekk tarm som er viktige her: faktisk er næringsmangler vanlige ved flere tilstander som bipolar lidelse, schizofreni, autisme, ADHD, depresjon og angst42–50⁠. I tillegg er det jo vanlig med symptomer som kognitiv svikt og utmattelse. Psykiske sykdommer har sterk komorbiditet med autoimmune sykdommer, og disse er også forbundet med næringsmangler og betennelse i kroppen (det kan du lese mer om i boken «The Paleo Approach»).

Kroppen trenger nemlig næringsstoffer for å fungere optimalt. Mangel på næringsstoffer burde ikke defineres ved «symptom på mangelssykdom» (tenk skjørbuk), men heller som «fravær av helsebringende virkning som kan redusere risken for sykdom»51⁠ . For meg er dette helt åpenbart, i dag er «minstekravet» for å få i seg nok av et næringsstoff det absolutt laveste nivået kroppen trenger for å unngå å bli syk. Det er ikke det samme som å være frisk!

Sist, men ikke minst: Vagusnerven. Vagusnerven kalles også den «vandrende nerve» og strekker seg fra hodet og ned til tåspissene. 80% av vagusnerven består av afferente nerver og disse sender informasjon vagusnerven innhenter til hjernen, mye av informasjonen kommer fra tarmen og tarmfloraen. Dette kan ytterligere påvirke kroppens stressystem og immunforsvar.20,52,53

Sum sumarium: Det er mange måter tarmen påvirker hjernen og atferd på, ikke rart at personer med magetrøbbel oftere sliter med depresjoner og angst!54

Kilder:

Continue reading

Advertisements

Magnesiummangel – en skjult årsak til angst og depresjoner

Magnesium er et mineral som er deltagende i over 300 forskjellige prosesser i kroppen – flere av dem i nervesystemet. Mangel av dette mineralet er forbundet med symptomer som:

  • Angst
  • (Alvorlig) Depresjon
  • Selvmordsideasjon
  • Irritasjon
  • Overfølsomhet
  • Søvnvansker
  • Utmattelse
  • Leamus
  • Kognitive problemer
  • Metabolsk syndrom
  • Lavere stresstoleranse

(1, 2, 3) Dette er symptomer som ofte finnes ved psykisk sykdom. Forskning viser at magnesiuminntaket i verden går ned (1). En årsak kan være at en større del av kostholdet består av prosessert mat, en annen kan være mindre magnesium i råvarer på grunn av magnesiummangel i jorda (dette krangles det litt om). I alle fall er lavt inntak av magnesium forbundet med depressive tilstander (4, 5). Ikke alle studier er enige (6), men jeg skal komme tilbake til en del faktorer som påvirker dette.

Magnesium og stress
Som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen er flere psykiske sykdommer (og selvfølgelig symptomer på disse) forbundet med stress, særlig en overaktivering av kroppens stress-system HPA-aksen. Når HPA-aksen er aktivert skiller kroppen ut magnesium (7, 8). Lite magnesium vil i sin tur føre til økt aktivering av HPA-aksen, det er en vond sirkel og måten å stoppe den på er å stresse ned og få i seg nok magnesium. Det er viktig at kroppen får påfyll av magnesium i perioder med stress, nettopp fordi mye bli skilt ut. Det er altså en vond sirkel der magnesiummangel fører til stress som fører til magnesiummangel. En dysfunksjonell HPA-akse er forbundet med de fleste av symptomene jeg nevnte innledningsvis.

Magnesiummangel > Stress > Magnesiummangel

Dette kan være en medvirkende årsak til at psykisk syke ikke klarer stresse ned.

NB! Ved lave nivåer magnesium, kan høye nivåer av kalsium forverre psykisk helsetilstand! Dette på grunn av måten magnesium og kalsium påvirker nervesystemet (1). Kalsiumtilskudd er derfor ikke lurt om man mistenker at magnesiummangel er årsak til de plagsomme symptomene.

Årsaker til magnesiummangel
Stress kan føre til magnesiummangel, men det er flere faktorer som kan spille inn. Magnesium får vi i hovedsak fra kostholdet, også inkludert drikkevann (Norge har lavt nivå av magnesium i drikkevannet). Huden kan også ta opp magnesium.

Enkelte studier hevder at mennesker med depresjon inntar mindre magnesium gjennom kosten enn andre, andre hevder magnesiuminntaket ikke spiller noen rolle. Et høyt inntak av magnesium gjennom kosten spiller liten rolle om kroppen ikke klarer å ta opp magnesiumet og/eller bruke det. Da kan det se ut som man får i seg nok, men det er egentlig ikke tilfellet. Nå er det jo slik at det er flere årsaker til depresjon (og andre psykiske sykdommer), og magnesiummangel er bare en brikke i puslespillet. Magnsiummangel og “treatment resisitant depression” (TRD) henger sammen, og depresjonen som ikke kunne behandles med psykofarmaka (som er slett behandling, i min mening) gikk over med magnesiumtilskudd.

  • Matvarer som på papiret inneholder mye magnesium, kan inneholde anti-næringsstoffer som hindrer opptak av enkelte mineraler. Magnesiumopptak kan hindres av fytinsyre(10, 11) og oxalatsyre(10, 12). Disse finnes i henholdsvis korn/frø/nøtter* og enkelte grønnsaker, som spinat**.
  • Magnesium jobber ikke alene, men trenger hjelp fra andre stoffer for å gjøre jobben sin i kroppen. Som B-vitaminer.

Magnesiumtilskudd til psykisk syke
Studiene gjort på magnesium og psykisk syke, som ikke går ut på å sjekke mangler, er å gi tilskudd. Hos deprimerte har det gitt effekt (1, 7). Barn med ADHD har hatt effekt av magnesium og vitamin-B6 tilskudd (B6 er viktig for opptak av magnesium, og også for flere nevrotransmittere)(13, 14). Magnesium kan også være nyttig for autister (de opplever tross alt mye stress, så det er jo ikke rart)(14). Det er ikke gjort så fryktelig mange studier på dette viset enda (og det beste hadde jo vært om de så på helhetlig kosthold og livsstil), men det er spennende saker. Mens vi venter på mer forskning ønsker jeg å sitere fra (15):

Due to its safety and efficacy, physicians should prescribe magnesium for TRD without further delay, even though much more clinical research is needed to confirm and extend this important line of research.

Det er få bivirkninger med å ta magnesium, ved store doser kan det føre til løs mage. Det er mindre enn bivirkningslista på medisinene jeg har tatt i alle fall. I en studie var magnesium like effektivt som anti-depressiva (1). Men, om man spiser næringsrik mat og jobber med å redusere stress, er det ikke sikkert man trenger å ta så mye tilskudd at dette vil være et problem. Magnesiumtilskudd er anbefalt for de aller fleste av oss, ikke bare de som er syke. Personlig bruker jeg magnesiumspray og anbefalt dose på den.

Selv om magnesiumnivået ikke er årsak til psykdommen du har, er det ingen grunn til å ha lave nivåer magnesium. Det er stressende for kroppen, og det stresset kan forverre symptomer. For ikke å snakke om hvordan stress påvirker læreevnen, som spesielt er viktig å tenke på for oss med traumer; vi trenger å reprogrammere hjernen slik at triggere ikke er triggere mer (men magnesium for traumer er bare forsket på hos gnagere, dog med god effekt). Dette handler om nevroplastisitet. Det er hardt arbeid, så det er godt at det kan gjøres lettere med enkle grep 🙂

*Spiring og fermentering kan bryte ned fytinsyre og gjøre næringen mer tilgjengelig for kroppen. Korn inneholder i tillegg til fytinsyre tungtfordøyelige proteiner (gluten) og fermenterbare sukkerarter (FODMAPS), og er derfor ikke anbefalt å spise.
**Grønnsaker som spinat inneholder masse andre gode stoffer.

Kilder:

Continue reading

Derfor kan du bli deprimert av betennelse – NRK

NRK har en sak i dag, Derfor kan du bli deprimert av betennelse, og den handler altså om hvordan betennelse kan gjøre deg deprimert. Jeg vet ikke hva forskerne på NTNU har funnet ut, at immunforsvaret påvirker psyken er jo ikke nytt (signalstoffene cytokiner f.eks.), men jeg er glad likevel. Bra det kommer i media!

Dette kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer påvirkes av psykisk stress. Det kan også forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.
– sitat NRK artikkelen

Dette stemmer jo også omvendt, noe de dessverre ikke nevner med et ord.

Hun (Solveig Klæbo Reitan) mener vi står overfor et slags paradigmeskifte innen feltet, for den nye kunnskapen innebærer en betydelig utvidelse av mulighetene for å gi behandling.

– Tidligere har ikke leger skjønt sammenhengen, og da har det ikke blitt tatt så alvorlig heller. Dette vil få betydning for hvordan vi ser på kroppen og hvordan vi skjønner pasientene og hva de sliter med, mener Klæbo Reitan.

Dette vil også få betydning for fysiske lidelser som blant annet infeksjoner, kroniske tarmsykdommer, revmatiske sykdommer og hudsykdommer hvor immunsystemet er enten for svakt eller skyter feil.

– Hvis vi husker at psyken påvirker kroppen, kan vi bidra også til bedre behandling av mange lidelser, mener forskeren.

Gode nyheter, at det blir tatt på alvor, men jeg er litt bekymret for det siste hun sier. At psyken påvirker kroppen er det ikke tvil om (jeg har vel skrevet en del om det nå, for mye stress og belastninger er ikke bra!), det som bekymrer meg med en slik uttalelse er at det blir mer fokus på “positiv tenking” og lignende, “Tenker du rett blir du ikke syk! Det er din feil du lider, du vil bare ikke bli frisk!”. Forhåpentligvis er det ikke det hun mener. Det andre negative er jo det evinnelige maset om at man kan nå lage nye medisiner. Hva med naturlige måter å få ned betennelse på? Tarmen spiller en viktig rolle (også for hjernens tilpasningsevne så den lettere kan komme seg ut av kjipe tankemønstre). Begynne på et glutenfritt kosthold kanskje, med litt restriksjon på melk? Og selvfølgelig passe på å ikke spise for mye pro-betennelse fett (PUFAs). Bare en tanke.

Men! Et steg av gangen. Og dette er en god begynnelse, få betennelse inn som en mulighet, så se på hvordan bli kvitt den uten medisiner (i alle fall med et minimum).

Stress og hjernens utvikling

Selvmord kan være et ømt tema, forståelig nok. Selvmord er ikke enkelt for oss som ønsker/har ønsket å dø heller, jeg kjenner ingen som har ønsket å dø uten å ha tenkt over saken godt og lenge. Selv om selve selvmordshandlingen kan være impulsiv. Det sagt, så er det en del ting som gjør noen av oss predisponerte for å velge selvmord som “løsning”: Arv ser ut til å spille en rolle, en familiehistorie med selvmord og/eller psykiske lidelser øker selvmordsrisiko (1).  Så er det jo gener versus miljø debatten, men som jeg har skrevet om tidligere vet vi at miljøet påvirker genene gjennom epigenetiske faktorer. Den kanskje sterkeste epigenetiske faktoren er DNA-metylering. “Feil” i kroppens metyleringprosess forekommer ved flere psykiske lidelser, som i seg selv gir en økt risiko for selvmord. En viktig faktor her er stress, og jeg vil spesielt nevne sosialt stress:

Sosialt stress er stress som oppstår i relasjon til andre og fra det sosiale miljøet individet oppholder seg i generelt.

Så herunder ligger alt fra omsorgssvikt til ensomhet (4). Dette påvirker det autonome nervesystemet, og dermed HPA-aksen.

HPA-aksen inneholder senter for reguleringen av autonome funksjoner (åndedrett, blodtrykk m.m.), og det er av betydning for seksuell atferd og emosjonelle reaksjoner (frykt, sinne). I tillegg er HPA-aksen i stand til å skape kaos i kroppens endokrine system (hormonsystemet).

Det er derfor ikke overraskende at voksne som har hatt en tøff barndom har flere helseproblemer enn voksne som ikke har disse opplevelsene. Dette gjelder både psykiske og somatiske plager (5, 6, 7). En annen ting er faren for metabolsk syndrom. Kronisk belastning av kroppens stressystem fører til betennelse i kroppen (8). Det gir også økt risiko for selvmord (9, 10). Ved betennelse kan hjernens balanse av glutamat/GABA forstyrres, dette igjen kan påvirke hjernens kognitive funksjoner. Kognitiv svikt er et ikke ukjent symptom ved depresjon, og kan spille en rolle ved selvmord (11). Sist men ikke minst, i løpet av et tøft liv kan man ha lært seg destruktive mestringsstrategier (som dissosiasjon eller selvskading) for å håndtere vanskelighetene man har vært gjennom.

Det gir mening at også epigenetiske forandringer kan komme av slik lærdom. Kroppen husker*. Epigenetikk er tross alt miljømessige tilpasninger på DNAet. Slik mestringsstrategier er atferdsmessige tilpasninger.

A misfit between programmed DNA methylation in response to an anticipated environment and the real environment is a maladaptation and could result in disease.

For er ikke dette en like god beskrivelse på en destruktiv mestringsstrategi?  Det flotte er at kroppen er tilpasningsdyktig, men som jeg har nevnt, stress påvirker denne evnen.

Det viktige er å få ned stressnivået og gjenopprette hjernens tilpasningsevne. Man må finne seg (eller skape 😉 ) et miljø hvor det er mulig å bli frisk. Kosthold er en viktig del av miljøet, som kan påvirke betennelse og dermed også stress og metylasjon. Tarmens helse påvirker hjernens plastiske egenskaper. Døgnrytme er en annen viktig ting å ta hensyn til. Sosial tilhørighet likeså (ensomhet er som nevnt stressende for kropp og sjel). Om epigenetiske forandringer er årsak til psykisk sykdom, er det ikke en livstidsdom å ha nevnte sykdom. Noen symptomer er rett og slett normale reaksjoner på unormale opplevelser. Så det er på tide å få hjernen (og kroppen) til å tilpasse seg den nye normalen 🙂

*Fostre påvirkes av det mor opplever under svangerskapet.

Kilder:

1) Suicide risk in relation to family history of completed suicide and psychiatric disorders: a nested case-control study based on longitudinal registers. Lancet, Vol. 360, No. 9340. (12 October 2002), pp. 1126-1130 by Ping Qin, Esben Agerbo, Preben Bo B. Mortensen

2) Increased DNA methylation in the suicide brain. Dialogues in clinical neuroscience, Vol. 16, No. 3. (September 2014), pp. 430-438 by Fatemeh Haghighi, Yurong Xin, Benjamin Chanrion, et al.

3) Epigenetics of stress adaptations in the brain. Brain research bulletin, Vol. 98 (September 2013), pp. 76-92 by Adrian M. Stankiewicz, Artur H. Swiergiel, Pawel Lisowski

4) Inflammation as a psychophysiological biomarker in chronic psychosocial stress. Neuroscience and biobehavioral reviews, Vol. 35, No. 1. (September 2010), pp. 115-121 by Alexander Hänsel, Suzi Hong, Rafael J. Cámara, Roland von Känel

5) Adverse childhood experiences, allostasis, allostatic load, and age-related disease. Physiology & behavior, Vol. 106, No. 1. (12 April 2012), pp. 29-39 by Andrea Danese, Bruce S. McEwen

6) Adverse childhood experiences and adult risk factors for age-related disease: depression, inflammation, and clustering of metabolic risk markers. Archives of pediatrics & adolescent medicine, Vol. 163, No. 12. (01 December 2009), pp. 1135-1143, doi:10.1001/archpediatrics.2009.214 by Andrea Danese, Terrie E. Moffitt, HonaLee Harrington, et al.

7) Cumulative childhood stress and autoimmune diseases in adults. Psychosomatic medicine, Vol. 71, No. 2. (February 2009), pp. 243-250, doi:10.1097/psy.0b013e3181907888 by Shanta R. Dube, DeLisa Fairweather, William S. Pearson, et al.

8 ) The vagus nerve and the inflammatory reflex–linking immunity and metabolism. Nature reviews. Endocrinology, Vol. 8, No. 12. (December 2012), pp. 743-754, doi:10.1038/nrendo.2012.189 by Valentin A. Pavlov, Kevin J. Tracey

9) A role for inflammatory metabolites as modulators of the glutamate N-methyl-D-aspartate receptor in depression and suicidality. Brain, behavior, and immunity, Vol. 43 (January 2015), pp. 110-117 by Cecilie Bay-Richter, Klas R. Linderholm, Chai K. Lim, et al.

10) Connecting inflammation with glutamate agonism in suicidality. Neuropsychopharmacology, Vol. 38, No. 5. (April 2013), pp. 743-752 by Sophie Erhardt, Chai K. Lim, Klas R. Linderholm, et al.

11) HPA axis genes may modulate the effect of childhood adversities on decision-making in suicide attempters. Journal of psychiatric research, Vol. 47, No. 2. (February 2013), pp. 259-265 by Sebastien Guillaume, Nader Perroud, Fabrice Jollant, et al.

Psykisk syke klarer ikke stresse ned!

Forskning.no har hatt noen fine artikler de siste dagene, som denne: Deprimerte klarer ikke stresse ned.

Når vi blir stresset, øker utskillelsen av hormonet kortisol fra binyrene. Dette er et av kroppens stresshormon. Når den stressede situasjonen er over, går kortisolnivået raskt ned. Dette skjer ikke hos alvorlig deprimerte, noe som fører til kronisk høye nivåer av kortisol. Nå er ikke dette kun relevant for deprimerte, men også for enkelte personer med traumer (som forsåvidt kan være årsak til både angst, depresjoner og andre psykiske problemer), autister og ADHD.

Hva er stress?
Definisjonen av stress fra MeSH er noe slikt som “Miljømessige faktorer (stressorer) som påvirker funksjonen til en organisme (menneske). Langvarig stress kan påvirke kroppens homeostase*, og føre til patologiske tilstander (sykdom).

*Kroppen regulerer en mengde forskjellige prosesser, som kroppstemperatur og hormonbalanse, som skal holdes på et visst nivå. Når balansen overholdes, kalles det homeostase.

Slike miljøfaktorer kan være alt fra mobbing til ensomhet (sosiale), til fysiske faktorer som overvekt, for mye aktivitet (eller for lite), manglende søvn/dårlig søvn – til andre belastninger som følelsen å aldri strekke til, å ikke ha nok tid, press på jobb eller skole. Noe annet, som jeg personlig føler er litt underkommunisert, er næringsmangler og ubalanse i tarmens bakterieflora. Næringsmangler er vanlig ved psykiske sykdommer som schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, angstlidelser, autisme, ADHD, og er også viktig å tenke på for personer med traumereaksjoner, nettopp fordi næringsmangler kan forverre eksempelvis angst. Tarmfloraen kan påvirke hjernen, og ubalanse i bakteriene i tarmen er observert ved schizofreni, autisme, depresjon og angstlidelser. Og begge spiller en rolle ved sykdommer som ofte er komorbide ved psykiske lidelser. Som hjerte/kar-sykdommer og diabetes (+ andre autoimmune sykdommer).

Tankekart laget med text2mindmap

Vel, som vist er det mange faktorer som kan spille en rolle når det kommer til det totale stresset som påvirker et menneske. Dette er jo bare en brøkdel.

HPA-aksen, en vond sirkel
Kortisol er altså et stresshormon, men utskillelsen av kortisol er bare en del av kroppens overordnede stressystem, HPA-aksen.

https://embryology.med.unsw.edu.au/embryology/images/4/4f/HPA_axis.jpg

Bilde hentet herifra

HPA-aksen består av tre deler; hypotalamus og hypofysen som befinner seg i hjernen, og binyrene som er små kjertler som sitter oppå nyrene (vi har to nyrer og to binyrer). HPA-aksen er en del av det som gjør oss i stand til å tilpasse oss miljøet vi lever i.

En stressor (se ovenfor) får hypotalamus i hjernen til å skille ut hormonet CRH, dette får hypofysen til å skille ut hormonet ACTH, og ACTH får binyrene til å skille ut stresshormonet kortisol. Kortisolnivået får hypotalamus til å skille ut enda mer CRH, og hele greia starter på nytt. En HPA-akse som ikke fungerer (enten overaktiv eller underaktiv) er forbundet med psykoserisiko, depresjon og angstlidelser. I tillegg er den koblet til autisme og ADHD.

Kosthold og livsstil
Som jeg nevnte tidligere er det et par stressorer jeg føler er underkommuniserte. Næringsmangler og en ubalansert tarmflora. Begge disse kan utsette kroppen for stress (husk, stress er en belastning. Det er en belastning for kroppen å mangle viktige næringsstoffer. Tarmfloraen medvirker til næringsopptak, og også andre funksjoner).

Tarmen kan direkte påvirke stressresponsen til kroppen. Det blir en slik vond sirkel hvor tarmen påvirker hjernen, og hjernen påvirker tarmen (gjennom det sympatiske nervesystemet).

Tarmen < > Hjernen

Når vi blir stresset skjer det nemlig en nedprioritering av fordøyelsen. Det produserer færre fordøyelsesenzymer, og blodet går fra mageområdet og ut i musklene (det sympatiske nervesystemet er “kjemp eller flykt” systemet til kroppen, og da klargjør kroppen seg for enten eller). Den nedsatte fordøyelsen kan forverre/være årsaken til:

  • Proteinintoleranse (gluten er den mest vanlige, men også kasein), som fører til lekk tarm, som videre påvirker immunforsvaret (som i sin tur påvirker hjernen).
  • FODMAPS intoleranse. FODMAPS er sukkerarter som mater bakterier i tarmen, og kan føre til ubalanse. Irritabel tarm/IBS er ikke uvanlig hos schizofrene, depressive og autister.
  • Næringsmangler (magnesium, b-vitaminer, sink, omega-3, diverse ubalanser). Næringsopptaket påvirkes av både proteinintoleranser og ubalansert tarmflora. Enkelte matvarer, som korn, er “anti-næringsstoffer” som ikke tilfører kroppen spesielt mye næring. Som i tillegg kan bidra til både lekk tarm og ubalansert tarmflora (på grunn av gluten og FODMAPS innhold). Det er viktig å ha fokus på næringstette matvarer.

Og det kan ta tid å rette opp slikt som dette, det skjer ikke automatisk med en gang stresset er borte.

Viktige matvarer i så måte:

  • Kjøttkraft: inneholder magnesium og viktige aminosyrer som opprettholder en god tarm- og hjerne-funksjon.
  • Innmat: Noe av det mest næringsrike som kan spises. Lever er den beste kilden til b-vitaminer og inneholder mye A-vitamin, antioksidanter og sporstoffer. Hjerte, nyrer, brissel er også næringsrike.
  • Grønnsaker: Grønnkål, brokkoli, spinat, er alle kilder til sporstoffer som magnesium.
  • Fermentert mat: Surkål, (vann)kefir, syltede grønnsaker, kvass, kimchi, kombucha – det er mye å velge i. Inneholder probiotikse bakterier, og gode næringsstoffer.

Selvfølgelig må man likevel huske på slike ting som nok søvn, hverdagsaktivitet og den beskyttende effekten av venner og sosial kontakt.

Kilder:

Effects of early and recent adverse experiences on adrenal response to psychosocial stress in depressed adolescents. Biological psychiatry, Vol. 64, No. 6. (15 September 2008), pp. 521-526, doi:10.1016/j.biopsych.2008.05.012 by Uma Rao, Constance Hammen, Luis R. Ortiz, Li-Ann A. Chen, Russell E. Poland

Pituitary-adrenal and autonomic responses to stress in women after sexual and physical abuse in childhood. JAMA, Vol. 284, No. 5. (2 August 2000), pp. 592-597, doi:10.1001/jama.284.5.592 by C. Heim, D. J. Newport, S. Heit, et al.

Enhanced cortisol response to stress in children in autism. Journal of autism and developmental disorders, Vol. 42, No. 1. (22 January 2012), pp. 75-81, doi:10.1007/s10803-011-1214-0 by Eve G. Spratt, Joyce S. Nicholas, Kathleen T. Brady, et al.

Does the cortisol response to stress mediate the link between expressed emotion and oppositional behavior in Attention-Deficit/Hyperactivity-Disorder (ADHD)? Behavioral and brain functions : BBF, Vol. 6 (15 July 2010), 45, doi:10.1186/1744-9081-6-45 by Hanna Christiansen, Robert D. Oades, Lamprini Psychogiou, Berthold P. Hauffa, Edmund J. Sonuga-Barke

Walsh, W. (2012). Nutrient power: Heal your biochemistry and heal your brain. New York, NY: Skyhorse Pub.

Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research (14 July 2014) by Emily G. Severance, Robert H. Yolken, William W. Eaton

Brain-gut-microbe communication in health and disease. Frontiers in physiology, Vol. 2 (2011), doi:10.3389/fphys.2011.00094 by Sue Grenham, Gerard Clarke, John F. Cryan, Timothy G. Dinan

Microbiota, immunoregulatory old friends and psychiatric disorders. Advances in experimental medicine and biology, Vol. 817 (2014), pp. 319-356 by Graham A. Rook, Charles L. Raison, Christopher A. Lowry

The gut microbiome: a new frontier in autism research. Current psychiatry reports In Current Psychiatry Reports, Vol. 15, No. 2. (February 2013), pp. 1-9, doi:10.1007/s11920-012-0337-0 by Jennifer G. Mulle, William G. Sharp, Joseph F. Cubells

Much ado about much: Stress, dynamic biomarkers and HPA axis dysregulation along the trajectory to psychosis. Schizophrenia research (22 January 2015) by Jai L. Shah, Ashok K. Malla

The stress response and the hypothalamic‐pituitary‐adrenal axis: from molecule to melancholia QJM, Vol. 93, No. 6. (01 June 2000), pp. 323-333, doi:10.1093/qjmed/93.6.323 by O’Connor, O’Halloran, F. Shanahan

Metabolic syndrome, activity of the hypothalamic-pituitary-adrenal axis and inflammatory mediators in depressive disorder. Acta clinica Croatica, Vol. 53, No. 1. (March 2014), pp. 55-71 by Marko Martinac, Davor Pehar, Dalibor Karlović, et al.

The function of hypothalamus–pituitary–adrenal axis in children with ADHD Brain Research, Vol. 1368 (22 January 2011), pp. 159-162, doi:10.1016/j.brainres.2010.10.045 by Liang Ma, Yan-Hui Chen, Hui Chen, Yan-Yan Liu, Yan-Xia Wang

Early psychosocial adversity and cortisol levels in children with attention-deficit/hyperactivity disorder. European child & adolescent psychiatry, Vol. 22, No. 7. (9 July 2013), pp. 425-432, doi:10.1007/s00787-013-0383-0 by Johan Isaksson, Kent W. Nilsson, Frank Lindblad

Rapid recovery from major depression using magnesium treatment Medical Hypotheses, Vol. 67, No. 2. (January 2006), pp. 362-370, doi:10.1016/j.mehy.2006.01.047 by George A. Eby, Karen L. Eby

Comorbidity of irritable bowel syndrome in psychiatric patients: a review. American journal of therapeutics, Vol. 10, No. 1. (b 2003), pp. 61-67 by Amir Garakani, Terrance Win, Subhdeep Virk, et al.

Fermented foods, microbiota, and mental health: ancient practice meets nutritional psychiatry. Journal of physiological anthropology, Vol. 33, No. 1. (2014), 2, doi:10.1186/1880-6805-33-2 by Eva M. Selhub, Alan C. Logan, Alison C. Bested

Mer om arv og miljø

Først og fremst, arv er et veldig stort tema, og denne posten vil på ingen måte rekke over alt.

Når det er sagt, arv er også et veldig interessant tema. Vi vet nå at gener kan påvirkes av miljøet (epigenetikk), som betyr at vi faktisk har litt kontroll på DNAet vårt. Slike miljøpåvirkninger kan være:

  • Miljø; Mengde-og-type miljøgifter, for lite/for mye bakterier
  • Sosialt stress; Mobbing, ensomhet, følelsen av å “ikke strekke til”, psykisk vold, tilknytning
  • Fysisk stress; Søvnmangel, for høyt aktivitetsnivå og for lite restutisjon, dehydrering, næringsmangel, fysisk vold
  • Næring; Balansen mellom Omega3/Omega6, matintoleranser som gluten og kasein, mangel på vitaminer og mineraler

Med en gang kan man se at flere av disse “stressorene” er kjente risikofaktorer når det kommer til psykisk helse. Også interessant er at slike tilpasninger til miljøet (for det er det det er) går i arv. Om man ser på det med evolusjonist-briller er det jo ikke overaskende, avkom som allerede er tilpasset miljøet de formodentlig skal vokse opp i har en fordel.

HPA-Aksen
En kjapp gjennomgang av kroppens forsvarssystem mot stress, nemlig aktivering av Fight/Flight/Freeze responsen fra det det sympatiske nervesystemet. Når vi blir stresset sendes det ut kjemiske signaler som setter kroppen i beredsskapsmodus, dette involverer HPA-aksen.

https://i2.wp.com/i.imgur.com/Aznw3J7.jpg

Enten skal du kjempe for livet, løpe det du er god for, og om ingenting annet virker overkommelig – frys og håp på det beste. Dette er situasjoner som ikke er ment å vare for evig – enten overlever du eller så dør du. Når faren er over tar det parasympatiske nervesystemet over og roer ned kroppen. Når dette ikke skjer (stressoren er konstant tilstede, som tidsklemma), begynner det å tære på kroppen å være i konstant beredskap. Blant annet produseres det pro-inflammatoriske stoffer som bryter ned kroppen. De samme stoffene overføres fra mor til foster, og påvirker fosterutviklingen.

Vi lærer som kjent av erfaring, og når fosteret utvikles og får denne beskjeden om at verden er farlig og full av stressorer, utvikler den seg deretter. I fight/flight modus gjelder det å være på vakt, ikke å tenke kompliserte tanker. Når det sympatiske nervesystemet er aktivert, skrus de kognitive funksjonene av. Loven om læring sier at om et individ opplever stress – når ikke læring inn. Tenk så mye et barn skal lære fra det er født og til det blir voksen? De verste tilfellene er vel kanskje kraftige autister, som ikke en gang tåler øyekontakt. Et kronisk høyt stressnivå hindrer hippocampus å utvikle seg, den delen av hjernen som styrer kognitive funksjoner.

Dette kan føre til dårlig regulering av følelser, nedsatt impulskontroll, dårligere konsentrasjon og hukommelse. For ikke å snakke om psykoser, tvangstanker/handlinger og andre symptomer vi klassifiserer som psykisk sykdom.

Barn født med mødre som har høyt innhold av antistoffer mot gluten har større sjanse til å få en psykoselidelse senere i livet, ha ADHD eller ligge på ASD-spekteret.

Mødre som under svangerskapet opplevde vold føder barn som lettere får angst.

Foreldre som selv har vokst opp med mye stress, får barn som viser de samme stressymptomene, selv om stressorene ikke er til stede i deres miljø. Om det ikke var tydelig betyr det at også fars tidligere livshistorie/miljø påvirker barns gener.

På toppen av kransekaka er det faktisk en mulighet for at kostholdet til dine besteforeldre påvirker din helse. Vi vet at kostholdet påvirker epigenetikken, så det er ikke umulig.

Og nå idag, med press fra alle kanter, er det lett å bli stresset. I tillegg er nordmenn giftigst i verden, vi er proppfulle av miljøgifter. Maten vi spiser er ikke nødvendigvis bra for oss – og heller ikke for dem som kommer etter virker det som. Hvordan påvirker det helsen til neste generasjon? Økningen av psykisk sykdom hos unge er ikke et godt tegn (og helsestatus i befolkningen generelt).

Men alt er ikke tapt, heldigvis. Det viser seg også at det er mulig å forbedre sin egen situasjon, selv om man har et dårlig utgangspunkt. Det kan nok ikke reparere alt hos alle, men det kan gjøre hverdagen bedre 🙂 Jeg snakker selvfølgelig om metylering, som er en underliggende årsak til de epigenetiske forandringene som går i arv. På bloggen har jeg skrevet en del om hvordan metylering påvirkes av livsstil og spesielt kosthold.

Tross alt er vi jo fortsatt tilpasningsdyktige, men miljøet (derunder kostholdet) er en medvirkende faktor som kan opprettholde (eller være årsaken til) en stressrespons slik at den blir kronisk. Det viktigste når metylering skal normaliseres er å få ned nivået av frie radikaler/oksidativt stress i kroppen. Det beste da er et paleo-inspirert kosthold uten korn og meierivarer – og ved sterke/vedvarende helseplager kan det være lurt å ha et autoimmunt-paleokosthold (AIP), for å raskere få bygget opp kroppen (og hjernen!) igjen.

Kilder:

Stress and the developing hippocampus: a double-edged sword? Molecular neurobiology, Vol. 27, No. 2. (April 2003), pp. 121-136, doi:10.1385/mn:27:2:121 by Kristen L. Brunson, Yuncai Chen, Sarit Avishai-Eliner, Tallie Z. Baram

Transgenerational impact of intimate partner violence on methylation in the promoter of the glucocorticoid receptor Translational Psychiatry, Vol. 1, No. 7. (01 July 2011), e21, doi:10.1038/tp.2011.21 by K. M. Radtke, M. Ruf, H. M. Gunter, et al.

Epigenetic inheritance in mammals: evidence for the impact of adverse environmental effects. Neurobiology of disease, Vol. 39, No. 1. (27 July 2010), pp. 61-65, doi:10.1016/j.nbd.2009.11.012 by Tamara B. Franklin, Isabelle M. Mansuy

Transgenerational Effects of Posttraumatic Stress Disorder in Babies of Mothers Exposed to the World Trade Center Attacks during Pregnancy The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Vol. 90, No. 7. (01 July 2005), pp. 4115-4118, doi:10.1210/jc.2005-0550 by Rachel Yehuda, Stephanie M. Engel, Sarah R. Brand, et al.

http://phenomena.nationalgeographic.com/2013/11/15/mice-inherit-the-fears-of-their-fathers/

 

Glutamat | GABA

Glutamat og GABA er de nevrotransmitterne det finnes mest av i nervesystemet, omtrent 50% av alle nevroner styres av glutamat, for GABA er tallet 45%. Glutamat er den sterkeste excitatory nevrotransmitteren vi har, som betyr den girer oss opp. GABA er den sterkeste inhibitory nevrotransmitteren, roer oss ned, og dannes av glutamat gjennom prosessen kalt glutamic decarboxylase. Disse to er dermed koblet sammen.

Funksjon
Kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og fokus styres av mengden glutamat i hjernen. Svekkelse eller mangel på en eller flere kognitive funksjoner er med i symptombildet til psykisk syke[i].

          Utvikling
Nevroplastisitet, hjernens evne til å tilpasse seg et miljø og lære av erfaring, er avhengig av glutamat. I rette mengder stimulerer glutamat til cellevekst og vedlikehold av celler, men i store konsentrasjoner fører det til celledød. Nevronene dannes og må forflytte seg til den delen av hjernen hvor de skal slå seg ned og videre utvikle nervebaner – dette kalles migrasjon. Denne migreringen styres av GABA[ii]. Nivået av GABA reguleres gjennom glutamic decarboxylase, og er en av flere prosesser for å kontrollere at nivået av glutamat ikke blir for høyt.

          Læring
Etter denne grovjobben, hvor nevronene har migrert til sine plasser, begynner finarbeidet. For at nervebanene skal vokse videre må de stimuleres, stimuliet kommer fra miljøet rundt oss, og oversettes til elektriske impulser i hjernen. Slik vokser nervebanene som blir brukt, mens de andre, uviktige, visner hen. I følge læringsteorien, er det umulig å ta imot læring ved høye nivåer av stress – og høye nivåer av stress er ledsaget av høye nivåer glutamat.

Miljøfaktorer
Det første miljøet er mors kropp – men før det kan vi se på genmaterialet. Fedre med høy alder (40+) får oftere barn med schizofreni, bipolar lidelse (som jeg misliker det ordet!), autisme med mer[iii]. Videre har mødre med antistoffer i blodet (infeksjoner, matintoleranser) også økt risiko for å få barn med slike sykdommer[iv]. Dette handler jo om hvordan vi tilpasser oss miljøet vi er i, et foster deler blod med mor og påvirkes, ikke overraskende, av hennes helsetilstand (men som jeg nevnte, far er ikke uviktig her).

Andre faktorer som påvirker immunforsvaret er søvnmangel[v], kosthold (spesielt et høyt inntak av omega6 kontra omega3, allergener som gluten) og rett og slett stress generelt. Som tidsklemma. Barn som tidlig utsettes for høye nivåer av stress (og tidlig er det vel om de ikke har rukket å bli født før de er fulle av stresshormoner) blir mer følsomme for stress senere i livet. Hvilket er skremmende når 1 av 3 ungdommer sier de er kronisk stresset, og tallet ikke er bedre for voksne. Dette øker også nivået av frie radikaler (oksidativt stress), som påvirker glutamat. Høye glutamatnivåer er forbundet med de fleste psykiske sykdommer, og det kan jo virke som vi er påvirket i Norge når så mange unge får alvorlige psykiske helseproblemer.

Kilder:
[i] Mattson, M. P. Glutamate and Neurotrophic Factors in Neuronal Plasticity and Disease. Annals of the New York Academy of Sciences, 97-112.
[ii] Deidda G, Bozarth IF, Cancedda L. Modulation of GABAergic transmission in development and neurodevelopmental disorders: investigating physiology and pathology to gain therapeutic perspectives. Front Cell Neurosci. 2014;8:119.
[iii]Frans, E. M., S. Sandin, A. Reichenberg, P. Lichtenstein, N. Langstrom, and C. M. Hultman. “Advancing Paternal Age and Bipolar Disorder.” Archives of General Psychiatry 65.9 (2008): 1034-1040. Print. Schurhoff, Franck, Alexandre Hubert, Andrei Szoke, Alexandre Meary, and Marion Leboyer. “Influence Of Paternal Age In Schizophrenia.” Schizophrenia Research 117.2-3 (2010): 429-429. Print. McGrath JJ, Petersen L, Agerbo E, Mors O, Mortensen P, Pedersen C. A Comprehensive Assessment of Parental Age and Psychiatric Disorders. JAMA Psychiatry. 2014;71(3):301-309. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.4081.
[iv]Blomström A, Karlsson H, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to infectious agents and risk for non-affective psychoses in the offspring–a matched case-control study. Schizophr Res. 2012;140(1-3):25-30. Karlsson H, Blomström Å, Wicks S, Yang S, Yolken RH, Dalman C. Maternal antibodies to dietary antigens and risk for nonaffective psychosis in offspring. Am J Psychiatry. 2012;169(6):625-32.
[v]Tobaldini E, Cogliati C, Fiorelli EM, et al. One night on-call: sleep deprivation affects cardiac autonomic control and inflammation in physicians. Eur J Intern Med. 2013;24(7):664-70. Increased sympathetic and decreased parasympathetic cardiovascular modulation in normal humans with acute sleep deprivation Journal of Applied Physiology, Vol. 98, No. 6. (01 June 2005), pp. 2024-2032,

Tvang – mestring

Det er vanskelig å skrive om tvangshandlinger, fordi de er bare et symptom på noe annet. OCD er klassifisert som en angstlidelse, og det er ikke så rart. Tvangshandlinger (og tanker) er forsvarsmekanismer (eller mestringsstrategier om du vil) som har gått i det ekstreme og ikke lenger har en positiv funksjon. De er tilpasninger til miljøet vi lever i, hvor rart det enn høres ut. Et enkelt eksempel vil jo være en som overdriver hygienen på grunn av frykt for bakterier. Vedkommende har tilpasset seg denne frykten ved å “bli kvitt” bakteriene vha overdrevent renhold. Om vedkommende lærer seg at bakterier ikke nødvendigvis er farlige – vil det ikke være noen grunn til å opprettholde denne mestringsstrategien. Med det mener jeg ikke det er gjort på 1-2-3. Poenget er at det ligger noe bak tvangshandlingene – en årsak.

Så det handler ikke bare om kjemien, det er mye adferd i dette også. Det sympatiske nervesystemet er involvert i høy grad, som selvfølgelig betyr stress. Så selv om det ligger mye forskjellig “rundt” tvangshandlingene, som at det virker som det ligger noe annet bak når en autist hopper på stedet hvil enn når en annen person gjør det, er ikke det nødvendigvis tilfelle. Det handler om å ha en viss kontroll på det man selv føler og opplever. Jeg syns denne bloggen forklarer dynamikken bra:

One way for the subconscious mind to deal with an overloaded nervous system is to create an emergency coping mechanism; the obsessions. The old way of coping with stress and life events have failed the person and without alternative choice, obsessions become a distractions, diverting attention away from the real stresses the person has not found a way to cope with.

While effective, this is a faulty approach, since OCD severly limits choice. The person’s focus gets stuck on a meaningless, yet discomforting illusion part of them already realizes is not true. That is not an illness, but an internal processing ability and it can be changed.

Så hvis man opplever mye stress, kan en mestringsstrategi bli til et lite mareritt som ikke gir seg. For dem som har tvangstanker uten at det er noen klar årsak (hos den overdrevent renslige kan det være frykt for bakterier), eller ikke kan si at det begynte uskyldig etter en stressende opplevelse (som et dødsfall i familien), hva er greia? Det er her vi kan se på kjemien – nemlig hvordan kosthold og generell livsstil påvirker hjernen og gjør oss mer utsatte for bekymringer og stress. Vi vet det er en overreaksjon i det sympatiske nervesystemet som er årsaken til tvangen, men kan ikke sette fingeren på hva som er årsaken til denne reaksjonen.

For å gjøre vondt verre,vil det å gå med kronisk stress også påvirke hvordan vi tenker. Vi blir mentalt svekket av det. Da er det lettere å overbevise seg selv om at det er helt logisk å dunke hodet i veggen for å vite at du lever, eller spise madrasser fordi du er tom innvendig.

Serotonin og dopamin
Tvangshandlinger er altså et symptom på angst og/eller usikkerhet.

Dette går igjen, for eksempel hos autister. Ikke så rart, når autister har et sympatisk nervesystem som er påslått 24/7. De opplever veldig mye som overveldende, som gjør dem usikre, og det gir selvfølgelig utslag på et eller annet vis.

Hvis vi ser på OCD, er det flere undergrupper som reagerer forskjellig på behandling. Da medisinsk behandling med ulike typer medikamenter. Vanligst er SSRI, som påvirker serotoninet, men også SNRI og a-typisk antipsykotika har blitt utprøvd. Det tyder på at det er forskjellige mekanismer hos de forskjellige gruppene. Følgelig trengs det spesialisert behandling til individet. MEN, når nesten alle OCD’ere er undermetylerte, kan vi nok tenke oss at i bakgrunnen lurer oksidativt stress. For autister er ca 45% undermetylerte og 15% overmetylerte – men ikke alle autister har angst, så det er ikke så rart.

Undermetylerte har lite serotonin, lavt nivå av dopamin (og da noradrenalin som dannes av dopamin), og høye histamin-nivåer. Histamin er en markør på immunforsvaraktivitet. Mao., betennelse/inflammasjon. I stedet for å behandle dette med medisiner, er det viktig å få ned det oksidative stresset i kroppen slik at disse ubalansene i kjemien ikke oppstår(f.eks. gjennom en autoimmun diett, som også ville gi kroppen de næringsstoffene den trenger). Og selvfølgelig jobbe kognitivt til å finne andre mestringsstrategier – men av egen erfaring var det vanskelig, fordi stresset ble så høyt så fort, at uten et godt kosthold i bunnen var det umulig å ikke bli trigget av helt normale ting (jeg har endanoen heller dårlige måter å reagere på ift. triggere. Slikt tar tid, særlig om det har vært en forsvarsmekanisme over flere år.)

For mye tungmetall (som kobber) kan også forekomme, les mer om tungmetall og hjernen her. Legg også merke til at leveren er viktig for å skille ut disse tungmetallene – og er også en viktig medspiller for metylering.

Kroppen henger altså sammen. Om leveren ikke får skilt ut tungmetall hoper det seg opp i f.eks. hjernen, og det går galt. Om tarmen er lekk, på grunn av gluten i maten, vil immunforsvaret danne MAST-celler som slipper histaminer inn i hjernen. I tillegg til å ødelegge for næringsopptak. For ikke å snakke om hvordan alt dette gjør oss stresset, så vi mister magnesium, og blir enda mer stresset. Samtidig spises det mye fytinsyre, som binder seg til nettopp de mineralene vi så sårt trenger – og skaper mangler. Både kalsium, sink, magnesium og jern blir tapt for oss når de i stedet binder seg til fytinsyren og blir fraktet ut av kroppen som avfall.

Kosthold og livsstil, heller enn medisin.

Så til slutt. Det er ikke en årsak, det er flere faktorer som spiller sammen til å skape et litt skrudd verdensbilde. Jeg føler jeg kan si det fordi jeg har opplevd det 🙂 Stress, næringsmangel, oksidativt stress, tungmetaller… De spiller alle inn på hverandre, men akkurat hva som utgjør ditt problem tar det testing å finne ut.

Tvangstanker/handlinger og angst

Jeg føler meg litt på dypt vann med dette her, fordi tankemønstre og adferd er noe annet enn det jeg vanligvis skriver om. Men, alikevel er det kjemi inne i bildet her og. Jeg syns dette er veldig interessant og viktig kunnskap.

Adferd 101
Jeg tror ikke noen gjør noe “uten grunn”. For å bruke meg som eksempel: Da jeg dissosierte kunne jeg sitte ved en vegg å dunke hodet sakte i veggen. Det så sikkert rart ut for andre, men for meg hadde det en klar hensikt: Å gi meg en følelse. Alt vi gjør, gjør vi med en hensikt.

Det er her det begynner å bli litt vanskelig: For folk flest, er det å dunke i hodet i veggen utenkelig. Muligens tenker de det gjør vondt også. Adferd opprettholdes av “sluttresultatet” – altså det vi vil oppnå. Når jeg dunket hodet i veggen, følte jeg meg bedre. Som var det jeg ville. Sjansen for at jeg vil dunke hodet i veggen ved en senere anledning, om jeg opplever de samme problemene, er stor.

Adferden blir da noe slikt som dette:
Dunke hodet i veggen > Føle seg bedre

Så er det viktig å huske dem som føler de fortjener smerten de påfører seg selv. På en måte kan man si de har et annet “mål” med det de gjør (føle smerte kontra føle seg bedre), men det blir feil å tenke slik. Vi gjør gjerne rare ting for å berolige oss selv; når jeg dunket hodet i veggen fikk jeg igjen kontakt med kroppen min. Jeg ble trygg på at den var der. For noen er smerten denne tryggheten. Smerten er gjenkjennbar, man er vandt til å ha vondt. Da har det skjedd en slags “tilvenning” i forkant.

En periode slo jeg knyttnevene mine i trær i skogen, fordi det gjorde vondt, og smerten skar gjennom den sorte tåka i hodet. Selv om det gjorde vondt, fortsatte jeg. Smerten på knokene var ikke like ille som tankene, og derfor valgte jeg å gjøre det slik. Det er selvfølgelig flere måter å oppnå det samme på. Ikke alle er konstruktive og hjelper til med å bli “frisk”, og det kan bli en vond sirkel der man blir avhengig av å gjøre en bestemt handling for å kunne fungere. Noen kommer seg gjennom dagen ved tanken på den store sjokoladeplata de skal kjøpe på veien hjem, andre igjen kontrollerer matinntaket til det ekstreme. Noen trener for mye, andre igjen søker tilflukt i bøker, TV, data. Egentlig samme hva, vi har alle noe vi er avhengige av 🙂

Slå knyttneven i et tre > Få vondt > Tankene klarner

Sluttresultatet her er altså noe jeg ønsker, og verdsetter mer en å være fysisk fri for smerte. Slik forsterkes altså den “gale” adferden. I boka I morgen var jeg atter en løve (av Arnhild Lauving, tidligere schizofren og nå psykiater) forklarer forfatteren hvordan hun spiste biter av en madrass for å ikke føle seg tom. En veldig fin og lettlest bok som flere burde lese.

Andre igjen er redde, og har lært seg ritualer som demper frykten. Det er ikke noe rart ved dette.

Det vanskelige er å finne ordentlige måter å få gitt uttrykk for frykten/uroligheten/smerten/formangefølelser, og hjelp til å komme videre. Ikke bli stappet full av medisiner. Å bryte fastsatte adferdsmønstre kan være svært vanskelig, særlig om man ikke vet hva som “trigget” dem. Det krever å være konsekvent, at man er oppmerksom på hva man gjør. Det handler om å finne alternativer.

Eksempelvis: I stedet for å utføre tvangshandlingen, tenk gjennom et mantra du har for deg selv. Et sitat fra en favorittsang, et dikt, ord som motiverer deg. Eller spørr deg selv “Hva skjer nå/Hvorfor gjør jeg dette” o.l..  Ring noen du stoler på. Dette er vanskelig, særlig om det er noe som skjer ofte og er et virkelig hinder i hverdagen (det var det jo ikke for meg, siden det for det meste oppstod problemer ift. dissosiasjonen). Alikevel er fremgangsmåten det samme. Viktigst av alt – Ikke gjør den nye handlingen om til enda en tvangshandling du må gjøre. Målet er bare å bryte adferdskjeden.

Å føle seg trygg
Som jeg så vidt nevnte ovenfor, er det viktig å føle seg trygg. Det er det disse tvangshandlingene prøver å oppnå, trygghet. Tvangshandlingene er et symptom på angst i en situasjon. En måte vi mennesker føler oss bedre på, er ved å ha kontroll på det som skjer, om vi de facto ikke har det, er hjernen hjelpsom nok til å skape en illusjon (“slår jeg av og på lyset 32 ganger dør ikke vennene mine”). For å kunne komme til bunns i problemet, er man nødt til å gjøre nevnte situasjon trygg.

Det kalles eksponeringsterapi, og kan, hvis det blir gjort feil, gjøre en situasjon verre. Når eksponeringsterapi virker, skjer det en “habituering”. sitat Store Norske Leksikon:

Habituering, prosess der reaksjonen til en stimulus (sansepåvirkning) avtar ved gjentatte stimuluspresentasjoner. F.eks. vil en overraskende høy lyd føre til en sterk kveppereaksjon første gang den inntreffer. Gjentatte forekomster av lyden medfører gjerne en stadig svakere reaksjon. Denne reduksjonen i reaksjonens styrke skyldes i habituering ikke sensorisk tilvenning eller tretthet, men læring. Habituering er en ikke-assosiativ form for læring fordi den ikke involverer assosiasjonsdannelse. Den regnes som en av de mest fundamentale formene for tilpasning til omgivelsene. Habituering sees i nesten alle responssystemer og hos nærmest alle arter, og har en åpenbar funksjon ved at organismen lærer å «se bort fra» lite viktige stimuli som stadig inntreffer i en situasjon.

Man lærer altså at situasjonen er trygg og at det ikke er noen som helst grunn for at kroppen skal være i panikkmodus. Det motsatte er å bli mer sentisivert:

Sensitivisere, gjøre (mer) følsom.

Det er en del studier som tyder på at vi som har gått med en forhøyet stressrespons over flere år vil reagerere raskere på stress enn de som stort sett har følt seg trygge. Vi er altså blitt mer følsomme for faresignaler i miljøet – som fører til at vi overreagerer, og har et påslått sympatisk nervesystem. Hvilke følger det har har jeg skrevet mye om i bloggen.

Kanskje du nå tenker at mat ikke har noe med dette å gjøre, da har du halvveis rett. Mat vil ikke forandre adferdsmønstre, men et korrekt næringsinntak vil øke tålegrensen for stimuli og dermed gjøre det enklere å jobbe med det. Neste post blir om de kjemiske reaksjonene som ligger bak, og da blir det kanskje tydeligere hvor mye næring spiller inn.

De syke mennesker

Kjemikalier gir barn hjerneskader fra forskning.no

Nordmenn i verdenstoppen i antallet miljøgifter i kroppen

Nordmenn blant de giftigste i verden

 

Er det rart vi er på sykdomstoppen i verden? I følge OECD er 10,7% av nordmenn i arbeidsfør alder uføre. Skyggesider med velferdsstaten kanskje? En reklame som går på TV nå hevder at antallet nordmenn som bor alene har fem-doblet seg (uten at jeg har sjekket de tallene). Ensomhet og isolasjon kan gi mange plager (og de er ikke innbildte!) og hvert år kommer det historier rundt jul om de ensomme nordmenn. Vi har råd til å være alene, og vi har råd til å kjøpe ting og tang som inneholder giftstoffer vi ikke vet helt hvordan påvirker oss. Barn vokser opp med stressede foreldre, arver deres stress og får dårligere helse? Vi vet ikke. At for mye stress påvirker oss negativt vet vi, og at barns hjerner nok er mer utsatte enn voksne er ikke vanskelig å tenke seg. Når disse barna vokser opp får de kanskje autoimmune sykdommer, om det er schizofreni eller lavt stoffskifte er forsåvidt likegyldig. Det er virkelig trist.

For enkelhetens skyld; det er to viktige begreper som ikke alltid kommer frem i lyset. Kontroll og mestring. Hvis du er ensom mot din vilje har du ikke kontroll på din egen situasjon. En som velger å være alene, har tatt et valg. Med valget kommer følelsen av kontroll over eget liv. Som er viktig for eget selvbilde, integritet, og selvfølgelig helsa. Å ikke ha kontroll er en stressfaktor; om det er pga. ensomhet, forhold ved jobb/skole, familie, å være pårørende, å være syk osv. spiller ingen rolle. Igjen er det viktig å tenke på barna – de har ikke kontroll over det som skjer dem i livet, og om de da ikke mestrer (hva det enn skulle bety i den gitte situasjonen) kan det bli vondt. Som eksempel er det barn som går med høye stresshormoner i flere måneder pga. barnehage (ingen studie i Norge enda, men det jobbes med). Hvordan påvirker dette hjernene deres? Det er ikke bra for oss voksne.

– Det er viktig å være oppmerksom på at barn også er sårbare fordi de er i utvikling, og langtidseffekten av stress vil kunne følge dem hele livet.

Stress kan få følger for barns utvikling fra nrk.no

Vi utsettes for ganske mange belastninger i dag som vi ikke hadde tidligere, og selv om vi alltid har hatt bekymringer (det skulle bare mangle) kan man jo lure på om det ikke er blitt for mye.

En av tre svenske tenåringer kronisk stresset – Er vi så mye bedre i Norge?

Ungdom trenger mer søvn, sover mindre – Studie utført i Bergen. Søvnmangel er koblet til en mengde symptomer, som depresjon. Nå er det jo slik at psykiske problemer kan forårsake søvnmangel, så da blir det enda en av disse vonde sirklene. Søvnmangel > Dårlig psykisk helse > søvnmangel