Tarmfloraen og hjernen

I tarmen bor det billioner av bakterier, dette er kroppens tarmflora og bakteriene lever i symbiose med oss. Tarmfloraen består også av andre mikroorganismer som gjær og virus. Tarmfloraen påvirker blant annet atferd, kognitive funksjoner, metabolisme og immunforsvaret. Tarmfloraens innvirkning på kroppen er en av grunnene til at tarmen kalles den andre hjernen.

Mengde og type bakterier er forskjellig fra person til person, og kommer an på flere faktorer. Disse skal vi komme tilbake til. Tarmfloraens sammensetning er viktig, og det kan være en skjør balansegang. En ubalansert, dysfunksjonell tarmflora påvirker hjernens utvikling og funksjon1–6⁠, og er forbundet med flere sykdommer/plager som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni3–11⁠. I tillegg er flere somatiske sykdommer som gjerne opptrer oftere hos personer med psykisk sykdom forbundet med ubalansert tarmflora; spesielt irritabel tarm/IBS, men også autoimmune sykdommer og metabolsk syndrom3,4,10–12⁠.

Hvordan tarmfloraen påvirker hjernen og kroppen
Tarmfloraen utfører viktige funksjoner i kroppen, den hjelper til ved fordøyelse (spesielt av komplekse karbohydrater), beskytter oss mot patogener, og syntetiserer vitaminer og andre viktige stoffer som nevrotransmittere2,3,5,13⁠. Det er også voksende bevis for at tarmfloraen er viktig for utvikling av immunforsvaret1,3,5⁠, og immunforsvaret er igjen implisert i flere psykiske sykdommer14–41⁠.

Kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen går begge veier. Stress fører til aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet og HPA-aksen, som påvirker hele fordøyelseskanalen og dermed levevilkårene til mikroorgansismene som bor der4,5⁠. På sikt kan dette føre til ubalanse i tarmfloraen, integriteten til tarmveggen svekkes og molekyler fra tarmen lekker ut i blodbanen med følgende immunforsvaraktivering, og dårligere næringsopptak.

Motsatt kan tarmfloraen kommunisere med hjernen og kroppen gjennom produksjon av nevroaktive stoffer og hormoner, samt påvirkning av immunforsvaret4,5⁠. Denne toveiskommunikasjonen kalles tarm-hjerne-aksen. En ubalansert tarmflora kan i seg selv senke toleransen for stress, og det blir en vond sirkel5⁠.

Dette er en mulig medvirkende årsak til at barn som utsettes for omsorgssvikt, mobbing eller andre hendelser som setter kroppen i konstant alarmberedskap, får dårligere stresstoleranse og helse selv i voksen alder. I alle fall er en tøff barndom, eller andre traumatiske hendelse som barn eller voksen, forbundet med høyere markører for inflammasjon, større risiko for sykdom og HPA-akse dysfunksjon14,29,33,42–49⁠. Disse faktorene som kan påvirkes av tarmen. Stresset(traumet) påvirker tarmens funksjon, og i dagens samfunn er det lite som blir gjort for å rette opp i det. Slik kan ubalansen som har oppstått i tarmfloraen, med de følger det har, være med å opprettholde traumeresponsen selv etter traumet for lengst er over.

Det er selvfølgelig flere faktorer involvert, men tarmen er en oversett bidragsyter som påvirker flere av de kroppslige systemene som ikke virker helt som de skal ved psykdom.

Oppsummert har tarmfloraen flere viktige funksjoner:

  • Beskytter integriteten til tarmveggen.
  • Påvirker direkte og indirekte produksjon av nevrotransmittere og hormoner.
  • Beskytter mot patogener.
  • Er med på å regulere kroppens stress-respons.
  • Kan direkte kommunisere med hjernen via vagusnerven.

Hva påvirker tarmfloraen
Avslutningsvis, hva er det som påvirker tarmfloraen? Jeg har allerede nevnt stress som en faktor, men det er flere.

Det var før trodd at tarmen er steril ved fødsel, men nå er tanken at symbiotiske bakterier blir overført mellom mor og barn mens fosteret utvikles6,10⁠. Hvilke bakteriekulturer moren har spiller dermed en rolle. Videre koloniseres tarmfloraen av hvordan barnet blir født (vaginalt eller keisersnitt), hvilke bakterier som finnes i miljøet rundt, morens kosthold (overførsel av bakterier fra morsmelk til babyens tarmsystem) og antibiotikabruk6,50⁠.

I ettertid er det ikke mulig å gjøre noe med disse faktorene, de kan også ha vært umulige å unngå. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk kan endres, og så ta det derfra. Dette er ingen rask løsning, om man har hatt angst i flere år er den ikke nødvendigvis borte på et øyeblikk, men med en mer balansert tarmflora følger også bedre kognitiv funksjon som gjør det lettere å komme ut av dårlige tankemønstre og jobbe med problemene. For noen kan det da gå raskt å få en bedring i situasjonen.

Tarmfloraen hjelper oss å fordøye mat, men dette betyr også at den livnærer seg av maten vi spiser. Kosthold kan dermed påvirke sammensetningen av bakteriekulturene i tarmen. Probiotisk mat er mat som inneholder gunstige bakteriekulturer, og har vært en del av tradisjonelle matkulturer i generasjoner51,52⁠. Prosessen som gjør maten probiotisk kalles fermentering/gjæring, og ble nok brukt av våre forfedre mest som en metode for å øke matens holdbarhet, i alle fall til å begynne med. De fant også ut at fermentert mat var svært næringsrik og kunne virke positivt på helsen, selv om de kanskje ikke visste nøyaktig hva som gjorde den så bra for kroppen. Eksempler på slik mat er surkål, kimchi, kefir og yoghurt. I dag begynner slik mat å komme på moten igjen, noe som gjør det enklere å finne oppskrifter eller et kurs i fermentering i nærheten av der du bor.

Andre matvarer er prebiotiske. Disse inneholder sukkerarter som bakteriene lever av, og gir gode vekstvilkår for bakteriene. Spesielt er det enkelte sukkerarter, såkalte FODMAPs (fermentable oglio-, di-, mono-saccharides and polyols), som gir god næring til bakteriene. Som navnet tilsier er de fermenterbare, og det er dette som skjer i tarmen. Enkelte sliter med å fordøye FODMAPs, og det kan skyldes en ubalansert tarmflora53⁠. Symptomer som oppblåst mage, forstoppelse, diare og vondt i magen er ikke uvanlige, og de samme symptomene er vanlige ved enkelte psykiske sykdommer. Kanskje spesielt autister, men også ved schizofreni, angst og depresjon er det observert mageplager oftere enn hos friske12,54–56⁠. Siden tarmfloraen både påvirker og blir påvirket av stressnivået i kroppen blir dette en høna-eller-egget situasjon. Gjennom aktivering av det autonome sympatiske nervesystem (fight or flight), reduserer bevegelsene i muskulaturen rundt tarmen, som gjør at maten ikke blir transportert like effektivt gjennom tarmkanalen. I tillegg vil blodtilførselen ut til muskler i armer og ben prioriteres over mage-og-tarm. I sum endrer dette miljøet i tarmen slik at bakteriefloraen påvirkes. Ubalansen blir så opprettholdt av et kosthold med mye FODMAPs, selv om FODMAPs ikke var et problem før stresset kom (barn kan som nevnt ”arve” stress og tarmflora fra mor). Etter dette er et faktum, kan tarmen bli skadelidende og bli lekk (vi snakker her om å lekke ørsmå molekyler, ikke store biter med mat eller lignende), og det kan være en grunn til at antistoffer mot enkelte proteiner (hovedsaklig gluten og kasein, fra henholdsvis korn og meierivarer) er observert ved psykisk sykdom16,38,57–63⁠.

Antibiotika tar livet av så vel gode bakterier som sykdomsfremkallende bakterier, og antibiotikabruk påvirker dermed også bakteriene i tarmen. «Gamle venner» teorien går ut på at vi ved å være for renslige ødelegger symbiosen mellom oss og bakteriene, og dette fører til flere av sykdommene som er på fremvekst i vesten. Som psykiatriske sykdommer, metabolsk syndrom og autoimmune sykdommer.

Kilder:
Continue reading

Advertisements

Matintoleranse – Bare tøv?

Siden VG nå har en artikkelserie på matintoleransetesting kunne det jo være greit å skrive mine tanker rundt dette. Jeg har ikke utdanning innen helse, ikke engang innenfor ernæring. Så dette kommer fra noen som er helt ukvalifisert, kun basert på selvstudier i løpet av tre år. Og i løpet av de tre årene har jeg gått fra å være periodevis dissosiativ, deprimert, utmattet, med kogntive problemer og generelt en dårlig helsetilstand. Nå var det nok arv og miljø (NB! Kosthold er en del av miljøet) som utløste hele elendigheten, men selv når alt var “på stell” fortsatte den nedatgående spiralen, noe hadde skjedd i kroppen som opprettholdt symptomene. Det viste seg at problemet lå i tarmen, den var nemlig lekk.

Jeg tror ikke hver og en av oss er spesielle snøflak, klart det er individuelle forskjeller, men det er også likheter. Som at flere psykiske sykdommer henger sammen med forhøyede betennelsesnivåer. Joda, det uttrykkes på forskjellig vis (via forskjellige symptomer), men det som ligger til bunn, betennelsen, er det samme. Selv om det heller ikke trenger å stemme 100%. Ubalanser i tarmfloraen går igjen, selvfølgelig er det også her variasjoner. Tarmfloraen kan påvirke immunforsvaret og forverre/være årsak til betennelser, tarmen er en viktig (men akk så undervurdert) del av immunforsvaret. Det er for lett å se seg blind på de små detaljene og gå glipp av det store bildet. Matintoleranse er egentlig bare en liten brikke i spillet, men alikevel kan det være nødvendig å ta visse hensyn da enkelte matvarer påvirker kroppen på en ugunstig måte. Spesielt når en er i faresonen for diverse sykdommer og plager. Ikke nødvendigvis for alltid, men bare for å gi kroppen en liten pause så den får hentet seg inn igjen.

Først og fremst – testing for allergi og/eller intoleranser (nei, det er ikke det samme) er ikke nødvendigvis så rett frem at det bare er å ta en blodprøve. Flere ting påvirker nemlig hvordan kroppen reagerer på mat.

  • Hvor ofte matvaren blir spist
    Om du ikke har spist gluten på et år, er det ingen grunn til å sjekke etter antistoffer mot gluten. Antistoffer dannes som respons på inntak, om matvaren ikke er spist på en stund slutter kroppen å produsere antistoffer mot den matvaren (men kan begynne igjen senere ved behov, alt ettersom).
  • Stress
    Stress påvirker tarmens permeabilitet. Dette betyr i praksis at molekyler og andre stoffer som befinner seg i tarmen kan “lekke” ut i blodbanen. Der skal de selvfølgelig ikke være, og immunforsvaret aktiveres. Hadde tarmen vært i bedre stand hadde ikke disse molekylene aktivert immunforsvaret og det hadde ikke vært noen respons. Noen kan reagere på “alt”, men så når tarmen har blitt bedre viser det seg at synderen kanskje var en eller to matvarer, eller rett og slett stress.

Slike tester er ikke til å stole på, selv en med cøliaki kan få negativt prøvesvar og ikke oppdage cøliakien før det er tatt en biopsi fra tarmen. Det handler om hva det faktisk blir testet for, det er eksempelvis flere deler av glutenproteinet som kan være problematisk, og andre deler av kornet likeså. Om det da kun testes for “standard” antistoffer er det lett å si at korn ikke er problemet, men det kan altså være feil. Den eneste sikre måten å teste for intoleranse er faktisk å unngå den matvaren i minst 30 dager, og så prøve å spise litt og se hvordan kroppen tar det.

Næringsmangler ved en elimineringsdiett
Jeg er i noen tilfeller naiv, for jeg liker å tenke at om noen skulle ønske å gå på en eliminasjonsdiett (eller ha et tvingende behov for å gjøre det, enten de vil eller ei), at de faktisk setter seg litt inn i det. Ja, en eliminasjonsdiett kan være næringsfattig, men det kan et “vanlig” kosthold være også.

Om man bytter ut grovbrød med glutenfritt fra butikken da går det gjerne galt. Glutenfri melsorter inneholder ikke like mye næring som grovmel (som egentlig ikke er så næringsrikt det heller, men det er en annen diskusjon). Det er viktig å tenke på næringsinnholdet i matvarene, og få i seg nok variasjon til å dekke dagsbehovet. Mørkegrønne bladgrønnsaker er for eksempel en god kilde til flere mineraler og vitaminer, grønnsaker generelt inneholder i grunn mye godt for kroppen. Sjømat er også rikt på mye godt, og fet fisk er en av de få kildene til d-vitamin i kostholdet (det er makrellsesong nå, løp og kjøp!). Storfe, småfe og fjærkre er heller ikke ille, og spesielt er innmat rene næringsbomben. Lever er noe av det mest næringsrike en kan spise!

Jeg følger altså en elimineringsdiett som kalles Autoimmun Protokoll (AIP), i korte trekk er det disse matvarene som ungås:

  • Korn, meieriprodukter, belgfrukter, frø, nøtter, egg, søtvieplanter (nightshades)

Det kan være restriktivt, ja. Enig i det. Men næringsmangler er å ta det litt lang. Av det jeg spiser til vanlig (og jeg er kresen):

  • Frukt&grønt: Brokkoli, blomkål, asparges, søtpotet, kokebanan, banan, epler, grønnkål, spinat, bladbete, rødbete, ananas, dadler, gulrot, pastinakk, persillerot, kålrabi, salat, sikkert noe jeg har glemt.
  • Proteiner: Fisk, storfe, småfe, fjærkre.

Så jeg får nok i meg de næringsstoffene jeg trenger. Jeg følger filosofien at hele dyret skal brukes, så jeg koker kraft av bena og spiser innmat.

Matintoleranse eller FODMAPs?
Dette er en diskusjon jeg skulle ønske hadde blitt begravet, men det skjer vel neppe. FODMAPs er i vinden, og sier du du ikke spiser gluten er det sikkert noen som har hørt at du egentlig tåler gluten, det du ikke tåler er FODMAPs! FODMAPs står for “Fermentable Olio-, Di-, Mono-saccharides and Polyols”, og er en gruppe sukkerarter som, om de ikke fordøyes skikkelig eller tarmfloraen er i orden, kan påvirke tarmfloraen og føre til en mengde symptomer. Som luft i magen, løs mage, hard mage, kvalme, smerter og så videre. Dette påvirker, ikke overaskende, også psyken.

Grunnen til gluten/FODMAPs debatten er en liten studie gjort på en gruppe IBS-pasienter i 2013. Forskerne ville finne ut om pasientene reagerte på glutenproteinet i hvete, eller om det var noe annet. Dette “annet” viste seg å være sukkerarten fruktan, en FODMAP. Laktose i melk er også en FODMAP. Kunne det være at gluten/kaseinfri dietten egentlig dreide seg om fruktan og laktose? Det er selvfølgelig et godt spørsmål, og relevant for flere, men slik det fremstilles skulle man tro de hadde gjort sjokkerende funn. Det har de ikke. FODMAPs og IBS var kjent allerede på 70-tallet, og studien deres hadde kun 37 deltagere. Og sist men ikke minst; ikke alle som spiser glutenfritt gjør det pga IBS-symptomer, så studien blir smått irrelevant om det du egentlig sliter med er schizofreni. Her kan du lese om glutenintoleranse og hvorfor det faktisk er noe å ta hensyn til.

Men jeg er som sagt ikke utdannet innen dette. Jeg har bare en egeninteresse av å holde meg frisk. At jeg bruker kostholdet i det arbeidet betyr ikke at jeg er en godtroende fjott, det er forskning på området og det kommer stadig mer. Så klart skal man være skeptisk (dette inkluderer selvfølgelig denne bloggen), men før man kritiserer noe så burde man sette seg inn i det. Jeg er ikke noe videre fan av slike matvaretester fordi de er såpass uberegnelige (kan være), men det er jo ikke det det handler om. Det handler om lekk tarm (og da kan man reagere på litt av hvert), ubalansert tarmflora og næringsmangler.

Her er en fin bloggpost av legen og Paleo-advokaten Chris Kresser: Why we get sick, and how to get well.

Tarm-Hjerne-Aksen

Tarmen blir kalt «den andre hjernen» på grunn av dens innflytelse på resten av kroppen. Ved å fordøye maten vi spiser får kroppen den næringen den trenger for å fungere, i tillegg til at tarmen er en viktig del av kroppens immunforsvar. I sum gjør dette tarmens helse i stand til å påvirke hjernen på flere måter.

Men først er det greit å vite hvordan fordøyelsen foregår. Eller hopp rett til hvordan tarm-hjerne-aksen fungerer.

Inni, men utenfor
Fordøyelseskanalen er som en tube som går gjennom kroppen, fra munnen til endetarmen. Alt som befinner seg i denne tuben er «utenfor» kroppen, men samtidig inne i den. Gjennom fordøyelsen brytes maten ned til opptakbar næring og avfallsstoffer.

Det starter i munnen, her foregår både kjemisk og mekanisk fordøyelse. Spyttkjertlene produserer spytt som blandes med maten mens den tygges. Dette har flere funksjoner: spyttet gjør maten enklere å svelge, inneholder antibakterielle stoffer og ikke minst inneholder spytt enzymet amylase. Amylase bryter ned karbohydrater (sukker og stivelse).

Fra munnen går ferden videre ned spiserøret og inn i magesekken. Her blir maten knadd og blandet med magesyre, som har lav PH-verdi. Magesyren bryter ytterligere ned maten og tar hånd om flere mikroorganismer i samme slengen. De tåler ikke det lave PH-nivået. Syren gjør etterhvert amylase-enzymet (som bryter ned karbohydrater) fra spyttet inaktiv, men magesyren inneholder andre enzymer som bryter ned proteiner og fett, disse kalles henholdsvis proteaser og lipaser. Magesyren gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for fordøyelse i tarmen, og enkelte vitaminer er avhengige av magesyre for å kunne bli tatt opp, som vitamin B12.

Fra magesekken går maten inn i tolvfingertarmen (duodenum), i små porsjoner, kalt chyme. Chyme har lav ph-verdi, fordi det er mat blandet med magesyre. Den første delen av tynntarmen beskytter seg selv med et basisk slimskjold. I tillegg blandes chyme med bukspytt, som inneholder nøytraliserende stoffer. Bukspytt inneholder også fordøyelsesenzymer; proteaser, amylase og lipaser. I tillegg blandes chyme med galle fra galleblæren. Galle spalter fettdråper til mindre fettdråper som gjør lipasenes jobb enklere.

Tynntarmen består av tre deler, den første er altså duodenum, så er det jejunum og til sist ileum. Det er i tynntarmen mesteparten av næringsopptaket skjer, ved hjelp av enzymene fra bukspyttet og tarmjuice.

Innsiden av tynntarmen er buktet, for å få et større overflateareal så mer næring kan tas opp. Tarmveggen har utspring, kalt vilier (eller på norsk: tarmtotter), som ytterligere øker overflatearealet. Disse viliene består av epitelceller som også har små utspring, mikrovilier. Det er disse epitelcellene med sine mikrovilier som er innsiden av tarmen og som står for næringsopptaket. De er dekket av et beskyttende slimlag. Denne «tarmveggen» består i hovedsak av epitelceller, men også endokrine celler som produsere hormoner (som 5-HT, forgjengeren til nevrotransmitteren Serotonin) og «varslerceller» fra immunforsvaret, dendritter, sitter i tarmveggen. Dendrittene har følere inn i tarmen og om de finner noe galt (som mikroorganismer eller proteiner som ikke tåles), gir de beskjed til resten av immunforsvaret.

Muskler på utsiden av tarmen, som strammes og slapper av, presser maten gjennom fordøyelsessystemet.

Epitelcellene er bundet sammen med noe som kalles tight junctions. De danner en barriere som holder maten og andre organismer som befinner seg i tarmen utenfor kroppen, samtidig som viktige næringsstoffer slipper gjennom. For større molekyler som ikke kan fraktes gjennom cellene, kan tight-junctionsene åpne seg og på den måten slippe gjennom næringsstoffer. Denne prosessen er nøye kontrollert, blant annet av nivået av enzymet zonulin1–3⁠. For det er ikke helt trygt å åpne tarmen på denne måten, det tiltenkte molekylet kan få selskap av andre ting som befinner seg i tarmen, som bakterier og ufordøyde proteiner eller annen mat. Da aktiveres immunforsvaret for å bli kvitt inntrengerne. Dette er ikke verdens undergang om det skjer i blant, men kronisk kan det skape betennelsestilstander i kroppen som ikke er forenelig med god helse. Tarmen «lekker». Proteiner i korn (gluten) øker kroppens produksjon av zonulin og fører til lekk tarm 2,4⁠, lekk tarm er forbundet med ADHD, autisme, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni5–11⁠, glutenintoleranse likeså. Når tarmen først er lekk er det lett å reagere på flere matvarer, for eksempel melk. Antistoffer mot melk er hos bipolare forbundet med høyere risiko for mani, og hos schizofrene forbundet med psykose12–17

Videre går maten gjennom tykktarmen, hvor mye av væsken blir absorbert og så ut.

Tarmfloraen, et mikrobiom inni oss
Tarmen er full av bakterier som lever i symbiose med oss. Disse bakteriene, tarmfloraen, påvirker oss på flere måter.

Eksempelvis har flere studier vist en sammenheng mellom antall og typen bakterier i tarmen og tilstander som angst, autisme, bipolar lidelse, depresjon, schizofreni og ADHD17–29⁠, en ganske bredt spekter av atferd som blir påvirket med andre ord.

Tarm-Hjerne-Aksen

Når den sympatiske delen av det autonome nervesystemet (ANS) aktiveres av stress, bremser kroppen produksjon av fordøyelsesnezymer (spytt, magesyre, bukspytt), i tillegg vil også musklene som dytter maten gjennom tarmen roe ned. Dette gjør at mat som inntas blir dårligere fordøyd, som betyr mindre næringsstoffer til kroppen. Noe annet som skjer når fordøyelsen slakkes ned, er at tarmfloraen kan havne i ubalanse som igjen kan påvirke psyken23,30,31. Stress påvirker miljøet i tarmen, som kan gjøre at enkelte bakteriekolonier svekkes, og andre blir sterkere. En ubalanse i dette fine systemet påvirker altså helsen. Det kan i tillegg føre til lekk tarm, som jeg nevnte tidligere. Da kan innholdet i tarmen (ikke store biter, men små molekyler av mat, bakterier og hva ellers måtte befinne seg der) komme ut i blodet hvor det blir møtt av kroppens immunforsvar. Som en B-Celle, B-celler når de oppdager «inntrengere» sender ut små signalstoffer kalt cytokiner for å varsle resten av immunforsvaret (og hjernen!) at noe er på gang. Overproduksjon av slike signalstoffer påvirker hjernen, og er funnet hos depressive, schizofrene, bipolare og autister30,32–38⁠. Betennelse er også vanlig hos folk som sliter med (komplekse) traumer39–41, og mange av disse har også sykdommer av både fysisk og psykisk art. Lekk tarm og ubalansert tarmflora er viktig å se på her på grunn av at traumer påvirker kroppens stressystem som videre påvirker tarmen som igjen påvirker hjernen. En vond sirkel.

Men det er ikke bare bakterier og lekk tarm som er viktige her: faktisk er næringsmangler vanlige ved flere tilstander som bipolar lidelse, schizofreni, autisme, ADHD, depresjon og angst42–50⁠. I tillegg er det jo vanlig med symptomer som kognitiv svikt og utmattelse. Psykiske sykdommer har sterk komorbiditet med autoimmune sykdommer, og disse er også forbundet med næringsmangler og betennelse i kroppen (det kan du lese mer om i boken «The Paleo Approach»).

Kroppen trenger nemlig næringsstoffer for å fungere optimalt. Mangel på næringsstoffer burde ikke defineres ved «symptom på mangelssykdom» (tenk skjørbuk), men heller som «fravær av helsebringende virkning som kan redusere risken for sykdom»51⁠ . For meg er dette helt åpenbart, i dag er «minstekravet» for å få i seg nok av et næringsstoff det absolutt laveste nivået kroppen trenger for å unngå å bli syk. Det er ikke det samme som å være frisk!

Sist, men ikke minst: Vagusnerven. Vagusnerven kalles også den «vandrende nerve» og strekker seg fra hodet og ned til tåspissene. 80% av vagusnerven består av afferente nerver og disse sender informasjon vagusnerven innhenter til hjernen, mye av informasjonen kommer fra tarmen og tarmfloraen. Dette kan ytterligere påvirke kroppens stressystem og immunforsvar.20,52,53

Sum sumarium: Det er mange måter tarmen påvirker hjernen og atferd på, ikke rart at personer med magetrøbbel oftere sliter med depresjoner og angst!54

Kilder:

Continue reading